Wikipedia

Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.
Wikipedia
Wikipedia
I Wikipedias logo finnes skrifttegn fra mange ulike skriftsystemer.
URLwikipedia.org/
Kommersielt?Nei
Type nettstedWikibasert encyklopedi
Krever registreringfrivillig
Tilgjengelige språkFlerspråklig (282 aktive språkutgaver)
EierWikimedia Foundation
Lansert15. januar 2001
Global Alexa-rangering5

Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi som utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i Florida i USA. Den er en wiki, som betyr at alle kan redigere innholdet.

Ordet Wikipedia er en sammensetning av det hawaiiske ordet wiki («rask, kjapp, hurtig») og den siste delen av det greske ordet encyklopedi.

Wikipedia har over 50 millioner artikler på 287 språk (per mai 2014). Mer enn 5 millioner av disse finnes i den engelskspråklige utgaven. Den nest største utgaven er den nederlandske, med mer enn 1,8 millioner artikler. Deretter følger den tyskspråklige utgaven med mer enn 1,7 millioner artikler. Den tyske utgaven har også blitt utgitt på DVD. På fjerdeplass kommer den svenskspråklige versjonen med mer enn 1,6 millioner artikler. Deretter følger den franskspråklige versjonen, med over 1,5 millioner artikler.[1] Den italienske utgaven har mer enn 1,1 millioner artikler. Det finnes to utgaver på norsk, én på bokmål/riksmål og én på nynorsk. Den førstnevnte har over 520 000 artikler, mens nynorskutgaven har mer enn 150 000 artikler. Ifølge Alexa er Wikipedia en av verdens 10 mest besøkte nettsider[2] og den engelskspråklige versjonen benyttes av 97 prosent av alle nettbrukere i USA når de søker informasjon fra nettbaserte leksikon.[3]

Grunnleggeren Jimmy Wales har uttalt at Wikipedias formål er «å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk».[4]

Historie

Fra Nupedia til Wikipedia

Wikipedia ble grunnlagt av Jimmy Wales den 15. januar 2001, som et åpent komplement til det ekspertskrevne Nupedia.

Nupedia
Wikipedia ble opprinnelig utviklet fra et annet encyklopedisk prosjekt, Nupedia.
Jimmy Wales in August 2006
Jimmy Wales var med på å stifte Wikipedia og er tidligere leder av Wikimedia Foundation

Konseptet Wikipedia er tuftet på, er ikke nytt. Everything2 (i 1998-1999) hadde brukt tilsvarende ideer før Wikipedia ble etablert, og Wikipedia var i starten et komplementært prosjekt til Nupedia, en gratis internettbasert encyklopedi, hvis artikler ble skrevet av eksperter gjennom en formalisert prosess. Nupedia ble etablert 9. mars 2000 av internettselskapet Bomis, Inc. De ledende skikkelsene i dette selskapet var Wales, administrerende direktør for Bomis, og Larry Sanger, ansvarlig redaktør for Nupedia og senere Wikipedia. Sanger mente Nupedia skilte seg fra eksisterende encyklopedier ved å ha open content, ved ikke å praktisere begrensninger på størrelse ettersom det var internettbasert og ved å være fri for subjektivitet pga. prosjektets åpne natur og potensielt store krets av bidragsytere.[5]

Nupedia praktiserte en syv-trinns revisjon gjennom utpekte fageksperter, men ble senere vurdert å være for tregt til å kunne publisere store mengder informasjon. Innholdet ble innledningsvis lisensiert under Nupedias Open Content License, men etter oppfordring fra Richard Stallman byttet man til GFDL før Wikipedia ble etablert.

10. januar 2001 foreslo Larry Sanger på mailliste å etablere en wiki parallelt med Nupedia. Under overskriften «Let's make a wiki» skrev han:[6]

SitatNei, dette er ikke et uanstendig forslag. Det er en idé for å legge til en liten funksjon i Nupedia. Jimmy Wales mener mange kan finne ideen støtende, men det tror ikke jeg. (…) Hva gjelder Nupedias wiki-bruk, er dette den ultimate «åpne» og enkle måte å utvikle innhold på. Vi har iblant vurdert ideer for enklere, mer åpne prosjekter for enten å supplere eller erstatte Nupedia. Jeg har inntrykk av at wikier iverksettes praktisk talt på et blunk, at de trenger svært lite vedlikehold og generelt sett innebærer en meget liten risiko. De har også et stort potensial som innholdskilde. Såvidt jeg kan skjønne, har de altså svært få ulemper. Sitat
– Larry Sanger

Fra 10. januar 2001 kunne vanlige brukere skrive artikler på Nupedia.com, og etter gjennomsyn kunne de brukes i encyklopedien. Etterat Nupedias rådgivende styre hadde avvist denne ideen, ble den relansert utenfor Nupedias domene.[7]

På egne ben

Wikipedia ble formelt startet 15. januar 2001, i utgangspunktet kun på engelsk på adressen http://www.wikipedia.com/, og ble annonsert av Sanger på Nupedia mailing list.[8]

Wikipedia opererte deretter som et separat prosjekt uten kontroll fra Nupedia. Wikipedias krav om å holde et nøytralt synspunkt kom i bruk i løpet av de første månedene, men ligner på Nupedias tidligere prinsipp om ikke-partiskhet. Utover dette var det få regler i starten. Wikipedia fikk tidlig bidragsytere fra Nupedia, oppslag i Slashdot og søkemotorindeksering.

Rask vekst

Innen utgangen av det første året hadde prosjektet vokst til omkring 20 000 artikler og 18 språk. Ved utgangen av 2002 var 26 språk tilgjengelige, 46 ved utgangen av 2003, og 161 ved utgangen av 2004.[9] Nupedia og Wikipedia koeksisterte inntil Nupedias tjener ble slått av for godt i 2003 og dets innhold ble inkorporert i Wikipedia.

WikipediaHomePage30March2001
Forsiden til Wikipedias engelske utgave 30. mars 2001, to og en halv måned etter at prosjektet ble etablert.

Wales og Sanger tilskriver konseptet om å bruke en wiki til Ward Cunninghams WikiWikiWeb eller Portland Pattern Repository. Wales har sagt at han hørte om konseptet for første gang fra Jeremy Rosenfeld, en ansatt ved Bomis som viste ham den samme wiki i desember 2000,[10] men det var etter at Sanger hørte om dens eksistens i januar 2001 fra Ben Kovitz, en wiki-bidragsyter,[7] og foreslo overfor Wales dannelsen av en wiki for Nupedia, og dermed startet Wikipedias historie.

GNUpedia var et liknende konsept, dog ikke wiki-basert, som oppstod som et prosjekt i samme tidsperiode som Nupedia oppstod. Da aktiviteten på GNUpedia forsvant, gikk primus-motor for dette prosjektet, fri programvare-figuren Richard Stallman inn for å støtte Wikipedia.[11][12]

Frykt for reklamepåvirkning og manglende innflytelse på et prosjekt som ble oppfattet å være for anglosaksisk dominert, valgte brukere fra spansk Wikipedia å danne et nytt prosjekt, kalt Enciclopedia Libre i februar 2002. Senere samme år annonserte Wales at Wikipedia ikke ville bruke reklameannonser, og nettstedet ble flyttet til wikipedia.org. En rekke andre prosjekter har senere brutt ut fra Wikipedia av redaksjonelle årsaker, for eksempel Wikinfo, som forlot prinsippet «nøytralt synspunkt» til fordel for multiple komplementære artikler ut ifra et «sympatisk synspunkt».[13]

Søsterprosjekter

Wikipedias første søsterprosjekt, «In Memoriam: September 11 Wiki», ble dannet i oktober 2002 for å kunne gi detaljer om Terrorangrepet 11. september 2001;[14] Wikimedia Foundation ble stiftet på grunnlag av Wikipedia og Nupedia 20. juni 2003.[15]

Wikipedia og dets søsterprosjekter opererte deretter under denne ideelle organisasjonen. Wiktionary, et ordbokprosjekt, ble lansert i desember 2002; Wikiquote, en samling av sitater, ble lansert en uke etter at Wikimedia, og Wikibooks, en samling av gratis lærebøker, kom måneden etter.

Wikimedia har senere startet en rekke andre prosjekter, som angitt nedenfor.

Wikipedia har tradisjonelt sett målt sin status ved antall artikler. I de to første årene økte antall artikler med noen få hundre eller færre per dag, i 2004 hadde vekstraten akselerert til 1000–3000 per dag (medregnet alle språkversjoner). Den engelske språkutgaven nådde milepælen med 100 000 artikler 22. januar 2003.[16]

Wikipedia passerte en million artikler, blant de 105 språkutgavene som eksisterte på daværende tidspunkt, 20. september 2004,[17] mens engelsk-utgaven alene passerte en halv million artikler 18. mars 2005.[18]

Dette tallet var fordoblet mindre enn et år senere, da Wikipedia passerte en million artikler i den engelske språkutgaven, Jordanhill railway station, som ble opprettet den 1. mars 2006;[19] mens bruker nr. 1 million ble registrert to dager tidligere. Artikkel nummer 1,5 million ble skrevet 25. november, 2006 om Kanab Ambersnail.[20]

The Wikimedia Foundation søkte United States Patent og Trademark Office om å varemerke-beskytte Wikipedia® 17. september 2004. Varemerkebeskyttelsen ble innvilget 10. januar 2006. Varemerkebeskyttelse ble innvilget i Japan 16. desember 2004 og i EU 20. januar 2005. Teknisk sett et service mark, er rammen for varemerkebeskyttelsen: «Tilbydelse av informasjon innenfor av generell encyklopedisk viten via internett».

Det foreligger aktuelle planer om å lisensiere bruken av Wikipedias varemerke, som for eksempel bøker eller DVD-er.[21] Det tyske mediehuset Bertelsmann skal gi ut en bok med de 25 000 mest populære artiklene fra den tyske versjonen av Wikipedia, som får 1 euro per eksemplar i royalties. Prosjektet ble presentert på Wikimania 2008.

Wikipedia på norsk

Utdypende artikkel: Wikipedia på norsk

Den norske versjonen av Wikipedia, som ble grunnlagt 26. november 2001, omfattet begge de norske målformene, og var den 16. språkversjonen på verdensbasis. Prosjektet var inaktivt i en lengre periode, men ble gjenopplivet høsten 2003.

Wikipedia på nynorsk ble opprettet 31. juli 2004, og året etter gikk den fellesnorske utgaven etter en avstemning over til å være Wikipedia på bokmål og riksmål.

18. oktober 2019 har Wikipedia på bokmål og riksmål 520 972 og Wikipedia på nynorsk over 150 000 artikler.

Organisasjon

Prinsipper

Wikipedia har tre hovedprinsipper:

  1. Prosjektet er, eller ønsker å bli, en encyklopedi.
  2. Prosjektet er en wiki som enhver kan redigere.
  3. Prosjektet har åpent innhold og benytter Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår-lisens.

Kultur

Det har gradvis utviklet seg et miljø, en kultur og et begrepsapparat rundt Wikipedia.

Lund (2011) undersøkte demografi og motivasjon blant bidragsytere på bokmål Wikipedia. Lund konkluderte med at Wikipedia fungerer på tross av de potensielle problemer blant annet fordi det er utviklet et system for samarbeid i stor skala: «robust organiseringssystem som lykkes i å gi brukerne en nødvendig grad av frihet kombinert med visse ufravikelige retningslinjer». Lund fant bare 11,8 % kvinner blant bidragsyterne og overvekt av personer med høyere utdanning, men relativt jevn aldersfordeling. Ifølge denne undersøkelsen er det liten gruppe som står for en uforholdsmessig stor andel av bidragene. Ideologien bak Wikipedia (korrekt og fritt tilgjengelig kunnskap) er en viktig motivasjon, mange bidrar av fascinasjon for prosjektet og av ren fornøyelse.[22]

Wikipediabegreper

Wikipedias brukere benytter en del ord og begreper med wikipediaspesifikk betydning:

  • En wikipedianer er en bidragsyter til Wikipedia.[23]
  • NPOV (engelsk forkortelse av neutral point of view), som her betyr [skriv med et] nøytralt utgangspunkt, er et av wikipedias grunnprinsipper. Alle artikler skal ha et objektivt ståsted. Se Wikipedia:Objektivitet.
  • Tinget er et forum der man kan ta opp og diskutere de aller fleste saker og problemer angående Wikipedia.

Se også Wikipedia:Terminologi.

Svakheter og kritikk

Kritikken mot Wikipedia har økt i takt med Wikipedias økende betydning og popularitet. Wikipedias åpenhet reiser en rekke spørsmål, spesielt angående kvalitet og pålitelighet.[23]

Synet på og kritikken mot Wikipedia er imidlertid i endring. Nasjonal Digital Læringsarena skriver følgende om Wikipedias «Innhold og kvalitet»:[24]

Sitat

Pålitelig informasjon?
Alt innhold på Wikipedia er lagt inn av frivillige brukere. Hvem som helst kan legge inn informasjon om hva som helst, noe som har fått mange til å være skeptiske til Wikipedia som en troverdig kilde. I flere år ble ikke Wikipedia ansett som en kilde som man kunne referere til i et skolearbeid. Dette er i ferd med å forandre seg. Kvaliteten på innholdet i Wikipedia er nemlig forbausende bra, ofte like bra som i det anerkjente bokleksikonet Encyclopædia Britannica, i hvert fall når det gjelder oppføringer om vitenskap

Sitat

Kvalitet og pålitelighet

Mange har uttrykt skepsis overfor wikipedias kvalitet og pålitelighet.[23][24][25]

Det britiske tidsskriftet Nature fant i 2005 etter en sammenligning av oppføringer om vitenskap ut at Wikipedia er nesten like presist som det anerkjente bokleksikonet Encyclopædia Britannica.[26] I sin masteroppgave undersøkte Zahl (i 2009) naturfaglige artikler (norske virveldyr) i Wikipedia og Store norske leksikon. Zahl konkluderte de to oppslagsverkene har samme omfang (dekker like mange arter) og i omtrent halvparten av tilfellene er artiklene best i Store norske leksikon (og omvendt), men det er samtidig klare faktafeil og store mangler i en fjerdedel av Wikipedias artikler på området.[27] Fjellstads masteroppgave (2008) undersøkte kvalitetssikringen i Wikipedia ved å legge inn faktafeil i utvalgte naturfagligeartikler. Fjellstad konkluderte med at for få av feilene ble rettet til at Wikipedia kan anbefales til undervisning. Fjellstad fant heller ingen vesentlig forskjell på norsk og engelsk Wikipedia.[28] Nilsen undersøkte i sin masteroppgave (2009) om artiklene i Wikipedia er god nok til at de er egnet som informasjonskilde i naturfag. Nilsen konkluderte med at for ni av ti artikler var den faglige kvaliteten i Store norske leksikon bedre, selv om Wikipedia er egnet som et første oppslag for å orientere seg på kunnskapsfeltet, og anbefalte derfor at bruk av Wikipedia i undervisningssammenheng bør skje i en kildekritisk ramme.[29]

Skjevheter i fremstillinger og dekning

Wikipedia er blitt kritisert for å mangle sammenheng mellom emners viktighet og artiklenes prioritet og lengde. Problemet erkjennes av wikipedianere, og er spesielt fremtredende i wikipedias oppbyggingsfase. En rekke wikipedianere arbeider derfor planmessig i organiserte former for å skrive og forbedre artikler på viktige områder.[30][31][32][33] Særlig betyr den lave andelen av kvinnelige bidragsytere at innholdet ikke alltid avspeiler virkeligheten.[34]

Kritikken bygger delvis på en manglende forståelse av wikipedias samarbeidsmodell som fremdeles må anses som et relativt nytt fenomen. Wikipedia har ingen styrende redaktør. Enhver bidragsyter skriver så langt denne vil om (nesten) hva som helst. Summen av dette arbeidet vil allikevel etterhvert dekke de fleste emneområder grundig og balansert.

Vandalisme

Wikipedias åpenhet gjør det naturligvis sårbart overfor hærverk og sabotasje.[35][36] Frivillige wikipedianere driver derfor kontinuerlig overvåking av endringene tusenvis av frivillige bidragsytere gjør i leksikonet.[23]

Se også

Videre lesning

Referanser

  1. ^ List of Wikipedias, fra meta.wikimedia.org
  2. ^ Statistikk over trafikk for nettstedet Wikipedia hos Alexa.com (engelsk)
  3. ^ «Wiikipedia received 97 percent of the visits U.S. Web surfers made to online encyclopedias last week, Web monitoring company Hitwise said Friday.», fra artikkel i PC World
  4. ^ Wales, Jimmy, «Wikipedia is a free encyclopedia», 8. mars 2005 <wikipedia-l@wikimedia.org>
  5. ^ Larry Sanger, «Q & A about Nupedia», Nupedia, mars 2000
  6. ^ Larry Sanger (10. januar 2001). «Let's make a wiki». Internet Archive. Arkivert fra originalen 14. april 2003.
  7. ^ a b Larry Sanger (18. april 2005). «The Early History of Nupedia and Wikipedia: A Memoir». Slashdot.
  8. ^ Larry Sanger (17. januar 2001). «Wikipedia is up!». Internet Archive. Arkivert fra originalen 6. mai 2001.
  9. ^ «Multilingual statistics», Wikipedia, 30. mars 2005
  10. ^ Jimmy Wales, «Re: Sanger's memoirs Arkivert 26. november 2005 hos Wayback Machine.», 20. april 2005,<wikipedia-l@wikipedia.org>
  11. ^ Richard Stallman (1999). «The Free Encyclopedia Project». Free Software Foundation.
  12. ^ Andreas Kaplan, Haenlein Michael (2014) Collaborative projects (social media application): About Wikipedia, the free encyclopedia. Business Horizons, Volume 57 Issue 5, pp.617-626
  13. ^ «Wikinfo - Sympathetic point of view». Arkivert fra originalen 1. april 2007. Besøkt 27. oktober 2006.
  14. ^ Denne wikien er ikke lenger et Wikimedia-prosjekt, og har byttet navn til «In Memoriam – September 11 Memories», samt blitt flyttet over til egne tjenere.
  15. ^ Jimmy Wales: «Announcing Wikimedia Foundation», 20. juni 2003, <wikipedia-l@wikipedia.org>
  16. ^ «Wikipedia, the free encyclopedia, reaches its 100,000th article», Wikimedia Foundation, 21. januar 2003
  17. ^ «Wikipedia Reaches One Million Articles», Wikimedia Foundation, 20. september 2004
  18. ^ «Wikipedia Publishes 500,000th English Article», Wikimedia Foundation, 18. mars 2005
  19. ^ «English Wikipedia Publishes Millionth Article», Wikimedia Foundation, 1. mars 2006
  20. ^ Legg merke til at dette brukerantallet også inneholder både «sockpuppets», kontoer som blitt benyttet til vandalisme og ubrukte kontoer. Det sanne antall brukere er betraktelig mindre.
  21. ^ Nair, Vipin (5. desember 2005). «Growing on volunteer power». Business Line.
  22. ^ Lund, Anne-Cathrine (2011): Mot alle odds. En analyse av dugnadsleksikonet Wikipedia og dets bidragsytere. Masteroppgave i medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, 2011, s. 81.
  23. ^ a b c d «Wiki-sjefen sensurert av leser», Dagbladet, Magasinet, Olav Anders Øvrebø, 15. september 2006
  24. ^ a b «Kollektive nettsteder, Wikipedia, Innhold og kvalitet, Pålitelig informasjon?», Nasjonal digital læringsarena, hentet 4. juni 2008
  25. ^ «Kan du stole på Wikipedia?» Arkivert 2007-10-07, hos Wayback Machine., forskning.no, Didrik Søderlind, 7. desember 2005
  26. ^ «Wikipedia tar igjen bokleksikon» Arkivert 2008-03-13, hos Wayback Machine., forskning.no, Kristin Straumsheim Grønli, 20. desember 2005
  27. ^ Zahl, Snorre (2009): Komparativ undersøkelse på naturfaglige artikler, med fokus på faglig kvalitet: Wikipedia vs. Store norske leksikon. Masteroppgave, Høgskolen i Nesna.
  28. ^ Fjellstad, Robert (2008): Wiki-prosessen, en god nok kvalitetssikring? Masteroppgave, Høgskolen i Nesna.
  29. ^ Nilsen, Svenn Arne (2009): Holder Wikipedia faglig kvalitet som informasjonskilde i naturfag? Masteroppgave i profesjonsretta naturfag, Høgskolen i Nesna.
  30. ^ Wikipedia:Portal
  31. ^ Wikipedia:Dugnadskontor
  32. ^ Wikipedia:Ukens dugnad
  33. ^ Wikipedia:Artikkelkonkurransen
  34. ^ «Hvor godt speiler egentlig Wikipedia virkeligheten?». Teknisk Ukeblad. 7. januar 2017. Besøkt 8. januar 2017.
  35. ^ «Hengt ut som pedofil», Dagbladet, Ingeborg Moe, 11. november 2005
  36. ^ «Stoltenberg uthengt i nettleksikon», VG Nett, Pål Unanue-Zahl, 11. november 2005

Eksterne lenker

Areal

Areal, flatemål eller flateinnhold er et mål på størrelsen på overflaten til en gjenstand.

Areal kan måles med den SI-avledede enheten kvadratmeter (m²). En kvadratkilometer (km²) tilsvarer en million m².

Argentina

Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.

Art

For opplæringsmetoden ART, se aggression replacement training.Arten (av latin species = å se på, ofte forkortet spp.) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. Ifølge moderne forskning finnes det cirka 8,7 millioner (± 1,3 millioner) arter på jorden.

Atlanterhavet

Atlanterhavet eller Atlanteren er havet mellom Nord- og Sør-Amerika mot vest, og Europa og Afrika mot øst. Det er verdens nest største hav, og dekker nærmere en femtedel av jordens overflate. Det dekker et totalt område på ca. 106 000 000 kvadratkilometer, noe som er rundt 20 prosent av jordens overflate, og 26 prosent av jordens overflate som består av vann. Den gjennomsnittlige dybden er på 3 300 meter og det største dypet er på 8 380 meter.

Biologisk klassifikasjon

Biologisk klassifisering er en metode for å kategorisere organismer i et hierarkisk system. Kategori-baserte systemer bruker et gitt antall nivåer i hierarkiet slik som rike, familie, slekt og art. Ikke-kategoriske systemer bruker et vilkårlig antall nivåer i hierarkiet, som varierer fra art til art. Gruppene i et klassifikasjonssystem kalles et taxon.

Moderne biologisk klassifikasjon har røtter tilbake til Carl von Linné, som grupperte arter etter deres bygningstrekk. Disse gruppene har senere blit revidert for å passe med Charles Darwins prinsipp.

Tradisjonelt har dette vært etter organismenes likhetstrekk. I de senere årene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger på slektskap, vil «definerer gruppene selv». Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å definere grupper, fordi man allerede har oppdaget dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en monofyletisk gruppe.

Bue (arkitektur)

Bue eller boge er en hvelvet bygningskonstruksjon som spenner over en åpning, for eksempel mellom søyler og vegger, over en port, dør eller et vindu. Buen leder trykk fra tak og hvelv over til pilarer eller søyler. Buer er satt sammen av kileformede steiner som kalles hvelvstein. Buen hviler på en vederlagsstein og steinen i toppunktet kalles sluttstein eller toppstein. En sluttstein med ornamenter kan kalles agraff.

Dyr

Dyr eller dyreriket (Animalia eller Metazoa), slik begrepet brukes innen moderne biologi, betegner flercellede, heterotrofe organismer som i utgangspunktet har indre fordøyelse, minst ett fritt bevegelig livsstadium, som besitter Hox-gener og ikke produserer cellevegg.

Friidrett

Friidrett er en idrett der det konkurreres i en rekke øvelser hovedsakelig kategorisert som hopp, løp og kast. I de greske antikke olympiske leker fra 776 f.Kr. var friidrett sammen med boksing og bryting hovedidrettene. Samlet ble disse øvelsene kalt atletikk, et begrep som går igjen for friidrett i en rekke språk. Fra midten av 1800-tallet ble konkurranser innen friidrett modernisert. Det var spesielt i konkurranser mellom britiske universiteter at organiserte konkurranser ble utviklet. I de første moderne olympiske leker i 1896 var friidrett den mest sentrale idretten. Kvinner fikk delta i friidrett i de olympiske leker fra 1928 i Amsterdam.

Konkurranser i friidrett arrangeres vanligvis på en utendørs oval bane med en 400 meter lang løpebane rundt en gressdekket indrebane. Hopp- og kastøvelsene avvikles vanligvis på området innenfor løpebanen. Siden 1960-årene arrangeres det også egne mesterskap innendørs i et utvalg øvelser.

Det internasjonale friidrettsforbundet, IAAF (International Association of Athletics Federations), ble grunnlagt i 1912 ved en kongress i Stockholm. Det er IAAF som arrangerer VM i friidrett, for første gang i 1983 i Helsingfors. Norsk friidrett er organisert i Norges Friidrettsforbund (NFIF).

Kuppel

En kuppel (av latin cupa, «tønne») er et regelmessig krummet hvelv over et grunnplan som er sirkelformet, elliptisk eller polygonalt.

Leddyr

Leddyr utgjør med sine mer enn 1 million kjente arter, om lag 80 % av alle dyrearter på jorda.

I tillegg antas det at det finnes flere millioner uoppdagede arter av leddyr. Leddyrene har inntatt nær sagt alle biotoper på jorda, inklusive havet. De fire store leddyrgruppene er insekter, edderkoppdyr og krepsdyr, foruten de utdødde trilobittene. Den økologiske utbredelsen fordeler seg med insekter og edderkoppdyr på land, og krepsdyr og havedderkopper i vann. Siden insektene i regnskogen antakelig er svært tallrike, har det vært anslått at antall arter av leddyr kan være så høyt som 30 millioner.Enkelte forskere inkluderer leddyrenes nermeste slektninger - bjørnedyrene og fløyelsdyrene - og skiller da mellom leddyr i vid forstand (Arthropoda eller Panarthropoda) og egentlige leddyr (Euarthropoda eller Arthropoda). Bjørnedyr og fløyelsdyr mangler imidlertid de typiske leddelte beina som kjennetegner leddyrene, og regnes vanligvis ikke med i leddyrene. Fløyelsdyr eller fløyelsormer (Onychophora) atskilte seg tidlig i evolusjonsforløpet og grenet av fra resten av leddyra.

Meter

Meter er den grunnleggende SI-enheten for måling av lengde, med symbol m.Én meter er definert som avstanden lys tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458 sekund. Definisjonen ble vedtatt i 1983 av den 17. generalkonferansen for mål og vekt.1 meter er lik:

1000 millimeter

100 centimeter

10 desimeter

0,001 kilometerOg motsatt:

1 millimeter = 0,001 meter

1 centimeter = 0,01 meter

1 desimeter = 0,1 meter

1 kilometer = 1000 meter

Nord-Amerika

Se også regionen Nord-AmerikaNord-Amerika er det tredje største kontinentet i areal, og det fjerde største i innbyggertall. Det er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, Det karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.

Nord-Amerika okkuperer den nordlige delen av landmassen som er vanligvis referert til som «den nye verden» – den vestre hemisfære. Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.

Piano

Piano er et klaverinstrument med vertikalt plasserte strenger strukket i et stivt rammeverk. Strengene slås an av filtdekkede hammere som aktiveres når tangentene på klaviaturet trykkes ned.

Flygelet er nært beslektet med pianoet, men i flyglene er strengene plassert horisontalt. Dette gjør at instrumentene kan bygges betydelig større og mer volumsterke, så i konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.

På engelsk har begge variantene «piano» i navnet: instrumenter med vertikalt plasserte strenger kalles upright piano og flygler for grand piano.

Renessansen

Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep for en tidsperiode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca. Renessanse betyr gjenfødelse, og kommer fra det italienske ordet rinascimento, via det franske ordet renaissance. Det hentyder til gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur, til forskjell fra det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord.

Skulptur

En skulptur (av latin sculpere, «hugge ut») er et tredimensjonalt kunstverk av enhver type. Tradisjonelle skulpturer kan være hugget i stein eller tre, eller være fremstilt av materialer som bronse, gips eller porselen. Moderne skulpturer kan være laget av industrielle materialer som aluminium eller plast, og skulpturer kan også være ferdig produserte gjenstander (readymades) som kunstneren har valgt ut i en bestemt hensikt.

Tidssone

En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».

Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden være en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i løpet av et døgn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var følgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger på samme meridian. Steder som ligger lengre øst og lengre vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.

I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var særlig vanlig for folk å reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille når det gjaldt reisetid, og for å unngå forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for øst-vestgående jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som både oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.

Etterhvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt å dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver på 15° (øst-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innført en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er større land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Asorene (Portugal) og Kanariøyene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare en tidssone, henholdsvis Beijing- og New Dehlitid i hele landet.

Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville være i samme tidssone som Finland, således ville Norge vært delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i samme tidssone, medfører det at solen står i syd kl 11:03 i Vardø, men ikke før kl 12:47 i Florø (ved vårjevndøgn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° øst, passerer Norge over Saltfjellet, Skjerstadfjorden, Kjerringøy, Steigen, Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen. Den sognekirke som ligger nærmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'Ø), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).

Universell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse når man definerer tidssoner.

Der den norske, finske og russiske grensen møtes, møtes tre tidssoner. På grensen mellom Afghanistan og Kina må klokken stilles 3 1/2 time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.

Wiki

En wiki (fra hawaiisk, for kjapp eller rask), er et nettsted som legger til rette for samskriving av tekst i en nettleser. Wikier benytter et enkelt formateringsspråk for å formatere og lenke innholdet. Et særkjenne med de fleste typer programvare for wikier er at ord enkelt kan gjøres om til lenker til en nettside internt i wikien med samme navn som lenketeksten. Hvis det ikke finnes en side med samme tittel som lenka, tilbys brukeren å opprette en blank side med samme navn som lenka en kom fra. De fleste wikier lagrer tidligere versjoner av sidene slik at det blir enkelt å spore endringer ved hjelp av sidesammenligning, eller tilbakestille til tidligere versjoner av en side.

Wikiteknologien er også kalt «to-veis-web». Standardinstillingene i en wiki er at er at hvem som helst, når som helst kan redigere sider. Derfor har heller ingen eierskap til sidene. Konseptet er slik fordi man utvikler den bestemte tekstsamlingen sammen, noe som gjør arbeidet mer effektivt enn om alle hadde sittet og skrevet på hver sin tekstsamling eller nettside. Ved å gjøre nettpublikasjon enkelt og gi denne muligheten til alle, åpner wiki for to-veis-kommunikasjon og samarbeid på nett.

Begrepet WikiWiki ble opprinnelig brukt på nettstedet WikiWikiWeb som ble laget av Ward Cunningham i 1995. Fra ham stammer både ordet og konseptet, og han laget også den første wikitjeneren ved hjelp av programmeringsspråket Perl.

Wikipedia er den mest besøkte og brukte wikien i verden, og har gjort teknologien allment kjent. Den er laget med wiki-programvaren MediaWiki.

Wikier kan også bli brukt internt i bedrifter, skoler og organisasjoner for å forenkle samarbeid og kunnskapsdeling og for å samle på denne kollektive kunnskapen som en ressurs for fremtiden. Gjennom wiki kan man samarbeide rundt dokumenter, komme frem til avgjørelser og holde hverandre oppdaterte.

Wikimedia Commons

Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.

Wikimedia Commons er et prosjekt drevet av Wikimedia Foundation som har som formål å bygge opp en sentral database for å gjøre bilder, videofilmer og lyd tilgjengelig for alle wikimedias prosjekter. Filene i commons-basen er direkte tilgjengelige for de andre wikimedia-prosjektene, for eksempel det flerspråklige nettleksikonet Wikipedia, nettordboka Wiktionary og fagboksamliga Wikibooks. Prosjektet ble satt i gang 7. september 2004.

Wikispecies

Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.

Wikispecies er et av Wikipedias søsterprosjekter og bruker den samme MediaWiki-programvaren som Wikipedia. Den er nært beslektet med de andre wiki-baserte prosjektene drevet av Wikimedia Foundation.

I motsetning til andre Wikimedia-prosjekter er Wikispecies rettet mot forskere.

Prosjektet ble startet i august 2004.

Norskspråklige leksika

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.