Skred

Skred (av norr. skrið, beslektet med skride), også kalt ras eller lavine, er når stein, jord eller snø beveger seg eller sklir ned en fjell- eller dalside. Skred av stein og jord er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. En stor lavine kan bevege seg flere kilometer og forårsake store ødeleggelser.

Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet som er med på å binde leirene sammen blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til katastrofale skred. Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.

Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til store tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal har satt sterke spor i historien. I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2 – 3 store fjellskred, 2 – 3 store leirskred og 3 – 4 store snøskred i løpet av de neste 100 årene.

Norwegian-road-sign-114.1
Trafikkskilt som varsler om rasfare.

Hurtige skred

Lawine
Et snøras.
BrienzUnwetter2005
Ødeleggelser etter et jordras.

Snøskred

Utdypende artikkel: Snøskred

Utflytning av større masse snø, som regel ved overheng eller helninger på 30-50 grader.

Jordskred

Også kalt debris flow eller leirskred.

Jordskred består av masser av stein, grus, sand,silt, leire med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Kvikkleireskred er også jordskred, men bør behandles som egen skredtype fordi massene opptrer på en annen måte enn andre jordskredtyper.

Jordskred opptrer der hvor bekker og elver graver i foten av løsmasseskråninger. Også kraftig nedbør på et kort periode, i den situasjonen er løsmasser overmettet med vann og kan komme i bevegelse. Ved raskt snøsmelting kan være festeplanen mellom grunnfjell, som løsmasser ligger på, bli vasket bort. Det danner et glideplan og sannsynlighet for jordskred øker betraktelig. Jordskred kan bli utløst i skråninger med gradient over 27-30 grader. Men hvis områder ikke er dekket med skog, blir skredsvinkel mot 25 grader. Disse jordskred blir ofte kalt for overflateskred, vannmettetde løsmasser sklir oppå grunnfjell eller gruntliggende telelag.

Landslide in Sweden (Surte) 1950, 2
Skader etter leirskredet i Surte, Sverige, 1950.

Jordskred opptrer for det meste i dalsider med løsmasser i form av morene eller forvitringsjord.

Jordskjelv kan utløse jordskred.

Grovmassestrøm er en type av jordskred med store mengder av steinblokker og grus.

Flomskred er en type av jordskred der vanninnholdet er over 50%. Hendelser som dambrudd, vulkanutbrudd, storflom osv. kan være årsak til flomskred.

Leirskred

Lignende faktorer som ved jordskred.

Steinskred

Rassikring Aurland
Sikringstiltak mot steinras ved Aurland i Sogn og Fjordane.

Avhengig av to forhold (totalt volum steinmasse og blokkstørrelse) kan skred av steinmasse navngis etter en gitt skala, fra Steinsprang til Meget store fjellskred.[1]

  • Steinsprang dreier seg om få kubikkmeter masse totalt, og blokkstørrelse innenfor hva som kan håndteres manuelt.
  • Steinras er større volumer, og større blokkstørrelse, selv om definisjonene er uklare tenker vi inntil 20 000 m³ masse.
  • Stort steinras inntil 100.000 m³ masse.

Fjellskred

Steinskred Nærøydalen
Spor etter ferskt lite fjellskred av lys stein i Nærøydalen, 2009
2012-07 Bødalen
Bødalen i Loen med synlige spor i Rabnefjellet etter fjellskredene i 1905 (61 omkomne) og 1936 (74 omkomne)

Fjellskred er større enn steinsprang og steinskred, deler av fjell raser ut. Deler av en vertikal fjellside kan løsne som et resultat av forvitring, blokker på mange tonn reiser nedover fjellsiden. Kan dermed defineres som utrasning av berggrunn langs sprekker og spalter. Selv om det er en del av det faste fjellet som løsner, kan det også rive med seg ur og løsmasse nedenfor slik at det blir en del av skredet. Dette skjedde f.eks. ved Tafjord-ulykka og Rasulykken i Loen i 1905. Tafjord-ulykka er også eksempel på et skred som gikk i ubebodd område, men skapte store skader ved den flodbølgen som skredet utløste. Myndighetene overvåker nå på 2010-tallet et parti på flere millioner m3 som kan rase ut ved fjellet Mannen i Romsdal og havne i dalbunnen.

  • Små fjellskred inntil 200.000 m³ masse.
  • Middels fjellskred inntil 1 million m³ (f.eks. Rasulykken i Loen i 1936)
  • Store fjellskred inntil 5 millioner m³ (f.eks. Tafjord-ulykka).
  • Meget store fjellskred er skredmasse over 5 millioner m³ (utglidning av Åkerneset kan bli så stort).

Mindre hurtige skred

Massestrøm

Ved høyt vanninnholde i en masse bestående av leir, silt og grovere materiale. Kan særlig oppstå ved plutselig nedbør i tørre strøk.

Langsomme skred

Fjellsig

Større blokker siger ut fra fjellsiden.

Jordsig

Utdypende artikkel: Solifluksjon

Denne formen for saktegående skred kommer av frysning og tining av jord. Jorden utvider seg ved frysning og vil bevege seg nedover når det tiner.

Slump / utglidningsstrukturer

Ved innsynking/nedsynkning av en skråning vil regolitt løsne og danne en ansamling lengre nede i skråningen.

Marine skred

Vi har færre typer skred under vann, og utfallet blir også noe forskjellig. Forskjellen består blant annet i at de undersjøiske skredene er mye større og har en betydelig større utløpsdistanse enn skred på land.

Geologer skiller undervannsskred inn i tre forskjellige typer, ut ifra om massen holder seg sammen eller deler seg.

Marine utglidningsstrukturer

Blokker av sammenhengende masse sklir langs havbunnen og havner der helningsvinkelen blir liten nok til at blokkene stanser.

Marine debrisstrømmer

Masse i bevegelse deler seg og danner en ny masse av uløselige partikler, som så samler seg i et debrisfelt.

Turbiditetsstrømmer

Sedimenter sprer seg og danner turbulent sky som raser nedover havbunnen. Sedimentene blir så avsatt etter kornstørrelsen ved suspensjon. Disse type ras kan bevege seg over enorme distanser siden den ikke opplever noe friksjon mot underlaget.

Faktorer for skredbevegelse

  • Gravitasjon; tyngdekraft
  • Klima; forandringer kan forårsake f.eks forvitring ved frostsprengning. Andre eksempler vil være vind (kan utløse snøskred), større nedbørsperioder og tørre perioder som også kan skape forvitring.
  • Helningsvinkel på skråning; sjelden stabilt over 30-35 grader.
  • Vegetasjon; røtter er med på å holde jordemasser på plass.
  • Vannmetning; for stor skaper ustabilitet.
  • Undergraving av skråninger; elver og bølger kan føre til at nederste deler av en skråning/klippe blir erodert bort (abrasjon). Øverste delen vil etterhvert blir for tung til å holdes oppe.
  • Strukturer i berggrunnen
  • Seismisk aktivitet; jordskjelv.
  • Menneskelig aktivitet; virksomhet som gravning, masseforflytninger, sprengning.

Historiske skred

Se også Naturkatastrofe

Se også

  • Geoteknikk
  • Landslide mitigation
  • Mass wasting
  • Helningsstabilitet

Referanser

  1. ^ Fjellskred i Norge (Kap 2.2 – side 9)

Litteratur

  • Norges Geotekniske Institutt SKRED Skredfare og sikringstiltak - praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper, 2014 ISBN 9788215023915

Eksterne lenker

Breiavatnet (Stavanger)

Breiavatnet (historisk navneform: Brede-vandet) er et lite vatn midt i sentrum av Stavanger.

Breiavatnet får sitt vann fra Mosvatnet gjennom Kannikbekken. Utløpet var gjennom Skolebekken. Våren 1899 ble bekken lagt i rør. Det har også vært diskutert om det også har vært et utløp ned til Torget i Stavanger, men det er lite trolig.

Ved vatnet ligger blant annet Stavanger domkirke, Byparken, Kongsgård, Kiellandshagen, Atlantic hotell, Josefinestiftelsen, Byterminalen og Stavanger jernbanestasjon.

Fontener har det vært i vatnet siden 1924.

Eirik Raudes saga

Eirik Raudes saga (norrønt Eiríks saga rauða) er en islendingesaga om Eirik Torvaldsson Raude fra Jæren i Norge og om den norrøne utforskningen av Grønland og Nord-Amerika.

Sagaen er bevart i to manuskripter i noe ulike versjoner, Hauksbok fra 1300-tallet og Skålholtsbok fra 1400-tallet. Moderne filologer mener at den sistnevnte boken er mest opprinnelig til originalmanuskriptet som man antar ble skrevet en gang på 1200-tallet.

I Eirik Raudes saga blir det fortalt om de hendelser som leder til Eirik Raude blir gjort fredløs på Island, hvilket er grunnen til at han må flytte til Grønland, og siden om hans sønn Leiv Eirikssons oppdagelse av Vinland det gode, et sted der hvor tilsynelatende hveteåkrer sådde seg selv og hvor det grodde ville vinstokker.

Sagaen er ganske kortfattet, selv til sagalitteratur å være, men legger ikke skjul på at Eirik Raude var en hard og stridbar person:

«Trellene til Eirik løste et skred over gården til Valtjolv på Valtjovsstad. En av Valtjovs frender som het Øyolv Saur, drepte trellene ved Skeidsbrekkene ovenfor Vatnshorn; Eirik drepte derfor Øyolv Saur. Han drepte også Holmgange-Ravn ved Leikskålar. Geirstein og Odd på Jorve, som var Øyolvs frender, reiste sak mot Eirik, og han ble dømt til å flytte fra Haukadal.»Saga forteller også at Leiv Eiriksson satte seil mot Norge i 999, hvor han gikk i kong Olav Tryggvasons tjeneste. Ett år senere ble han sendt tilbake til Grønland for å bringe kristendommen til folkene som hadde bosatt seg der sammen med Eirik Raude. Leiv Eiriksson ble den første europeer som satte foten på nordamerikansk jord. Dermed ble han også den første nordmannen som er tildelt plass blant de store oppdagelsesreisende:

«Så seilte Leiv til havs, men han ble lenge ute, og han fant land som han ikke visste om før. Der grodde hveteåkrer selvsådd, og der vokste det vintrær. Det var trær der av et slag som kalles masur (valbjørk) og av alt dette tok de med seg noen prøver; noen trær var så store at de ble brukt til hustømmer.»Derimot er Eirik Raudes saga noe motstridende til hva som fortelles i Grønlendingenes saga som mener at Bjarne Herjolvsson oppdaget den nye verden først da han drev ut av kurs på veg til Grønland. Eirik Raudes saga nevner ikke det, men gir all ære til Leiv Eiriksson.

Eirik Raudes saga har en ofte referert hendelse om da volven Torbjørg besøkte storbonden på Herjolfsnes på Grønland. Det er få beskrivelser av volver og deres ritualer i den norrøne litteraturen. Det fortelles blant annet at hun fikk puter stoppet med hønsefjær å sitte på før hun ga sin spådom:

«Det var en kone som het Torbjørg der i bygden. Hun var spåkone og ble kalt «Lislevolve». Hun hadde ni søstre, og alle hadde vært spåkoner; men nå var bare hun i live. Om vinteren hadde Torbjørg for vane å dra rundt på gjesting; hun ble mest buden hjem til folk som gjerne ville få vite sin skjebne eller få greie på årveien. Ettersom Torkjel var den største bonden der omkring, så syntes det å være hans skyldighet å finne ut når det skulle bli slutt på dette uåret som sto på.»

Fylkesvei 5637

Fylkesvei 331 (Fv331) går mellom Skjolden og Ornes i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Veien er 30,6 km lang.

Galdanetunnelen

Galdanetunnelen er en 878 meter lang tunnel på fylkesvei 331 i Luster kommune i Sogn og Fjordane.

Hjørundfjorden

Se artikkelen Hjørundfjord for informasjon om den tidligere kommunen med samme navn.

Hjørundfjorden er en arm av Storfjorden på Sunnmøre i kommunene Ørsta og Sykkylven i Møre og Romsdal. Fjorden er 33 kilometer lang, og er omkranset av en mengde spisse fjelltopper på begge sider. Fjellene rundt Hjørundfjorden er Sunnmørsalpenes kjerneområde.

Ytterst i nord er fjorden 2,5 kilometer bred. Den smalner mot fjordbunnene. På det dypeste er den 441 meter, målt sør for Stavset og 440 meter utenfor Molaupen.

Norangsfjorden og Storfjorden er sidefjorder i Hjørundfjorden.

Iapetus (måne)

Iapetus er en av planeten Saturns mange måner.

Iapetus befinner seg hele 3 561 300 kilometer fra Saturn. Den har en mørk og en lys halvkule, og består nesten helt av vannis. Store deler av månen, og særlig områdene nær ekvator, er dekket av kratere.

Månen har navn etter Iapetos fra gresk mytologi, mens stavet på latin.

Katastrofer og store ulykker i Norge

Norske katastrofer og store ulykker er en oversikt over kjente katastrofer og store ulykker som har funnet sted i Norge eller på norsk territorium, hovedsakelig i fredstid.

Kvikkleire

Kvikkleire er en spesiell type leire som forekommer i Norge, Sverige, Finland, Russland, Canada og Alaska under marin grense. Dette er leire som er avsatt med en intern gitterstruktur i et marint miljø, deretter har salt blitt vasket ut av ferskt grunnvann etter at landområdene hevet seg etter siste istid. Når saltet som sørger for elektrostatiske bindinger mellom leirepartiklene er vasket bort, regnes leiren som kvikk.

Kvita Skred-tunnelen

Kvita Skred-tunnelen (også kalt Sørheim I) er en tunnel på fylkesvei 331 i Luster kommune i Sogn og Fjordane.

Meteorologiåret 1910

Meteorologiåret 1910 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til meteorologi i 1910.

Naturkatastrofe

En naturkatastrofe er en naturlig (ikke-menneskeskapt) endring i jordas overflate eller atmosfære som får katastrofale følger for mennesker og andre organismer. En naturkatastrofe kan sette tydelige spor i den sedimentære lagrekken til tross for at hendelsen utgjør en mikroskopisk andel av den geologiske tidsregningen. Slike hendelser kan derfor ofte gjenkjennes ved paleontologiske eller sedimentologiske undersøkelser.

Studier av naturkatastrofer omfatter å vurdere, forebygge og avhjelpe hendelser som skyldes geologiske forhold eller prosesser, og som er til fare for mennesker, eiendom eller det naturlige miljø. De største farer oppstår ved skred i løsmasser og berg forårsaket av nedbør, vulkanutbrudd, flom, jordskjelv og menneskelig påvirkning. Skred ut i innsjøer og fjorder, undersjøiske skred og jordskjelv kan forårsake ødeleggende flodbølger (tsunamier).

Avdelingen for miljøgeologi, hydrologi og naturkatastrofer ved Institutt for Geofag ved UiO har et nært samarbeid med International Centre for Geohazards (ICG) på Norges Geotekniske Institutt (NGI). Sammen har disse institusjonene stor kompetanse innen analytisk og numeriske modellering og eksperimentelle metoder, og har omfattende praktisk erfaring med feltobservasjoner og forebyggende tiltak.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet. Direktoratet skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene i Norge, og skal arbeide for en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemer, samt bidra til en effektiv energibruk. NVE har et sentralt arbeid i beredskapen mot ras, flom og vassdragsulykker. Videre er det NVE som mottar søknader om konsesjon for bygging av kraftstasjoner, kraftlinjer, transformatorer og andre installasjoner i kraftforsyningen, samt reguleringer av vassdrag.

NVE ble grunnlagt i 1921, gjennom sammenslåing av flere etater, i første rekke Vassdragsvesenet. NVEs første forløper, Canaldirectionen, ble etablert i København i 1804. Oppgavene har gjennom navneendringer speilet samfunnets ulike interesser i sjøer og elver, fra båttrafikk og tømmerfløting til elektrisitetsproduksjon og miljøvern. På begynnelsen av 1900-tallet skjedde en rivende teknologisk utvikling med etablering av industri med vannkraft som energikilde. Staten med NVE kjøpte opp mange vassdrag på denne tiden, for å forhindre spekulasjon ved videresalg. Til tross for stor politisk uenighet ble det bygget flere store statlige kraftstasjoner og kraftlinjer i NVEs regi. Allikevel ble mange av disse vassdragene i mange år stående urørt på grunn av politisk uenighet og økonomiske nedgangstider i mellomkrigstiden. I tiden etter andre verdenskrig ble industrireising et viktig verktøy for utviklingen av det norske velferdssamfunnet, og NVE med Statkraftverkene stod bak de største vannkraftutbyggingene i Norge. Dessuten fikk NVE ansvar for bygging og drift av kraftledninger i sentralnettet, samt overordnet samordning av kraftsystemet.

Utover på 1990-tallet skjedde det en omfattende liberalisering av energiforsyningen i Norge. Den delen i NVE som hadde ansvar for kraftstasjoner og kraftlinjer ble skilt ut i en egen enhet kalt Statkraft. Noen år senere ble avdelingen som drev med kraftlinjer skilt ut i et statsforetak som fikk navnet Statnett. Statnett fikk også Samkjøringen av kraftverkene i Norge slått sammen med seg. Det var politisk enighet om at energiproduksjon skulle være en markedsbasert virksomhet, mens nettdrift er et naturlig monopol. Videre skulle NVE være en ren forvaltnings- og tilsynsmyndighet, noe det også er i dag.

Skredoverbygg

Et skredoverbygg eller rasoverbygg er et byggverk satt opp over vei eller jernbane for å verne mot skred. Et skredoverbygg kan ha åpninger i den sida som vender ut for å slippe inn dagslys og gi ventilasjon. Statens vegvesen har regler for bygging av skredoverbygg.Snøoverbygg er satt opp for å verne mot fokksnø eller drivsnø, bl.a. på Bergensbanen. Snøoverbygg er vanligvis ikke dimensjonert for å verne mot skred.

Snøskred

Snøskred (også kalt snøras eller fonn) er snø som beveger seg raskt nedover en fjellside eller skråning (skred). Forutsetningen for snøskred er at terrenget er bratt nok (brattere enn 30 grader) og at snødekket er ustabilt. De fleste snøskred utløses naturlig, men de fleste mennesker som omkommer i snøskred utløser skredet selv ved å ferdes i skredfarlig terreng. Et snøskred er eksempel på en tyngdestrøm av granulært materiale. Hvert år omkommer gjennomsnittlig tre til fem personer i Norge i snøskred.Det skilles gjerne mellom tre typer snøskred: Løssnøskred, sørpeskred og flakskred.

Storeggaraset

Storeggaraset var ett eller flere gigantiske undersjøiske skred ute i Norskehavet som forårsaket en stor tsunami. De gikk samtidig som følge av hverandre, eller med kort tid mellom hvert skred. Dette skjedde for om lag 8 200 år siden.

I forbindelse med utvinning av gass på Ormen Lange-feltet har dette raset blitt grundig kartlagt og undersøkt. Konklusjonen var at raset skjedde i masser deponert fra istiden, og at det vil kreve en ny istid for å få en gjentakelse. Belegget for en slik konklusjon er offentliggjort i en lang rekke vitenskapelige artikler.

Den alminnelige oppfatning blant geologer og geoteknikere er at området nå er stabilt, og at nye store skred ikke kan gå i selve rasområdet. Det har derimot vært mindre utrasninger i skredkanten etter hovedskredet, og en kan ikke utelukke at det kan komme flere slike.

Storofsen

Storofsen, også kalt Storfloa, var en ekstremflom som rammet store deler av Innlandet i Norge i juli 1789. Uværet utløste også en rekke jordskred. Dette har gitt uværssommeren navnet Skriusommaren – sommeren med skred.

Flommen skyldtes en kombinasjon av sen snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme, også i fjellet. Den toppet seg mellom 21. og 23. juli, da en bonde i Sunndalen skal ha målt hele 320 mm med regn. Flommen rammet særlig Glommavassdraget, de øvre delene av Begnavassdraget, Numedalslågen, Driva, Orkla og de midtre delene av Gaula, men også andre områder fikk smake uværet. Flommen strakk seg like til Otra på Sørlandet. Også Trysilelva, som renner videre inn i Sverige og munner ut i Vänern ved Karlstad, hadde rekordvannføring. Vänern fikk trolig også norsk flomvann via Vrangselva, som pleier å motta noe av Glommas vannføring i flomperioder.

Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne, mens andre kilder hevder at det kan ha vært opp mot 80 omkomne. Steinar Åge Brenden oppgir at 72 skal ha omkommet, hvorav 61 i Gudbrandsdalen (herav 24 i Vågå). I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadet. Mer enn 1500 gårdsbruk fikk skatten nedsatt som følge av skadene flommen påførte. Det økonomiske skadeomfanget ble anslått til 563.500 riksdaler.

I Gudbrandsdalslågen skal vannet ha fylt hele dalbunnen. Mjøsa ble nesten dekt av trær og avfall, og det skal ha tatt to år før innsjøen var ren igjen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden opptil syv meter over det normale. Vannføringen var trolig nærmere 5000 m3/s nedstrøms Øyeren. Til sammenligning var vannføringen 3600 m3/s under Vesleofsen i 1995. Befolkningen fikk liten hjelp av myndighetene, grunnet dårlig informasjon om katastrofen.

Vågåmo

Vågåmo er et tettsted og administrasjonssenteret i Vågå kommune i Oppland. Tettstedet har 1 513 innbyggere per 1. januar 2018, og ligger ved Vågåvatnet i Ottadalen. Elva Otta, Ottas bielv Finna og riksvei 15 går gjennom tettstedet som har mange butikker.

Vågåmo, lokal sentrumsarkitektur

Her finnes Jutulheimen Bygdemuseum og historiske Klones gård som også er Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling Klones med landbruks- og naturbruksfag. I Vågåmo sentrum ligger Vågå kirke, som er en korskirke fra 1600-tallet som ble oppført delvis med deler fra en eldre stavkirke (trolig fra 1100-tallet). Like utenfor sentrum opp Øvre Nordheradsveg ligger Jutulporten som er inspirasjonen for eventyret om Jutulen. Og ikke å forglemme Vågå prestegård (Ullinsvin) der oldemora til Edvard Munch hadde urtehage.

Området er et av de tørreste i Norge, men har vært hardt rammet av flommer og påfølgende skred. 30. juli 2006 falt det 200 mm regn i løpet av to timer. Det gikk ras som lagde demninger, og da disse demningene brast, økte vannføringen slik at vannet dro med seg jord, grus og stein. Ved Byreberg nær Garmo ble hus og eiendom delvis begravd og riksveien ble ødelagt.

I tidligere tider har ekstremflommer og skred en rekke ganger skjedd i langt større målestokk. Mest kjent er vel Storofsen i 1789. Den skal ha krevd 24 menneskeliv i Vågå. Andre ofser (ofse skal være et Vågå-uttrykk) som rammet Vågå hardt var bl.a. Digerofsen på 1340-tallet, Storflaumen i 1860 og Storflåmen 1938. Den siste dannet grunnlag for NVE og flomsikring.

Åkerneset

Åkerneset (eller Åkneset) er et fjellmassiv under Flosteinnibba i Stranda kommune i Møre og Romsdal, innerst i Storfjorden, på vestsiden av Sunnylvsfjorden. Fjellområdet er ustabilt, og et skred der kan skape en flodbølge som vil ramme flere av tettstedene i området. Denne flodbølgen var også utgangspunktet for den norske katastrofefilmen Bølgen fra 2015. Gården Me-Åkneset, eller Midt-Åkerneset ligger på Åkerneset.

Sprekkdannelsene i fjellet overvåkes kontinuerlig av NVE, som også overvåker sprekkdannelser ved Hegguraksla ved Tafjorden og Mannen (fjell i Romsdal). Turistbygdene Geiranger, Hellesylt og Tafjord befinner seg i faresonen for en eventuell flodbølge. En av sprekkene utvider seg opptil 15 cm i året. Våren 2013 ble det registrert at sprekken utvidet seg med 0,2-0,4 millimeter i døgnet. Det er plassert små sensorer på fjellet som registrerer når fjellet rører seg. Forskere mener at fjellet vil gi forvarsel før det raser ut.Navnet skrives «Åkernes» (historiske varianter Aaekornes, Aachernes, Aachernoss, Ekornes), men uttales tradisjonelt «Åknes» slik at Midt-Åkernes uttales «Meåknes». «Vide stader er fjellet sundsprengt, klovna og laust,» står det i bygdeboka fra 1972. Kommunestyret leide i 1920 mannskap til å sprenge bort en hammer som man fryktet ville rase og treffe bebyggelsen.

Østerhus kraftverk

Østerhus kraftverk er et vannkraftverk ved Nattlandsvatnet i Suldal kommune i Rogaland.

Det er et elvekraftverk som utnytter et fall på 160 meter.

Installert effekt er 20 kW. Årsproduksjon er 0,03 GWh.

Kraftverket er bygget i betongblokker for å motstå snøskred. Det forrige bygget ble tatt av et skred.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.