Viseadmiral

Viseadmiral (Admiral fra arabisk «amir al bahr», «høvding på havet»[1]) er en militær grad i krigsflåter, tilsvarende generalløytnant i land- og luftstyrker. I NATOs gradsystem tilsvarer det OF-8. Viseadmiral er nest høyeste grad en offiser kan ha i sjøforsvaret.

Av kjente norske viseadmiraler er Thore Horve, som sto i spissen for at norske krigsseilere skulle få sin rettmessige del av Nortraships hemmelige fond, og Peter Wessel Tordenskjold, som kommanderte dansk-norske sjøstyrker under den store nordiske krig.

Generic-Navy-O10

Referanser

  1. ^ «Admiral». Merriam-Webster. Besøkt 5. november 2013.
16. mars

16. mars er den 75. dagen i året, den 76. i skuddår. Det er 290 dager igjen av året.

1714

1714 (MDCCXIV) i den gregorianske kalender var et år

uten skuddag som begynte på en mandag.

1756

1756 (MDCCLVI) i den gregorianske kalender var

et skuddår som begynte på en torsdag.

Admiral

Admiral (fra fransk via arabisk amir al bahr, «høvding på havet») betyr sjøoffiser av høyeste rang, en militær grad i krigsflåter, tilsvarende general i land- og luftstyrker. I Norge er admiral den høyeste rangen i sjøforsvaret. Den nest høyeste er viseadmiral og den tredje høyeste kontreadmiral.

Aimar Sørenssen (viseadmiral)

For politikeren, se: Aimar SørenssenAimar August Sørenssen (født 30. april 1905 i Kristiansand, død 23. mai 1986) var en norsk viseadmiral og sjef for sjøforsvaret.

Sørenssen vokste opp i Kristiania og Horten, og ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolens nederste avdeling i 1926 og øverste avdeling i 1928. Viseadmiral Sørenssen var blant offiserene som i størst grad preget utviklingen av Sjøforsvaret etter den andre verdenskrig, som sjef for personellstaben i Sjøforsvarets overkommando, sjef for sjøkrigsskolen og sjef for Sjøforsvaret. Han spilte en sentral rolle i arbeide med å etablere marinens nye hovedbase Haakonsvern i Bergen.Aimar Sørenssen var sønnesønn av statsråd Aimar Sørenssen (f. 1823).

Angrepet på Københavns red

Angrepet på Københavns red var et britisk overraskelsesangrep på København den 2. april 1801, ledet av admiral Hyde Parker. Framstøtet ble ledet av viseadmiral Horatio Nelson. Ingenting av den såkalte dansk-norske flåten (egentlig den danske orlogsflåten) ble berørt under striden, som varte vel fire timer og førte til våpenhvile og forhandlinger med britene. Danmark-Norge måtte gå med på å trekke seg ut av det væpnete nøytralitetsforbundet som man hadde valgt å stå tilsluttet, en type allianse som hadde en klar brodd mot Storbritannia og var alt annet enn nøytral.

Slaget bør ikke forveksles med angrepet på København og erobringen av orlogsflåten i 1807.

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben (FST) er i Norge den staben i Forsvaret som støtter Forsvarssjefen i hans roller som øverste fagmilitære rådgiver og etatssjef for Forsvarets militære organisasjon.

Forsvarsstaben skal, på Forsvarssjefens vegne, ivareta ansvaret for å gjennomføre oppdrag, påse at beslutninger følges opp og ivareta det daglige arbeidsgiveransvaret for personellet i Forsvarets militære organisasjon. Dette innebærer ansvaret for at det planverk og det budsjett som er fastlagt og formidlet fra departementet blir implementert.

Sjef for FST er for tiden generalløytnant Erik Gustavson, som tok over etter viseadmiral Jan Eirik Finseth 10. januar 2014.

General

For tobakksproduktet snus, se General (snus)

General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet. Den tilsvarende tittelen i sjøbaserte militære styrker (mariner) er admiral. Begrepet general (og admiral) brukes på to måter: Som en generisk tittel for alle generalsgradene (generalmajor, generalløytnant, general – som tilsvarer kontreadmiral, viseadmiral og admiral), og som en bestemt grad, den høyeste generalsgraden (også kalt «virkelig general» eller «full general», tilsvarende «virkelig admiral» eller «full admiral»).

I noen land finnes eller fantes det høyere generals- og admiralsgrader. Flere land har eller har hatt grader som feltmarskalk (også kalt generalfeltmarskalk), som var plassert over general og gjerne politisk utnevnt, og flåteadmiral og storadmiral. I Tyskland hadde man også en grad kalt generaloberst, plassert over general, men under generalfeltmarskalk. Graden generalfeltmarskalk ble bare tildelt i krigstid.

Generalløytnant

Generalløytnant (dvs. stedfortreder for (virkelig) general) i Hæren og Luftforsvaret og viseadmiral i Sjøforsvaret er den neste høyeste offisersgrad i det norske forsvaret. Graden symboliseres av tre stjerner på gul-(gull)farvet bakgrunn. Før 1997 ble den symbolisert med to stjerner på gul-(gull)farvet bakgrunn.

Generalmajor

Generalmajor er en generalitetsgrad brukt i de fleste land i verden. Den tilsvarer kontreadmiral i marinen. Graden rangerer under generalløytnant og over brigadegeneral, brigader eller oberst, avhengig av land.

Jørgen Henrik Rawert

Jørgen Henrik Rawert (født 16. august 1751, død 15. juli 1823) var en dansk-norsk offiser, stadskonduktør og arkitekt.

Rawert var født i Christiania som sønn av kaptein og kompanisjef ved det 1. Akershusiske infanteriregiment Ole Jørgen Rawert (født 1721 eller 1722 – død 1795) og Anne Mogensdatter født Lund.

Han giftet seg 23. august 1784 med Anna Marie Krieger (født 11. august 1758, død 3. april 1826), datter av viseadmiral Johan Cornelius Krieger. De ble foreldre til Ole Jørgen Rawert.

Skule Storheill

Skule Valentin Storheill (født 17. august 1907 i Brønnøysund, død 25. november 1992) var norsk sjømilitær offiser og viseadmiral. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

I juni 1940 var han som løytnant norsk sambandsoffiser ombord HMS «Devonshire» da skipet evakuerte Kong Haakon VII og den øvrige kongefamilien fra Tromsø til Storbritannia. Som kapteinløytnant var han skipssjef på den meritterte jageren i S-klassen KNM «Stord». Han ble senere øverstkommanderende for Nord-Norge med tittel viseadmiral, først stasjonert i Harstad og fra 1963 i Bodø. Etter at han gikk av som admiral var han en mye benyttet foredragsholder. Han uttalte seg da ofte kritisk om nedbyggingen av det norske forsvaret.

Slaget ved Cape Henry

Slaget ved Cape Henry var et sjøslag i den amerikanske uavhengighetskrigen som fant sted nær munningen av Chesapeake Bay den 16. mars 1781 mellom en britisk skvadron ledet av viseadmiral Marriott Arbuthnot og en fransk flåteskvadron under kaptein Des Touches.

På begynnelsen av året fortsatte britene i New York og franskmennene i Newport å overvåke hverandre. I mars lyktes den britiske admiralen Arbuthnot å forhindre et fransk forsøk på å føre forsterkninger til amerikanerne i Virginia. Aksjonen han gjennomførte utenfor Virginia den 16. mars var dårlig utført, men han nådde sitt hovedmål.

Slaget ved Negapatam (1782)

Slaget ved Negapatam var det tredje i en rekke slag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under viseadmiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet 6. juli 1782.

Slaget ved Providien

Slaget ved Providien var det andre i en rekke slag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under viseadmiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet 12. april 1782. De franske tapstallene er usikre.

Slaget ved Trafalgar

Slaget ved Trafalgar ble utkjempet den 21. oktober 1805 og var en del av krigen «den tredje koalisjonen», ledet av Storbritannia, førte mot Frankrike. Det var det viktigste sjøslaget under Napoleonskrigene og det sentrale sjøslaget i det 19. århundre. En flåte på 27 linjeskip fra Royal Navy ødela en fransk-spansk flåte på 33 linjeskip vest for Kapp Trafalgar, sørvest i Spania. Den franske og spanske flåten under den franske viseadmiral Pierre Charles de Villeneuve mistet 22 skip, mens britene ikke hadde skipstap. Britenes tap av sjøfolk og soldater var på 449 døde og 1 241 sårede, mens de fransk-spanske tap var på 4 408 døde og 2 545 sårede. Den britiske sjefen for eskadren, viseadmiral Horatio Nelson døde mot slutten av slaget; han hadde da sikret sin plass som Storbritannias største helt til sjøs.

Den britiske seieren bekreftet den sjømilitære overmakten Storbritannia hadde etablert under syttenhundretallet. Etter slaget var Royal Navy suveren på havet inntil det keiserlige Tyskland bygget seg opp før første verdenskrig, hundre år senere. Idet slaget ved Trafalgar ble utkjempet hadde imidlertid Napoleon gitt opp planene om å invadere England og utførte i stedet suksessfulle militære operasjoner i Tyskland mot britenes allierte på kontinentet.

Slaget ved Trincomalee

Slaget ved Trincomalee var det fjerde i en rekke slag som ble utkjempet mellom en britisk flåte under viseadmiral Edward Hughes og en fransk flåte under Pierre Andre de Suffren Saint Tropez utenfor kysten av India under den amerikanske uavhengighetskrigen. Slaget ble utkjempet 3. september 1782.

Wessel (slekt)

Wessel er en norsk slekt som trolig stammer fra Nederland eller Tyskland. Allerede på 1500-tallet er personer med navnet Wessel nevnt i norske kilder. Første sikre medlem av den mest kjente Wessel-slekten er Jan Wessel (i live ca. 1620) i Trondheim. Han var farfar til kjøpmann og rådmann Jan Wessel (død 1716), Trondheim, som var gift med Maren Schøller (død 1742). De var foreldre til bl.a. Peter Wessel Tordenskiold (opprinnelig Peter Wessel), viseadmiral Caspar von Wessel (død 1768) som ble adlet 1720 av den dansk-norske kongen, og sogneprest Christopher Wessel (død 1754).

En gren av slekten fikk navnet Tordenskiold fordi Peter Wessels nevø, Johan Christopher Wessel (død 1793), ble adlet med sjøheltens adelsnavn og våpenskjold. Denne grenen er utdødd i mannslinjen.

En gren av slekten stammer fra Christopher Wessels (død 1754) sønnedatter Gjertrud Marie Wessel (død 1829). Hun var gift 1. gang med kjøpmann Cornelius Olsen (død 1772) i Son. Deres sønn sorenskriver Jonas Wessel (død 1851), ble adoptert av den barnløse morbroren, generalauditør Ole Christopher Wessel (død 1794). Jonas Wessel har mange etterkommere.

Slekten Wessel-Berg stammer fra slekten Wessel gjennom Hedvig M. E. Wessel (død 1816). Hun var gift med stiftsoverrettsjustitiarius Jens Chr. Berg (død 1852), Christiania.

I flere norske byer er det gater som heter Wessels gate og som er oppkalt etter medlemmer i slekten.

Norge

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.