Tiberias

Tiberias (hebraisk: טְבֶרְיָה‎, Tveria; gresk: Τιβεριάς, Tiberias; arabisk: طبرية, Tabariyyah) er en by i Israel med 42 610 innbyggere (2015)[1]. Byen ligger ca. 200 meter under havet, i fjellskråningene ved vestbredden av Genesaretsjøen med utsikt over sjøen og mot Golanhøyden (Ha'Golan) i bakgrunnen.

Byen ble grunnlagt i år 20 e.Kr. av Herodes Antipas, sønn av Herodes den store og ble oppkalt etter den samtidige romerske keiser Tiberius.

Bodek Architects Tiberias Football Stadium AA
Tiberias' fotballstadium, tegnet av arkitekt Moti Bodek, konstruksjon begynt i februar 2015.
Tiberias Genezareth Tverya Kinneret Israel datafox
Tiberias ved havnen i Genesaretsjøen

Etter at Jerusalem og tempelet i Jerusalem ble ødelagt i 70 e.Kr., ble Tiberias jødenes religiøse sentrum, og byen var en av de fire hellige jødiske byene.

I 613 fant det jødiske opprøret mot Østromerriket sted i Tiberias. Etter at Jerusalem ble erobret av araberne, fikk 70 familier fra Tiberius tillatelse til å vende tilbake til byen. Kalifene i Umajjadene oppførte et av sine palasser i det nordre Tiberias, ved Khirbet al-Minya.

Under korstogene stod slaget ved Hattin 4. juli 1187 rundt 8,5 km vest for byen.

Mange jødiske historiske personer har bodd i byen eller omegnen, og en del av dem er begravet her, for eksempel Maimonides og rabbi Akiva. Byen har derfor hatt en stor rolle i den jødiske historie. Vest for Tiberias er drusernes største helligdom, Jetros grav. Byen er i dag en populær ferieby med et mildt vinterklima og meget varme sommerdager.

Byen er videre et administrativt, handelsmessig og kulturell senter i regionen.

Tiberias
(he) טְבֶרְיָה‎Tveria
(ar) طبرية‎Tabariyyah
Tiberias

Våpen

LandIsrael Israel
DistriktNorddistriktet
StatusBy
GrunnlagtCa. 20 e.Kr.
TidssoneUTC+2
Areal16,2 km²
Befolkning42 610 (2015[1])
Bef.tetthet2 630,25 innb./km²
Høyde over havet-200 meter
NettsideNettside

Tiberias
32°47′23″N 35°31′29″E

Referanser

  1. ^ a b «List of localities, in Alphabetical order» Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine. (PDF), Israel Central Bureau of Statistics.

Eksterne lenker

Portal: Israel

Codex Leningradensis

Codex Leningradensis, eller leningradkodeksen som vi kan kalle den på norsk, er et av de eldste manuskriptene som finnes over hele Det gamle testamente. Manuskriptet er datert til år 1008 og er trolig skrevet i Kairo. Manuskriptet er skrevet på hebraisk, gjort i såkalt Tiberias masoretisk tekst som brukes i Tanákh.

Trolig er Codex Aleppo opphavet til leningradkodeksen og således eldre (kanskje fra 920-tallet) enn denne, men deler av aleppokodeksen har vært savnet siden 1947. Det gjør leningradkodeksen til det eldste eksisterende manuskript som inneholder hele Det gamle testamente. Som sådan er det viktig i all kristen og jødisk religionsforskning.

Originalen befinner seg i Saltykov-Shchedrin (Nasjonalbiblioteket i Russland) i St. Petersburg, der det har blitt oppbevart siden midten av 1800-tallet. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i Kairo.

De fire hellige byene

De fire hellige byene er den kollektive betegnelsen i den jødiske tradisjonen for byene Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed: «Siden sekstende århundre så har helligheten til Palestina, spesielt gravferden, nær sagt blitt helt overført til fire byer – Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safed».

Jerusalem har vært den mest hellige byen innen jødedommen og det åndelige hjemlandet til det jødiske folk siden det 10. århundre f.Kr..

Hebron er gravstedet til de jødiske patriarkene

Safed ble ansett som en hellig by etter tilstrømmingen av jøder etter utvisningen av jøder fra Spania i 1492, og ble kjent som senteret for kabbalistisk lærdom

Tiberias var betydelig for jødisk historie som stedet hvor Talmúd jerusjalmí ble dannet og hjemstedet til masoreterne, men dets status som en hellig by er på grunn av tilstrømmingen av rabbier som etablerte byen som et senter for jødisk lære på det 18. og 19. århundre.Av de fire hellige byene for jødedommen så er to hellige byer for andre abrahamittisk religioner også. Islam og kristendommen anser begge Jerusalem som hellig, og Islam akter også Hebron som gravstedet for Abraham.

Galilea

Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון,‎ Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון‎, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי,‎ Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.

Genesaretsjøen

Genesaretsjøen (også kjent som Kinneret, Galileasjøen eller Tiberiassjøen) er Israels største ferskvannsinnsjø. Den er rundt 53 km i omkrets, 21 km lang, og 13 km bred. Den har et totalt areal på 170 km², og en maksimal dybde på 43 m. Det faktum at den ligger 209 meter under havet gjør den til den lavestliggende ferskvannsinnsjøen i verden, og den neste laveste innsjø i verden, etter Dødehavet – som er en saltvannsinnsjø.

Genesaretsjøen får tilsig av vann fra underjordiske kilder, men hovedkilden er Jordanelven, som strømmer gjennom innsjøen fra nord til sør. Innsjøen ligger dypt inne i den nordlige delen av den østafrikanske riftdalen – forsenkningen som ble dannet under adskillelsen av den afrikanske- og den arabiske kontinentalplaten. På grunn av dette er området utsatt for jordskjelv, og tidligere også vulkansk aktivitet. Dette viser seg gjennom de rikelige forekomstene av basalt og andre vulkanske bergarter, som er en del av det geologiske landskapet i området.

På grunn av sin lave høyde i riftdalen, og det faktum at den er omkranset av en del høydedrag, har innsjøen en tendens til å bli rammet av plutselige og voldsomme stormer; herav historien fra Det nye testamentet om da Jesus Kristus stilnet stormen. Faktisk så er et av hovedtrekkene med innsjøen dens alltid skiftende preg. Den er ennå kjent, slik som i nytestamentlig tid, for sin rike fiskebestand. I dagens restauranter er «St. Petersfisk» (Tilapia) svært populært.

Har Arbel

Har Arbel (hebraisk הר ארבל) er et fjell i Galilea nær Tiberias i Israel, med høye klipper og utsyn til Hermon i Golanhøyden, spor av en grottefestning og ruiner av en gammel synagoge. Arbel ligger ovenfor Har Nitai og klippene ble skapt av Jordandalen.

Det ligger fire landsbyer i fjellet: Kfar Zeitim, Arbel, Kfar Hittim og Mitzpa. Toppen som ligger 181 meter over havet (380 meter over det omkringliggende landskapet) dominerer landskapet og fra toppen kan man se nesten hele Galilea til Golanhøyden, inkludert Safed, Tiberias og det meste av Genesaretsjøen.

Hellig by

Hellig by eller hellig stad, i bestemt form den hellige by eller den hellige stad, er en betegnelse som gjerne brukes om visse byer som står sentralt i noen religioner.

Hittin

Hittin eller Hattin eller Hittim (arabisk: حطين, Ḥaṭṭīn) var et lite sted som var befolket før og under det britiske Palestinamandatets tid. Det lå åtte kilometer nord for Tiberias. I 1948 ble det erobret av israeerne under den første arabisk-israelske krig, og ble deretter avfolket.

I 1187 stod slaget ved Hittin sted ved de såkalte Hattins horn rett sør for landsbyen; dette var en avgjørende nederlag for korsfarerne.

I Hittin helligholdes Jitros grav, fremfor alt av druserne.

Justus fra Tiberias

Justus av Tiberias var en jødisk forfatter og historiker som levde og virket på den andre halvparten av 100-tallet e.Kr.

Jødeopprørene

Jødeopprørene i viser til en rekke kriger mellom jøder og romere. Krigene var en rekke opprør som ble utløst av jøder i den romerske provinsen Iudaea (som tilsvarer noenlunde dagens Israel) mot Romerriket. En del kilder viser til disse jødeopprørerne som Den første jødisk-romerske krig (66–73) og Bar Kokhba-opprøret (132-135). Andre kilder inkluderer også Kitoskrigen eller Den andre jødisk-romerske krig (115–117). Den siste opprøret startet blant jøder i utlandet, diaspora, i området Kyrenaika (den østlige kystregionen av Libya), og var hovedsakelig de siste stadier av det opprøret som begynte i Iudaea.

Den første jødisk-romerske krig (66–73) — også kalt for Den første jødiske opprør eller Det store jødeopprøret.

Kitoskrigen (115–117) — tidvis også kalt for Den andre jødisk-romerske krig.

Bar Kokhba-opprøret (132-135) — også kalt for Den andre jødisk-romerske krig (når Kitoskrigen ikke medregnes), eller Den tredje (når Kitoskrigen medregnes).Andre opprør mot Roma og det senere Østromerriket i provinsen Palaestina:

Jødeopprøret mot Gallus (351) — jødisk opprør som hadde sin opprinnelse i området Sepphoris i Galilea.

Samaritanenes opprør (484-572) — samaritaner gjorde opprør mot Østromerriket, opprinnelig hovedsakelig i byen Neapolis.

Opprøret mot Heraclius (613) — jødeopprør som hadde sin opprinnelse i byen Tiberias i Galilea.

Liste over fotballklubber i Israel

Liste over fotballklubber i Israel inneholder israelske fotballklubber som er en del av seriesystemet.

Maimonides

Moshe ben Maimon (hebraisk: משֶׁה בֶּן מַיימוֹן, Mōšè ben Maymōn; 30. mars 1135—13. desember 1204), mest kjent som Maimonides, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Niqqud

Niqqud (eller nikkud, hebraisk: נִקּוּד) er et vokalpunkt-system som er brukt i hebraisk skriftspråk. For ikke å endre på den opprinnelige konsonantteksten, så ble vokalene utviklet slik at de ble skrevet som prikker og streker, over, under og midt i konsonantene.

Opprinnelig hadde ikke hebraisk skriftspråk vokaler. Man brukte matres lectionis for å indikere vokaler. Etter hver fant man ut at matres lectionis ikke var tilstrekkelig. Det ble derfor satt i gang arbeid med å utvikle systemer for å få vokaler inn i skriftspråket. I tidlig middelalder ble det utviklet flere typer vokalpunkt-systemer, men den mest utbredte (og som blir brukt i dag) ble utviklet av Masoretene i Tiberias. I tillegg til vokalpunktene ble det også utviklet et komplisert system av symboler som skulle tjene som tegnsetting og som ville hjelpe leseren til en mer korrekt uttale.

Safed

Safed (hebraisk: צְפַת‎‎, Tzfat; bibelsk: Ṣ'fath; arabisk: صفد‎, Ṣafad) er en by i Norddistriktet i Israel. Den ligger på 990 meter over havet og er den høyestliggende byen i Galilea og i hele Israel. På grunn av høyden opplever byen varme somrer og kalde, tidvis snøfylte vintre.Grunnet Safeds vakre omgivelser med furuskoger og et mildt klima, har stedet blitt et feriested for både israelere og utenlandske turister.I henhold til Dommernes bok i Det gamle testamente tilhørte området som Safed ligger i til den israelittiske stammen til Naftali. Legendene vil ha det til at Safed ble grunnlagt av en sønn av Noah etter syndfloden. Byen ble et tilfluktssted for mange av de jøder som ble fordrevet fra Spania i 1492 grunnet antisemittisme, blant annet kom mange rabbinere, og den jødiske kulturen blomstret fra 1500-tallet ved at Safed ble et sentrum for kabbala, en form for jødisk religiøs mystikk, og jødisk boktrykkerkunst. Siden 1500-tallet har Safed også blitt betraktet som jødedommens fire hellige byer. De andre tre er Jerusalem, Hebron og Tiberias.

Saladin

Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (kurdisk: سه‌لاحه‌دین ئه‌یوبی, Selahedînê Eyûbî født 1137/1138 i Tikrit, død 4. mars 1193 i Damaskus) mest kjent som Saladin var en muslimsk politisk og militær leder av kurdisk opprinnelse som grunnla Ayyubide-dynastiet.

Slaget ved Hattin

Slaget ved Hattin var et sentralt slag under korstogene. Det inntraff i perioden mellom andre og tredje korstog, og den muslimske seieren la veien åpen for Saladins erobring av kongedømmet Jerusalem, som i sin tur førte til det tredje korstog.

Slaget sto rundt 8,5 km vest for byen Tiberias i dagens Israel, i et pass ved en utdødd vulkan kjent som Hattins horn. Stedet ligger mellom Tiberias og veien mellom Acre og de vestlige deler av Det hellige land.

Saladin hadde med bare en mindre del av sine styrker tatt Tiberias 2. juli 1187. Raymond III av Tripoli og Guy av Lusignan, som gjennom sitt ekteskap med Sibylla var konge av Jerusalem, befant seg i Acre med størsteparten av korsfarerhæren, omkring 1200 riddere og opp mot 20 000 fotsoldater. I tillegg hadde de et stort antall leiesoldater betalt av Henrik II av England. Raymond mente at Saladin ønsket at korsfarerne gikk fra Acre til Tiberias, og mente at Sephoria ville være et godt sted å møte en tallmessig overlegen styrke. Men Guy beordret umiddelbar avmarsj mot Saladin, som ganske riktig hadde håpet å møte ridderne i felt fremfor å måtte beleire deres borger.

Avmarsjen fra Sephoria startet 3. juli, og hæren ble etter kort tid angrepet av små muslimske kavaleriavdelinger. Saladin sluttet seg til sine styrker ved Cafarsett (Kfar Sabt) samme dag, og sendte sin hær for å møte de utslitte korsfarerne. Korsfarerhæren var delt i tre, og den bakerste avdelingen måtte stoppe ettersom den var under konstant angrep. Dette sinket hele hæren, og soldatene ble gående uten vann en hel dag. De måtte så slå leir midt på en slette, omgitt av den muslimske hæren. I løpet av natten tente Saladins styrker bål på alle kanter, noe som må ha svekket moralen i den kristne hæren ytterligere.

På morgenen 4. juli brøt korsfarerne opp og gikk mot kildene ved Hattin. Saladin blokkerte veien, og angrep slik at de kristne styrkene ikke kunne trekke seg tilbake. Raymond sendte to angrepsbølger for å bryte gjennom, og ble avskåret i det andre angrepet og tvunget til retrett. Størsteparten av korsfarernes fotsoldater deserterte ved å søke tilflukt ved Hattins horn. Ridderne ble omringet, og gjennomførte tre desperate angrep for å slå seg ut. De ble slått ned, og muslimene tok Guy, Raynald av Châtillon, Gerard de Ridefort og en rekke andre som fanger.

Saladin henrettet personlig Raynald, noe han hadde lovet tidligere da Raynald angrep muslimske karavaner og pilegrimsfølger. Muslimene tok også Det sanne kors, som hadde blitt båret med i slaget. Dette er siste gang Korset opptrer i historien, og man vet ikke hva som skjedde med det etterpå. Omkring 3000 korsfarere unnslapp; resten ble tatt til fange eller drept. Riddere ble enten frigitt mot løsepenger eller henrettet, mens andre ble frigitt mot løsepenger dersom de hadde noen som kunne betale for seg, eller de ble solgt som slaver.

Tiberiansk hebraisk

Tiberiansk hebraisk (hebraisk: ניקוד טַבְרָנִי‎) er en utdødd muntlig dialekt av gammel hebraisk som opptrer i Tanákh (Det gamle testamente). Det var en vokalisering som ble benyttet av masoreterne, jødiske skribenter som redigerte den hebraiske Bibelen og opprettet regler grammatikk og uttale for de fortellinger som tidligere var blitt avlevert muntlig. Deres system var blant annet å legge til diakritisk tegn for konsonanter (medlyd), og systemet ble snart benyttet for vokalisere også andre tekster. Tiberiansk vokalisering (navngitt etter en gruppe i den israelske byen Tiberias) markerte vokaler, trykk og gjorde subtile distinksjoner mellom konsonanter for deres kvalitet og lengde, og tjente også som tegnsetting. Mens systemet ble konstruert for tiberiansk hebraisk, ble det også det dominerende systemet for vokalisering av alle jødiske varianter av hebraisk.

Turisme i Israel

Turisme i Israel omfatter ferie- og fritidsreiser til en rekke historiske og religiøse mål i landet samt til strandsteder og til områder som er arkeologisk interessante. En del av stedene som nevnes i artikkelen ligger på den okkuperte Vestbredden.

Israel har det høyeste antallet muséer pr. innbygger i verden. I 2007 besøkte mer enn 2,3 millioner turister landet og antallet er forventet å øke i de neste årene.

Via Maris

Via Maris er det moderne navnet på en handelsrute tidlig i bronsealderen og antikken, mellom Egypt og de nordlige rikene i Syria, Anatolia og Mesopotamia — dagens Iran, Irak, Israel, Tyrkia og Syria. Det tidligere navnet var Filistinerveien som viste til at veien gikk over Filistinersletten (som i dag består av den sørlige israelske kystsletten og Gazastripen). Fra Filistinersletta går veien videre nordover over Sharonsletten. Ved Dor (nær dagens Hadera) går veien i to grener – den ene langs kysten av Middelhavet og den andre følger innlandsruten gjennom Megiddo, Jisreeldalen, Genesaretsjøen og Dan.

Via Maris er latinsk og betyr «Sjøveien». Navnet antas å komme fra den latinske oversettelsen av et vers i Jesajaboken 9:1:

Sammen med Kongeveien var Via Maris en av de store handelsrutene mellom Egypt og Levanten, Anatolia og Mesopotamia. Via Maris ble krysset av andre handelsruter, slik at en kunne reise fra Afrika til Europa, eller fra Asia til Afrika. Veien begynte ved El Qantara i Egypt og gikk østover til Pelusium, fulgte nordkysten av Sinai gjennom Al-Arish og Rafah. Derfra fulgte den kysten av Kanaan gjennom Gaza, Ashkelon, Ashdod, Jaffa og Dor før den gikk østover igjen gjennom Megiddo og Jisreeldalen, og nådde Tiberias ved Genesaretsjøen. Igjen svinget den nordover langs bredden, gjennom Migdal, Kapernaum og Hasor. Fra Hasor krysset veien den nordlige Jordanelva ved Jakobs døtre-broen før den gikk bratt opp over Golanhøydene og så nordøst til Damaskus. Her kunne de reisende fortsette på Kongeveien så langt som til Eufrat eller nordover til Anatolia.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.