Underholdning

Underholdning er ei handling eller en opptreden som har som hovedmål å fange oppmerksomhet og more de som ser på eller er med. Ulike typer framføringer, spill, leker, fester og reiser er eksempler på underholdning.

Aktører

Det man først tenker på som underholdning er gjerne utøvende kunst som er delt inn i aktive utøvere og passivt publikum. Utøvere er spesielle; enten er de velkjente eller de er svært dyktige. Mange av dem har underholdning som levebrød, for eksempel tryllekunstnere, geishaer, dilettanter eller musikere.

Andre typer underholdning blir skapt av aktørene selv. Dette gjelder blant annet deltakende dans og idrett, selskapsleker og rollespill.

Skillet mellom de som underholder og de som blir underholdt er ikke absolutte, noe en bl.a. ser i formene utøverforma barneteater eller ringinnprogram på radio.

Steder

Regensburg Stadttheater Zuschauerraum 2004
Inni et teater.

Underholdning kan finne sted på gata (for eksempel gatemusikanter) eller hjemme, men det finnes òg mange steder som er viet til underholdning: Bygg som konserthus og kinosaler og parker med vakker natur, dyr eller mange underholdende aktiviteter.

Visse medier er særlig egnet og blir mye brukt til å underholde. I dag er fjernsynet det viktigste av disse mediene, mens radioen var størst i tidligere tider. Spill og andre aktiviteter på datamaskiner er også blitt populære former for tidtrøyte.

Tid for underholdning

I Norge i dag er det vanlig å sette av tid til å slappe av og nyte underholdning, gjerne hver dag. I andre samfunn har en gjerne hyppige festdager og festivaler som kan gjere hverdagen mer fargerik. Rester av de mange gamle norske merkedagene finner vi på primstaven og i blant annet julefeiringa. Tidsrom som er særlig viet underholdning er feiringene av blant andre karneval og festivaler.

Se også

Eksterne lenker

Artist

En artist er en person som er med i en profesjonell opptreden, en sirkusforestilling, varietéforestilling eller lignende arrangement i underholdningsbransjen, for eksempel ved å synge, spille et musikkinstrument, danse eller sjonglere.

På grunn av innflytelse fra engelsk brukes ordet i blant på norsk feilaktig også om kunstnere.

Ballett

Ballett er en sjanger innen dansekunsten. Helt enkelt er det en måte å bevege seg til musikk, men noen gang kan ballett være en ren atletisk prestasjon. Selve ordet ballett kommer fra italiensk «ballare» som betyr «å danse». Det er også i Italia man finner ballettens røtter. Til tross for det, er det fransk som er blitt ballettens språk.

Ballettens historie i Norge er relativt kort. Det kan ha sammenheng med pietismen i Norge, og at kongehus og toneangivende adel befant seg i Danmark og senere i Sverige. I dansen som ble utøvet i Norge, folkedansen og senere selskapsdansen, ble det ikke skjelnet mellom utøvere og tilskuere.

I Norge kan man hovedsakelig finne ballettundervisning på profesjonelt nivå ved ballettskole ved den norske opera og ballett, og ved Den Norske Ballettskole.

Barne- og ungdomslitteratur

Barne- og ungdomslitteratur er tekster og bøker som er skrevet av voksne for å bli lest av eller for barn eller ungdom. Barnebøker har tradisjonelt blitt lagd bare for å underholde eller belære. I dag er det imidlertid mange som likestiller barne- og ungdomslitteratur med voksenlitteratur og betrakter sjangeren som en fullverdig kunstnerisk uttrykksform. 2. april kalles Den Internasjonale Barnebok-dagen.

Bok

Bok (av norrønt bók) er en sammenbinding av flere blad av papir, pergament eller annet egnet materiale. Materialet er sammenføyd langs en side, ryggen, og som regel innbundet i et mer robust materiale. I overført betydning kan bok også betegne et litterært verk.

Dans

Dans er rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk. Dans er en av de eldste uttrykkene for kultur og kunst, og har også blitt brukt i religiøse ritualer. Mange danseformer har strenge regler for hvordan den skal utføres og gir kun små spillerom for personlig tolkning og improvisasjon, mens man i andre danseformer kun setter grenser ved hva som er fysisk mulig å utføre.

Koreografi innen dans er kunsten å lage og iscenesette en dans innenfor de reglene som er gitt av den bestemte danseformen med tanke på fremføring av den. Enkelt sagt er koreografi visse bevegelser du skal gjøre i en viss rekkefølge for så å lage en dans. Dans krever koordinasjon, utholdenhet, fleksibilitet og styrke. Dans sies å gi uttrykk for følelser og stemninger, og for å skape et sosialt fellesskap.

I noen kulturer blir dans oppfattet som noe syndig; i vestlig kultur var dette stort sett tilfelle i middelalderen.

Fjernsyn

Begrepene fjernsyn og tv (televisjon) benyttes både om selve mottagerapparatet og for hele systemet rundt kringkasting av audiovisuelle signaler (fjernsynssignaler). Signalene som representerer lyd og bilde blir transportert (kringkastet) over lange avstander ved hjelp av telekommunikasjon, fra en produsent til mange mottagerapparater. Disse omdanner signalene tilbake til bilde og lyd og kalles fjernsynsapparater eller televisjonsapparater, men forkortes gjerne fjernsyn eller TV.

En teknologi for televisjon ble demonstrert allerede i 1924 av John Logie Baird. Dette var et semi-elektronisk system. Høsten 1927 ble et helelektronisk system demonstrert av Philo Taylor Farnsworth.

Fjernsynet som medium er annerledes enn for eksempel en avis eller et magasin. Det er et elektronisk, visuelt medium med lyd som kan overføre direktesendinger. Dette gjør at man som tilskuer blir vitne til det som presenteres i sanntid. Fjernsynet er også et massemedium som gjør at store mengder mennesker kan erfare noe samtidig, både via hørsel og syn.

Fornøyelsespark

En fornøyelsespark, også kalt tivoli etter den italienske byen Tivoli, kjent for sine hageanlegg, er en park med forlystelser så som karuseller, berg-og-dal-bane, rutsjebaner, lotterispill og annen underholdning.

En fornøyelsespark som er basert på ett eller flere temaer kalles en temapark. Typiske eksempler på temaparker er Disneyland, Legoland og Kaptein Sabeltanns verden, et underholdningsanlegg i Kristiansand Dyrepark.

Gåte

For musikkgruppa Gåte, se Gåte (band)En gåte er et spørsmål med et svar som er ukjent eller vanskelig å finne. Gåter kan være dype filosofiske spørsmål, mysterier en forsøker å løse i vitenskapen, eller en form for underholdning.

Hollywood Walk of Fame

Hollywood Walk of Fame er et system av terrazzofliser nedfelt i fortauene langs Hollywood Boulevard og Vine Street i Hollywood, som fungerer som utmerkelser innen ulike underholdningsbransjer.

Blant de kvadratiske sorte terrazzoflisene har noen rosa stjerner med messingdetaljer. På hver stjerne står navnet på personen som er blitt hedret og et symbol som viser innen hvilken bransje utmerkelsen gjelder. Per 2015 blir fem ulike symboler brukt:

Filmkamera for filmbransjen

Fjernsyn for TV-bransjen

Grammofonplate for musikkbransjen

Mikrofon for radiobransjen

Komedie/tragediemasker for levende teater (innført i 1984)Hollywood Walk of Fame ble påbegynt i 1958. Per 2015 er det over 2 500 stjerner på Hollywood Walk of Fame. 193 personer har fått mer enn én stjerne, og én person, Gene Autry, har fått hele fem stjerner, én i hver kategori. Flere fiktive figurer har blitt beæret med en stjerne; Mikke Mus, Hakke Hakkespett, Ole Brumm, Donald Duck, Snurre Sprett, Kermit, Lassie, C-3PO, The Rugrats, Simpsons og Snehvit. Kirsten Flagstad og Sonja Henie er de eneste fra Norge som har fått en stjerne.

Humor

Humor er evnen til å oppfatte noe som morsomt. Humor er også en egenskap og mulighet ved mennesker, ytringer, framstillinger, gjenstander og situasjoner til å vekke slike følelser hos andre, det vil si tendensen visse kognitive erfaringer har, til å fremkalle latter og gi positive, befriende følelser. Begrepet omfatter derfor hvilken som helst form for underholdning og menneskelig kommunikasjon som uttrykker uhøytidelig spøk og moro og får mennesker til å le og føle seg glade og lykkelige.

Begrepet stammer fra de gamle grekernes humoralpatologi, som lærte at balansen av væske i kroppen, kjent som humors (det latinske humor betyr «kroppsvæske» eller «sinnsstemning», det greske χυμός, chymos, «saft»), kontrollerte menneskers helse og følelser.

Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har sine egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker. Også enkeltpersoner kan ha sin individuelle form for humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø, en felles kunnskap og kulturelle koder.

Konsert

En konsert er levende fremføring av musikk foran et publikum. Musikken kan fremføres av kun én musiker, for eksempel en sanger eller gitarist, og kalles gjerne en solokonsert, eller den kan fremføres av et band, et kor eller et helt orkester. Et konsertlokale kan variere fra stuen i noens hjem, via puber, nattklubber, egne konsertscener og konsert- eller operahus, til store fabrikkhaller eller idrettsstadioner. Vanligvis står den eller de som fremfører musikken på en opphøyet scene.

Som oftest koster det penger å gå på konsert, men det er ikke uvanlig med gratiskonserter, enten fordi musikerne spiller gratis, for eksempel for et veldedig formål, eller fordi noen sponser konserten.

Selve ordet konsert kommer fra renessansen og betyr at en solist eller en gruppe «spiller» mot resten av orkesteret.

Kunst

For bladet med dette navnet, se Kunst (magasin)

Kunst (tysk for «kunnen») er en fellebetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra sang og dans (utøvende kunst), via diktning og skjønnlitteratur til maleri, skulpturer og arkitektur. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temær og inspirasjon for kunst. Tradisjonellt har kunst vært knyttet til estetikk. Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden Antikken. Hvilken kultur og samfunn kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. I følge evolusjonspsykologien er trangen til å skape kunst og evnen til å nyte den knyttet til seksuell seleksjon.

Litteratur

Litteratur (fra latin «skrift, skriftlig framstilling» av littera, det vil si «bokstav») er et begrep som omfatter et bredt spekter av menneskelige ytringer. I en vid forståelse av litteratur er det alle menneskelige ytringer som har manifest seg som tekst og ikke nødvendigvis utgitt på et forlag; dikt, roman, sakprosa, manuskripter for film og TV, vandrehistorier, eventyr, og lignende.

En mer begrenset forståelse av begrepet litteratur betrakter det som en samlebetegnelse for tekster, både nedskrevne og muntlige, som oppfyller visse estetiske kriterier. Ordet litteratur har sin opprinnelse i det latinske litteratura som ble benyttet i tre betydninger: noe skrevet; filologi; eller lærdom. En detaljert definisjon er vilkårlig og kontroversiell. I en ytterligere snever forståelse av begrepet er det en kanon bestående av litterære verker i et språk som et samfunn har definert selv gjennom tiden og historien til å bestå av særlige kvaliteter som betraktes som viktige.

Litteratur kan i henhold til ulike språk og tradisjoner bli

gruppert som sentrale sjangrer slik Aristoteles definerte det i Poetikken

skal bli forstått som en historisk prosess innenfor kultur- og litteraturhistorie

i henhold til den som adresseres, grupperes i kategorier for barn og ungdom, for voksne, for kvinner, for seksuell legning, for etniske grupper og lignende

grupperes i verdier som «høy» og «lav», verdifull og triviell, skjønnlitteratur og kiosklitteratur, og lignendeOpplevelsen av litteratur har generelt blitt oppfattet som et menneskelig gode; litteraturen har en påvirkningskraft – enten på et lavt plan som underholdning eller på et høyere plan som tilegnelse av kunnskap. Av samme grunn har litteratur i ulike tider og av ulike grunner også blitt betraktet som skadelig og farlig. Resultatet har vært forsøk eller gjennomføring av forbud, sensur og bokbål.

Museum

For radioprogrammet med dette navnet se, Museum – et program om norsk historie

Et museum, musé eller muse er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse. Museer spesialiserer seg vanligvis innenfor ett eller flere fagfelt, og har fagfolk med stor interesse for, eller med spesialutdanning innenfor disse fagfeltene.

International Council of Museums (ICOM) vedtok denne definisjonen på sin generalforsamling i København i 1974: Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.

Parodi

Parodi (fra gresk παρῳδία parōdía) er en etterligning som gjør narr av originalen, for eksempel gjennom overdrivelser, gjentagelser, eller absurde nye vrier på gamle framstillinger. Parodiering kan brukes til å latterliggjøre et verk, en person eller et tema, på vennlig eller ondskapsfull måte. Verk som er utilsiktet komiske, ofte fordi de oppfattes som så dårlige at de er latterlige, omtales ofte som parodier.

Å parodiere et verk fører ofte til at parodien er såpass lik originalen at det kan oppfattes som et plagiat. Personer som misliker å ha fått sine verk plagiert, kan gå til søksmål for opphavsrettsbrudd, snarere enn for ærekrenkelse. Men i nordisk opphavsrett er retten til sitere for å parodiere regnet som sterkt, selv om parodi eller satire ikke er direkte nevnt i åndsverkloven.

Skillingstrykk

Skillingstrykk var små trykksaker, som oftest bare et sammenbrettet papirark, som kunne inneholde nyheter, humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosatekster, men som i de aller fleste tilfellene var på viseform, såkalte skillingsviser.

Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en almanakk (Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644). På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk overklasse, men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk. Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene. På 1800-tallet ble de kalt skillingstrykk, gateviser eller kjøkkenpikeviser. Skillingstrykket var vårt første massemedium og lenge var det også det eneste virkelige massemedium. Også fattigfolk kunne ha råd til å kjøpe slike trykk.

Den vanlige forestillingen om skillingsviser som lange, tragiske fortellinger om kjærlighet og død er ikke helt korrekt; skillingsvisene utgjør ingen enhetlig visetype og har bare distribusjonsformen til felles. Alle salgbare tekster kunne bli skillingsviser. Siden skillingstrykket ofte ble brukt til nyhetsformidling finnes det også mordviser, skipsforlisviser og katastrofeviser.

Fram til 1915 kunne skillingstrykkene etablere slagere – de store landeplagene, men etter 1920 ble denne distribusjonsformen gradvis utkonkurrert av grammofonplater, aviser og ukeblad.

På engelsk blir skillingstrykket kalt Broadside eller broadsheet og skillingsvise broadside ballad, på tysk snakker man om Flugblätter og Bänkelsang.

TV-program

Et TV-program, også kalt fjernsynsprogram, er et innholdsbasert segment i en kringkastet TV-sending. Det kan være en enkeltstående produksjon, eller som del av en gjentagende serie. Et enkelt program av en serie med programmer kalles en episode. Programmene kan ha svært forskjellig form og innhold og viser blant annet nyheter og sport, dokumentarer og informasjon, spillefilmer, konserter, show og annen underholdning.

En TV-serie er et program som sendes over flere episoder. Serier med få episoder, og kun en sesong, kan også betegnes som miniserier. TV-programmer som kun består av en episode kalles ofte for en spesial. Det finnes allikevel programmer som kun produseres med én episode som ikke kalles spesial, som eksempelvis prisutdelinger og dokumentarer. Serier som ikke har et forhåndsbestemt antall episoder er som regel delt inn i sesonger, der det årlig eller halv-årlig kommer nye episoder som del av en ny sesong. Et program kan enten være innspilt på forhånd, enten på videobånd eller på andre analoge eller elektroniske formater, eller bli sendt direkte på tv.

Kommersielle TV-kanaler har avbrudd med reklamefilmer og egen-promotering mellom programmene. Dette kalles TV-reklame og er en viktig del av finansieringen. Offentlige kringkastere, som i Norge med NRK, er hovedsakelig finansiert gjennom en lisensavgift og bruker derfor tiden mellom programmene til promotering av egne programmer.Utgangspunktet for TV-programmer er som regel nyutviklede ideer eller TV-formater. TV-formater er en betegnelse brukt om programkonsepter som har blitt kringkastet av andre kanaler tidligere, og som derved har bevist sitt suksesspotensiale. Disse allerede utprøvde TV-ideene selges så videre til andre land og markeder. En stor andel av norske TV-programmer er basert på slike importerte programideer.TV-programmer produseres enten av en TV-kanals eget produksjonsapparat eller av et privat produksjonsselskap. Eksempler på TV-produksjonsselskaper i Norge er Monster Entertainment, Rubicon TV og Feelgood Scene Film & TV. I norsk sammenheng er det vanlig at et program produseres med en spesifikk tv-kanal som kunde. Det er allikevel vanlig i blant annet USA å også produsere tv-programmer uten en spesifikk kunde, for å kunne selge det ferdige programmet til flere ulike tv-kanaler eller andre distribusjonsselskaper. Slik kanaluavhengig produksjon kalles syndikering.TV-programmer er ikke bare knyttet til selve fjernsynsapparatet, og blir heller ikke bare produsert for TV-visning. Det er stadig vanligere å se TV-programmer på nett ved hjelp av streaming og VOD. Programserier skapt utelukkende for nettet er nært beslektet, og ofte identiske med, TV-programmer.

Det finnes en rekke prisutdelinger der TV-programmer kan bli eller blir belønnet. Eksempler på dette er Gullruten, Komiprisen og Den store journalistprisen. Frem til 2005 var TV-produksjoner også en del av prisutdelingen ved Amandaprisen. Det er dessuten priser som kan utdeles til enkeltpersoner fra TV, som Gullrutens fagpriser, Kringkastingsprisen, Narvesenprisen, Medierosen og Riksmålsforbundets mediepriser.

Videospill

Videospill eller dataspill er spill der deltakeren bruker elektronisk utstyr og en bildeskjerm. Slike spill innebærer interaksjon med et brukergrensesnitt for å generere en visuell tilbakemelding på en grafisk elektronisk enhet.

«Video» i ordet «videospill» refererer vanligvis til en rasterskjerm. De elektroniske systemene som brukes for å spille kalles plattformer. Dette kan være personlige datamaskiner eller rene spillkonsoller. De rangerer fra store datamaskiner til håndholdte enheter, slik som mobiltelefoner og PDAer. Spesialiserte videospill, slik som arkadespill var tidligere vanlige, men har med tiden blitt mindre populære.

Styremekanismen er kalt en spillkontroller og den varierer etter plattform. En konsollkontroller kan for eksempel bare bestå av en knapp og en joystick eller et dusin knapper og flere joysticker. Mange tidlige dataspill brukte maskinens tastatur som brukergrensesnitt og noen behøvde også en joystick med minst en knapp. De fleste moderne dataspill lar spilleren bruke tastatur og mus samtidig, eller bytte over til håndkontroll gjennom spillets menyer (options).

Bortsett fra visuell tilbakemelding bruker videospill også andre systemer for å tilby interaksjon og informasjon til spilleren. Et par eksempler er lyd og vibrering i spillkontrolleren.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.