Tabernakelet

Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene ifølge Det gamle testamente førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget. I Bibelen kalles det også «møteteltet» eller «telthelligdommen».[1] Tabernaklet dannet forbildet for det senere tempelets innretning.

Stiftshuette Modell Timnapark
Modell av tabernakelet i Timnadalen i Israel.

Betydning

hebraisk kalles tabernakelet mishkan. Det norske ordet tabernakel er avledet fra latinske tabernāculum (beslektet med taverna, «veikro»)[2] i betydningen «telt» eller «hytte», som i antikkens romerske religion var en rituell struktur.[3][4][5]

Ordet helligdom eller i den norske bibeleoversettelsen, telthelligdom, er også benyttet for den bibelske tabernakelet, som i betydningen «møteteltet». Det hebraiske ordet mishkan innebærer «bolig», «hvile», eller «å leve i», den bolig innenfor denne guddommelige innsatte struktur.[6][7]

Beskrivelse

Tabernakelet hadde to rom, det hellige og det aller helligste. I det hellige stod det en syvarmet lysestake, et skuebrødsbord og et røkelsesalter, og i det aller helligste ble paktens ark oppbevart.

To av personene som ifølge Bibelen skulle hjelpe til med å gjøre i stand tabernakelet var Besalel og Oholiab.

Bibelen opplyser at tabernaklet var 30 alen (13,4 m) langt og 10 alen (4,5 m) høyt, noe som ser ut til å være innvendige mål (Andre Mosebok 26).[8] Det var tydeligvis også 10 alen bredt (Andre Mosebok 26).[9] Det aller helligste hadde tydeligvis form som en kube, med sider på 10 alen, mens det hellige var dobbelt så langt som det var bredt. I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at det ble brukt skinn av tachash.

Etter at israelittene hadde gått inn i det lovte land, ble tabernakelet satt opp i Gilgal, og senere ble det flyttet til Sjilo på den tiden da landet ble fordelt mellom stammene. (Josvas bok: 18:1) Der var det til Samuels tid. Det var senere i Nob, (Første Samuelsbok: 1–6) og siden ble det flyttet til Gibeon. (Første Krønikebok 21: 29) Da paktens ark ble hentet til Jerusalem i Davids regjeringstid, hadde den ikke vært i Tabernakelet på lenge. Tabernakelet var i Gibeon helt til Salomos tempel sto ferdig.

Referanser

  1. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 39:32
  2. ^ «tabernakel», Bokmålsordboka
  3. ^ Warde Fowler, William (1922): The Religious Experience of the Roman People. London. s. 209.
  4. ^ Scheid, John (2003): An Introduction to Roman Religion. Indiana University Press. s. 113–114.
  5. ^ Linderski, Jerzy (1986): «The Augural Law», Aufstieg und Niedergang der römischen Welt. II (16), s. 2164–2288.
  6. ^ Souvay, Charles Léon (1913): «Tabernacle», Herbermann, Charles: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton.
  7. ^ «Mishkan», Strong's Concordance.
  8. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 26:16–18
  9. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 26:22–24

Eksterne lenker

Bezalel Academy of Art and Design

Bezalel Academy of Art and Design (hebraisk: בצלאל) er Israels nasjonale kunstakademi. Det har sitt navn etter den bibelske personen Bezalel, sønn av Uri (hebraisk: בְּצַלְאֵל בֶּן־אוּרִי), som Moses gav i oppdrag å ha oppsyn med byggingen av Tabernakelet (2. Mos. 35:30).

Kunstakademiet ligger på Skopusberget i Jerusalem, og har 1 500 studenter. Det tilbys utdannelse i skjønne kunster, arkitektur, keramisk design, industridesign, smykkekunst, fotografi, visuell kommunikasjon, animasjon, film og kunsthistorie/kunstteori. Lærestedet tildeler gradene Bachelor of Fine Arts (B.F.A.), Bachelor of Architecture (B.Arch.) og Bachelor of Design (B.Des.), samt Master of Fine Arts i samarbeid med Det hebraiske universitetet i Jerusalem. I tillegg tildeler kunstakademiet to forskjellige mastergrader i design (M.des).

Ciborium

Ciborium har to betydninger:

Ciborium kan være en baldakin over et alter som er båret av fire søyler. I gresk-ortodokse kirker er den ofte formet som en kuppel.Ciborium brukes også om et kar som ofte har fot og lokk der en oppbevarer det konsekrerte nattverdsbrødet (Kristi legeme). Ciboriene benyttes i katolske, anglikanske og beslektede kirker ved oppbevaring eller utdeling av nattverden. Ciboriet er nesten alltid kalkformet, men med lokk. Den er imidlertid noe mer rund enn en vanlig konisk kalk.Ciboriet blir som regel satt i tabernakelet, men tas frem til nattverdsutdelingen dersom de konsekrete nattverdselementer som får plass på en patene ikke vil strekke til. Det kan også bringes med til sykekommunion, skjønt da er det langt mer vanlig å medbringe en mindre beholder ved navn pyx.

Eli (bibelsk person)

Eli var ifølge Bibelen yppersteprest og tjente ved Tabernakelet i Sjilo.Han sies å ha vært dommer i 40 år. Den unge seeren Samuel ble mottatt som tempeltjener av ham. Elis to sønner oppførte seg meget dårlig, men han grep inn i liten grad. Det ble krig med filisterne og hans to sønner drog ut og hadde med seg paktens ark. I denne krigen falt de to sønnene og paktens ark ble stjålet. Ved budskapet om dette falt han ned fra sin stol og brakk nakken.

Elkana

Elkana er navnet på flere personer i Bibelen. Mest kjent er Samuels far.

1. En av Levi stamme, og stamfar til en ved navn Berekja.

2. En sønn av den opprørske levitten Korah.

3. En etterkommer av Korah, stamfar til Samuel.

4. En stamfar til Samuel, nevnt som oldesønn av nr. 3.

5. En stamfar til Samuel, nevnt som tipptippoldesønn av nr. 4.

6. Samuels far, en levitt som var etterkommer av Korah og som bodde i Ramatajim i Efraim. I det første kapittelet i 1. Samuelsbok kan man lese om at han hadde to koner, Hanna og Peninna. Peninna hadde barn, men det hadde ikke Hanna. Da de drog opp til Tabernakelet hvert år pleide Hanna å be om å få barn. Til sist ble hun bønnhørt og ble mor til Samuel og fem barn til. Elkana og Hanna lot Samuel innvie til en spesiell form for tempeltjeneste fra han var meget liten. Han bodde da sammen med prestene og hjalp til ved møteteltet.

7. En som var portvakt da David sørget for at Paktens ark ble ført til Jerusalem.

8. En som tjente ved hoffet til kong Akas.

Fjerde Mosebok

Fjerde Mosebok eller Numeri (hebraisk: במדבר) er den fjerde boka i Bibelen, og en av de fem Mosebøkene i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet. Den norske tittelen henviser til forestillingen at Moses var forfatteren til de fem første bøkene i Bibelen. På hebraisk heter den Ba-midbar, «I ørkenen», og den greske tittelen er Ἀριθμοί, Arithmoi, på latin Numeri (tall). Boken har en lang og kompleks historie, men dens endelige form er antagelig grunnet de jødiske prestenes redigering av en jahvistisk kilde (en hypotetisk kilde til Tora eller Pentateuk) som ble sammenstilt en gang i tidlig persisk periode, 400-tallet f.Kr. Navnet Tallenes bok kommer fra to opptellinger av de israelske stammene og forteller om reisen fra Sinai til Moab, og klagene til folket på veien.

Fjerde Mosebok begynner på Sinaifjellet hvor israelittene har mottatt deres lover og deres pakt med Gud, og Gud har tatt bolig blant dem i tabernakelet (helligdommen). Oppgaven som ligger foran dem er å ta Det hellige land i besittelse. Det ble tatt opptelling av stammene og forberedelser ble gjort for å gjenoppta deres vandring. Israelittene begynte deres reise, men det er knurring over strabasene, og over autoriteten til Moses og Aron. For disse handlingene straffet Gud rundt 15 000 av dem på ulikt vis. De kommer til grensen av Kanaan og sender inn spioner. Da de får høre hva spionene fryktsomt kan fortelle om forholdene i Kanaan, nekter israelittene å ta landet i besittelse. Gud fordømmer dem til døden i villmarken inntil en ny generasjon kan vokse opp og utføre oppgaven. Boken ender med at den nye generasjonen av israelitter på slettene i Moab er klare til å krysse elven Jordan.

Joab

Joab (hebraisk: יוֹאָב, Yo'av), sønn av Seruja, var en israelittisk krigsherre og nevø av kong David av Israel. Han ble gjort til kaptein av Davids hær, i henhold til Det gamle testamente, og siden til general. han hadde to brødre, Abisjai og Asael. Sistnevnte, «lett på foten som en gasell», ble drept av Abner, noe Joab tok hevn for ved å drepe Abner, til tross for kong David ba ham la være.Imidlertid i henhold til den jødiske historikeren Josefus i hans bok Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), bok 7, kapittel 1, hadde Joab tilgitt Abner for drapet på broren. Grunnen var at Abner hadde drept Asael ærefullt i tvekamp etter at han to ganger hadde advart Asael og hadde til sist ikke noe annet valg enn å drepe ham i selvforsvar. Om dette er tilfelle er antagelig grunnen til Abner ble drept ved at han hadde blitt en trussel for Joabs posisjon som fremste krigsherre ettersom Abner hadde skiftet side og underkastet seg David og som da hadde gitt ham kontroll over Benjamins stamme. Likevel hevder den bibelske fortellingen uttrykkelig at Joab drepte Abner for å hevne sin bror: «Da så Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten som om han ville snakke uforstyrret med ham. Der stakk han ham i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.»Etter å ha ledet et angrep mot festningen på Sionfjellet ble Joab forfremmet til general, i henhold Første Krønikebok. Han ledet hæren i kamp mot Syria, Ammon, Moab og Edom, som alle, bortsett fra Syria, var små kongedømmer rundt Israel og Judea. Han tok også del i drapet på Uria som David fikk tilrettelagt for å skaffe seg fri tilgang til dennes vakre hustru Batseba.Joab spilte en vesentlig rolle som kommandant av Davids styrker under opprøret til Absalom. Denne var en av Davids sønner og som samlet store deler av Israel bak seg mot David. Kongen ble tvunget til å flykte med kun sine mest trofaste menn, men David var ikke i stand til å skade den sønnen han holdt mest av og ga ordre om at ingen av hans menn fikk lov til å drepe Absalom i det påfølgende slaget. Da en mann kunne rapportere at Absalom var blitt funnet i live, hengende fast i et tre, hadde Joab ingen betenkeligheter med å drepe ham.Senere erstattet Joab som kommandant for hæren med en annen slektning, sin nevø Amasa, men den øyensynlige kyniske krigsherren Joab hadde tilsynelatende ingen betenkeligheter med å drepe også Amasa.På sitt dødsleie ba David sin sønn Salomo om å få Joab drept ved å minne om Joabs tidligere ulydigheter og det blod som han var skyldig i, og for dette beordret Salomo hans død ved hånden til Benaja: «Så gikk Benaja, sønn av Jojada, opp og hogg ned Joab og drepte ham. Han ble gravlagt på sitt hjemsted i ørkenen. I hans sted gjorde kongen Benaja, sønn av Jojada, til hærfører.»Det er interessant å merke seg at Joab flyktet til «Herrens telt», Tabernakelet, og grep fatt i alterhornene, og han fortalte Benaja at han ville dø der. Benaja utførte da på Salomos ordre, drepte ham i Jahves hellige hus. Joab ble gravlagt «i ørkenen», noe som må betraktes som vanærende.

Navnet Yoav (Joab) kan bli tillagt egenskapen av distriktet Moav (Moab i latinsk transkripsjon), den østlige siden av Jordanelven fra hvor Rut moabitten (fra Ruts bok) kom fra. Navnet Joab, som er sjelden attestert hos jøder før 1900-tallet, er i dag et vanlig mannsnavn i Israel i tendensen til sionismen å velge navn fra sterke krigere fra bibelsk og senere jødisk historie.

Kunståret 1359

Kunståret 1359 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1359.

Kunståret 1440

Kunståret 1440 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1440.

Moses

Moses (hebraisk: מֹשֶׁה‎, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder, lovgiver og historiker som grunnla den israelittiske nasjonen.

Moses skal ha frigjort jødene (israelittene) fra trelldommen i Egypt da han ledet dem ut (eksodus). Under den påfølgende, årelange vandringen gjennom Sinai-ørkenen til «det lovede land», mottok Moses De ti bud og en mengde andre lover for det nye samfunnet som han formulerte i Mosebøkene. Ifølge tradisjonen inngikk da de tidligere slavene, som et fritt folk, en gjensidig pakt med én guddom.

Historisk forskning anser fortellingene om Moses som sagn og legender. Andre, særlig troende jøder, kristne og muslimer, hevder at skikkelsen virkelig har levd omkring 1200 f.Kr. Moses' liv og virksomhet skildres i Andre til og med Femte Mosebok. Ifølge de religiøse mytene var Moses sønn av Amram og hans kone Jochebed og oldesønn av Levi. Han hadde to eldre søsken, søsteren Mirjam og broren Aron.

Moses regnes som en av de viktigste personene i de abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam.

Nattverd

For Leonardo da Vinci sitt maleri, se: Nattverden (Leonardo)Nattverd (opprinnelig et uttrykk for kveldsmat) eller eukaristi (gresk: εὐχαριστία, eukharistia, fra verbet εὐχαριστέω, eukharisteo, «gi takksigelse») er en kristen liturgisk handling basert på Jesu Kristi siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Den kalles også kommunion (latin communio, 'fellesskap'), eller ganske enkelt Herrens aftensmåltid. Den teologiske forståelse av nattverden varierer mellom de ulike kirker.

Oholiab

Oholiab, sønn av Akisamak, er i Bibelen navnet på en person som var med på å gjøre i stand Tabernakelet.

Navnet Oholiab kan bety «fars telt».

Paktens ark

Paktens ark, eller paktkisten, (ארון הברית på hebraisk: aron habrit) er beskrevet i Den hebraiske Bibelen som et skrin av akasietre som var 2,5 alen langt, 1,5 alen bredt og 1,5 alen høyt (1 alen ≈ 50 cm). Arken var kledd i rent gull både innvendig og utvendig. Lokket var i massivt gull. På toppen var det to kjeruber med utslåtte vinger som så mot hverandre. Fra stedet mellom kjerubene ville Herren tale med Moses. To staver var festet til skrinet, slik at det kunne bæres. Paktens ark var en viktig gjenstand som sto i Tabernakelet og siden i Tempelet. Arken og dets gjemmested er beskrevet i Klagesangene som Israels skjønnhet.

Sjilo

Sjilo (hebraisk: שילה) var en israelittisk by i oldtiden i Israels land som er nevnt flere ganger i den hebraiske Bibelen, blant annet som det sted hvor Paktens ark ble oppbevart og stedet fungerte som kongedømmet Israels midlertidige (religiøse) hovedstad fram til arken ble flyttet til det første tempelet i Jerusalem.

Sjilo var lokalisert ved dagens sted Khirbet Seilun, sør for oldtidens Tirsa og 16 km nord for den israelske bosetningen Beit El på Vestbredden.

Tabernakel

For Tabernakelet i Bibelen, se TabernakeletTabernakel (lat. tabernaculum, «skjul, hytte, telt»), hos romerne særlig den hytte eller det skjul, hvorfra de offisielle spåmennene, augurene, så etter spådomstegn (auspicia).I oversettelse av Det gamle testamentet anvendes ordet Tabernakelet om den flyttbare helligdom som den jødiske forbundsarken ble oppbevart i, israelittenes nasjonalhelligdom («stiftshytten»). Den var i form av et prakttelt og ble brukt under ørkenvandringene og inntil tempelet i Jerusalem ble oppført (2 Mos. 25 o.f.). Etter innflyttingen i det lovte land stod teltet i Sjilo, i Nob og til slutt i Gibeon.I kirkeinteriørene betegner tabernakel i allmennhet en takhimmel, baldakin, for eksempel over et alter, over et helgenbilde, et krusifiks eller en fornem persons plass, som er båret av kolonner eller andre frie støtter. Ordet benyttes også i samme betydning som sakramentshus og sakramentskap, og også om den oppsatsen man av og til har på alterdisken, hvor et oppbevaringsrom fins for det hellige brødet (hostien), og som ofte tjener som sokkel for et krusifiks. Jf. Ciborium.

Noen ganger har også ordet vært brukt i forskjellige trossamfunn om deres viktige bygninger. Mest kjent i denne forbindelse er tabernakelet i Salt Lake City i Utah, som er et internasjonalt senter for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Herfra har Mormonkoret sine ukentlige konserter som fjernsynsoverføres over hele USA og til et stort antall land.

Tabernakel (kristendom)

Se også tabernakel (jødedom).Et tabernakel er i kristen forstand et sted hvor det konsekrerte nattverdsbrødet oppbevares i de kirkene som mener at forvandlingen av brødet til Kristi legeme er reell og vedvarende. Bruken av tabernakel er for det meste begrenset til Den katolske kirke, men finnes også i enkelte anglikanske kirker. I Den ortodokse kirke finnes det også steder for oppbevaring av sakramentet, gjerne i et skap i sakristiet i henhold til tidlig kristen skikk. Ordet betyr «telt», og viser til det jødiske tabernakelet, teltet hvor paktens ark ble oppbevart før Tempelet i Jerusalem ble reist.

Tabernakelet er utformet som et låsbart skap, tradisjonelt rikt dekorert for å vise betydningen av det. I større kirker er det gjerne plassert i et sidekapell, da kalt et sakramentskapell. Inne i tabernakelet står et ciborium, en dyp skål med lokk, hvor nattverdsbrødet oppbevares. Det står også gjerne en liten beholder med en stor hostie der, til bruk i en monstrans under utstilling av sakramentet.

Ettersom man anser Kristus for å være tilstedeværende i tabernakelet behandles det med stor respekt, og de troende blir blant annet instruert i at man skal knele for tabernakelet.

Tachash

Tachash er et ord som forekommer i Det gamle testamente i forbindelse med en type skinn. Det tas vanligvis for å være navnet på et dyr. Det er usikkerhet knyttet til hvilket dyr det er tale om.

I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at dette dyrets skinn ble brukt. De som laget den greske Septuaginta, trakk den slutningen at ordet siktet til fargen på skinnet, men adskillige kommentatorer antar at den oppfatningen er feil. Forskjellige bibeloversettelser har gjengitt ordet på forskjellige måter. Noen oversetter teksten med «lær», «fint lær» eller «fiolett skinn». Flere oversettelser gjengir ordet med delfin. I den engelske King James Version oversettes ordet med grevling. Men mange mener det er sannsynlig at det skal oversettes med sel.

Tempelet i Jerusalem

Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden. Ifølge Bibelen hadde israelittene tre helligdommer i historien: Tabernakelet (telthelligdommen), Salomos tempel, Det første tempelet i Jerusalem. Etter at det ble ødelagt, ble et nytt tempel bygget, Det andre tempelet i Jerusalem, som senere ble ombygd av Herodes den store og ble da også kalt Herodes' tempel.

Tredje Mosebok

Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: ויקרא – Wayyiqrâ, «Og [Herren] ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente. På latin kalles Leviticus fordi den omhandler skillet mellom prestestanden som nedstammer fra Aron og de andre, levittene.

De fleste av kapitlene (Tredje Mosebok 1–7, 11–27) består av Guds taler til Moses som han er beordret til å gjenta for israelittene. Det skjer innenfor fortellingen av Andre Mosebok om israelittenes utferd fra Egypt (Exodus) etter at de har forlatt det egyptiske rike og nådd Sinaifjellet (Andre Mosebok 19:1). Andre Mosebok forteller hvordan Moses ledet israelittene i å bygge Tabernakelet (Andre Mosebok 35–40), basert på Guds instruksjoner (Andre Mosebok 25–31) Deretter, i Tredje Mosebok, forteller Gud israelittene og deres prester hvordan å gjøre ofringer i Tabernakelet og hvordan å oppføre seg mens de har slått leir rundt teltet med helligdommene (Andre Mosebok 40:17). og israelittenes vandring bort fra Sinai (Fjerde Mosebok 1:1, 10:11).

Ypperstepresten i Israel

Ypperstepresten (øverstepresten) i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var øverste prest og leder for presteskapet i oldtidens Israel. Blant yppersteprestens oppgaver var særskilte rituelle handlinger på store festdager, deriblant soningsdagen. Han overtok etter hvert oppgaver som kongen hadde hatt (2 Sam 6,12–19). I likhet med kongen skulle han salves (2 Mos 29,29).

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.