Slekt (biologi)

Slekt er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en slekt kan omfatte én eller flere nært beslektede arter. I tillegg til arter kan slekter bestå av én eller flere underslekter, som igjen består av én eller flere arter. Én eller flere nært beslektede slekter sammenfattes som en familie, kanskje via ett eller flere tribus og underfamilier.

Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle slekt. Høyere systematiske kategorier som slekt og familie vil imidlertid ofte representere tydelige episoder med radiasjon, slik at gruppen som sådan ofte representerer et virkelig fenomen i naturen, og ikke bare en praktisk samlebetegnelse.[1]

ArtSlektFamilieOrdenKlasseRekkeRikeDomeneLiv
De taksonomiske nivåene i biologisk klassifikasjon.

Navn og skrivemåte

To slekter kan ha samme navn dersom den ene er en dyreslekt og den andre en planteslekt. For eksempel er Aotus navnet på en slekt aper og på en slekt i erteblomstfamilien, og Prunella er navnet på både en slekt i leppeblomstfamilien og en slekt av jernspurver.

Slektsnavn skrives som regel i kursiv, og har alltid stor forbokstav.

Referanser

  1. ^ Humphreys, A.M.; Barraclough, T.G. (2. april 2014). «The evolutionary reality of higher taxa in mammals». Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 281 (1783): 20132750–20132750. doi:10.1098/rspb.2013.2750. Besøkt 29. november 2016.

Eksterne lenker

Wiktionary-logo-en.png Wiktionary: Slekt (biologi) – ordbokoppføring
Genus

Genus kan sikte til

Slekt (biologi) – der genus er det vitenskapelige ordet for slekt.

Genus (matematikk) – et tall som karakteriserer topologien til algebraiske kurver og flater.

Kjønn (grammatikk) – grammatisk kjønn, se femininum, maskulinum, neutrum og utrum.

Sosialt kjønn – en betegnelse innen sosiologien som peker på kjønnet som en sosial konstruksjon

Det aristoteliske genus kan ses som genus for de tre sistnevnte. Genus som slektsbegrep var allerede etablert da Aristoteles levde. Felles for alle betydninger er at de kan forstås som om de har noe med overbegrep eller hyperonym å gjøre. Er ansett for å komme fra gammel latin ( ca. til år 75 f.k), - gegnere som betyr å lage barn eller mer generelt å produsere (generere).

Slekt

Slekt eller slektskap betegner en felles opprinnelse for enten personer, andre organismer, arter, biologiske grupper eller – i overført betydning – også ideer eller ting.

Den nøyaktige definisjonen varierer, avhengig av hvor mange foreldre eller stamformer de relevante enhetene har:

Slektskap mellom individer med to foreldre → genetisk slektskap

Slektskap mellom individer med én forelder eller enheter med én direkte stamform → slektskap (evolusjon)Hos mennesker kan oppfatningen av slektskap kulturbetinget avvike fra det genetiske slektskapet:

Slektskap som sosialt eller kulturelt fenomen → slektskap (samfunnsvitenskap)Familie (sosiologi)

Genetisk slektskap

Slekt (biologi)

Slekt (jus)

Slektskap (evolusjon)

Teister

«Teister» kan også henvise til tilhengere av teismeTeister er en (slekt (biologi)|]] med mellomstore alkefugler som i hekketiden har en svart fjærdrakt med hvite flekker enten på vingene eller på hodet.

Beina og føttene er derimot lysende røde.

Nebbet er forholdsvis smalt.

Teister legger vanligvis to egg, men kull med bare ett egg forekommer også regelmessig.

I Norge forekommer teisten som hekkefugl.

De to andre artene hekker bare i det nordlige Stillehavet.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.