Slovakia

Koordinater: 48°44′N 19°25′Ø

Den slovakiske republikk
Slovenská republika

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Den slovakiske republikk

InnbyggernavnSlovak, slovakisk
HovedstadBratislava
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 130
49036
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 117
5 379 455
Bef.tetthet111,48 innb./km²
HDI0,830 (rangert som nr. 37)
StyreformRepublikk
PresidentZuzana Čaputová
StatsministerPeter Pellegrini
Offisielt språkSlovakisk
Uavhengighet fraTsjekkoslovakia
1. januar 1993
ValutaEuro (EUR)
Nasjonaldag1. januar
NasjonalsangNad Tatrou sa blýska
ISO 3166-kodeSK
Toppnivådomene.sk

Slovakia (slovakisk: Slovensko), offisielt Den slovakiske republikk (slovakisk: Slovenská republika), er en innlandsstat i Sentral-Europa. Landet har omtrent 5,4 millioner innbyggere og dekker et areal på 49 035 km². Hovedstaden er Bratislava.

Innbyggerne i landet er for det meste slovaker som taler det slaviske språket slovakisk, men det finnes en ungarsk minoritet sør i landet langs grensen til Ungarn. Slovakisk er offisielt språk.

Slovakia er relativt ung som selvstendig stat. Landet ble uavhengig i 1993 da Tsjekkoslovakia ble oppløst. Opp igjennom historien har området stort sett vært underlagt mektigere naboriker, slik som Stormähren, Kongedømmet Ungarn og Østerrike-Ungarn.

Siden uavhengigheten har Slovakia vært et stabilt demokrati med stor økonomisk vekst. Landet sluttet seg til Den europeiske union og NATO i 2004 og har tatt i bruk euro som sin valuta. Slovakia er en del av Schengenområdet.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Slovakias geografi

Slovakia er en innlandsstat i Sentral-Europa. Arealet er på 49 035 km². I nord grenser landet til Polen, i øst til Ukraina, i sør til Ungarn, i vest til Østerrike og i nordvest til Tsjekkia.

Landet ligger mellom 47° og 50° nordlig bredde og 16° og 23° østlig lengde. Avstanden fra ytterpunktene i øst og vest er rundt 416 km, fra nord til sør 208 km.[1]

Landskapet domineres av Vest-Karpatene med skogkledde fjell, åser og daler over mye av landet, særlig i nord og nordvest. Her finnes Lillekarpatene, De hvite Karpatene og Tatra. Fjellene er høyest i nord, der Gerlachovský štít i Høye Tatra er landets høyeste punkt med 2655 moh.[1] Midt i landet ligger Lave Tatra, mens Malá Fatra (Lille Fatra) og Veľká Fatra (Store Fatra) preger landskapet i sentrale og vestlige deler av landet. De slovakiske malmfjellene øst i landet vitner om mineralforekomster.[1] Her finnes også den 800 km² store Slovenský kras som er Europas største karstformasjon.[2] Formasjonen er utgravd med kløfter, huler og grotter. Her finnes isgrotten Dobšinská, som har et 20 meter tykt isgulv.

Høyden på fjellene avtar jo lenger sør man kommer. Ved Donau i sørvest strekker Den pannoniske slette seg med fruktbart slettelandskap inn i Slovakia. Også ved og Tisza sørøst i landet er det fruktbart slettelandskap. 40 % av landet er dekket av skog, 11 % er grasland og 29 % av arealet er dyrkbar jord.[1]

I fjellområdene er furu og gran de vanligste treslagene, mens lavlandet har eik, bjørk og lind.[1] I skogene finnes rev, hare, hjort, bjørn, gaupe, ekorn, gaupe, villkatt og bisam. Villsvin og ulv lever i fjellområdene.[1]

96% av arealet ligger i Donau-bassenget, de øvrige 4 % i Wisła-bassenget.[1] Donau og sideelva Ipeľ utgjør grensen til Ungarn. Váh, Hron, Nitra, Ondava, Laborec og Hornád er andre viktige elver.[1]

Klima

Slovakia har kontinentalt klima. Det innebærer varme somre med høy luftfuktighet og kalde og tørre vintre. Årsnedbøren er på 800 mm.[1]

Befolkning

År Bef. ±%
1970 4 537 290
1980 4 991 168 +10,0%
1991 5 274 335 +5,7%
2001 5 379 455 +2,0%
2011 5 397 036 +0,3%
Kilde: Folketellingen i 2011[3]

Ved folketellingen i 2011 hadde Slovakia en folkemengde på 5 397 036.[3]

Språk

Grunnloven gjør slovakisk til offisielt språk.[4] I områder sør i landet, langs grensen til Ungarn, benyttes også ungarsk.

Folkegrupper

Majoriteten av Slovakias befolkning er slovaker (80,7 %),[5] mens en litt lavere andel (78,6 %) oppgir å ha slovakisk som morsmål.[6] Ungarerne er den største minoriteten. 9,4 % har ungarsk som morsmål (2011).[6] Romene er den nest største minoriteten med 2 % av befolkningen ved folketellingen i 2011. Andre nasjonale minoriteter er tsjekkere (0,6 %), rutenere (0,6 %), moravere (0,1 %), tyskere (0,1 %), ukrainere (0,1 %) og polakker (0,1 %) (folketelling, 2011).[5]

Religion

Circle frame.svg

Trossamfunn i Slovakia (2011).

██ Den katolske kirke (62%)

██ Den slovakiske gresk-katolske kirke (3.8%)

██ Den evangeliske kirke av den augsburgske bekjennelse i Slovakia (5.9%)

██ Den reformerte kirke i Slovakia (1.8%)

██ Uten religiøs tilhørighet (13.4%)

██ Ikke oppgitt (10.6%)

██ Andre (2.5%)

Grunnloven erklærer at staten ikke er knyttet til noen ideologi eller religion (§ 1). Den garanterer tros- og religionsfrihet (§ 24, § 13).[4]

Befolkningen er for det meste kristne. 62 % tilhører Den katolske kirke (folketellingen i 2011) og 3,8 % tilhører Den slovakiske gresk-katolske kirke. 5,9 % er protestanter tilhørende Den evangeliske kirke av den augsburgske bekjennelse i Slovakia (Evanjelická cirkev augsburského vyznania na Slovensku, ECAV), mens 1,8 % tilhører Den reformerte kirke i Slovakia (Reformovaná kresťanská cirkev na Slovensku). De jødiske samfunnene utgjorde i 2011 0,1 % av befolkningen. Ved folketellingen i 2011 oppga 13,4 % at de ikke hadde noen religiøs tilhørighet.[7]

Historie

Utdypende artikkel: Republikken Slovakia

Det nåværende Slovakia var en del av kongeriket Ungarn, og av det forente keiserlige og kongelige monarkiet Østerrike-Ungarn frem til 1918, da det ble en del av den nye staten Tsjekkoslovakia. Slovakia ble opprettet som egen stat første gang i 1939 som følge av Münchenavtalen, og landet var alliert med Tyskland under krigen og var en satellittstat av Nazi-Tyskland som eksisterte fra 14. mars 1939 til 4. april 1945. Republikken Slovakia dekket mesteparten av landområdet som er kontrollert av dagens Slovakia, bortsett fra noen områder sør og øst i landet som da var en del av Kongedømmet Ungarn. Republikken grenset til Tyskland, Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, Polen (senere Generalguvernementet) og Ungarn.

Flere land anerkjente staten Slovakia, inkludert Tyskland, Kinas provisoriske regjering, Italia, Ungarn, Japan, Litauen, Sovjetunionen, Romania, Spania og Vatikanstaten. Etter andre verdenskrig oppløste de allierte Republikken Slovakia i henhold til Münchenavtalen fra 1938 og landet ble innlemmet i Tsjekkoslovakia.

I 1945 ble landet igjen en del av det gjenopprettede Tsjekkoslovakia, som var kommunistisk styrt og under sterk innflytelse fra Sovjetunionen frem til 1989. Etter Sovjetunionens fall ble staten Slovakia gjenopprettet 1. januar 1993. Slovakia ble medlem av den europeiske union i mai 2004.

Politikk og administrasjon

Slovakia er en demokratisk republikk med et parlamentarisk flerpartisystem. Mesteparten av den utøvende makten ligger hos lederen av regjeringen, statsministeren, vanligvis lederen for det største partiet i nasjonalforsamlingen. Statsministeren utpekes av presidenten, men trenger parlamentarisk flertall. Resten av regjeringen utnevnes av presidenten på anbefaling ifra statsministeren.

President

Presidenten velges i direkte valg for en periode på fem år. Det kreves absolutt flertall for å bli valgt og om nødvendig avholdes to valgomganger. For å stille som kandidat i presidentvalg kreves det nominasjon støttet av minst 15 medlemmer av Nasjonalrådet eller minst 15000 underskrifter fra stemmeberettigete.[8] En president kan sitte i maksimalt to perioder.

Lovgivende forsamling

Den lovgivende makten ligger hos Nasjonalrådet for Den slovakiske republikken (Národná Rada Slovenskej Republiky). Nasjonalrådet har ett kammer med 150 representanter.

Nasjonalrådet velges for en periode på fire år. Valgordningen forholdstallsvalg basert på partilister. Sperregrensen er 5 %.[8] Hele landet er én valgkrets.

Partisystem

Slovakia har flerpartisystem.[9] Det sosialdemokratiske partiet Smer – sociálna demokracia dominerte ved valget i 2014.[10] Andre partier er de kristendemokratiske Krest'ansko-demokraticke hnutie (KDH) og Slovenská Demokratická a Kresťanská Únia - Demokratická strana, det konservative Obycajní Ludia a nezávislé osobnosti, det liberale Sloboda a Solidarita og det nasjonalistiske Slovenská národná strana. Most–Híd er et interetnisk parti som søker samarbeid mellom folkegruppene i landet.[9]

Dømmende makt

Den dømmende makten er hos høyesterett (Ústavný súd), de 13 medlemmene blir valgt av presidenten etter å ha blitt nominert av Nasjonalrådet.

Utenrikspolitikk

Slovakia har vært medlem av EU siden 1. mai 2004 og NATO siden 29. mars samme år. Landet er også medlem av FN, og satt i sikkerhetsrådet i perioden 2006-07.

Administrativ inndeling

Slovakia er delt inn i 8 regioner eller fylker (slovakisk: kraj, flertall kraje). Disse har navn etter regionens hovedsete. Regionene har siden 2002 hatt en viss grad av selvstyre.

Slovakiakrajenumbers
Slovakias regioner
  1. Bratislava-regionen (Bratislavský kraj), hovedstad Bratislava
  2. Trnava-regionen (Trnavský kraj), hovedstad Trnava
  3. Trenčín-regionen (Trenčiansky kraj), hovedstad Trenčín
  4. Nitra-regionen (Nitriansky kraj), hovedstad Nitra
  5. Žilina-regionen (Žilinský kraj), hovedstad Žilina
  6. Banská Bystrica-regionen (Banskobystrický kraj), hovedstad Banská Bystrica
  7. Prešov-regionen (Prešovský kraj), hovedstad Prešov
  8. Košice-regionen (Košický kraj), hovedstad Košice

Hver av regionene er også delt opp i mange kommuner eller distrikter (okresy, entall okres). Det er tilsammen 79 kommuner i Slovakia.

Nasjonalsymboler

Flagget er en vannrett delt trikolor i fargene hvitt, blått og rødt med riksvåpenet plassert mot stangsiden av flaggduken. Riksvåpenet har rødt skjold med et sølv dobbeltkors på et blått treberg. Motivet fra riksvåpenet går igjen i statsseglet der det er omgitt av omskriften «SLOVENSKÁ REPUBLIKA» med et lindeblad nederst.[11]

Nasjonalsangen er «Nad Tatrou sa blýska» («Lyn over Tatra»). Den har tekst av Janko Matúška til melodi fra en folketone.

Økonomi og næringsliv

Slovakia har etter kommunismens fall gjennomført den vanskelige overgangen ifra planøkonomi til en moderne markedsøkonomi. Den store privatiseringsreformen er nesten ferdig, banksektoren er nesten utelukkende på utenlandske hender og utenlandske investeringer har økt.

Slovakia har de siste årene hatt en stor økonomisk vekst. Med en vekst i BNP på 8,9 % i 2006 plasserer Slovakia seg helt i toppen i OECD.

Arbeidsløsheten nådde en topp på 19,8 % i 2001, men har falt betraktelig siden 2003. I mars 2007 var den på 8,9 %. Økonomisk fremgang og eksport av arbeidskraft har bidratt til nedgangen, men den er fortsatt blant de høyere i EU.

Inflasjonen har svingt kraftig på 2000-tallet, og gikk fra 12,0 % i 2000 ned til 3,3 % i 2002. Den gikk deretter noe opp og var på 3,7 % i 2005.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 55,0 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,02 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 8,7 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon 15,4 % Q2 2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004 7,5 % 2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006 4,3 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet 18,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006 4,33 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 4,25 % Apr 2007, Forex
Handelsbalanse -0,41 mrd US$ 2003, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,28 mrd US$ 2003, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 5 US$ 2005, UNDP Database

Valuta og sentralbank

Etter at landet ble selvstendig i 1993 ble Slovakias nasjonalbank opprettet som landets sentralbank og koruna innført som pengeenhet. Vekslingskursen var fram til 2. oktober 1998 knyttet til en valutakurv med fluktuasjonsintervall. Etter dette var vekslingskursen flytende. Fra 1. januar 1999 var euroen referansevaluta for korunaen. Slovakia innførte euro den 1. januar 2009.[12]

Samfunn

Største byer

Utdypende artikkel: Liste over byer i Slovakia

Bratislava er Slovakias hovedstad og største by. Ved utgangen av 2013 hadde Bratislava 417 389 innbyggere.[13] Bratislava ligger sørvest i landet, ikke langt fra grensen til Østerrike og nabolandets hovedstad Wien. Det er 64 km mellom de to hovedstedene.[14]

Nest største by er Košice med 239 797 innbyggere.[13] Košice ligger øst i landet. Andre større byer er Prešov, Žilina, Nitra, Banská Bystrica og Trnava.

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i OECD Environmental Performance Reviews: Slovak Republic 2011, OECD Publishing, 2011, s. 25.
  2. ^ Øst-Europa, Oslo: Gyldendal, 1987, s. 26.
  3. ^ a b Table 1 Development in the number of inhabitants - 2011, 2001, 1991, 1980, 1970, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  4. ^ a b Constitution of the Slovak Republic, Slovakias presidentembete. Lest 26. september 2015.
  5. ^ a b Table 10 Population by nationality - 2011, 2001, 1991, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  6. ^ a b Table 11 Population by mother tongue 2011, 2001 , The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  7. ^ Table 14 Population by religion - 2011, 2001, 1991, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
  8. ^ a b «Description of electoral system», IFES Election Guide. Lest 27. september 2015.
  9. ^ a b «Slovakia - Political parties», European Election Database, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 27. september 2015.
  10. ^ «Election for Národná rada (National Council)», IFES Election Guide. Lest 27. september 2015.
  11. ^ «Symbols», Slovakias preidentembete. Lest 27. september 2015.
  12. ^ «Historical Exchange Rates», Slovakias nasjonalbank. Lest 27. september 2015.
  13. ^ a b Regional Statistical Yearbook of Slovakia 2014, Štatistický úrad Slovenskej republiky , 2015, s. 17–19. Tilgjengelig fra Slovakias statistiske sentralbyrå.
  14. ^ «Bratislava and Vienna - the two capitals now even closer», Bratislavaguide, 18. juni 2008. Lest 27. september 2015.

Eksterne lenker

Commons Commons finner du et atlas for Slovakia
.sk

.sk er Slovakias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Det administreres av SK-NIC a.s.. Registrering er tillatt kun for slovakiske personer, selskaper eller organisasjoner.

Det tidligere Tsjekkoslovakia brukte domenet .cs før delingen i 1993.

Europavei 572

Europavei 572 går mellom Trenčín og Žiar nad Hronom i Slovakia. Veiens lengde er rundt 100 km.

Europavei 575

Europavei 575 går mellom Bratislava i Slovakia og Győr i Ungarn. Veiens lengde er rundt 90 km.

Trasé fastlagt av UNECE: Bratislava – Dunajská Streda – Medvedov – Vámószabadi – Győr.

Peter Sagan

Peter Sagan (født 26. januar 1990 i Žilina) er en slovakisk syklist som sykler for Bora-hansgrohe.

Han startet 2010-sesongen med to topp-5-plasseringer i Tour Down Under. Han fikk sitt virkelige gjennombrudd med to etappeseire i Paris–Nice, i tillegg til tre topp-5-plasseringer. Han vant også poengkonkurransen. I Romandie rundt tok han nok en etappeseier og ytterligere tre topp-5-plasseringer. I Tour of California noen uker senere tok han to etappeseire og fikk ytterligere to topp-5-plasseringer.

I 2011 fikk han også mange seire, blant annet tre etappeseire i Giro di Sardegna, to i Sveits rundt og tre i Polen rundt. Hans første Grand Tour ble Vuelta a España 2011 der han vant tre etapper.

2012 startet med etappeseier i Tour of Oman, og han vant deretter blant annet fem (av åtte) etapper i Tour of California og fire etapper i Sveits rundt. Han debuterte i Tour de France med tre etappeseire og vant poengkonkurransen suverent. Han vant poengkonkurransen fem år på rad, fra 2012 til 2016. I 2017 ble han diskvalifisert fra konkurransen etter at han presset Mark Cavendish inn i gjerdet slik at han falt bare få meter før målgang. Sagan vant 3. etappe dagen før.

I 2015, 2016 og 2017 ble han verdensmester i landeveisritt.

Slovakia under OL

Slovakia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Vinter-OL 1994 på Lillehammer, og har siden deltatt i samtlige påfølgende sommer- og vinterleker. Tidligere deltok utøvere fra Slovakia som en del av Ungarn (1896–1912) og Tsjekkoslovakia (1920–1992).

Slovakia under Sommer-OL 1996

Slovakia under Sommer-OL 1996. Syttien sportsutøvere, femtiåtte menn og tretten kvinner fra Slovakia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Det var første gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 43.-plass med en gull-, en sølv- og en bronsemedalje.

Slovakia under Sommer-OL 2000

Slovakia under Sommer-OL 2000. 108 sportsutøvere, åttien menn og tjuesju kvinner fra Slovakia deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Det var andre gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 39.-plass med en gull-, tre sølv- og en bronsemedalje.

Slovakia under Sommer-OL 2004

Slovakia under Sommer-OL 2004. Sekstifire sportsutøvere, førtiåtte menn og seksten kvinner fra Slovakia deltok i tretten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Det var tredje gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 29.-plass med to gull-, to sølv- og to bronsemedaljer. Padleren Michal Martikán var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Slovakia under Sommer-OL 2008

Slovakia under Sommer-OL 2008. Femtisju sportsutøvere fra Slovakia deltok i fjorten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Det var fjerde gangen som Slovakia deltok i et sommer-OL. De kom på 26.-plass med tre gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Padleren Elena Kaliská var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Slovakia under Sommer-OL 2012

Slovakia deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012.

Slovakia under Sommer-OL 2016

Slovakia deltar under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, Brasil i perioden 5. – 21. august 2016.

Slovakia under VM i friidrett 2015

Slovakia deltar under VM i friidrett 2015 (utendørs) fra 22. august til 30. august 2015 i Beijing i Kina.

Slovakia under Vinter-OL 2014

Slovakia deltok under Vinter-OL 2014 i Sotsji i Russland i perioden 7. til 23. februar 2014.

Slovakias herrelandslag i fotball

Slovakias herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Slovakia, og dette landslaget blir administrert av Slovakias fotballforbund. Det slovakiske fotballforbundet ble stiftet i 1938, og de ble medlem av FIFA i 1993. Slovakia har deltatt i ett VM-sluttspill, og deltatt i ett EM-sluttspill. Nasjonalstadion er Tehelné Pole i Bratislava.

Tsjekkia

Tsjekkia (tsjekkisk: Česko), offisielt Den tsjekkiske republikk (tsjekkisk: Česká republika) uttale , er et land i Sentral-Europa. Det ligger i midten av Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Østerrike, i øst mot Slovakia og i nord mot Polen. Tsjekkia omfatter de historiske landskapene Böhmen (Čechy), Mähren (Morava) og deler av Schlesien (Slezsko). Landets hovedstad og største by er Praha. Andre større byer er Brno, Ostrava, Zlín, Plzeň, Pardubice, Hradec Králové, České Budějovice, Liberec, Olomouc og Ústí nad Labem.

På 800-tallet oppsto kongedømmet Böhmen under Přemyslid-dynastiet, der Praha på 1300-tallet ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske riket. Kongedømmet hadde sin gullalder i det 14. århundre under kong Karel IV, men på grunn av flere epidemier (så som svartedauden), hungersnød samt hussittkrigene på 1400-tallet og tredveårskrigen på 1500-tallet begynte kongedømmet langsomt å bryte sammen. De tsjekkiske landskapene kom under habsburgerne fra 1526 og ble senere en del av keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn. Den selvstendige republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 som følge av Østerrike-Ungarns oppløsning etter første verdenskrig. Som det eneste velfungerende demokratiet i Sentral-Europa i mellomkrigstiden var landet preget av økonomisk fremgang og politisk stabilitet, men også av interne stridigheter mellom de etniske grupperingene. Etter Münchenavtalen i 1938 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Tyskland i 1939. I 1945 ble landet befridd av den sovjetiske Røde armé, og ved valget i 1946 fikk kommunistene flertall. Etter statskuppet i 1948 ble Tsjekkoslovakia et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. Etter forsøk på å reformere det kommunistiske diktaturregimet våren 1968 invaderte militære styrker fra Warszawapakten landet høsten samme år. Som følge av fløyelsrevolusjonen i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur sammen og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering. Den 1. januar 1993 ble landet delt på fredelig vis til republikkene Tsjekkia og Slovakia.

Siden har Tsjekkia blitt et parlamentarisk representativt demokrati bestående av fjorten regioner som er medlem av EU. Landet er dessuten medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner.

Tsjekkia har gjennomført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt. Den årlige BNP-veksten ligger rundt 6 %. Landet var det første tidligere medlemmet av Comecon til å oppnå status som et utviklet land (2006) ifølge Verdensbanken. Tsjekkia rangerer også best på HDI-indeksen sammenlignet med de andre tidligere Comecon-landene.

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) var en stat i Europa som eksisterte i to perioder fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918, gjennom å rive seg løs fra Østerrike-Ungarn, og bestod av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, tyskere, slovaker og ungarere var de største. Under andre verdenskrig ble landet delt; landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet, og tyskerne og ungarerne fordrevet fra landet. Samtidig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, DDR, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter kommunismens fall i 1989 ble Tsjekkoslovakia bestemt oppløst, og ble delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

Ukrainsk

Ukrainsk (українська мова ukrayins'ka mova) er et østslavisk språk som brukes i og omkring Ukraina hvor det har status som offisielt språk.

Ukrainsk benytter seg av det kyrilliske alfabetet med 33 bokstaver, hvorav 22 konsonanter, 10 vokaler og et bløtt tegn. Det bløte tegnet har ingen fonetisk verdi i seg selv, men marker at den foregående konsonanten skal palataliseres.

Ungarn

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km².

Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag.

Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004.

Ungarsk

«Ungarsk» kan også referere til Ungarn.Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv [ˈmɒɟɒrˈ]) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk. Ungarsk tales også i tilgrensende områder i Romania, Slovakia, Serbia, Kroatia og Slovenia (alt områder tapt etter første verdenskrig); dessuten i Østerrike. I Østerrike-Ungarn var ungarsk (sammen med tysk) et av de to offisielle språkene.

Ungarsk er et agglutinerende språk, der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk; «telefon», «bank» og «posta» er eksempel. Ord som datamaskin («számítógép») og kamera («fényképezőgép») viser at ungarsk i høy grad står imot lån av ord fra andre språk. De fleste lån kommer fra slaviske språk og tyrkisk.

Ungarsk er lett å uttale, idet hver bokstav uttales selv når flere vokaler står sammen. Språket har derfor ikke diftonger. Tallet på språklyder og tallet på bokstaver i alfabetet er derfor like. Det som gjør språket svært vanskelig som fremmedspråk er tallet på kasus (18) og den store frekvensen av unntak fra grammatiske regler. Når det gjelder tempus (verbalbøyning i forhold til ytringsøyeblikket), er ungarsk relativt enkelt. Bruken av modus (verbalkategori som uttrykker meninger, følelser, ønsker eller påbud) er derimot stor, noe som gjør det enda vanskeligere for fremmedspråklige å forstå de mange nyansene i det ungarske språket.

Europa
EU
EU
EUEFTA
EU
Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)
Medlemmer og observatører av Organisation internationale de la francophonie
La Francophonie

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.