Uruk

Uruk var en av de største og mektigste sumeriske bystatene som lå i det sørlige Sumer. Byen ligger i dagens Irak. Byen er blitt navngivende for Urukperioden.

Artikkelen inngår i serien om

Mesopotamia

 
Byer / Imperier
  • Assyriske palassrelieffer
Kronologi
Språk
Mytologi

Fakta

Helt fra Uruk ble grunnlagt rundt 4000 og frem til ca. 2000 f.Kr. var Uruk et viktig handelssenter. Midt i byen lå det mange store offentlige bygninger som trolig ble brukt til offentlige møter og religiøse formål. Helligdommen Eanna («Himmelhuset») ble bygd for bygudinnen Inanna. De eldste kjente beskrevne leiertavlene, med lister over handelstansaksjoner og fordeling av mat, er fra tiden rundt 3200 f.Kr. På denne tiden bodde det ca. 20 000 mennesker i Uruk, og like mange holdt til rundt byen. Illustrasjonen på sylindersegl vitner om væpnet konflikt med nabofolk og avstraffelse av fanger. Uruk ble fullstendig ombygd mellom 3100 og 2900 f.Kr. Det ble reist en plattform midt i byen, og på denne ble hovedtempelet satt opp. Dette terrasserte tempelet ble modell for mange senere templer, såkalte ziggurater. Skriften utviklet seg fra billedskrift til kileskrift.

Sagn

Uruk var hjembyen til sagnkongen Gilgamesj, helten i eposet Gilgamesj. Gilgamesj skal ha hersket på 2600-tallet f.Kr. og blir regnet som en av kongene i det første dynastiet i Uruk (ca. 2700-2350 f.Kr). Han utførte ikke bare mange heltedåder, men skal også ha fått bygd en nesten 10 kilometer lang mur rundt Uruk.

SitatHelten Gilgamesj bygde muren rundt sauekveen Uruk... Se på muren; den har glans som kobber... Stig opp på Uruks bymur og gå rundt den, undersøk fundamentet og mursteinene grundig, er ikke [til og med kjernen i] muren laget av brent murstein?Sitat
Gilgamesj-eposet, første tavle
An (gud)

An eller Anu (sumerisk An, akkadisk Anu og Anum) var den guddommelige personifiseringen av himmelen, den øverste guddom, gudenes far og stamfar til alle guddommer i oldtidens mesopotamisk og sumerisk mytologi, han var en tilbaketrukket guddom, uten noen aktiv kult, bortsett fra å være skytsgud av byene Uruk og Der.

An er antatt å være den fremste kilde til all guddommelig autoritet for andre guder og for dødelige herskere, og han er beskrevet i en tekst som den «som behersker hele universet». Han er identifisert med den nordlige ekliptisk pol senteret i stjernebildet Dragen og sammen med sine sønner Enlil og Enki (Ellil og Ea på akkadisk) utgjør de den høyeste guddommelige triade som personifiserer tre bånd av stjernebilder på himmelhvelvingen. På tiden av de eldste skriftlige nedtegnelser var An sjelden aktivt dyrket., og ærefrykten var isteden rettet til hans sønn Enlil, men gjennom hele mesopotamisk historie var det sagt at den høyeste guden i gudeverden hadde anûtu, «himmelsk makt». Ans fremste rolle i mytene er å være stamfar til Anunnaki, de betydelige gudene i sumerisk religion. Ans fremste kultsenter var tempelet Eanna («himlenes hus») i byen Uruk, men ved den akkadiske perioden (ca. 2334 – 2154 f.Kr.), hadde hans autoritet i Uruk i stor grad blitt overtatt av gudinnen Inanna, himmelens dronning.Ans ledsaker i de eldste sumeriske tekstene er jordgudinnen Uraš, men er senere gudinnen Ki og i akkadiske tekster gudinnen Antu, et navn som er hunkjønnsformen av Anu.

Aratta

Aratta er et mytisk og eventyrland som opptrer i sumerisk og mesopotamisk mytologi og myter som forteller om Enmerkar og Lugalbanda, to tidlige og antagelig legendariske konger i Uruk som også nevnes i den sumeriske kongeliste. Innenfor sumerisk litteratur er Aratta beskrevet som:

Et fabelaktig rikt sted, fylt med gull, sølv, lasursteiner og andre kostbare materialer, og der finnes også dyktige håndverkere å behandle dette.

Det ligger fjernt til og er vanskelig å komme til.

Det er hjemstedet til gudinnen Inanna, som overførte sin tilhørighet fra Aratta til Uruk.

Det er erobret av Enmerkar fra Uruk.

Babylonia

Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak). Det omfattet territorene til de tidligere rikene Sumer og Akkad. Hovedstaden var Babylon som lå ved elva Eufrat, ca. 110 km sør for dagens Bagdad. Første gang Babylon nevnes er på en tavle som ble skrevet på den tiden Sargon av Akkad regjerte, kanskje så tidlig som 2 300 år før Kristus.

Enmerkar

Enmerkar (sumerisk: 𒂗𒈨𒅕𒃸 EN.me.er.kar2) er en legendarisk konge som i henhold til sumerske kongelister den som bygget den sumeriske byen Uruk. Det ble sagt at han styrte i «420 år» (en del kopier sier hele «900 år»). Kongelisten legger til at Enmerkar ble konge etter at hans far Mesh-ki-ang-gasher, sønn av Utu, hadde «gått i havet og forsvunnet». Enmerkar brakte det offisielle kongedømmet med seg fra byen E-ana.

Eridu

Eridu (sumerisk: eriduki; akkadisk: irîtu) er en oldtidsby i Sumer i hva som i dag er Tell Abu Shahrain i provinsen Dhi Qar i Irak. Eridu er betraktet som den eldste byen i sørlige Mesopotamia, og dessuten en av de aller eldste i verden. Den er lokalisert 12 km sørvest for Ur og var den byen som lå aller lengst sør av et konglomerat av sumeriske byer som vokste opp rundt templer, bortimot i synsvidde av hverandre. I sumerisk mytologi var Eridu opprinnelige hjemstedet til guden Enki, som man oppfattet som byens guddommelig grunnlegger. Hans tempel ble kalt for E-Abzu ettersom Enki ble oppfattet som å leve i Abzu, «det dypet havet», en akvifer som fra hvor alt liv var antatt å nedstamme fra.

Gilgamesj

Denne artikkelen gjelder eposet, se også Gilgamesj (konge)

Gilgamesj er et sumerisk og babylonsk epos som handler om den legendariske kong Gilgamesj av Uruk. Eposet ble nedskrevet rundt år 2000 f.Kr, omtrent 800 år etter kong Gilgamesjs regjeringstid. Bare deler av eposet er bevart og ble funnet på leirtavler i ruinbyen Ninive. Det er skrevet dels på sumerisk og dels på akkadisk.

Sin-leqi-unninni, en prest som levde i Babylonia omtrent 1400 f.Kr., er forfatteren til den best bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet. Han er dermed den eldste episke forfatteren som er kjent ved navn.

Inanna

Inanna (kileskrift ) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig. Alternative navn var Innin, Ennin, Ninnin, Ninni, Ninanna, Ninnar, Innina, Ennina, Irnina, Innini, Nana og Nin, antagelig avledet fra tidligere Nin-ana, «Himmelens frue». Hennes akkadiske motpart er Ishtar.

Kileskrift

Kileskrift er et av de eldste skrifter og skrivesystem i verden og ble oppfunnet i Sumer. Det er en form for skrift som ble brukt av flere folk i Levanten i oldtiden. En rekke forskjellige oldtidsspråk ble skrevet med denne skriften. Skriftsystemet har sin betegnelse ettersom tegnene hadde form som spisser og vinkler, kileformede tegn, og ettersom skriverne benyttet en spiss pinne for å risse skrifttegnene i myk leire som siden ble tørket.

Skriften ble utviklet i Sumer i slutten av fjerde millennium f.Kr. (Uruk IV-perioden) og begynte som et system med piktogrammer. I det tredje millennium begynte piktogrammene å bli forenklet og mer abstrakte da antallet bokstaver som ble benyttet ble mindre. Systemet besto av en kombinasjon av logofoniske, konsonantpreget alfabet og syllabisk (stavelsesdannende) tegn.

Det opprinnelige sumeriske skriften ble tilpasset for skriving på akkadisk, eblaittiske, elamittiske, hettittiske, luviske, hattiske, hurrittiske, urartiske språk, og inspirerte ugarittisk skrift og gammelpersisk kileskrift. Kileskrift ble gradvis erstattet av det fønikisk alfabet under Det nyassyriske rike (911–612 f.Kr.). Ved 100-tallet e.Kr. Hadde skriftsystemet dødd ut, og all kunnskap om hvordan man leste det hadde gått tapt fram til det ble tolket på 1800-tallet.

Det er beregnet at mellom en halv million og to millioner kileskrifttavler har blitt gjenfunnet via arkeologiske undersøkelser i moderne tid. Av disse har rundt 30 000-100 000 blitt tolket eller publisert. British Museum har den største samlingen på rundt 130 000 tavler, fulgt av Vorderasiatisches Museum Berlin, Louvre, Istanbuls arkeologiske museum, Iraks nasjonalmuseum, Yales babylonske samling (ca 40 000) og Penn Museum. Det meste av disse samlingene har blitt liggende uten å ha blitt oversatt, studert eller utgitt da det kun er noen få hundre kvalifiserte eksperter på kileskrift i verden.

Larsa

Larsa (sumerisk logogram: UD.UNUGKI, uttalt Larsamki) var en viktig by i det gamle Sumer, og senter for dyrkelsen av solguden Utu. Den befinner seg 25 kilometer sørøst for Uruk i Iraks provins Dhi Qar, i nærheten av den østlige banken av Shatt-en-Nil-kanalen ved den moderne bosetningen Tell as-Senkereh eller Sankarah.

Lurtz

Lurtz er en Uruk-Hai fra den første filmen i trilogien Ringenes herre. Han finnes ikke i noen av J.R.R. Tolkiens bøker fordi figuren ble skapt spesielt for Peter Jacksons film Ringens brorskap.

Lurtz var den første av Sarumanns Uruk-haier (en type menneske-orker) som ble skapt, og han ledet Uruk-hai-orkene som angrep brorskapet ved Amon Hen. Det så også ut til at Lurtz var den største av Uruk-haiene. I boken blir Boromir drept av en eller flere navnløse orker; han ble gjennomboret av mange piler. I filmen dreper Lurtz Boromir ved å skyte ham tre ganger. Deretter drepte Aragorn Lurtz etter en kort kamp, og halshugde ham. I filmen overtok Uglúk ledelsen av Uruk-haienes følge etter at Lurtz ble drept, mens Uglúk i bøkene var Uruk-haienes leder fra begynnelsen.

Jackson og hans medskrivere kan ha avledet navnet Lurtz fra Tolkiens orkiske språk, spesielt navnet Lugburz.

Lurtzs navn blir aldri nevnt i filmen, det er bare kjent fra ekstramaterialer. Til tross for at det var usikkerhet rundt denne nye figuren, ble det ingen større forskjell mellom ham og andre orkledere som allerede er presentert i bøkene.

Lurz ble spilt av den New Zealandske skuespilleren Lawrence Makoare.

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) stammer fra oldgresk og betyr landet mellom (μεσο mesos) flodene (ποταμός potamos), og sikter til området mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Siden omkring 5000 f.Kr. har det eksistert byer og palasser fra forskjellige kulturer i Mesopotamia.

Den første kjente kulturen i området var den sumeriske, som omfattet blant annet Ur-kulturen og Uruk-kulturen. Arkeologiske utgravninger i det nordlige Mesopotamia har riktignok påvist eldre kulturer, men den sumeriske sivilisasjon regnes som den eldste veldokumenterte, da det er funnet tallrike leirtavler med sumerisk kileskrift som beskriver et velfungerende samfunn.

Området var den gang lenge delt i to: Assyria og Babylonia. Det nordlige Mesopotamia var inntil omkring 600 f.Kr. bebodd av assyrerne med sentrum i området omkring byene Mosul (det daværende Ninive), Arbil og Tikrit, mens Babylonia lå i det sydlige Mesopotamia, hvilket vil si i området mellom det nåværende Bagdad og Basra.

Mesopotamia har siden vært under blant annet gresk innflytelse, inntil araberne erobret området i år 656. I 1534 ble området overtatt av tyrkerne i Det osmanske riket. Under den 1. verdenskrig, i 1915, forviste britene tyrkerne og tok herredømme over det nåværende Irak. Herredømmet vedvarte inntil 1932, da Irak erklærte sin selvstendighet.

Muthanna

Muthanna (Al Muthanna) er et provins i sørvestlige Irak, med internasjonal grense mot Saudi-Arabia. Provinshovedstaden Samawah ligger ved elva Eufrat nord i guvernementet.

I provinsen ligger ruinene av den Sumeriske byen Uruk, som trolig er kilden til navnet Irak.

Nippur

Nippur var en by og bystat i landet Sumer; ruinene befinner seg i dag i det sørlige Irak.

Den var et viktig religiøst senter ettersom Enlil, underverdenens gud og en av de viktigste av sumernes guder, ble forbundet med den. De regentene som dannet større riker ble kronet i byen.

Et stort antall gamle tekster har blitt funnet i byen.

Rohan

Rohan er et fiktivt sted i romanen Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Det ligger nord og vest for Gondor. Grensen i nord er skogen Fangorn og Tåkefjellene, i øst er elven Anduin grense, og i sør Kvitklettene, fjellene som grenser mot Gondor. I nordøst og i vest er grensene ikke klart definert. Ytterst i vest av landet ligger en av Rohans festninger, Helmsdjupet. En annen elv i Rohan er Djupna.

I dette kongeriket, som også blir kalt Riddermarken, lever Hestefolket eller Rohirrim. Det ble grunnlagt av Éorl Unge, ganske sent i det tredje tideverv, og er siden tett knyttet til Gondor. Hovedstaden er Edoras. I Ringkrigens tid var det Théoden sønn av Thengel som var konge.

Under Ringkrigen sendte Sarumann ut en hær av Uruk-hai (store orker) fra Jarnagard, som angrep Hornborg (Helmsdjupet). Etter en lang kamp vant til slutt Rohirrim, og orkene ble drevet på flukt og drept av Huorner utenfor festningen.

Sarumann

Sarumann er en skikkelse i J.R.R. Tolkiens roman Ringenes herre.

Sarumann den hvite (quenya: Curumo og av alvene Curunir, kalt Mannen med de slue planene) og var den første av Istarene til å komme til Midgard. Han var en gang den mektigste av istariene. Den første tiden i Midgard brukte han på lage reiser mot øst, sammen med to andre Istarier: Alatar og Pallando (kalt de blå trollmennene). Han reiste så mot vest og slo seg ned her ved Jarnagard. Sarumann var med på å danne Det hvite råd og ble valgt til leder, selv om både Elrond og Galadriel ville helst sett Gandalv i denne posisjonen. Han var svært belært i kunnskapen om den ene ringen og forsket lenge i dens historie.

Da Det hvite råd oppdaget at Sauron var tilbake etter å ha bygget opp sin styrke i Myrkskog ville de angripe Sauron og drive han ut. Men Sarumann støttet ikke forslaget. Men etter 90 år var han med og hjalp til å drive Sauron ut av sin festning Dol Guldur i Myrkskog. Uten Sarumanns hjelp ville de ikke ha greid det. Rådet diskuterte også maktens ringer og Sarumann hevded at hans studier viste at Den ene ringen var tapt for alltid. Noe som skulle vise seg å være løgn, for Sarumann lette selv etter ringen.

Hans festning, Orthanc i Jarnagard, blir beskrevet som et slankt tårn av svart stein, som deler seg i spisse tinder på toppen. Tårnet ble bygd av Númenorene fra Gondor som et festningstårn. Det skulle beskytte området nær Tåkefjellene. Senere ble tårnet gitt til Sarumann, som på den tiden var en av Gondors viktigste allierte. I tårnet fant Sarumann en av de sju palantírene, som senere ville gjøre han til Saurons slave.

Først er Sarumann den drivende kraften mot Sauron, men senere blir han påvirket av begjæret etter den ene ringen og av Sauron, gjennom palantíren i Orthanc og forråder sine venner. Sarumann allierer seg med Sauron og lager en stor hær av uruk-hai. Han setter opp en felle for å få Gandalv til å gå over til den mørke siden. Når Gandalv kommer til Sarumann for å søke råd avslører Sarumann at han har smidd sin egen ring og at han ikke er Sarumann «den hvite» lenger, han er Sarumann «av mange farger». Han viser Gandalf palantíren han har i sin besittelse og prøver å overtale Gandalv til å alliere seg med Sauron. Da Gandalv nekter blir han tatt til fange i Orthancs tind, som Gandalv flykter fra ved hjelp av en ørn. Sarumann ville forsøke å tvinge Gandalv til hans side slik at han kunne lære hemligheten om hvor Den ene ringen var. I Saurons tjeneste sender han en diger hær med uruk-hai mot Rohan. Det hele ender i et stort slag ved Helmsdjupet hvor mørkets krefter taper. Slik ender slaget om Rohan og slaget om Gondor begynner.

Jarnagard, Sarumanns borg, blir i løpet av ringkrigen beleiret av entene. Etter Saurons nederlag blir han satt fri, men han fortsetter å virke for det onde, og bringer Hobsyssel under sin kommando. Der blir han drept ved hans tjener, Gríma Ormtunges hånd. Omstendighetene rundt hans død (liket blir til aske og forsvinner med vinden) viser at han var en istar.

I filmtrilogien Ringenes herre blir rollen som Sarumann spilt av Christopher Lee.

Sumer

Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Sumer var et oldtidsrike som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge», og er en av de eldste kulturene som er kjent. Selv om de tidligste historiske nedtegnelsene i regionen ikke går lengre tilbake enn til rundt 2500 f.Kr., har moderne historikere fastslått at Sumer først ble bosatt en gang mellom rundt 4500 og 4000 f.Kr. av et ikke-semittisk folk som muligens ikke snakket sumerisk språk (stedsnavn på byer, elver, basisord og lignende fungerer som bevis). Dette første, førhistoriske folket er i dag kalt for «ureufratere» eller «ubaidere», og det er teoretisert at de har utviklet seg fra Samarrakulturen i nordlige Mesopotamia. Dette urfolket var den første siviliserte eller kultiverte makten i Sumer. De drenerte myrene for jordbruk, utviklet handel, og etablerte industrier, inkludert veving, lærarbeid, metallarbeid, murerhåndverk, og keramikk.Den sumerske sivilisasjonen tok form i Urukperioden (3000-tallet f.Kr.), fortsatte inn i Jemdat Nasr og de tidlige dynastiske periodene. Kulturen ble erobret av semittisktalende konger fra Det akkadiske rike en gang rundt 2270 f.Kr. (kort kronologi). Innfødt sumersk styre oppsto på nytt med i Urs tredje dynasti på 2000- til 1900-tallet f.Kr. og varte i omlag hundre år. Byene i Sumer var de første sivilisasjonene som praktiserte intensivt jordbruk året rundt, kanskje allerede fra rundt 5000 f.Kr. som viser tegn på bruk av grunnleggende jordbruksteknikker, inkludert omfattende kultivering av land i stor skala, monoavling, organisert irrigasjon (vanning), og bruk av spesialisert arbeidskraft. Overskuddet av lagret mat skapt av denne økonomien førte til at befolkningen ble boende på et sted framfor å migrere etter avlingen og beitemarker. Det gjorde det også mulig å opprettholde en større befolkningstetthet. I Sumer ble det tidlig utviklet et skriftsystem, det begynte med en form for urskrift på midten av 3000-tallet f.Kr. og utviklet seg til et reelt skriftsystem på 2000-tallet f.Kr. (Jemdet Nasr-perioden).

Uruk-hai

I Ringenes herre av Tolkien er Uruk-Hai en av rasene av menneske-orker som trollmannen Sarumann har skapt. De blir, i motsetning til orker, ikke svekket av dagslys, og er større og har mer utholdenhet. De er den vesentlige delen av Sarumanns hær mot Rohan, og de dukker senere også opp i Mordor. I slaget ved Amon Hen bruker Sarumann Uruk-haier. Lederen til den gruppen Uruk-haier var Lurtz.

Det var en tropp Uruk-haier som bortførte Munti og Pippin, og lederen for den troppen var Uglúk.

Uruk (kultur)

For oldtidsbyen, se Uruk

Uruk (ca. 4000 til 3100 f.Kr.) var en forhistorisk periode med en viss materiell kultur i Det nære østen i det fjerde årtusenet f.Kr. Den markerer overgangen fra neolittisk tid til bronsealderen. Den inndeles gjerne i delperiodene I-VI. I den sene Uruk-perioden (3300-3100 f.Kr.) begynte den gradvise utviklingen av kileskriften og tilsvarer tidlig bronsealder, men kan også betegnes som den førlitterære periode.Kulturen har navn etter oldtidsbyen Uruk i sørlige Mesopotamia, men funn fra kulturen er blitt gjort mange steder i Det nære østen. Blant de viktigste funnstedene regnes, foruten selve Uruk, Abu Sharein (Eridu) i søndre Irak, Godin Tepe og Susa i vestre Iran, Habuba Kabira i Syria og Arslantepe i Tyrkia.

Uruk-kulturens underhold var basert på jordbruk, og bosetningene lå først i den fruktbare halvmåne. Utviklingen av kunstig vanning gjorde det mulig å bosette seg og dyrke opp de store elveslettene ved Eufrat og Tigris i Mesopotamia, noe som senere førte til en stor befolkningsøkning. Dermed ble det lagt grunnlag for organiserte stater og de første egentlige byer. Ved overgangen til Jemdet Nasr-perioden oppstod forløpere til et skriftspråk i administrasjonen av jordeiendommene.

Uruk Sulcus

Uruk Sulcus er en lys region av riflet terreng ved siden av Galileo Regio på Jupiters måne Ganymedes. Det antas at regionen er yngre enn det mørkere materialet ellers på månen.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.