Vest

For å lese om klesplagget, se vest (klesplagg)
Brosen windrose no
Kompassrose: V markerer vest

Vest er en av de fire himmelretningene. Den motsatte himmelretningen er øst. Ordet er beslektet med ordet vesper (latinsk for «kveld»), en referanse til solnedgangen, og kan forkortes med bokstaven V (eventuelt W for west på engelsk). Vest står vinkelrett på nord og sør.

Vest er motsett av retningen som jorden roterer om sin egen akse. Derfor er det også i denne retningen man ser solnedgangen på et av jevndøgnene (vårjevndøgn eller høstjevndøgn), eller hele året hvis man er ved ekvator.

Tradisjonelt har man brukt ordet «Vesten» om den delen av verden som ikke er «Østen», med andre ord Europa og Amerika, spesielt Nord-Amerika. Under den kalde krigen fikk begrepet en ny mening, hvor Vesten sto for «den frie verden», med frivarehandel og ytringsfrihet, mens Østblokklandene ble sett på som ufrie land under kommunistisk åk.

I det tidligere Kina sto vest for hjemlandet til Buddha (som kom fra dagens Nepal), og stedet de hellige buddhistiske skriftene kom fra.

I Europa har «Vesten» først og fremst blitt brukt om Nord-Amerika, og der igjen har «Vesten» vært den vestlige delen.

I Europa er Vest-Europa ofte regnet som de landene som ikke var bak jernteppet.

I Norge er Vestlandet en av de fem landsdelene.

I USA ble Midtvesten gjerne brukt om de statene som ligger midt i landet. Før de europeiske immigrantene hadde tatt kontroll over de vestlige delene av Sambandsstatene, ble områdene gjerne kalt «Det ville vesten». Vestkysten er et navn på de statene som ligger langs den vestlige kysten.

I Midtøsten blir Vestbredden brukt om et område på vestsiden av elva Jordan.

I mange byer har vestsiden blitt regnet som den beste delen av byen å bo i. Dette henger sammen med den tidlige industrialiseringen. Mange tidlige industrielle byer lå i områder hvor man gjerne hadde vestlig vind som blåste røyken fra fabrikkpipene østover. De som bodde på vestsiden slapp mye luftforurensning.

Eksterne lenker

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Vest – ordbokoppføring
Argentina

Republikken Argentina er et land i den sørlige kjegle i Sør-Amerika, beliggende mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det utgjør den sørligste delen av Sør-Amerika og grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden. Hovedstaden er Buenos Aires.

Aust-Agder

Aust-Agder er et fylke i Norge som grenser mot Telemark, Rogaland og Vest-Agder. Kystlinjen grenser mot Skagerrak. Fylkesadministrasjonen holder til i Arendal kommune.

Aust-Agder fylke tilsvarer i alt vesentlig det området som inntil 1918 hadde navnet Nedenes amt.

Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker» og det finnes øvrige navn i Europa dannet med samme rot for eksempel i navnet Cap d'Agde (= Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at ordet har rot i felles, nedarvet indoeuropeisk grunnlag. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet f.Kr, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.

Berlinmuren

Berlinmuren (ty. Berliner Mauer, eller bare die Mauer, i DDR-propagandaen kalt Antifaschistischer Schutzwall, «antifascistisk beskyttelsesmur», i vesttysk språkbruk av og til «skammens mur») var en 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme (østblokklandene mente at de kapitalistiske NATO-landene, og i særdeleshet Vest-Tyskland, var fascistiske). Den virkelige årsaken for byggingen av muren var å forhindre at befolkningen flyktet til Vesten. Muren falt 9. november 1989, under den demokratiske revolusjonen mot diktaturet i DDR, Det er få spor igjen etter den i dag, men den kan sees enkelte steder, som for eksempel ved Berlinmuren (minnesmerke).

Den tyske demokratiske republikk

Den tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, ofte også omtalt som Øst-Tyskland) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en satellittstat for Sovjetunionen og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.

Etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte landene USA, Storbritannia og Frankrike kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Den nordlige delen av Øst-Preussen ble Kaliningrad oblast i RSFSR.

Mens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant COMECON-statene på sekstitallet, en posisjon landet beholdt til sin oppløsning. Det var særlig byggingen av Berlinmuren som i første omgang gjorde at levestandarden skjøt fart.Landet var på starten av syttitallet verdens tiende største industristat, men var økonomisk svakere enn Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent.

DDRs økonomi stagnerte fra 1970-tallet, og på 1980-tallet var staten praktisk talt bankerott. Sammen med mangelen på politisk frihet og menneskerettigheter førte dette til stadig økende protester på slutten av 1980-tallet. Høsten 1989 brøt kommunistregimet sammen. Dets mest forhatte symbol, Berlinmuren, falt, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere, og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).

DDR ble uformelt også kalt Øst-Tyskland, mest utenfor Tyskland. I Vest-Tyskland brukte man under den kalde krigen gjerne uttrykk som SBZ (eller sonen, den sovjetiske sonen osv.), Midt-Tyskland, såkalte DDR eller DDR skrevet i anførselstegn. DDR omtales i historisk forskning og nåværende offisiell tysk språkbruk også som SED-diktaturet eller SED-staten.

Frankrike

Frankrike (fransk: France), offisielt Republikken Frankrike (fransk: République française) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike strekker seg i Europa fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser i Europa til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland – samt, via Kanaltunnelen, til Storbritannia. (Den sistnevnte grensen er gjenstand for en separat traktat mellom de to land.) Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam, mens Frankrike og Kongeriket Nederlandene deler grense på Saint Martin.

Frankrike er et demokrati organisert som en enhetsstatlig semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den sjette største økonomien i verden (2005). Landets hovedidealer framlegges i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Frankrike var en av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner. Landet er medlem av organisasjonen for frankofonien og G8. Landet er arealmessig det største i EU, og er fellesskapets nest største økonomi etter Tyskland. Det er også ett av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Fylkesvei 450

Fylkesvei 450 (Fv450) går mellom Ålgård i Gjesdal og Svartevatn i Sirdal, samt mellom Rotemo i Valle og Ofte i Tokke.

Før 1. januar 2010 var veien riksvei 45, etter at regionsreformen 2010 trådte i kraft har den status som fylkesvei.

Strekningen mellom Svartevatn og Nomeland, Suleskarveien, var fylkesvei også før riksveireformen i 2010, fordi strekningen hadde for dårlig standard til å bli benevnt riksvei. Fjellveien mellom Suleskar og Brokke i Setesdal er sommeråpen fra slutten av mai til 1. november. Fylkesvei 450 (med veien Svartevatn–Rotemo) anbefales for reise Oslo–Stavanger av en del veisøkfunksjoner, for eksempel Google Maps.

2019 ble fylkesvei 975 (Vest-Agder), fylkesvei 987 (Vest-Agder) og fylkesvei 337 (Aust-Agder) del av veien, og veiens nummer endret fra 45 til 450.

Georgia

Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia. Georgia ligger på grensen mellom Øst-Europa og Vest-Asia. Landet har kyst til Svartehavet i vest og grenser til Russland i nord og nordøst, Tyrkia og Armenia i sør, og Aserbajdsjan i sørøst.

Hovedstad og største by er Tbilisi med rundt 1 194 000 innbyggere. Offisielt språk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1 % georgiere, 8,1 % aserbajdsjanere, 6,3 % armenere, 5,7 % russere, 3 % ossetere, 1,8 % abkhasere, og 5 % av befolkningen er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 69 år, og for kvinner 77 år.

Karibia

Karibia eller Karibien (spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles), på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en geografisk region som regnes til Nord-Amerika og som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i Sør-Amerika i sør. Denne hovedformasjonen av øyer danner stort sett grensen mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Det er omkring 7000 øyer og rev i området. Områdene som ikke er selvstendige stater er på ulike måter tilknyttet fjerntliggende land som Storbritannia, USA, Frankrike og Nederland. Områdets areal er omkring 236 000 km² og har ca. 37,7 millioner innbyggere.De karibiske øyer består av De store Antiller som avgrenser Det karibiske hav mot nord og De små Antiller som avgrenser det mot sør og øst. Flere tilgrensende øyer som Bahamas, Turks- og Caicosøyene og Barbados regnes som oftest som deler av Karibia, selv om de ligger i Atlanterhavet nord eller øst for Antillene og dermed utenfor Det karibiske hav.

Mesteparten av Det karibiske hav og de fleste av øyene ligger på Den karibiske plate, men Cuba med Bahamas og Turks- og Caicosøyene ligger på Den nordamerikanske kontinentalplate.

Kristiansand

Kristiansand (tidligere skrevet Christianssand/Christiansand) er en by og en kommune i Vest-Agder fylke, og er også fylkets administrasjonssenter. Kristiansand er Norges sjette største kommune etter folketall og hadde 92 282 innbyggere pr 4. kvartal 2018. Tettstedet Kristiansand hadde 64 057 innbyggere per 1. januar 2019. Byen er oppkalt etter Christian IV.

Kristiansand grenser i vest til Søgne og Songdalen, i nord til Vennesla og Birkenes, Aust-Agder, og i øst til Lillesand, Aust-Agder. De interkommunale aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet inkluderer alle disse kommunene, samt Iveland.

Kroatia

Kroatia (kroatisk: Hrvatska), offisielt Republikken Kroatia (kroatisk: Republika Hrvatska) er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst. Hovedstaden og det økonomiske senter er Zagreb. Landet er en tidligere jugoslavisk republikk og består av 21 fylker. Landskapet domineres av en lavslette i øst (Slavonia og et sørgående fjellandskap langs havet i vest (Dalmatia). Kysten i vest har siden omkring 2000 hatt et kraftig oppsving i turisme, landets nye hovednæring.

Kroatene vandret inn østfra på 500-tallet og dannet en selvstendig kroatisk stat i høymiddelalderen, fra 910 til 1091. Deretter var området i 827 år en del av Ungarn eller Østerrike, med korte unntak da tyrkerne la under seg Nord-Balkan på 1500-tallet. Under andre verdenskrig oppstod en kroatisk stat som samarbeidet med det nasjonalsosialistiske Tyskland og dominerte det okkuperte jugoslaviske territoriet.

Kroatia var sammen med Slovenia den rikeste og mest industrialiserte delen av Jugoslavia, og rev seg i 1991 løs fra unionen. Det endte med en blodig krig mot det serbisk-dominerte Jugoslavia, den startet med jugoslavisk angrep på Vukovar helt i øst og Knin i vest.

Kroatias ledende politiker siden 1960-tallet var Frano Tudjman, som ble landets første president. Kroatia er medlem av NATO og ble medlem av EU 1. juli 2013. Om lag 90 % av befolkningen er kroater og stort sett katolikker, resten er slovenere, serbere, ungarere og andre minoriteter.

Liste over elver i Norge

Dette er ei liste over elver i Norge.

Lista er delt i to deler. Kapittelet «Norges største elver» er en sorterbar tabell over de 25 største elvene i landet, mens kapittelet «Elver i Norge» er en liste over elver sortert i geografisk rekkefølge fra grensa mot Sverige i sør til grensa mot Russland i nord.

Luxembourg

Storhertugdømmet Luxembourg (eller Luxemburg) er et lite land i Vest-Europa. Det grenser til Belgia i vest, til Tyskland i øst og til Frankrike i sør.

Marokko

Marokko (standard arabisk: المملكة المغربية – Al-Mamlakatu l-Maġribiyyah; tamazight: Tageldit n l-Maɣrib, tifinagh: , eller nok Amerruk på andre berberspråk) er et monarki i Nord-Afrika. Landet har en lang kyststripe mot Atlanterhavet, som bøyer av ved Gibraltarstredet og inn i Middelhavet. Mot øst grenser landet mot Algerie. Landets grenser er omstridt. Marokko hevder herredømme over Ceuta, Melilla, men mer omstridt også Vest-Sahara. Marokko har reelt sett administrert nesten hele av sistnevnte territorium siden 1975. Hovedstaden Rabat og landets finansielle sentrum og største byområde, Casablanca, ligger begge ved atlanterhavskysten.

Marokko forlot Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) i 1984 som protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innlemmet, men ble i 2017 igjen medlem i etterfølgeren Den afrikanske union (AU). Det er medlem av Den arabiske liga, Maghreb-unionen, Den islamske konferanse, Middelhavsdialoggruppen og G77 og er en viktig ikke-NATO alliert av USA.

Tidssone

En tidssone er i utgangspunktet en sektor av jordens overflate som har samme normaltid, såkalt «sonetid».

Siden jorden roterer rundt sin egen akse, vil det hele tiden være en ny del av jordoverflaten som vender mot solen og derved har dag, hele jorden i løpet av et døgn. Opprinnelig hadde de fleste steder sin egen soltid og etter hvert klokketid, som oftest regnet fra tidspunktet solen stod i syd over sognekirken (eller annen offisielt bygning). Det var følgelig et stort antall forskjellige lokale klokkeslett i de fleste land over hele kloden. Lokaltiden var bare felles for de stedene som ligger på samme meridian. Steder som ligger lengre øst og lengre vest hadde lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter.

I tidligere tider var dette uproblematisk, ettersom det ikke var særlig vanlig for folk å reise utover sitt eget sogn. Reiser var uansett tidkrevende og den relativt lille endringen i soltiden fra en dag til den neste var beskjeden, og de reisende benyttet solen som tidsangiver. Jernbanen utgjorde et tidsskille når det gjaldt reisetid, og for å unngå forvirring rundt avgangs- og ankomsttider for øst-vestgående jernbaneforbindelser ble det av mange jernbaneselskaper benyttet tidtabeller som både oppgav en standard jernbanetid (oftest med utgangspunkt i startstedet for linjen) og lokaltid.

Etterhvert fant man ut at dette var upraktisk og det ble bestemt å dele jorden inn i 24 tidssoner (24 timer), hver på 15° (øst-vest), med utgangspunkt i nullmeridianen gjennom Greenwich i London. Mindre land har etter dette innført en felles standardtid for hele landet, for eksempel, i Norge som har sentraleuropeisk tid, hvilket er en time foran tiden i London. Unntak er større land som Australia, Canada, Russland, og USA, som har flere tidssoner. I Europa har Asorene (Portugal) og Kanariøyene (Spania) andre tidssoner enn fastlandet. To andre store land, Kina og India har likevel bare en tidssone, henholdsvis Beijing- og New Dehlitid i hele landet.

Hadde Norge fulgt tidssonene slavisk, skulle Vestlandet ligget i den britiske tidssonen, mens Finnmark ville være i samme tidssone som Finland, således ville Norge vært delt i tre tidssoner. Men ettersom hele Norge ligger i samme tidssone, medfører det at solen står i syd kl 11:03 i Vardø, men ikke før kl 12:47 i Florø (ved vårjevndøgn). Lengdegraden som har sentraleuropeisk tid, 15° øst, passerer Norge over Saltfjellet, Skjerstadfjorden, Kjerringøy, Steigen, Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen. Den sognekirke som ligger nærmest denne meridianen er Steigen kirke (14°58'Ø), hvilket er det stedet i Norge som har riktigst tid i forhold til lokal soltid (ved normaltid).

Universell tid UTC (tidligere GMT) brukes gjerne som referanse når man definerer tidssoner.

Der den norske, finske og russiske grensen møtes, møtes tre tidssoner. På grensen mellom Afghanistan og Kina må klokken stilles 3 1/2 time, hvilket er det meste for landverts ferdsel.

Tyskland

Tyskland (tysk: Deutschland), offisielt Forbundsrepublikken Tyskland (tysk: Bundesrepublik Deutschland), er et land i Sentral-Europa. Landet er en føderasjon av 16 delstater og er et av verdens største industriland. Tyskland grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i sør mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxembourg, Belgia og Nederland. Tyskland er det største medlemslandet i Den europeiske union målt i BNP.

Med nærmere 83 millioner innbyggere er Tyskland Europas mest folkerike land, dersom man ser bort fra Russland, som delvis ligger i Asia.

Tysklands herrelandslag i fotball

Tysklands herrelandslag i fotball som gjerne kalles Die Mannschaft (mannskapet), er det nasjonale fotballaget til Tyskland. Det blir administrert av Deutscher Fußball-Bund (DFB). DFB ble stiftet i 1900, og ble medlem av FIFA i 1904. Lag fra området for dagens Tyskland, deltok fra 1950 som henholdsvis Vest-Tyskland, Saarland og Øst-Tyskland (eller DDR). Republikken Saarland besto fra 1947 til 1956, og Øst-Tyskland fra 1949 til 1990. Dagens Tyskland (Vest-Tyskland) ble grunnlagt i 1949. Av de tre landslagene lyktes Vest-Tyskland å kvalifisere seg til samtlige VM, mens Øst-Tyskland bare deltok i 1974.

Tyskland har deltatt i samtlige VM-sluttspill bortsett fra VM i 1930, der de ikke stilte, og VM i 1950, der de ble nektet deltakelse. Tyskland har fire gull i VM (1954, 1974, 1990 og 2014), fire sølv (1966, 1982, 1986 og 2002) og fire bronse (1934, 1970, 2006 og 2010). Tyskland har aldri kommet dårligere enn på 10.-plass. I EM-sammenheng har Tyskland tre seire (1972, 1980 og 1996), tre sølv (1976, 1992, 2008) og to bronse 1988 og 2012.Landslaget har stor støtte i befolkningen, og er svært populært. Det har en rekke rivaler, flere knyttet til andre verdenskrig, men det er særlig Nederland og Italia som er Tysklands største rivaler. Tysklands spillestil var lenge forbundet med fysisk og taktisk godt spill uten store ballferdigheter før Jürgen Klinsmann introduserte en mer angrepsvillig stil med høyt tempo. Dette ble videreført av Joachim Löw. De siste årene har Tyskland også hatt flere spillere med ikke-tysk bakgrunn på landslaget.

Verdensdel

En verdensdel er et stort geografisk område. Verdensdel er et samfunnsgeografisk begrep, til forskjell fra det naturgeografiske begrepet kontinent. Verdensdelene baseres i utgangspunktet på kontinentene med øyene rundt, og havene som skiller dem, men også på tradisjonelle inndelinger bestemt av historie og kultur. Europa og Asia regnes for eksempel som to forskjellige verdensdeler, selv om de tilhører samme kontinent. Jorden deles vanligvis inn i syv verdensdeler:

Europa: Den vestlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer

Asia: Den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer

Afrika: Kontinentet Afrika med tilliggende øyer

Nord-Amerika: Kontinentet Nord-Amerika (inkludert Mellom-Amerika) med tilliggende øyer, og Karibia

Sør-Amerika: Kontinentet Sør-Amerika med tilliggende øyer

Oseania: Kontinentet Australia med tilliggende øyer, og øygruppene Polynesia, Melanesia og Mikronesia

Antarktis: Kontinentet Antarktika med tilliggende øyerDistinksjonen mellom kontinentet og verdensdeler er ikke-eksisterende i mange språk. Tidligere har det vært vanlig å definere fem verdensdeler (Europa, Asia, Afrika, Amerika og Australia/Oseania).

Vest-Agder

Vest-Agder er Norges sørligste fylke. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinja er 709 km lang, mens folkemengden er 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen er lokalisert til Kristiansand. Vest-Agder fylke tilsvarer i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt samt Kristiansand som sto utenfor amtet. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. I 2017 vedtok Stortinget at fylkene Aust- og Vest-Agder skal slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020.

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990. Vest-Tyskland ble dannet i de områdene som ved slutten av andre verdenskrig var kontrollert av de vestallierte maktene, og var en liberaldemokratisk stat som ble medlem av NATO i 1955. Betegnelsen Vest-Tyskland var svært vanlig utenfor Tyskland, men noe mindre brukt i selve Tyskland, der myndighetene foretrakk det offisielle navnet. Landet ble også ofte bare kalt Tyskland, særlig hvis det fremgikk av konteksten at det var snakk om den vestlige delen, for eksempel en kombinasjon med et bynavn som i «Hamburg, Tyskland».

Staten hadde sitt motstykke i Den tyske demokratiske republikk (DDR, «Øst-Tyskland») som var et kommunistisk diktatur dannet i den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble medlem av Warszawapakten. Vest-Berlin ble i praksis regnet som del av Vest-Tyskland, men hadde en spesiell status. Vest-Tyskland ble gjenforent med Saarland i 1957 og gjenforent med territoriet til den tidligere tyske demokratiske republikk i 1990. Den uformelle betegnelsen «Vest-Tyskland» har siden bare blitt brukt som en ren geografisk betegnelse på de delene av Tyskland som tilhørte det politiske Vest-Tyskland under den kalde krigen.

Vest-Virginia

Vest-Virginia (engelsk: West Virginia) er en delstat i den nordamerikanske staten USA.

Staten var opprinnelig en del av Virginia, men under den amerikanske borgerkrigen nektet fylkene som nå utgjør Vest-Virginia å rive seg løs fra føderasjonen. Den ble anerkjent som egen stat 20. juni 1863. Det er den eneste staten som ble opprettet som et direkte resultat av borgerkrigen.

Vest-Virginia grenser til Pennsylvania i nord, Ohio i nordvest, Kentucky i vest, Maryland i nordøst, og Virginia i øst og sør. Elvene Ohio og Potomac danner deler av grensene.

Vest-Virginia er den eneste staten som ligger helt innenfor fjellkjeden Appalachene. Hele staten er preget av fjell-landskap, og den har tilnavnet «Fjellstaten» (engelsk: The Mountain State).

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.