Vin

For stedsnavnet, se Vin (stedsnavn)
Wine consumption world map
Årlig vinkonsum i liter pr. person (minst i lyse områder, mest i de mørkerøde): under 1 liter; 1 til 7 liter; 7 til 15 liter; 15 til 30 liter; over 30 liter

Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft. Druer vokser på klatreplanten ekte vinranke (Vitis vinifera). Vin laget på annen frukt eller bær enn drue kalles fruktvin.

Vin er en økende del av norsk drikkekultur. Ifølge norsk lov er aldersgrensen for å kjøpe vin 18 år.

Historie

Dyrking av vindruer spredte seg fra Den fruktbare halvmåne og Svartehavet til Middelhavet og Romerriket i tidlig historisk tid. De fleste druesorter kommer opprinnelig fra Italia og Sicilia og noe av Middelhavet.

Vinifikasjon - Fremstilling av vin

Fremstillingsprosessen

Wine grapes03
Vindruer

I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge.

Noen rødvinsdruer kan også brukes til produksjon av hvitvin. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i mosten, mens fruktkjøtt og saft gjæres.

  1. Druene høstes og sorteres. Råtne druer fjernes. Enkelte vinmakere er mer nøye på dette enn andre.
  2. Druene sendes til produksjonslokalet. Druene bearbeides tidligst mulig og knuses i en vinpresse tilpasset druesorten og vintypen.
  3. Gjæring (også kalt fermentering). Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Fargeuttrekk kalles maserasjon. Ved hvitvinsproduksjon gjæres bare den fraskilte mosten, mens skall og stilker fjernes. Gjærsoppen, som sitter rett innenfor drueskallet, blir aktivert når druen moses og soppen kommer i kontakt med saften.
  4. Filtrering. Etter at vinen er lagret ferdig blir den silt for grums.
  5. Lagring. Hovedregelen er at kvalitetsviner lagres en tid slik at de kan utvikle aroma. Størsteparten av all vin lagres likevel kun kort tid, gjerne på ståltanker. For kvalitetsvin er lagring i eiketønner vanlig. Mest brukt er amerikansk og fransk eik. Den amerikanske er kjent for å gi en karakteristisk vaniljepreget aroma. Eik tilfører kompleksitet til vinen.

Momenter med betydning for vinens kvalitet

  • Terroir er en betegnelse franskmennene og vinbøndene bruker om vinmarkene sine. Ordet omhandler alt som har med vekstbetingelsene til en vinmark å gjøre. Altså jordsmonnets karakter, vær og temperatur, druetrærnes alder, druetrærnes plantningstetthet. Kort sagt miljøet rundt drueplantene.
  • Hvilke druesorter som benyttes, og blandingsforholdet mellom dem.
  • Modningsgrad ved høstingen
  • Gjæringstemperatur, og jevn kvalitet på druer ved innhøsting.
  • Lagringsmåte
    Eik (eller ikke), og hvilken skog/region eika eventuelt er hentet fra.
    Malolaktisk gjæring (rødviner gjennomgår alltid malolaktisk gjæring, om ikke smaker de beskt).

De viktigste vindruene

Se også: Liste over vindruer

Selv om ikke alle typer druer gir vin, finnes det et stort antall typer vindruer. Ulike druesorter kan blandes sammen for å variere aroma, smak og kvalitet.

Blå druesorter
Grønne druesorter

Vintyper

  • Rødvin, laget av blå druer
  • Hvitvin, laget av grønne/gule druer, eller blå der drueskallet er blitt fjernet etter at gjæringen har startet.
  • Rosévin kan blandes av vin fra grønne og blå druer, eller ved å bruke blå druer der drueskallet fjernes når gjæringen har vart en tid.
  • Musserende vin, vin med kullsyre. Både hvit, rosé og grønn kan være musserende
  • Sterkvin, også kalt hetvin, med litt høyere alkoholinnhold enn øvrige viner, herunder portvin, sherry og madeira
  • Fruktvin, herunder eplesider

Alkoholprosent

Vin kan være hvit, rosa eller rød, og deles videre i tre kategorier: tørr, halvtørr eller søt. All vin er gjæret druesaft og kan i utgangspunktet ikke få mer enn 14 – 15 % alkohol. Gjærsoppen dør når alkoholinnholdet når 15 %. For å nå høyere prosent, må man tilsette sprit. Hovedsakelig inneholder vin mellom 8,5 og 14 volumprosent alkohol, men strengt tatt finnes det vin med alt mellom 5,5 og 22 volumprosent alkohol. Vin som inneholder mellom 15 og 22 volumprosent alkohol kalles hetvin.

Vinproduserende land

Se også: Liste over vinproduserende land

Tradisjonelt er det blitt produsert vin i Frankrike, Italia, Spania, Portugal og Tyskland med flere, innbefattet land som befant seg bak «Jernteppet». Fra 1990-tallet er disse landene i stigende grad blitt utfordret av nye vinproduserende land som Australia, Chile, Sør-Afrika og Argentina. De sistnevnte landene går under betegnelsen «Den nye verden». Asiatiske land som Kina begynner også gradvis å gjøre seg bemerket som vinland. De ikke-europeiske vinene tilbyr ofte en kombinasjon av sødmefull smak, lave priser og lettfattelig kommunikasjon – en kombinasjon, som har vist seg å være en alvorlig utfordring for de europeiske vinbøndene.

De største vinproduserende land

Servering av vin

Red Wine Glass
Et glass rødvin
White Wine Glas
Et glass hvitvin

Glass

Vinglass bør krumme innover slik at duften konsentreres i glasset. Dessuten bør de være klare, så man kan se vinens farge tydelig. Glassene bør fylles ca. en tredjedel. Da blir det plass til at duften kan samles i glasset, og til å rotere vinen i glasset slik at ekstra duft utvikles. Glasset bør ha stett som man kan holde i, slik at vinen ikke blir varmet opp av hånden. Det finnes mange fasonger å velge i, spesielt laget for å fremheve ulike vintypers smak og aroma.

Serveringstemperatur

Tallene er hentet fra Vinbladet og er ment som en generell veiledning for drikketemperaturer på ulike vinstiler og vintyper. En lavere temperatur vil framheve friskhet og syrlighet i vinen mens en høyere temperatur vil framheve fylde og kompleksitet. Tommelfingerregelen er, at til dyrere og mer kompleks vin, til høyere temperatur tåler den. Servering av vin i romtemperatur er tabu ifølge Ken Canaiolo Engebretsen og må aldri forekomme da dette ødelegger vinen uansett prisklasse [1].[2]

Serveringstemperatur
Vintype Serveringstemperatur
Musserende viner 6 - 10 °C
Tørre, lette hvitviner 8 - 10 °C
Kraftige hvitviner 10 - 12 °C
Rosévin 8 - 10 °C
Lette rødviner 12 - 14 °C
Middels kraftige rødviner 14 - 16 °C
Kraftige og tanninrike rødviner 16 - 18 °C
Tørre sterkviner 14 - 16 °C
Søte viner 10 - 12 °C
Søte sterkviner 16 - 18 °C

Temperaturen i et kjøleskap ligger på rundt 4 °C. En vin fra kjøleskapet holder ca. 8 °C etter 20 minutter i romtemperatur. Settes en rødvin som holder 24 °C inn i kjøleskapet, holder den ca. 18 °C etter 30 minutter.

Vinetiketter

Årgangsviner får alltid oppgitt navn etter vingård eller produsent. Normalt er distriktet nevnt på etiketten hvis det ikke dreier seg om en enkel, «folkelig» blandingsvin. Vinmonopolets «femkronersrødvin» er i så måte en klassiker. Enkeltdruevin har alltid druesort oppgitt på etiketten. Det samme gjelder vin laget av en blanding av to druesorter. Hvis det er flere druer i blandingen, finner man ofte opplysninger bak på flasken. Druen som det er størst andel av står nevnt først, og de andre deretter.

Dekantering

Dekantering betyr omhelling. Som hovedregel er det ikke nødvendig å dekantere vin. Noen viner utvikler med tiden bunnfall. Dette er ikke farlig og ødelegger ikke vinen, men det kan være udelikat å få i glasset og drikke. Derfor dekanteres eldre kvalitetsvin ofte før servering. Ved å avslutte omhellingen på riktig tidspunkt, kan man sortere bunnfallet før vinen blir servert. Unge, kraftige viner kan via dekantering få en mer avrundet smak og utvikle en bedre duft.

Lagring av vin

Noen viner kan, og enkelte bør, lagres for å få ut hele sitt potensial. Vinen kan lagres i et vinskap, en vinkjeller eller et kjølig rom. Da unngår en også kvalitetsforringelse på grunn av sollys. Hvis temperaturen er høy eller vinen er eksponert for mye lys, risikerer en at vinen eldes raskere. De fleste viner er anbefalt lagret i 13 til 15 grader celsius og i luftfuktighet på over 50 % slik at korken holder seg fuktig. Er luften for tørr kan korken tørke, og oksygen når inn til vinen.

Vinsmaking

Historikk

I antikkens Athen feiret man den årlig nye vinen med festivalen Anthesteria. Ved vårens komme ble templene stengt og sperret av med tau, og folk smurte dørene sine med tjære og holdt seg innendørs mens de smakte på vinen. Alle fra treårsalderen og oppover, også slavene, fikk blomsterkrans i håret og måtte tømme hver sin kanne ny vin. Aristofanes forsikrer at «de hadde alt»: Sofaer, puter, dyner, parfyme, prostituerte, småretter og kaker, dansere og sangere. Imidlertid fryktet athenerne at keres (= skrømt som holdt til utenfor bymurene) streifet rundt i gatene, og først ved solnedgang, når den nye vinen var behørig smakt, turte de å åpne dørene og rope: «Bort med dere, keres, for Anthesteria er over!»[3]

Statistikk

Tallene er hentet fra Vinbladet[4]

  • I EU fremstilles vinen av mer en 2,4 millioner vinhus som tilsammen eier 3,6 millioner hektar vinmarker. Dette er et areal som dekker 2 % av EUs totale landbruksområde.
  • Frankrike, Spania og Italia er verdens største vinproduserende land, og står for 80 % av det totale vinmark-arealet i EU.
  • 60 % av all vin som fremstilles i verden, blir drukket av europeere.
  • Hvert år siden 1996 har import av vin til EU steget med 10 %.
  • I perioden 1999–2004 ble vineksporten fra Australia og Chile fordoblet.
  • Produksjonen av vin i de ikke-europeiske vinlandene har steget kraftig de siste 10 årene. New Zealand topper med en stigning på hele 360 %. I EU har produksjonen i samme periode falt med 15 %.
  • Sør-Afrika eksporterer omtrent 85 % av sin produksjon til EU.

Liste over vinproduksjon

Verdens vinproduksjon i millioner hektoliter (ikke inkludert juice og most). Tall fra 2017 er estimater. Listet alle land med en rapportert produksjon over 1 million hektoliter i 2017 [5]:

Verdens vinproduksjon (Mhl)
2013 2014 2015 2016 2017
Italia 54 44,2 50 50,9 42,5
Frankrike 42,1 46,5 47 45,4 36,7
Spania 45,3 39,5 37,7 40 32,1
USA 24,4 23,1 21,7 23,6 23,3
Australia 12,3 11,9 11,9 13 13,7
Argentina 15 15,2 13,4 9,4 11,8
Kina 11,8 11,6 11,5 11,4 10,8
Sør Afrika 11 11,5 11,2 10,5 10,8
Chile 12,8 9,9 12,9 10,1 9,5
Tyskland 8,4 9,2 8,9 9 7,7
Portugal 6,2 6,2 7 6 6,6
Russland 5,3 4,8 5,6 5,2 4,7
Romania 5,1 3,7 3,6 3,3 4,3
Brasil 2,7 2,6 2,7 1,3 3,4
Ungarn 2,6 2,4 2,8 2,8 3,1
New Zealand 2,5 3,2 2,3 3,1 2,9
Hellas 3,3 2,8 2,5 2,5 2,6
Østerrike 2,4 2 2,3 2 2,4
Serbia 2,3 2,3 2,3 2,9 2,3
Moldova 2,6 1,6 1,6 1,5 1,8
Ukraina 2,8 1,5 0,9 1,2 1,2
Bulgaria 1,7 0,7 1,3 1,2 1,2
Georgia 1 1,1 1,3 1,1 1,1
Andre land 12,4 11,5 12,6 15,6 13,5
Sum verden 290 269 275 273 250

Se også

Referanser

  1. ^ «Fire av fem serverer rødvinen for varm - Romtemperatur er tabu». Dinside.no. 17.03.2012.
  2. ^ Vinbladet (2009). Marie Steffens, red. Serveringstemperatur. 22. årg. (2 utg.). Vinmonopolet.
  3. ^ Tom Holland: Perserkrigene (s. 283-4), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-29299-7
  4. ^ Vinbladet (2007). Noen tall om vin i EU. 20. årg. (5 utg.). Vinmonopolet.
  5. ^ OIV (april 2018). «State of the vitiviniculture world market 2017» (PDF). Besøkt 17. juni 2018.

Eksterne lenker

Portal: Mat og drikke

Alkohol i Bibelen

Alkoholholdige drikker er nevnt gjentatte ganger i Bibelen, fra Noah som plantet en vingård og drakk seg full, til Jesu mirakel, hvor rikelige mengder vann ble gjort om til vin ved bryllupet i Kana, og senere til innstiftelsen av nattverden, hvor vin var et viktig element ved handlingen. Vin (laget av gjæret druesaft) er den alkoholholdige drikken som er hyppigst nevnt i Bibelen. Den var en viktig del av dagliglivet i bibelsk tid, og er også brukt i symbolikk. Innbyggerne i det gamle Palestina drakk også øl og vin laget av andre frukter, noe det også henvises til i de hebraiske skrifter.

Bibelen, sett under ett, framholder en balansert holdning overfor berusende drikker, da det både betraktes som en velsignelse fra Gud som bringer fryd og glede, og en potensielt farlig drikk som kan bli misbrukt på en uklok og syndig måte. Forholdet i synet på alkohol har i all hovedsak fulgt samme mønster innen henholdsvis jødedommen og kristendommen fram til nyere tid.

I Bibelen benyttes det på originalspråkene flere forskjellige ord for å vise til forskjellige typer alkoholholdige drikker. Enkelte av disse ordene har overlappende betydning, noe som spesielt gjelder ordene som er benyttet i den hebraiske delen.

Alkoholholdig drikke

Alkoholholdig drikke er drikkevarer som inneholder alkoholen etanol og som er fremstilt ved gjæring. I dagligtale kalles det ofte bare alkohol. Alkoholholdig drikke har vært laget siden de tidligste tider av menneskenes historie.

Øl, vin og brennevin er ulike typer av alkoholholdig drikke. Alkoholholdige drikker fremstilles vanligvis ved at man lar saft eller andre råvarer stå og gjære (se - Forgjæring). Det kan også være mer kompliserte prosesser som inngår. Brennevin fremstilles ved destillering. Det er forbudt mange steder i verden å fremstille brennevin hjemme; det begrunnes vanligvis med at hjemmelaget sprit kan inneholde skadelige stoffer.

Alkoholholdige drikker vil ha en viss euforiserende påvirkning på dem som drikker dem. I store mengder kan de føre til beruselse. Det å drikke seg beruset på alkohol, kalles i dagligtalen «fyll». På grunn av dette har bruk av alkoholholdige drikker vært årsak til adskillige debatter, og noen steder i verden er det forbud mot inntak av alkohol. Dersom alkoholinntaket blir for høyt er det vanlig å føle seg syk dagen derpå. På folkemunne kalles denne tilstanden gjerne bakrus eller fyllesyke, og den er gjerne forbundet med hodepine og kanskje også kvalme. Offisielt kalles denne hodepinen utsatt alkoholpåført hodepine, men på folkemunne omtales den ofte som kuppelhode.

Asti (vin)

Denne artikkelen omhandler viner fra Asti. For andre betydninger, se Asti.

Asti er et vindistrikt i Piemonte, i det nordveslige Italia. Området består av fem viktige DOCG-appellasjoner rundt byen Asti: Asti / Moscato d'Asti, Branchetto d'Acqui, Barbera d'Asti, Barbera del Monferratio Superione og Ovada, hvorav de tre siste oppnådde DOCG-status så sent som i 2008.

Champagne

Champagne eller sjampanje er en hvit, musserende vin fra distriktet Champagne i regionen Grand Est i Nord-Frankrike. Ekte champagne lages etter bestemmelser i Appellation d'origine contrôlée (AOC)-systemet.

I land verden over er champagne betraktet som en festdrikk og luksusvare. Musserende vin fra andre distrikt og land omtales iblant feilaktig som champagne.

Champagneprodusentenes interesser ivaretas verden over av organisasjonen Comité Interprofessionel du Vin de Champagne (CIVC) og støttes også av Institut National de l’Origine et de la Qualité (INAO). Disse har blant annet reist innvendinger mot at en norsk bar som også har cava på menyen, bruker navnet «Champagneria», men i dette tilfellet var norsk lov gjeldende og champagneinteressene vant ikke frem.

Flaske

En flaske er en beholder med en hals som er smalere enn kroppen. Den lukkes med en kork, som enten settes ned i halsen (propp), eller skrus på utsiden (skrukork)

Flasker er ofte laget av glass, plast eller aluminium, og brukes vanligvis til oppbevaring av væsker, for eksempel vann, melk, brus, øl, vin og olje for mat så vel som drivstoff og smøring; medisin, flytende såpe, shampo, blekk og annet.

For noen flasker betaler kjøperen en pant som tilbakebetales når flasken returneres til et utsalgssted.

For å lukke flasken brukes oftest skrukork, plastkork, kork, eller metallhette.

Karaffel

Karaffel er en flaskelignende beholder til skjenking av vin, brennevin, vann eller saft. Ordet kommer fra persisk «qarâbah». Karafler er oftest laget av glass, men betegnelsen brukes også om tilsvarende kar av keramikk og plast. Karafler er gjerne dekorert. I Norge har karafler av glass vært laget på glassverkene på Nøstetangen, Hurdal, Gjøvik, Hadeland og Magnor. Vår tids designere lager fortsatt nye former. I dag lages også karafler i plast.

Konjakk

Konjakk, eller cognac, oppkalt etter området Cognac i Frankrike, er en type druebrennevin. For å kunne kalles cognac må væsken ifølge regelverket være produsert i regionen som ligger rundt byen Cognac, bestå av minst 90 % Ugni Blanc, Folle Blanche, Colombard, Sémillon eller Montilsdruer, være destillert to ganger i kobberpanner med åpen flamme og være lagret minst 2 år på eikefat.Tilsvarende er armagnac også druebrennevin, men denne produseres i en annen region av Frankrike. Produksjonen av armagnac er underlagt tilsvarende strenge krav til opprinnelse og kvalitet som konjakk. Både konjakk og armagnac er brandy (opprinnelig brandy wine) i betydningen «brent vin». Begrepet brukes mest i engelskspråklige områder.

Noen tall:

Fra september 2009 til august 2010 ble det solgt 149 millioner flasker konjakk

Kun 4,6 millioner flasker ble solgt i Frankrike i 2009 (tall fra BNIC)

De største eksportmarkedene er USA (47,1 %), Singapore (20,9 %), Kina (16 %) og Storbritannia (10,5%) (2009/2010, tall fra BNIC)

Området som er godkjent for produksjon av konjakk, er på 79 739 hektar (2009, tall fra BNIC)

Det finnes 5 233 vingårder som produserer vin for konjakkproduksjon (2009, tall fra BNIC)

Ved utgangen av 2010 var 374 konjakkhus i aktivitet.

Liste over vinproduserende land

Dette er en liste over noen utvalgte land i verden som produserer vin (rekkefølgen er noe tilfeldig, men starter med de store klassiske vinlandene). Hvilke druesorter som nyttes, vil stå nevnt under land, eller landets vindistrikter.

Frankrike har flere vindistrikter, hovedartikkel: Frankrikes vindistrikter

Italia har flere vindistrikter, hovedartikkel: Italias vindistrikter

Spania har flere vindistrikter, hovedartikkel: Spanias vindistrikter

Tyskland har flere vindistrikter, hovedartikkel: Tysklands vindistrikter

Portugal har flere vindistrikter, hovedartikkel: Portugals vindistrikter

Australia har flere vindistrikter, hovedartikkel: Australias vindistrikter

Chile har flere vindistrikter, hovedartikkel: Chiles vindistrikter

Sør-Afrika har flere vindistrikter, hovedartikkel: Sør-Afrikas vindistrikter

Argentina har flere vindistrikter, hovedartikkel: Argentinas vindistrikter

Østerrike hovedartikkel: Vin fra Østerrike

USA hovedartikkel: Vin fra USA

Hellas hovedartikkel: Gresk vin

New Zealand hovedartikkel: Vin i New Zealand

Ungarn har flere vindistrikter, hovedartikkel: Ungarns vindistrikter

Norge hovedartikkel: Norsk vin

Uruguay

Bulgaria

Algerie

Marokko

Romania

Hviterussland

Brasil hovedartikkel: Brasiliansk vin

Canada hovedartikkel: Canadisk vin

Libanon hovedartikkel: Libanesisk vin

Mexico hovedartikkel: Meksikansk vin

Luxembourg

Tunisia hovedartikkel: Tunisisk vin

Kroatia hovedartikkel: Kroatisk vin

Sveits hovedartikkel: Sveitsisk vin

Israel hovedartikkel: Israelsk vin

Slovenia hovedartikkel: Slovensk vin

Slovakia hovedartikkel: Slovakisk vin

Tsjekkia hovedartikkel: Tsjekkisk vin

Loire (vin)

Loire, eller Loiredalen, er et fransk vindistrikt som strekker seg fra byen Nantes ved atlanterhavskysten til Sancerre og Pouilly-Fume i det nordlige og sentrale Frankrike. I mellom ligger blant annet regionene Anjou, Saumur, Bourgueil, Chinon, og Vouvray med fler.

Mesteparten av produksjonen er hvitvin fra chenin blanc-, sauvignon blanc- og melon de Bourgogne-druer, men det produseres også røde viner laget av cabernet franc, spesielt rundt regionen Chinon.

Løten

Løten er en kommune i Hedmark. Kommunen grenser til Hamar i vest, Åmot i nord, Elverum i øst, Våler i sørøst og Stange i sørvest.

Navnet kommer fra gammelnorsk Lautin. Ordet er en kombinasjon av laut og vin, hvor laut betyr en fordypning i bakken og vin betyr eng. Navnet ble skrevet Løten fra begynnelsen av 1800-tallet.

Madeira (vin)

Madeira er en sterkvin fra øya Madeira. Den brukes både som drikk og til matlagning og benyttes i konfekt og desserter, som «plomme i madeira».

Marsala (vin)

Marsala er en italiensk sterkvin fra områdene rundt Marsala på Sicilia. Den kan sammenlignes med andre sterkviner som sherry, portvin og madeira.

Muscadet

Muscadet er en fransk hvitvin. Den dyrkes i den vestlige enden av Loiredalen, i nærheten av byen Nantes i regionen Pays de la Loire. Det produseres mer Muscadet enn noen annen vin i Loire. Den lages av druen Melon de Bourgogne. Etter franske vinlover, Appellation d'origine contrôlée, er viner oppkalt etter regionen de er plantet eller etter druetype (sistnevnte kun i Alsace). Navnet Muscadet er derfor et unntak. Navnet ser ut til å referere til en karakteristikk av vin produsert av Melon de Bourgogne: vin qui en fn-goût musqué - 'vin med en moskusaktig smak,' selv om vinekspert Tom Stevenson noterer at Muscadetviner ikke har mye, om noen, «muskiness» eller Muscatsmak eller aromaer.Den eneste varianten som brukes til å produsere Muscadet, Melon de Bourgogne, ble først plantet i regionen en gang i løpet av 1600-tallet. Druen ble dominerende etter hard frost i 1709 drepte de fleste av regionens viner.Muscadet er ganske rimelige viner som i vinpressen ofte omtales som «røverkjøp» og seriøse utfordrere til Chablis til under halve prisen.

Musserende vin

Musserende vin er vin med kullsyre. Enklere musserende viner produseres rett og slett ved å tilsette kullsyre, men den klassiske produksjonen (ofte kalt champagnemetoden) utføres ved at vinen gjæres i to omganger, først på fat og deretter i flaske. Det er den andre gjæringen som gjør at karbondioksid dannes i flasken og gjør vinen sprudlende. Under gjæringen dannes det grums. Dette fjernes ved at flasken stadig vendes slik at all grums samles ved korken. Ved en spesiell teknikk slås flasken slik at korken og grumset forsvinner fra flasken. Deretter etterfylles flasken med mer vin før den korkes på nytt.

Musserende viner er vanligvis hvite, men musserende rosévin (og til og med rødvin) blir også stadig vanligere.

Champagne er den klassiske varianten, men det finnes flere varianter som for eksempel spansk cava, tysk sekt, italiensk spumante og prosecco, og crémant fra Bourgogne, Jura eller Alsace.

I Norge var Golden Power i en årrekke alene som et norskprodusert innslag i Vinmonopolets tilbud av musserende vin. Golden Power produseres av Vingården og er laget av 70 % rabarbra, 20 % eple og 10 % druer. Golden Power ble lagret ett år på eikefat og 2-4 måneder på flaske. Den var gått ut av sortimentet i 2006.

Sider er vin laget av eplemost. Den kan serveres musserende eller «flat».

Nattverd

For Leonardo da Vinci sitt maleri, se: Nattverden (Leonardo)Nattverd (opprinnelig et uttrykk for kveldsmat) eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling basert på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Den kalles også kommunion (latin communio, 'fellesskap'), eller ganske enkelt Herrens aftensmåltid. Den teologiske forståelse av nattverden varierer mellom de ulike kirker.

Rødvin

Rødvin er en alkoholholdig drikke, som er fremstilt av blå/røde druer. Ordet vin kommer fra latin, ‘vinum’, som er relatert til greske οἶνος.

Sauternes (vin)

Sauternes er hvite og meget søte svakviner fra kommunen Sauternes og fire nabokommuner i departementet Gironde i Bordeaux-distriktet i Frankrike. Sødmen og den særpregede, tiltalende smak skyldes seninnhøstning av druer angrepet av snyltesoppen Botrytis cinerea, omtalt som pourriture noble eller edelråte.

Vin Diesel

Vin Diesel (født som Mark Sinclair Vincent 18. juli 1967 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter, regissør og produsent. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2001 da han hadde en av hovedrollene i The Fast and the Furious.

Diesel har en tvillingbror, Paul, en yngre bror, Tim, og en søster, Samantha. Vin Diesel fikk sin scenedebut da han var syv år og dukket opp i stykket Dinosaur Door, skrevet av Barbara Garson. Dette stykket ble produsert ved Theater for New City i New Yorks Greenwich Village. I 1998 fikk Diesel rollen som Menig Caparzo i regissør Steven Spielbergs Oscar-belønnede film Saving Private Ryan. I 1999 fikk han gode kritikker for sin stemme i animasjonsfilmen The Iron Giant, som året etter ble fulgt opp av dramafilmen Boiler Room.

I 2000 fikk han sitt store gjennombrudd som skuespiller med rollen som Riddick i science-fiction-filmen Pitch Black. I 2004 gjentok han sin rolle som Riddick i The Chronicles of Riddick som gjorde det moderat godt på kino i USA. I mars 2006 uttalte Diesel at han jobbet med en oppfølger til The Chronicles of Riddick som per 2011 fremdeles var i produksjon. Diesel har spilt rollespillet Dungeons & Dragons i over tjue år.

Diesel skrev forordet til boken 30 Years of Adventure: A Celebration of Dungeons & Dragons. Diesel har 3 barn sammen med kjæresten, modell Paloma Jimenez. Diesel er også grunnleggeren av produksjonsselskapene OneRace Films og Tigon Studios.

Vinkelner

Vinkelner (orig. fransk sommelier, av hunkjønnsform sommelière) er en kelner med ansvar for å finne fram til og servere vin, særlig på bedre restauranter. Vinkelneren har god kjennskap til hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil vanligvis også ha ansvaret for vinkjelleren.

Allerede for 2000 år siden fikk romerske soldater sin daglige rasjon av vin. Forløperen til dagens sommelier ble brukt av romerne til å frakte vin ut til soldatene. Romerne var klar over at vin fra ulike områder hadde ulike kvaliteter, og gjennom planlegging og et nøye agronomisk arbeid etablerte de mange av Europas vinområder.

Ca 650 år e.Kr. ble det etablert munkeklostre i Europa. Munkene viste stor forkjærlighet for vindruen og et spennende arbeide startet med å perfeksjonere vinmarkene. Munkene etablerte forløperne til mange av dagens mest anerkjente vinmarker.

Ludvig den 14. var svært opptatt av kombinasjonen mellom mat og vin. Solkongen i Frankrike la dermed til rette for de første sommelierer. I tillegg til å kontrollere at vinen og maten var perfekt, ville også eventuelle forgiftningsforsøk bli oppdaget på et tidlig tidspunkt. Gjennom Ludvig den 14. ble kunsten å smake på vin utviklet og snart var sommelier etablert som en egen yrkesgruppe.

I moderne tid er sommelieren en av bedriftens mest betrodde medarbeidere, og fungerer som et bindeledd mellom kjøkkensjef, restaurantsjef, gjester og eiere. Sommelieren styrer vinkjelleren, innkjøp og salg av vin, vinmenyen/vinkart, samt opplæring av andre ansatte på vin.

I Norge er vinkelnere organisert i Norsk Vinkelnerforening.

Vin

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.