Wessex

Wessex var et av de syv store angelsaksiske kongedømmene (Heptarkiet) i middelalderens England. Det hadde sitt navn fra vestsakserne, og lå i det sørlige og sørvestlige England. Det eksisterte fra 6. århundre til dannelsen av den engelske nasjon i 9. århundre, og fortsatte som jarledømme til 1066.

Fra omkring 829 tok Wessex over for Mercia som det dominerende angelsaksiske riket. Under Alfred av Wessex (Alfred den store, død 899) kom riket til å være det eneste som klarte å gjøre kraftfull motstand mot danskene, særlig ved det befestningssystem som nevnes i Burghal Hidage. Under ham og hans ettertredere ble vikingenes områder erobret, og slik ble England forenet.

I 927 sluttet Athelstan av England å bruke tittelen konge av Wessex, og det ble i stedet utnevnt en jarl.

England green top
600-tallets England
Anglo-Saxon Wessex
Kart over Wessex med kjente bosetninger og kloster på 800-tallet markert. Kartet blir større ved å klikke på det.

Kongenavnene

Det gamle kongehuset i Wessex brukte bare personnavn som begynte med bokstaven C. Den eldste kjente kongen er Cerdic, som døde i 551, fulgt av Cynric, Ceawlin, Ceolric, Ceolwulf og Cynegisl, som regjerte fra 611 til 641 og hadde datteren Cyneberga og sønnene Cwichelm, Coenwealh og Centwine. Dette fortsatte til 802, da en ny slekt kom på tronen. De hadde tvert om navn som begynte på vokal: Ecgbeort, Æthelwulf, Æthelbeald, Æthelbeorth, avsluttet med Eadweard (= Edvard bekjenneren). Denne skikken deltes av Uppsala-kongene, som alle hadde navn som startet med vokal: Erik, Olav, Anund og Emund.[1]

Jarlen av Wessex

Ulikt flere andre angelsaksiske kongedømmer, er Wessex ikke bevart som et administrativt område i dagens England. Etter at den siste jarlen i middelalderen, Harald Godwinson, døde i slaget ved Hastings, ble ikke tittelen brukt før i 1999, da prins Edward ble utnevnt til jarl av Wessex og viscount Severn, i forbindelse med at han giftet seg med Sophie Rhys-Jones.

Se også

Referanser

  1. ^ Kristian Hald: Personnavne i Danmark - oldtiden (s. 16), Dansk historisk fællesforenings håndbøger, København 1974.
Alfred den store

For den britiske filmen fra 1969, se Alfred den store (film)Alfred den store (angelsaksisk: Ælfrēd, Ælfrǣd, «alveråd» eller «vis alv»; født 849, død 26. oktober 899) var konge av Wessex fra 871 og til sin død i 899.

Alfred greide med hell å forsvare sin kongerike mot vikingenes forsøk på erobring, og på den tiden da han døde hadde han blitt den dominerende herskeren i England. Hans tilnavn «den store», som er en sen tilskrivelse, er den ene av kun to engelske monarker som har fått; den andre er danske Knut (i norsk historieskrivning kalt for Knut den mektige). Alfreds omdømme står fortsatt høyt blant engelske historikere, men få vil i dag underskrive på Edward Augustus Freemans påstand at han var «den meste perfekte figur i historien». Han var også den første konge av vestsakserne som titulerte seg selv som «konge av angelsakserne». Detaljene i Alfreds liv er beskrevet i et verk fra 900-tallet av den walisiske lærde og biskop Asser. Alfred var en hengiven kristen, og hadde et omdømme som en lærd og barmhjertig mann med et vennlig og besindig vesen som oppmuntret utdannelse og skriftlitteratur på morsmålet. Han forbedret kongerikets lovsystem, militære struktur og folkets livskvalitet. Hans største politiske prestasjon var å slå tilbake vikingenes angrep etter at de fleste andre angelsaksiske kongeriker var blitt erobret.

Angelsaksere

Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene.

Angelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost.Alfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.

Den britiske kongefamilien

Den britiske kongefamilien er de nærmeste slektningen av den britiske monarken. Det er ingen formelle eller lovmessige definisjoner på hvem som tilhører kongefamilien, og forskjellige lister kan derfor omfatte forskjellige personer. Generelt tar man med de som har tituleringene His eller Her Majesty og His eller Her Royal Highness. Det nåværende kongehuset tilhører huset Windsor.

De som vanligvis regnes med i kongefamilien er:

Monarken

Monarkens ektefelle

Enke eller enkemann av tidligere monark

Barn av monarken

Barnebarn av monarken

Ektefeller av og enker/enkemenn etter en monarks sønn eller sønnesønnFør 1917 ble også oldebarn i mannlig linje regnet med.

Edith av Wessex

Edith av Wessex (født ca. 1025, død 19. desember 1075) var dronning av England som ektefelle av Edvard Bekjenneren, som hun ble gift med den 23. januar 1045 da hun antagelig var rundt 25 år. Hennes angelsaksiske navn var Ædgyte (også stavet Eadgythe), som Edith er normannisk variant av. Edith var datter av jarl Godwin av Wessex og dennes andre hustru Gyda Torkelsdatter. Hun var således søster til Harald Godwinson, konge av England i 1066. I motsetning til de fleste engelske dronninger på 900- og 1000-tallet ble hun kronet. Den fremste kilden til hennes liv er et verk hun selv bestilte, Vita Ædwardi Regis (Livet til kong Edvard).

Edvard den eldre

Edvard den eldre (angelsaksisk: Eadweard cyning; født ca. 874–877, død 17. juli 924) var konge av Wessex fra 899 ved å etterfølge sin far Alfred den store og til sin død da han var konge av meste av dagens England. Han ville normalt være regnet som Edvard I, men etter normannisk tradisjon begynte man etter Vilhelm Erobreren å telle på nytt, slik at det tre kongene som het Edvard før den tid er kjent ved sine tilnavn.

Tittelen han arvet fra sin far var konge av Wessex, men på dette tidspunkt kontrollerte Wessex store deler av dagens England og han regnes derfor som konge av England og ikke bare av Wessex. Hans hoff var i Winchester, tidligere hovedstaden i kongeriket Wessex. Han erobret østlige Midlands og East Anglia fra danene i 917 og ble hersker av kongedømmet Mercia i 918 ved sin søster Æthelflæds død. Alle unntatt to av hans chartere har gitt ham tittelen som Anglorum Saxonum rex, «konge av angelsakserne». Han var den andre kongen av angelsakserne da denne tittelen ble opprettet av Alfred. Edvards mynter var preget med EADVVEARD REX. Kronikørene nedtegnet at hele England «aksepterte Edvard som herre» i 920, men fakta er at York fortsatte å prege sine egne mynter, noe som antyder at Edvards autoritet ikke var akseptert i det norrøne Northumbria. Edvards tilnavn «den eldre» ble første gang benyttet i Wulfstans helgenbiografi Livet til sankt Æthelwold (ca 996) for å skille ham fra den senere kong Edvard Martyren

Edward, jarl av Wessex

Prins Edward, jarl av Wessex (Edward Antony Richard Louis; født 10. mars 1964) er et medlem av den britiske kongefamilien, og det yngste barnet til dronning Elizabeth II av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Han har hatt tittelen jarl av Wessex siden 1999. I mars 2019 fikk han tittelen jarl av Forfar til bruk i Skottland.Prins Edward er nummer ti i rekkefølgen til den britiske tronen. Han giftet seg med Sophie Helen Rhys-Jones 19. juni 1999.

Edward ble i 1988 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

Egbert av Wessex

Egbert (født 771/775, død 839), også omtalt som Ecgberht, Ecgbert, eller Ecgbriht, var konge av Wessex fra 802 og til sin død i 839. Hans far var Ælhmund av Kent. På 780-tallet var Egbert tvunget til landflyktighet av Offa av Mercia og Beorhtric av Wessex, men da sistnevnte døde i 802 kom Egbert tilbake og tok tronen.

Lite er kjent de første 20 årene av Egberts styre, men det er antatt at han var i stand til å opprettholde Wessexs uavhengighet mot kongeriket Mercia, som på den tide var den dominerende makten over de andre engelske rikene i sørlige England. I 825 beseiret Egbert i slaget ved Ellandun sin motstander Beornwulf av Mercia. Det gjorde slutt på Mercias overherredømme og Egbert tok kontroll over Mercias besittelser i sørøstlige England. I 829 beseiret han Wiglaf av Mercia og fordrev ham fra hans kongerike. For en kort tid styrte han Mercia direkte. Senere det samme året tok Egbert imot underkastelsen til den northumbriske kongen ved Dore. Den angelsaksiske krønike har etterpå beskrevet Egbert som en bretwalda, det vil si «hersker av Britannia».

Egbert greide ikke å opprettholde denne dominerende posisjonen, og i løpet av et år fikk Wiglaf tilbake herredømmet over tronen. Wessex beholdt kontrollen over Kent, Sussex, og Surrey; disse tre områdene ble gitt til Egberts sønn Æthelwulf som styrte som en underkonge av Egbert. Da Egbert døde i 839 ble han etterfulgt av Æthelwulf. De sørøstlige kongerikene ble til sist absorbert i kongeriket Wessex etter Æthelwulfs død i 858.

Godwin av Wessex

Godwin (noen ganger Godwine), jarl av Wessex, (født ca. 1001, død 15. april 1053) var den mest betydningsfull høvdingen i England, etter monarken selv, under den danske kongen Knut den mektige og dennes etterfølgere. Kong Knut gjorde Godwin til den første jarl av Wessex. Godwin ble far til Harald Godwinson, den senere konge av England, og Edith av Wessex, hustru til kong Edvard Bekjenneren.

Hampshire

Denne artikkelen omhandler grevskapet Hampshire i England. Se også Hampshire (andre betydninger).

Hampshire (forkortes Hants) er et grevskap i England. Det ligger i regionen Sørøst-England, og grenser mot Dorset, Wiltshire, Berkshire, Surrey og West Sussex. Administrasjonsbyen er Winchester, som i middelalderen var hovedstad først i kongedømmet Wessex og deretter i England, fram til Normannernes erobring av England i 1066. Det seremonielle grevskapet består av elleve distrikter i det administrative grevskapet samt de enhetlige myndighetene Southampton og Portsmouth. De to byene ble selvstyrte i 1997.

Hampshire er et populært feriested, med flere kystbyer. New Forest og en stor del av South Downs ligger i grevskapet, og begge disse områdene er blitt nasjonalparker.

Hampshire er det største grevskapet i sørøstlige England og er fortsatt det tredje største i Storbritannia til tross for å ha mistet flere landområder enn noe annet engelsk grevskap ved alle samtidige grenseendringer. Dens største størrelse var i 1890 da Hampshire var det femte største grevskap i England. I dag utgjør det et totalt område på 3700 km² og måler omtrent 86 km øst–vest og 76 km nord–sør.Befolkningen i Hampshire teller 1,32 millioner innbyggere (2011), en økning på 6,3 % siden 2001, og er noe lavere enn den nasjonale økningen på 7,8 %. Hvis Portsmouth og Southampton inkluderes er befolkningen på 1,76 millioner innbyggere.

Kongedømmet East Anglia

Kongedømmet East Anglia eller Østanglernes rike (angelsaksisk Ēast Engla rīce) var bosetning til den germanske stammen anglerne som utviklet seg til en kongedømme i angelsaksiske England i tidlig middelalder. Kongedømmet ble opprettet av anglere fra området Angeln i nordlige Tyskland, og ble tidlig delt mellom «nordfolk» og «sørfolk», områder som senere ble grunnlaget for fylkene (shirer) Norfolk og Suffolk. De nøyaktige grensene til kongedømmet er imidlertid uklare. East Anglia var et av de mektigste av de angelsaksiske kongedømmene i løpet av første halvdel av 600-tallet, men dets makt ble etter hvert svekket og i løpet av de påfølgende århundrene ble det hyppig underlagt Mercia. I 870 ble landet erobret av dansker som bosatte seg der i 879. I 917 ble kongedømmet overgitt til kong Edvard den eldre av Wessex og ble underlagt kongedømmet England. Begrepet East Anglia har overlevde som et geografisk begrep og i den mening omfattet det også Cambridgeshire foruten Norfolk og Suffolk.

Kongedømmet Mercia

Mercia (angelsaksisk: Miercna rīce), også stavet Mierce, var i tidlig middelalder et av de angelsaksiske kongedømmene i dagens England. Det var et av de syv kongedømmene i Heptarkiet og lå i regionen Midlands. Kjerneområdet var i dalen som elven Trent renner igjennom. Kongeriket “hovedstad” var byen Tamworth, som var sete for rikets konger fra minst år 584 da kong Creoda bygget en festning i byen.

Liste over britiske monarker

Listen over britiske monarker er en oversikt over de som har sittet på tronen i kongerikeene England, Skottland og senere det forente Storbritannia. Det har vært 12 monarker i kongeriket Storbritannia og det forente kongerike Storbritannia (United Kingdom). Et nytt kongedømme av Storbritannia ble opprettet den 1. mai 1707 da kongerikene England og Skottland ble slått sammen, og som hadde vært i en personalunion under huset Stuart siden 24. mars 1603. Den 1. januar 1801 ble Storbritannia slått sammen med kongeriket Irland (som også tidligere hadde vært i en personalunion med Storbritannia) for å opprette det forente kongerike Storbritannia og Irland. Etter at det meste av Irland forlot unionen den 6. desember 1922 ble dets navn endret den 12. april 1927 til det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland

Rikene som er dekket i listene nedenfor er:

England (med Wales fra 1536) fram til 1707

Skottland fram til 1707

Kongeriket Storbritannia (unionen mellom England og Skottland) 1707–1801

Det forente kongerike Storbritannia og Irland 1801–1927

Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland fra 1927Fra 1328 til 1801 hadde de engelske og senere britiske monarkene også tittelen «konge/dronning av Frankrike». Dette ble avskaffet i Unionsloven 1800, etter at Frankrike hadde vært en republikk i ti år.

Sophie, grevinne av Wessex

Sophie, grevinne av Wessex (Sophie Helen, f. Rhys-Jones) (født 20. januar 1965 i Oxford) er medlem av den britiske kongefamilien.

Hun er datter av Christopher Bournes Rhys-Jones og Mary O'Sullivan, og er oppvokst i Kent.

19. juni 1999 giftet Sophie Rhys-Jones seg med prins Edward i St. George's Chapel på Windsor slott. På bryllupsdagen ble brudeparet gitt nye titler. Prins Edward ble Hans Kongelige Høyhet Prins Edward, jarl av Wessex, og Sophie ble Hennes Kongelige Høyhet Grevinnen av Wessex.

8. november 2003 ble hun mor for første gang, da hun fødte datteren Louise Windsor. Datteren fikk tittelen lady som følge av bestemmelsen om at Edward og Sophies barn skulle ha tittelen lord/lady Windsor.

Sophie representerer kongefamilien ved en rekke anledninger, og er høy beskytter for flere organisasjoner.

Test Valley

Test Valley er et administrativt distrikt i Hampshire, England. Administrasjonssenteret er Andover.

Det ble opprettet 1. april 1974 ved at bydistriktene Andover og Romsey og landdistriktene Andover of Romsey and Stockbridge ble slått sammen.

Området er for det meste landsbygd, og dekker North Wessex Downs, som er et Area of Outstanding Natural Beauty.

West Dorset

West Dorset er et administrativt distrikt i Dorset, England. Administrasjonssenteret er Dorchester. Denne byen er også administrasjonby for grevskapet.

Andre viktige byer i distriktet er Sherborne, som en periode var hovedstad i Wessex, og kystbyene Lyme Regis og Bridport på Jurassic Coast, som er et verdensarvsted.

Wiltshire

Wiltshire (forkortes Wilts) er et grevskap i England. Det ligger i regionen Sørvest-England, og grenser mot Hampshire, Dorset, Somerset, Gloucestershire, Oxfordshire og Berkshire. Administrasjonsbyen er Trowbridge.

Det seremonielle grevskapet består av fire distrikter i det administrative grevskapet samt den enhetlige myndigheten Swindon (distrikt), som har vært selvstyrt siden 1998.

Wiltshire består for det meste av landlige områder. Salisburysletten utgjør en stor del av området; denne består dels av villmark, dels av dyrket mark samt et område som brukes av den britiske hær. Elven Avon starter i Wiltshire.

Æthelred av Wessex

Æthelred (angelsaksisk: Æþelræd, tidvis gjengitt som Ethelred, «edelt råd»; født ca. 847, død 23. april 871) var konge av Wessex (vestsakserne) fra 865 til 871. Han var den fjerde sønnen til kong Æthelwulf av Wessex. Han etterfulgte sin bror, Æthelberht (Ethelbert), som konge av Wessex og Kent i 865.

Æthelwulf av Wessex

Æthelwulf (angelsaksisk: Æþelwulf, «Edel ulv»; født ca. 800, død 13. januar 858) var konge av det angelsaksiske kongeriket Wessex i dagens England fra 839 og fram til sin død i 858. Han er den eneste kjente avkommet til kong Egbert av Wessex. Han erobret kongedømmet Kent på vegne av sin far i 825, og ble tid senere utropt som konge av Kent, men underlagt Egbert som klientkonge. Han etterfulgte sin far som konge av Wessex da Egbert døde i 839. På denne tiden strakte hans kongedømmet seg fra området Kent i øst og til Devon i vest. På samme tid ble Æthelwulfs eldste sønn Æthelstan gjort til konge av Kent i den rollen han selv hadde under sin far.

Europeiske fyrstehus

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.