Språk

Denne artikkelen handler om språk generelt. For menneskelig bruk av språk, se naturlig språk.
Cuneiform script2
Kileskrift er den eldste kjente formen for skriftlig språk, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket.

Et språk er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare symboler for kommunikasjon og elementer som brukes for å manipulere dem. Språk kan også henvise til bruken av slike systemer som et generelt fenomen. Eksempler på språk er naturlig språk (menneskelige enkeltspråk, for eksempel norsk), kunstige språk (for eksempel esperanto) og programmeringsspråk (for eksempel Java).

Menneskespråk

Utdypende artikkel: Naturlig språk

Menneskespråk omtales vanligvis som naturlige språk, og vitenskapen om menneskespråk kalles lingvistikk. Den vanligste progresjonen for menneskespråk er at de først snakkes, deretter skrives, og at grammatikken så blir studert.

Naturlige språk lever, dør ut, endrer seg og flytter seg fra sted til sted. Et språk som ikke lenger endrer seg regnes som et utdødd språk. Språk som er levende, som altså er i stadig endring, kalles moderne språk.

Språk som opprinnelig stammer fra det samme språket, tilhører samme språkfamilie. De største språkfamiliene er indoeuropeiske språk, sinotibetanske språk og niger-kongo-språk.

Å sette et prinsipielt skille mellom to språk er ofte umulig. For eksempel er noen dialekter av tysk veldig like noen dialekter av nederlandsk. Overgangen fra ett språk til et annet i samme språkfamilie er ofte gradvis. Det finnes flere tusen språk i verden i dag, men det nøyaktige antallet er omstridt.

Kunstige språk

Utdypende artikkel: Kunstig språk

Konstruerte språk

Flere personer eller grupper har konstruert egne kunstige språk, av praktiske, eksperimentelle, personlige eller ideologiske grunner. Internasjonale hjelpespråk blir som regel laget med tanke på at de skal være lettere å lære enn naturlige språk, for eksempel esperanto. Andre blir konstruert for å skulle være mer logiske enn naturlige språk; et eksempel på dette er lojban.

Diverse forfattere, som for eksempel J.R.R. Tolkien, har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter quenya. Det har sitt eget alfabet, finsk ble brukt som modell for fonologi og syntaks. James Doohan fra serien Star Trek fant opp klingonsk, som seinere har blitt utvikla videre av andre.

Formelle språk

Utdypende artikkel: Formelt språk

Matematikk og informatikk benytter formelle språk. De er konstruerte språk, som for eksempel programmeringsspråk eller beskrivelsesspråk. Som regel er de sammensatt av tegnkjeder, definert av en formell grammatikk og med mer eller mindre utførlig semantikk.

Programmeringsspråk

Utdypende artikkel: Programmeringsspråk

Et programmeringsspråk er et spesialtilfelle av formelle språk som kan brukes til å kontrollere oppførselen til en maskin, vanligvis en datamaskin, og få den til å utføre spesifikke oppgaver. Programmeringsspråk defineres med syntaktiske og semantiske regler, for å definere henholdsvis strukturen og betydninga til språket.

Kommunikasjon mellom dyr

Utdypende artikkel: Dyrekommunikasjon

Begrepet «dyrespråk» blir ofte brukt for måten dyr kommuniserer på. De aller fleste lingvister regner ikke disse kommunikasjonsmetodene som «språk», men betegner dem som «dyrekommunikasjon», fordi kommunikasjonen mellom dyr er grunnleggende forskjellig fra menneskelig språk. Noen forskere har imidlertid forsøkt å motbevise dette gjennom eksperimenter med å lære sjimpanser å snakke. Karl von Frisch mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 for sitt bevis på at bier har språk og dialekter.

Se også

Portal: Språk

Litteratur

  • David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of Language. Cambridge, Cambridge University Press (1997). ISBN 0-521-55050-5
  • K. Katzner: The Languages of the World. New York, Routledge (1995), ISBN 0-415-11809-3
  • Steven Pinker: "Words and Rules: The Ingredients of Language." (1999), ISBN 0-297-81647-0
  • Geoffrey Sampson: "Schools of Linguistics." Hutchinson, London (1980), ISBN 0-8047-1084-8

Eksterne lenker

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: språk – ordbokoppføring

NB: De fleste lenkene er på engelsk.

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk. Rundt 200 millioner har arabisk som morsmål. Arabisk er også det liturgiske språket i islam, og Koranen er skrevet på klassisk arabisk. Språket tilhører den semittiske undergruppen av den afroasiatiske språkfamilien.

Dansk

«Dansk» kan også referere til Danmark.Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island. Språket er meget sterkt påvirket av nedertysk.

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk. England ble i det 5. århundret erobret av anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, som brakte med seg germanske språk. Blant de språklige slektningene på kontinentet står frisisk og nedertysk nærmest. Dette utviklet seg til gammelengelsk, som igjen utviklet seg til dagens engelske språk. Det er det tredje mest talte førstespråk (morsmål), med ca. 402 millioner brukere i 2002, hovedsakelig på De britiske øyer, i Nord-Amerika og i Oseania. Engelsk fungerer i tillegg som hjelpespråk i store deler av verden, først og fremst i de tidligere britiske og amerikanske koloniene i Afrika og Asia. Endelig er engelsk det viktigste fremmedspråket i verden, og brukes i store deler av verden som et lingua franca.

Finsk

«Finsk» kan også referere til Finland og finner.Finsk tilhører den finsk-ugriske grenen av den uralske språkgruppen, og er det største av de østersjøfinske språkene rundt Østersjøen, foran estisk, karelsk og kvensk. I den mer omfattende gruppen finsk-ugriske språk inngår også ungarsk, og de samiske språkene. Se lingvistisk klassifikasjon i sidepanelet for bedre oversikt over gruppeinndelingen.

Fransk

«Fransk» kan også referere til Frankrike og fransk (sjakkåpning).Fransk (fr. français /fʁɑ̃.sɛ/) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn. Som andrespråk er fransk også snakket i mange samfunn verden over, hvorav et stort antall finnes i franske Afrika, Afrique francophone. I Afrika er fransk mest vanlig snakket i Gabon (hvor 80 prosent behersker det flytende), Mauritius (78 prosent), Algerie (75 prosent), Senegal og Elfenbenskysten (70 prosent). Det er beregnet at fransk tales som morsmål av mellom 70 millioner og 110 millioner , mens rundt 190 millioner mennesker har det som andrespråk. Fransk er det nest mest studerte utenlandsspråk i verden, etter engelsk.

Gresk

Denne artikkelen omhandler det moderne språket gresk. Gresk kan også referere til landet Hellas, folkeslaget grekere eller det klassiske språket gammelgresk.

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Språket kan dokumenteres minst 3000 år tilbake i tid, og regnes for å være enda eldre. Gammelgresk var hovedspråk for den klassiske greske sivilisasjon, og et lingua franca for store deler av Lilleasia i romersk tid. Det var også et språk som dannede romere ble forventet å kunne. Siden renessansen har det vært et viktig akademisk språk, dog under latin i status i de fleste slike sammenhenger. Det nye testamente ble forøvrig nedskrevet på gresk, hvilket har ført til språket har hatt uvurderlig innflytelse på de fleste europeiske språk, ikke minst gjennom latin hvor det har gitt opphav til en rekke lånord i andre språk, spesielt innen medisin, men også i dagligtale i mange språk. Et eksempel i så måte er demokrati, dvs. folkestyre.

Nygresk er på mange måter forskjellig, blant annet gjennom påvirkning fra andre språk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstå en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.

Hebraisk

«Hebraisk» kan også referere til hebreere og jøder.Hebraisk (עִבְרִית‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien. Det brukes av mer enn syv millioner mennesker i Israel og jødiske samfunn verden rundt. Hebraisk er offisiellt språk i Israel, der det er språket statens og befolkningens de facto-språk. Det benyttes av et flertall i befolkningen.

Hoveddelen av Tanakh (den hebraiske Bibelen תנ"ך) er skrevet på klassisk hebraisk, og mye av dens nåværende form er nærmere bestemt dialekten bibelsk hebraisk, som man tror ble talt omkring 500-tallet f.Kr., nær det babylonske fangenskapet i tid. Av den grunn har hebraisk fra gammelt av blitt kalt Lĕshôn Ha-Qôdesh (לשון הקודש‎), «det hellige språket».

På 500-tallet ødela det nybabylonske riket Jerusalem og flyttet befolkningen til Babylon, før det persiske riket tillot dem å vende tilbake. De fleste språkforskere er enige om, at det bibelske språket som kjennes fra Bibelen, etter den tid ble erstattet i daglig bruk av nye dialekter av hebraisk og en lokal variant av arameisk. Etter 100-tallet e.Kr., da Romerriket fordrev den jødiske befolkningen i Jerusalem og deler av Bar Kokhba-staten, opphørte hebraisk gradvis å være talespråk, men det forble et viktig skriftspråk. Brev, kontrakter, vitenskap, filosofi, medisin, poesi og lover ble skrevet på hebraisk, som utviklet seg ved å låne og oppfinne nye uttrykk.

Da hebraisk lenge hadde vært utdødd utenfor jødisk liturgi, lærdom og som lingua franca i forretningssammenheng, ble det gjenopplivet som et litterært og fortellende språk av haskalá-bevegelsen fra slutten av 1700-tallet. På slutten av 1800-tallet begynte den jødiske språkforskeren Eliezer Ben-Yehuda under påvirkning av sionismen, og i et miljø i det nåværende Israel der sefardisk hebraisk allerede var veletablert som handelsspråk, å gjeninnføre hebraisk som familiespråk og som et moderne tale- og skriftspråk. Til slutt erstattet det en rekke språk som på den tiden ble brukt av jøder, slik som arabisk, ladino (også kalt judezmo), jiddisk, russisk og andre språk som ble brukt av den jødiske diasporaen.

Fordi hebraisk hadde vært ute av bruk som dagligspråk i familiesammenheng i så mange århundrer, manglet språket mange moderne ord. Mange ble opptatt som neologismer fra den hebraiske Bibelen eller lånt fra jiddisk eller andre språk av Eliezer Ben-Yehuda. Moderne hebraisk ble et offisielt språk i det britisk-styrte Palestine i 1921 (sammen med engelsk og arabisk), og ble så i 1948 et offisielt språk i den nyopprettede staten Israel.

Italiensk

«Italiensk» kan også referere til Italia og italiensk åpning.Italiensk er et romansk språk, som tales av ca. 62 millioner mennesker som morsmål, hvorav størstedelen lever i Italia.

Italiensk er også et av de fire offisielle språkene i Sveits. I kantonen Ticino og de sørvendte dalførene av kantonen Grigioni (tysk Graubünden), med henholdsvis ca. 320 000 og ca. 15 000 innbyggere, er italiensk offisielt språk. I Ticino er italiensk eneste offisielle språk og brukes av ca. 80 prosent av befolkningen, i Grigioni er det ett av tre offisielle språk. Italiensk er offisielt språk ved siden av kroatisk i den kroatiske regionen Istria, der språket brukes av ca. 15 000 personer.

Japansk

«Japansk» kan også referere til Japan.Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan. På japansk heter det nihongo (日本語), fra ordene Japan (nihon – 日本) og språk (go – 語). Japansk tales av omkring 130 millioner mennesker.

Kinesisk

«Kinesisk» kan også referere til Kina og kinesere.Kinesisk, eller han-kinesisk (汉语/漢語, 华语/華語, eller 中文; pinyin: hànyǔ, huáyǔ, eller zhōngwén, på norsk «Han-språk», «Hua-språk» eller «midtens talemål») er et språk eller en språkgruppe som hører til den sinotibetanske språkfamilien. Kinesisk domineres av talespråket mandarin, og «kinesisk» brukes gjerne metonymt som synonym for mandarin. Språket skrives med kinesiske skrifttegn, kjent som hanzi (汉字 Hanzi, «han-skrift»). Om lag 20 % av verdens befolkning har kinesisk som morsmål (eller undervisningsspråk), og det er dermed det språket med flest morsmålsbrukere i verden, hvis man regner det som ett språk. Det normerte kinesiske språket (standard kinesisk) er det offisielle språket i Folkerepublikken Kina og Republikken Kina (Taiwan), i tillegg til å være ett av fire offisielle språk i Singapore, og ett av de seks offisielle språk i FN.

Avhengig av klassifiseringsmetode, er det mellom seks og tolv språkgrupper innenfor Kina. Generelt er dialektforskjellene relativt små i Nord-Kina, mens i sør er språkforskjellene ofte så store at de er gjensidig uforståelige. De største språkgruppene er mandarin (1 000 millioner), wu (90 millioner), kantonesisk (ca. 80 millioner), foruten ikke-kinesiske språk som mongolsk og tibetansk. Påvirkning fra skolesystemet og TV har ført til at nesten alle kinesere forstår Beijing-varianten av mandarin - som er å regne som «rikskinesisk» selv om de snakker sin lokale variant av kinesisk til daglig.

Skriftspråket har vært en samlende faktor i kinesisk historie. Etter om lag 1500 års bruk med mange varianter ble tegnene standardisert under Qín-dynastiet på 220-tallet f.Kr. Språket basert på skriftlig kinesisk ble kjent som «klassisk kinesisk» og ble i 2000 år brukt i embetsverk og litteratur. I likhet med latin i Europa fjernet talemålet seg mer og mer fra klassisk kinesisk slik at det krevde mange års trening å beherske dette kunstspråket. På 1900-tallet kom det i gang en reformbevegelse der en ønsket å samordne talemålet og skriftspråket. Et av resultatene av dette ble en språkreform på 1950-tallet. Da ble antallet strøk redusert i de fleste skrifttegn. De klassiske skifttegnene kalles i dag «tradisjonelle», og blir fortsatt brukt på Taiwan, i Hongkong og Macao og andre grupper kinesere utenfor Folkerepublikken, mens de forenklede overtok i Folkerepublikken, og etter hvert også i Malaysia og Singapore. (Internasjonale institusjoner som har kinesisk som offisielt arbeidsspråk, bruker det samme tegnsettet som det landet som representerer «Kina».)

En stor forskjell mellom kinesisk språk og de indoeuropeiske er at kineserne klarere skiller mellom skriftspråk (wén), og talespråk (yǔ). Dette skillet nedfeller seg i ordene for skrevne ord (zì) og talte ord (huá).

En interessant forskjell er at mens norsk regnes som ett talespråk med flere varianter av skriftspråket, regnes kinesisk som mange forskjellige talespråk, men med ett felles skriftspråk.

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen. Latin var opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn), og var senere dominerende i den vestlige del av Romerriket. Det latinske alfabetet, som ble utviklet fra det greske, er fremdeles verdens mest brukte alfabet.

Selv om latin nå er et utdødd språk, har det hatt stor påvirkning på mange levende språk, og brukes fortsatt i akademiske miljøer. Alle romanske språk nedstammer fra vulgærlatin, og en del latinske ord finnes i norsk. I mer enn tusen år var latin et lingua franca i den vestlige verden, før det ble erstattet av fransk på 1700-tallet og engelsk på slutten av 1800-tallet. Kirkelatin er fremdeles det formelle språket i den katolske kirken, og dermed det offisielle språket i Vatikanet. Kirken brukte latin som sitt fremste liturgiske språk inntil Andre Vatikankonsil på 1960-tallet. Latin brukes også til å danne nye vitenskapelige ord og navn, spesielt ved klassifisering av dyr og planter.

Nordsamisk

Nordsamisk (Davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av over 90 % av dem som bruker et samisk språk daglig. Kjerneområdet for nordsamisk er Finnmark og Nord-Troms. Det er offisielt språk i disse to fylkene, og er også offisielt språk i sju kommuner som er tospråklige – eller trespråklige – og inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.

Norrønt (språk)

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen. På det norrøne språket (som på islandsk) betegner imidlertid norrǿnt mál sammen med dǫnsk tunga (dansk tunge) det felles nordiske språket, altså også gammelsvensk og gammeldansk. I vikingtiden var forskjellene mellom de nordiske språkene så små at man i blant andre England snakker om old norse og i Sverige om fornnordiska.

Norsk

«Norsk» kan også vise til skolefaget norsk eller noe(n) tilknyttet Norge og nordmennNorsk er et nordisk språk som er offisielt språk i Norge og morsmål til rundt 90% av befolkningen (i 2012 morsmål til omtrent 4 320 000 personer). Det snakkes også av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i Midtvesten. Norsk, svensk og dansk utgjør sammen de fastlandsnordiske språkene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene av norrønt, som også islandsk og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse øynordiske språkene er i dag langt større enn avstanden til de østnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent språklige kriterier; i praksis kan moderne norsk sies å være de skandinaviske dialekter og standardspråk som har geografisk tilknytning til Norge.

Norsk rettskrivning ble fra senmiddelalderen delvis erstattet av dansk skriftspråk. Sent på 1800-tallet oppstod landsmål, senere nynorsk, som et alternativt skriftspråk basert på flere norske dialekter. Dette gav støtet til den norske språkstriden, en langvarig strid mellom tilhengere av de ulike målformene og rettskrivningene. Rundt 87–89 prosent bruker i dag bokmål som sitt viktigste skriftspråk, mens resten bruker nynorsk.

Portugisisk

Portugisisk (português eller língua portuguesa på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien. Språket utviklet seg i nordre del av Portugal og i det som i dag er provinsen Galicia i Spania. Det er det eneste offisielle språket i Angola, Brasil, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Mosambik, Portugal og São Tomé og Príncipe, og er et av flere offisielle språk i Macao og Øst-Timor.

Med i overkant av 273 millioner brukere regnes portugisisk som det sjette mest talte språk i verden. Flesteparten, 205 millioner, kommer fra Sør-Amerika. Portugisisk fungerer også som et slags lingua franca i Afrika. Språket ble spredt over hele verden i løpet av det 15. og 16. århundret, da Portugal ble en stor, global kolonimakt. Koloniene spant seg fra Brasil i Sør-Amerika til Macao i Kina. I kolonitiden vokste mange portugisiskbaserte kreolspråk frem rundt om i verden, særlig i Afrika, Asia og Karibia.

Russisk

Russisk kan også referere til landet Russland, folkeslaget russere eller en sjakkåpningRussisk (русский язык ; IPA: [ˈruskʲɪj jɪˈzɨk]) er det mest brukte og utbredte av de slaviske språkene. Som slavisk språk tilhører russisk den indoeuropeiske språkfamilien, og er derfor beslektet med språk som engelsk, fransk, persisk og hindi.

Mens det har bevart mye av sin gamle syntetisk-infleksjonelle struktur og et slavisk ordforråd, bruker moderne russisk mange internasjonale lånord innen politikk, vitenskap og teknologi. Siden det var et viktig språk i andre halvdel av 1900-tallet som følge av Stalins okkupasjon av mange europeiske land, ble russisk et av de offisielle språkene i FN. Etter 1990 og frigjøringen av landene som tidligere var okkupert av Sovjetunionen, har russisk mistet det meste av sin betydning utenfor Russland.

Spansk

«Spansk» kan også referere til Spania og spansk åpning.Spansk (español) eller kastiljansk (castellano) er et romansk språk i den iberoromanske språkgruppe. Det har utviklet seg fra flere dialekter av muntlig latin (vulgærlatin ) i den sentrale og nordlige del av Den iberiske halvøy i løpet av 800-tallet og spredte seg gradvis ved at kongedømmet Castilla (dagens nordlige Spania) utvidet sitt rike til de sentrale og sørlige delene av Den iberiske halvøy i løpet av senmiddelalderen.

Overgangen fra middelalderspansk til moderne spansk er markert ved skifte i konsonantlyd i vislende konsonanter i det gamle språket (på spansk kalt for reajuste de las sibilants), en språkutvikling som begynte på 1400-tallet. Tidlig i språkets historie ble spansk ordforråd beriket av kontakten med baskisk og arabisk, og språket fortsatte å tilpasse seg utenlandske ord fra en rekke språk, foruten at det også selv utviklet nye ord. Spansk ble spredt videre til Amerika foruten også til Afrika og Asia og stillehavsområdet med utbredelsen av det spanske imperiet i tiden mellom 1400- og 1800-tallet, og hvor ble det viktigste språket i administrasjon og handel.I 1999 var det i henhold til Ethnologue 358 millioner mennesker som snakket spansk som sitt morsmål og totalt på verdensplan var det i alt 450 millioner spansktalende. Per 2011 er disse tallene gått opp til henholdsvis til rundt 400 millioner og til rundt 500 millioner mennesker. Spansk er det nest største morsmålsspråket i verden. Kun han-kinesisk (eller mandarin) er større. Mexico er det land som har den største befolkningen av spansktalende. Spansk er et av seks offisielle språk i Forente nasjoner, og er også benyttet som offisielt språk i Den europeiske union og Mercosur.

Ettersom spansk har en økende tilstedeværelse, demografisk og kulturelt, i USA, særlig innenfor de hurtigvoksende statene i «solbeltet» er spansk det mest populære andrespråket som blir lært av de innfødte som har amerikansk engelsk som førstespråk. Voksende politisk stabilitet og økonomi i mange store spansktalende land, språkets enorme geografiske utstrekning i Latin-Amerika, og den voksende populariteten for varmere og billigere regioner som feriemål, har gjort at turisme har bidratt til at spansk har økt som et populært fremmedspråk over hele kloden. Spansk er således det språk i verden som studeres og læres mest etter engelsk. På Internett er spansk det tredje mest vanlige språket etter engelsk og kinesisk.

Svensk

«Svensk» kan også referere til Sverige.Svensk (svenska ) er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang [ʉ] og kort [ɵ]) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.

Rikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.

Tysk

«Tysk» kan også referere til Tyskland og etniske tyskere.Tysk («Deutsch», uttales [dɔʏtʃ]) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere.Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.