Skogbrann

En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan – i tillegg til å forstyrre naturens gang – kreve menneskeliv og ødelegge hus og jordbruksområder. De kan også forårsake store utslipp av klimagasser.

Det er en mobil brann, som vil si at den kan forflytte seg raskt og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn de fleste andre branner. Ca. 90 % av skogbrannene er menneskeskapt og kan forårsakes av ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild ved for eksempel grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet. Etterhogst-branner er skogbranner som skyldes hogst, eller som blir kraftigere enn de ellers ville ha blitt på grunn av forutgående hogst.[1] Skogbranner kan ha naturlige årsaker (særlig lynnedslag, men også vulkanutbrudd), og skogbranner har vært naturlige deler av mange økosystemer lenge før menneskene kom. El Niño, hetebølger og tørke bidrar til at det blir flere og større skogbranner.

Buskbranner, krattbranner og lyngbranner oppfører seg ofte som de egentlige skogbranner. Engelsk wildfire omfatter alle slags branner i naturen.

Deerfire
Fra den voldsomme skogbrannen som utspant seg i Bitterroot National Forest i Montana, USA, i august 2000. På bildet har fotografen fanget to wapitihjorter som søker ly for infernoet i elva Bitterroot River. I ettertid har fotografiet fått tilnavnet Elk Bath.

Bakgrunn

Wildfire
Skogbrann med toppbrann (kronebrann) i fjellet i Jackson, Wyoming (USA)

Skogbrannfaren er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterk vind. Lengre tørkeperioder blir ofte avsluttet med tordenvær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig nedbør, men av og til forekommer «tørre tordenvær», det vil si at nedbøren uteblir eller fordamper før den når bakken – eller er så beskjeden at mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt vær er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.

Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for vegetasjon, men med lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og risikoen for skogbrann øker. Dager med sterk vind øker også faren for skogbrann, og hurtigere spredning hvis de først har oppstått.

Ca. 90 % av skogbrannene er nå menneskeskapt.[2][3]

Vassdrag, våtmarker, nakne fjell og noen former for frisk vegetasjon kan virke som naturlige branngater eller brannrefugier, og hindre eller iallfall sinke spredning av skogbranner. Men en myr inneholder ofte mye organisk materiale, i tillegg til at den av og til kan lekke metanholdig gass i varmt vær. I langvarige tørkeperioder kan tørrlagte myrer derfor heller fremme enn hindre spredningen av en skogbrann.

En naturlig del av økosystemet

Selv om skogbranner kan virke destruktive, er de også en naturlig del av økosystemet. Det vet vi blant annet fordi forskerne har klart å datere skogbranner så langt tilbake i tid som til devontiden (ca. 365 millioner år siden.[4] I perioden 1200–1600, da Trillemarka lå folketom, var skogen hjemsøkt av forholdsvis få, men kraftige branner. Noen furutrær overlevde, med arr som er synlige den dag i dag – andre ble drept. Gjennomsnittlig gikk det 70–100 år mellom hver brann. Etter 1600, da folk begynte å flytte inn i området, ble det flere, men mindre branner.[5][6]

Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebestandige frø. Store furutrær har tykk bark, som tåler små branner i undervegetasjonen – og barnålene sitter på grener høyt hevet over slike branner[5]. Noen planter, som eukalyptusplanten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter. I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr er også flinke til å overleve branner.

Skadevirkninger

Forest fire aftermath
Forkullet landskap med spirende markvegetasjon i North Cascades nasjonalpark i staten Washington (USA) etter en skogbrann. Bildet er fra 16. august i 2004.

Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder. Enkelte skogbranner har utslettet hele byer og landsbyer, også i vår tid. I oktober 2017 ble nærmere 6000 bygninger i Nord-California ødelagt av branner.[7] Noen få skogbranner har spredt seg fra by til by. Noen skogbranner (også etter andre verdenskrig) har krevd hundrevis av menneskeliv. De mest dødbringende vi kjenner var Peshtigo-brannen i 1871 (1200–2500 omkomne) og Kursja 2-brannen 1936 (minst 1200 omkomne).

Hvis en skogbrann begrenses til urteskiktet (lav løpebrann), brenner nesten bare vissen vegetasjon, og ettervirkningene blir gjerne små. En stor skogbrann kan derimot gå både i høyden og i dybden, og ettervirkningene kan bli katastrofale. Den kan brenne ned planter og trær som forhindrer erosjon. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes. Etter skogbrannen i Froland i 2008 ble det påvist ekstremt høye konsentrasjoner av miljøgiften PAH i sedimentene i innsjøene.[8][9]

Skogbranner kan også forårsake store utslipp av klimagasser.[10]

Brannårsaker

Naturlige årsaker

  • Lynnedslag – som regel ved tordenvær som gir bare kortvarig nedbør, eller hvis nedbøren fordamper før den når bakken (tørt tordenvær) eller faller et annet sted enn der lynet slår ned. Lynnedslag er den klart vanligste naturlige årsaken til skogbrann de fleste steder, også I Norge.
  • Vulkanutbrudd. Både lava og pyroklastiske strømmer er hete nok til å sette fyr på skog og annet brennbart materiale.
  • Meteorittnedslag. Etter Tunguska-eksplosjonen i 1908 i Sibir fant en anslagsvis 80 millioner trær som var blåst over ende av trykkbølgen, og mange av dem var svartbrent. Kjempemeteoritten som traff Yucatán-halvøya for ca. 65 millioner år siden skal ha stiftet branner over hele kloden.[11] Det har også vært hevdet at Peshtigo-brannen og flere andre voldsomme branner i USA høsten 1871 skyldtes meteorittnedslag[12][13].
  • Gnister fra steinsprang.

Menneskeskapte årsaker

  • Leirbål, bråtebrenning og annen åpen ild som kommer ut av kontroll. I perioder med skogbrannfare er derfor bruk av åpen ild i skog og mark forbudt mange steder. Norge har et generelt forbud fra 15. april til 15. september.[14]
  • Ildspåsettelser.
  • Barns lek med fyrstikker eller brennglass.
  • Fyrverkeri; uforsiktig røyking; glør fra sigarettstumper og piper.
  • Gnister fra motorredskap, varmen fra eksosrør osv.
  • Gnister fra tog. Dette var særlig vanlig i damplokomotivenes tid, selv om det allerede i 1873 ble foreslått å påby gnistfangere i skorsteinene.[15] Også nedbremsing og avsporinger kan skape gnister.
  • Spredning fra husbranner o.l.
  • Nedfalne kraftledninger[16] eller trær som faller over slike ledninger; lysbuer. Flere av de voldsomme brannene i Australia 2009 ble forårsaket av orkanbyger som blåste ned kraftledninger. Brannen i Flatanger 2014 skyldtes at en lavspentledning hadde falt ned i tørr vegetasjon.
  • Krigshandlinger.

Oppførsel

Wildfires Balkans July 2007-NASA
Røyken fra store skogbranner kan sees fra verdensrommet. Her fra Balkan sent i juli 2007 (MODIS-bilde)

Fordampningen av vann fra planter balanseres av vann som absorberes av jordoverflaten. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør, gir de fra seg etylengass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar. Av og til kan tørrlagte myrer og sumper avgi metanholdig gass, som kan eksplodere og sette ytterligere fart i brannen. Slike eksplosjoner bidrog til bl.a. Peshtigo-brannens voldsomhet.

Skogbranner omfatter alle former for ukontrollert ild i skog og mark – fra bittesmå branner i undervegetasjon til ildstormer som sprer seg i rasende fart og ødelegger alt på sin vei. De oppfører seg derfor vidt forskjellig. En skogbrann kan spre seg på én eller flere av følgende måter:

«Krypende» brann, lav løpebrann

Brannen sprer seg på bakken, og i tett skog er bakkevinden gjerne svak. Her sprer slike branner seg derfor som regel langsomt, med en typisk hastighet på 7–10 m/min.[17]. Varmeutviklingen er gjerne moderat, flammene som regel små, og brannen skader ikke nødvendigvis store trær med tykk bark og friskt løvverk, eller (f.eks. store furutrær) med barnåler høyt hevet over markskiktet. Dette er den vanligste formen for skogbrann i Norge.[3]

Gressbranner oppfører seg på lignende vis. Som regel går slike branner bare utover død, vissen vegetasjon. Men med sterk vind kan de spre seg svært fort, særlig i bratte stigninger. Skadepotensialet ligger først og fremst i at de kan true bygninger, verdifull skog osv., og betydelige kostnader ved slukningsarbeidet.

Høy løpebrann

Disse brannene når opp i skogbestandens høyere skikt og sprer seg med en hastighet som kan ligge på 10–30 m/min.[17] Slike branner forekommer helst i litt eldre ungskog, ved at flammene sprer seg fra markskiktet og opp i baret på ungskogen. Kratt-, busk- og lyngbranner oppfører seg på lignende vis. Varmeutviklingen kan bli betydelig fordi biomassen gjerne er større enn på ren gressmark, og flammene kan bli høyere enn det som er vanlig ved lav løpebrann. Brannen kan spres ved gnistkast. Ved sterk vind kan den forsere branngater og kan være svært vanskelig å slukke eller stanse. Også i Norge har slike branner ødelagt hus og rammet hele grender, f.eks. brannen i Flatanger 2014.

Kronebrann eller toppbrann

En slik brann sprer seg til toppen av vegetasjonen (trekronene), eller hopper fra trekrone til trekrone (aktiv kronebrann).[18][19]

En aktiv kronebrann kan spre seg med 30-40 m/min eller mer.[17] Som regel er det denne typen skogbrann som kan være farlig for mennesker. Av og til er spredningen utrolig rask, særlig i perioder med sterk vind. Vinden i tretopper på 20-30 m eller mer er ofte betydelig sterkere enn i 10 m høyde (som er standarden for meteorologenes målinger av vindstyrke). Erfaringer fra Canada viser at en kronebrann kan rykke fremover med over 200 m/min i opptil en time (rask gangfart er ca. 100 m/min). Intensiteten (varmeutviklingen) kan lett øke fire ganger på få sekunder. I gjennomsnitt når flammeveggen en høyde på 2–3 ganger trærnes høyde, og flammefrontens kan bli 30–45 m dyp eller mer.[20]. Enkelte slike branner har spredt seg så fort at folk ikke har kunnet løpe fra dem. Kronebranner kan være ytterst vanskelig å slukke fra bakken. Den store varmeutviklingen skyldes også at store trekroner inneholder mye brennbart materiale. I Norge forekommer kronebranner bare unntaksvis.[3]

«Hoppende» brann, flyvebrann

Gnister, glør og brennende kvister og løv bæres av vinden og starter en ny brann et annet sted. På denne måten kan brannen, særlig en aktiv kronebrann i sterk vind, spre seg over veier, elver og branngater. I ekstreme tilfeller, hvor en brann har utviklet seg til en ildstorm, har brannen på den måten gjort sprang på 15–20 km. Også varmestrålingen fra slike branner kan antenne brennbart materiale langt unna de synlige flammene.

Underjordisk spredning

Underjordisk spredning, f.eks. via tørre røtter, maurtuer (som er laget slik at vannet ikke skal trenge ned i dem) og tørrlagte myrer, eller ved at selve jorda er så tørr at den brenner. Myrområder inneholder så mye oksygen at selv om marken er fuktig, utvikles en glødebrann (ulmebrann) som tørker ut fuktigheten, trenger stadig dypere ned og blir vanskeligere og vanskeligere å slukke.[21] Under jordoverflaten kan brannen fortsette å ulme lenge etter at den er slukket eller har dødd ut på overflaten. Ved Peshtigo kom således røyk opp av snøen vinteren etter brannen i oktober 1871. I 1881, da Michigan ble rammet av en brann som krevde hundrevis av menneskeliv, ble det rapportert fra Detroit at branner kunne spre seg mange km på den måten, for så å blusse opp et helt annet sted.[1] I 1997–1998 ble Indonesia rammet av de største skogbrannene vi kjenner til – og selv om de ble slukket eller døde ut på overflaten, fortsatte ulmebranner under bakken, og senere blusset de opp i tørkeperioder. Det samme skjedde med Tillamook-brannen i Oregon, som blusset opp gang på gang i perioden 1933–1951. Ulmebranner kan gi stor luftforurensning, samtidig som det varmer opp bakken og påvirker røtter og frø under bakken.

Skogsbrand Vastmanland 2014 karta
Skogbrannen i Västmanland 2014. Brannens fotavtrykk avviker fra de teoretiske modellene, antagelig fordi vann på begge sider hindret flankespredning. Vinden var sørøstlig.
PeshtigoFireExtend
Peshtigo-brannen herjet omårådet i rødt, på begge sider av Green Bay. Kilde: US Census, Ruhrfisch. Brannen gjorde ifølge øyenvitner et sprang på minst 20 km over bukten. Vinden var hovedsakelig sørvestlig, men brannen skapte sin egen vind, og enkelte opplevde østlig vind av orkanstyrke.

Spredningsmønster

I vindstille vær, flatt terreng og homogen vegetasjon vil en brann spre seg i tilnærmet sirkelform. Flere modeller sier at formen vil være elliptisk når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen[22].

I praksis blir spredningsmønsteret ofte uregelmessig fordi det forvrenges av ujevnt terreng, områder som sinker eller hindrer spredning (vassdrag, lite brennbar vegetasjon osv.), eller som fremmer spredningen – fordi det dannes ildvirvler, eller fordi brannen sprer seg ved at brennende materiale blåser av gårde og stifter nye branner.

Et forsøk tyder på at i tørt, høyt gress vil en brann i flatt terreng ved laber bris (19 km/t) rykke frem med en fart på anslagsvis 7–8 km/t, eller ca. 40 % av vindhastigheten. Det tilsvarer rask gangfart. I åpen skog går fremrykningen langsommere, ca. 3 km/t – og i tykk løvskog enda langsommere.[23]. Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann og myrer vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.

Varm og tørr vind er særlig farlig

I en langvarig tørkeperiode gir varme og tørre vinder en voldsom økning av skogbrannfaren – og spredningshastigheten hvis brann allerede har oppstått. Slike vinder blåser innover skog og annen vegetasjon fra ørkener eller halvørkener (f.eks. scirocco), eller er fallvinder på lesiden av høye fjell (f.eks. føn). Den tørre heten utgjør dessuten en stor belastning for slukkemannskapene. Vinden kan også være så sterk at slukking fra fly eller helikopter blir umulig. De voldsomste skogbrannene vi kjenner har forekommet under slike forhold.

Sør i California bidrar Santa Ana-vinden til at skogbranner sprer seg med voldsom fart. Denne fallvinden er meget varm, tørr og ujevn. En slik brann kan bevege seg opp til 60 kilometer på en dag og kan fortære opp mot 4 km² med vegetasjon i timen. Glør og brennende vegetasjon sprer seg uten pause, og brannen kan hoppe over branngater uten problemer. Dette gjør disse brannene svært vanskelig å bekjempe. I tillegg kan oppdriften som brannen skaper trekke til seg luft fra de omkringliggende områdene, og dermed skaper skogbrannen sin egen vind som er med på å forsterke brannen ytterligere. Slike vinder kalles gjerne ildstormer. Enkelte slike branner er først stoppet av Stillehavet.

Klimaendringene og skogbranner

FNs klimapanel understreker at tørkeperiodene, særlig i tropene og subtropene, er blitt mer langvarige og intense siden 1970-årene – samtidig som temperaturene har steget.[24] Slike forhold øker skogbrannfaren.

Også på høyere breddegrader, som i Norge, kan skogbrannfaren øke, med bl.a. større fare for kronebranner[25][26][27]. Også utviklingen til flere av de store brannene i vest vinteren 2014 og de mange skogbrannene i Norge og Sverige sommeren 2018 er satt i sammenheng med klimeandringene.

Tap av menneskeliv

At brannrøyk er giftig, helseskadelig og ofte dødelig, har en visst lenge. Og som ved husbranner omkommer antagelig langt flere i røyken fra skogbranner enn i selve brannene. Ca. 339 000 mennesker pr. år er anslått å omkomme av slike røykforurensninger, et tall som riktignok inkluderer svedjebruk, bråtebrenning og kontrollert avbrenning.[28] Sommeren 2010, da Russland ble hardt rammet av skogbranner, steg dødeligheten i Moskva til mer enn det dobbelte av normalen.

Slokking

Forest Fire Danger Level
Skilt som viser farenivå for skogbrann i New Mexico. Når nivået er på rødt, blir det røde flagget hengt på.

I Norge er det lovfestet at alle skogbranner skal slukkes, og lenge var det også vanlig politikk i USA at alle skogbranner skulle bekjempes.

I 1960-årene ble det sådd tvil om riktigheten av denne tankegangen. Det viste seg da at ingen nye mammuttrær hadde vokst opp i California, fordi brann var en viktig del av livssyklusen til treet. Man gikk i stedet inn for kontrollerte avbrenning for å redusere vegetasjonen i feltsjiktet og busksjiktet i skogen. Dette gjorde skogene mer framkommelige for jegere og turgåere, samtidig som det reduserte mengden av brennbart materiale til nye branner. Fordelen med kontrollert brenning er at man kan brenne når været er egnet slik at man ikke mister kontrollen. Kontrollert brenning av lyng og undervegetasjon gjøres for det meste av hensyn til kulturlandskap og av naturvernhensyn, men det har også en positiv bieffekt i form av mindre sannsynlighet for naturbranner.[29]

Mennesker som bor i utsatte områder, treffer ulike tiltak for å begrense skadeomfanget i tilfelle skogbrann. Valg av materiale for husbygging, rydding av området rundt husene (både fjerning av brennbart materiale og rydding av branngater) og rask tilgang til for brannslokningsutstyr er viktig.

Hercules C130 bombardier d eau Californie
En C-130 Hercules slipper flammehemmende kjemikalier over en skogbrann i California

Slokking av av skogbranner representerer helt spesielle utfordringer for brannmannskaper. Framkommelighet og omfang gjør arbeidet ekstra vanskelig. Likevel har de fleste utsatt områder nå spesielle avdelinger som trener på skogbranner og som er utstyrt med det utstyret som trengs for å bekjempe en skogbrann. Mannskapet deles gjerne opp i forskjellige avdelinger, hvor en avdeling flyr inn til vanskelig tilgjengelige områder for å slukke småbranner og rydde branngater med motorsag og annet lett utstyr. Disse kalles gjerne en rask angrepsavdeling, fordi de kan reagere kjapt og er meget effektive for å hindre spredning. En annen avdeling kjører inn i retning brannen med tyngre utstyr for å rydde større branngater slik at ikke brannen skal spre seg videre når den kommer dit.

Helicoptere bombardier d eau Italie
Et helikopter fyller vannbøtten sin i et svømmebasseng før det flyr inn for å slippe vannet over en skogbrann utenfor Napoli i Italia.

De raske angrepsavdelingene regnes ofte som elitestyrken innen brannbekjempelse, siden de noen ganger må bruke ukonvensjonelle metoder. Hvis brannen er i spesielt bratt terreng eller et område med tett skog, må de rappellere ned fra helikoptre. Dersom brannen er i et avsidesliggende område, kan det også være aktuelt å benytte fallskjerm for å komme fram.

I tillegg til bakkemannskaper disponerer brannvesenet ofte helikoptre og vannbombefly som er spesialutstyrt for slukking av skogbranner. Disse kan nå områder som er utilgjengelige for bakkemannskaper og kan slippe store mengder vann eller flammehemmende kjemikalier over et større område. I Norge administreres brannhelikopter av Direktoratet for Sambandssikkerhet og beredskap, rekvireres av brannsjefen ved den aktuelle brannstasjonen og koordineres av Hovedredningssentralen for Sør-Norge.[30]

Etter brannen

Boreal pine forest after fire
Økologisk suksesjon etter en skogbrann i en furuskog ved Hara Bog, Lahemaa-nasjonalparken i Estland. Bildene ble tatt ett og to år etter brannen.

I årene etter en skogbrann skjer en nedbrytning av dødt materiale, der forkullede trær bruker fra 10 til 25 år på å forsvinne. I nordlige skoger og fjellskoger kan døde, men ikke utbrente trær stå eller ligge i flere tiår. I tropene sørger som regel termitter for en raskere nedbrytning.

I tidligere tider satset en ofte på å fjerne dødt materiale og plante ny skog. Mange steder har en i dag latt brent skog stå som studiefelt for ulike forskningsprosjekter. En del steder langs norske veier vil en på rasteplasser nær disse feltene finne informasjonstavler som forteller om disse prosjektene.

Statistikk over årlige branner i verden

Brannstatistikker viser ofte gjennomsnittstall, men de fleste steder varierer omfanget av skogbranner svært mye fra år til år. Hvert år brenner det ned:

  • Frankrike: 211 km², dvs. 0,04 % av landområdet
  • Portugal:
    • 1991 : 1 820 km², dvs. 2 % av landområdet
    • 2003 : 4 249 km², dvs. 4,6 % av landområdet; 20 døde;
    • 2004 : 1 205 km², dvs. 1,3 % av landområdet
    • 2005 : 2 864 km², dvs. 3,1 % av landområdet; 17 døde;
    • 2006 : 724 km², dvs. 0,8 % av landområdet; 10 døde;
  • USA: 17 400 km², dvs. 0,18 % av landområdet
  • Indonesia.[31]

Skogbrann i Norge

Waldbrand-Bodenfeuer
Lav løpebrann i Brandenburg, Tyskland. Noen trær, f.eks. store furutrær med nålene på grener høyt hevet over flammene, tar ikke skade av slike branner. De fleste skogbranner i Norge er av denne typen.

Også i Norge hører skogbranner naturen til, men iallfall i historisk tid har de vært små i forhold til dem som har hjemsøkt f.eks. Australia, Indonesia og USA. Det skyldes dels et kjølig klima, dels at skoger og annen brannfarlig vegetasjon gjerne er stykket opp av vassdrag, fjorder og nakne fjell – eller i det minste fjellområder hvor sommeren er så kort at vegetasjonen sjelden rekker å tørke ut. I tillegg er vinden sjelden sterk om sommeren, når skogbrannfaren gjerne er størst. Skogbrannfaren kan like fullt bli stor om våren ved rask og tidlig snøsmelting, når det er mye tørre planter i skogbunnen fra fjoråret, før nye grønne planter har vokst opp. Størst blir skogbrannfaren hvis en mild og tørr ettervinter og vår etterfølges av en tørr sommer. Dette er vanligst i de laveste strøkene på Østlandet og Sørlandet, hvor våren ofte kommer tidlig. Slikt vær preget f.eks. 1959, 1976 og 2008 – tre år med store skogbranner i norsk målestokk. Men skogbranner forekommer i alle Norges fylker, og også (riktignok sjeldnere) i fjellet.

Skogbranner i Norge forårsaker sjelden tap av menneskeliv, og få personskader. Også målt i kroner og ører forårsaker de som regel en liten andel av brannskadene. Slukkekostnadene er ofte forholdsvis store. De dyreste brannskadene forekommer når også bygninger, biler og kostbar redskap går tapt. Flatanger-brannen var i særklasse og forårsaket skader for minst 150 millioner kr[32].

Tilløp til brann kan nå ofte slukkes mye tidligere enn før. Dette skyldes bl.a.:

  • Bedre slukkeutstyr, inkludert slukking fra fly og helikopter.
  • Bedre skogsbilveinett, kanskje også ved at de stadig flere veiene virker også som branngater[33].
  • Raskere varsling fordi nesten alle går med en mobiltelefon på seg.

Betydningen av vegetasjon og terreng

Skogbrannfaren påvirkes av treslag, trærnes alder, undervegetasjon, jordsmonn og terreng. Generelt gjelder følgende[3]:

  • Furuskog er mest brannfarlig, og granskog mer brannfarlig enn løvskog. Men ved langvarig tørke kan løvtrær kaste blader, og særlig unge løvtrær kan visne og dø – og visne blader og døde trær er brannfarlig.
  • Ungskog er mer brannfarlig enn eldre skog.
  • Skrint og grunnlendt jordsmonn er mer brannfarlig enn dyp skogjord.
  • Brattlendt terreng, og særlig solbakker, er mer brannfarlig enn flatt terreng og skyggefulle og oftest fuktige dalsøkk. De siste kan fungere som brannrefugier.

Skogbrannovervåkning

I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, Beredskapsavdelingen hos fylkesmannen, Brannvesenets 110 sentraler og NAKs Flytjeneste.

Tidligere var det vanlig med faste brannvakter i egne vakttårn ute i terrenget.[34] I nord-Europa er det i dag bare ett bemannet brannvakttårn igjen, på Linnekleppen i Indre Østfold.[35][36][37] En kopi av et brannvakttårn fra Haukenesfjellet i Rømskog ble reist på Norsk Skogmuseum i 2006–2007.[34]

Røyk fra bål og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra småfly i klart og stille vær. Cessna 172 er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge. Under ene vingen står det «BRANNVAKT» med store bokstaver, noe som kan være svært forebyggende for potensielle brannstiftere.[3]

Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt, flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt, kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er planlagt i samarbeid mellom brannvesen og fylkets beredskapsavdeling. Det kan ta 3–4 timer å fly hele ruta. Den er lagt inn i datasystemet som benyttes av flygelederen for lufttrafikkledelsen for det aktuelle området og betegnes med en bokstav, for eksempel «Brannvaktrute Delta» for D for Oppland fylke.

Ved observasjon av røyk eller ild lokaliseres brannstedet med kartreferanse, og melding gis til Brannvesenets 110-sentral. Det er viktig å beskrive beste adkomstvei til området og rettlede brannbilene riktig vei. Mulige vannkilder sees lett fra lufta og blir beskrevet for brannfolk på bakken.

Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.

Skogbrannkanal

Før innføring av det nye TETRA-baserte nødnettet benyttet skogbrannflyet kontakt med en brannvaktsentral i en av fylkets største kommuner over en av brannvesenets VHF-basestasjoner. Ved slukking av skogbrann og for kontakt med lokalt brannmannskap ble det benyttet en egen radiokanalVHF båndet kalt skogbrannkanalen. Dette er en én-frekvenskanal som gir forbindelse direkte mellom radioapparatene og er uavhengig av basestasjoner. Kanalen ble benyttet av skogbrannflyene, brannmannskapene, skogbrannhelikoptrene, brannvakta, ambulanser og politiet. Ettersom det nye digitale nødnettet nå har overtatt, benyttes ikke den VHF-baserte skogbrannkanalen.

Det nye digitale nødnettet, som nå brukes, kan settes opp i grupper. Et spesielt TETRA-radioapparat i flyet kan fungere som link for andre apparater som mangler radiodekning til andre samarbeidende radioer og til basestasjon. Dette kan gi tilnærmet landsdekkende dekning på tvers av fylkes- og andre organisatoriske grenser, noe som er viktig ved større og grensekryssende branner. Det finnes også mulighet for å kommunisere med Sveriges nødnett, RAKEL.[38] DSB arbeider for å også koble sammen nødnettet med Finland. I februar 2017 ble det signert en intensjonsavtale om sammenkobling av Nødnett og det finske Virve-nettet, og første møte mellom partene er avholdt.[39]

Justis- og beredskapsdepartementet dekker fra 2013 utgiftene til TETRA-terminaler for alle medlemsorganisasjonene i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum etter press fra organisasjonene.[40][41] Tidligere fikk de frivillige organisasjonene tilgang til nødnett mot at de tok hele kostnaden for innkjøp av nye radioterminaler og betalte abonnement for tilgang til selve nettverket. Dette ble estimert til flere titalls millioner.[42] I innlandet har flytjenesten i 2014 vært avhengig av vanlige mobiltelefoner for kontakt med brannvesenet under skogbranner og overvåkning, siden VHF-utstyr er kassert og TETRA-terminaler for fly ikke var blitt utdelt. I 2017 fikk Flytjenesten installert nødnett i sine fly.

Skogbranner om vinteren

Skogbranner forekommer normalt i tørkeperioder om våren og om sommeren.[43] Dette gjenspeiler seg i det generelle forbudet mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september[44]. Allerede Pontoppidan beskrev i sin bok Forsøk til Norges naturlige historie (1752) i skogbranner som et sommerfenomen i Norge[33]. De siste årene har imidlertid vestkysten hatt en rekke lyng- og skogbranner midt på vinteren, etter at uvanlig varme for årstiden gjorde at snøen ikke la seg. Disse brannene har vært satt i sammenheng med klimaendringene.[45] De har vist seg farlige både fordi vinden gjerne er sterkere om vinteren og fordi de få timene med dagslys har gjort det vanskelig å angripe brannen fra luften[46]. I 2014 var Flatanger-brannen og brannen på Frøya de største av mange slike branner i en periode da en meldte om meget stor gress- og skogbrannfare langs kysten fra Nord-Rogaland til og med Nord-Trøndelag. Flatanger-brannen ødela 64 bygninger, mer enn noen annen brann i Norge siden andre verdenskrig. Det var ekstremt tørt ikke bare på toppen, men også nedover i bakken.[43] Under Flatanger-brannen var dessuten vinden så sterk at den hindret luftstøtten til brannfolkene.[47]

Bare to år senere var det igjen stor skogbrannfare langs vestkysten midt på vinteren. Nyttårshelgen 2015/16 ble det meldt om 30 branner i Møre og Romsdal, hvorav mange i terrenget. Den største rammet Valderøya ved Ålesund, selv om værstasjonen hadde fått 295,8 mm nedbør i desember. Fem dager med opphold var nok til å tørke ut vegetasjonen. Både 30. og 31. desember gjorde en tørr og varm vind at temperaturen oversteg 16 °C. Under en husbrann på Otterøya i Namsos natt til 3. januar måtte brannvesenet konsentrere seg om å hindre at brannen spredte seg til skogen, og 14 boliger i nabolaget måtte evakueres.[48]

Store skogbranner i Norge siden 1800

De fleste skogbranner er små. Selv om småbranner antagelig har vært underrapportert i statistikken, omfattet branner på <25 daa ca. 9/10 av de registrerte brannene i perioden 1913–87. Færre enn 1 % var på over 1 km², men disse svidde av rundt halvparten av det samlede brannarealet.[33]

Siden 1800 har minst 11 branner i skog og utmark svidd av minst 10 km²:[49]

  • Juni 1844: Rønningsåsen mellom Flena og Storsjøen, Hedmark, 60 km²
  • 1852: Femundsundet–Snerten, Hedmark, trolig 45 km²
  • 1852: Sanddøldalen, Nord-Trøndelag, ca. 20 km²
  • 1894: Basevuovdi, Kárášjohka - Karasjok, Finnmark, ca. 120 km²
  • 15.-21. juli 1911: Femsjøbrannen, Østfold, ca. 10 km²
  • 20. juni 1920: Rendalsbrannen sør for Mistra, Hedmark, ca. 17 km²
  • Juli 1945: Nær treriksrøysa sør i Pasvik, Finnmark, ca. 20 km² (samt et område i Finland)
  • 8.–14. juni 2008: Froland- eller Mykland-brannen, Aust-Agder, ca. 27 km²
  • 27.–29. januar 2014: Flatanger-brannen, Nord-Trøndelag, ca. 15 km²
  • 29.–30. januar 2014: Frøya, Sør-Trøndelag, 10–12 km²[50].

Se også

Referanser

  1. ^ a b Randall J. Schaetzl Major post-logging fires in Michigan; the 1800's; GEO 333: Geography of Michigan and the Great Lakes Region, Michigan State University
  2. ^ Skogbrann Arkivert 3. januar 2018 hos Wayback Machine.; skogbrand.no
  3. ^ a b c d e Skogbrann - vern og slokking; redigert av Dag Botnen, utgitt av Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, 201?
  4. ^ Walter L. Cressler, III. «Evidence of Earliest Known Wildfires»; Palaios; nr 2, 2001
  5. ^ a b Silje Pileberg (2013) «Skogen forteller en glohet historie»; forskning.no, 29.7 2013.
  6. ^ Jørund Rolstad, Ylva-li Blanck og Ken Olaf Storaunet (2017). «Fire history in a western Fennoscandian boreal forest as influenced by human land use and climate». Ecological Monographs. 87 (2): 219–245. ISSN 1557-7015. doi:10.1002/ecm.1244.
  7. ^ Kjetil Hanssen (2017) Flere californiere har unnsluppet branndøden i svømmebasseng. Aftenposten, 14. oktober 2017. Besøkt 7. januar 2018.
  8. ^ Mykland (2018) Forskning etter skogbrannen; mykland.org (ikke datofestet). Besøkt 2018-01-07.
  9. ^ Lydersen, E., Høgberget, R., Moreno, C. E., Garmo, Ø. A., & Hagen, P. C. (2014). The effects of wildfire on the water chemistry of dilute, acidic lakes in southern Norway. Biogeochemistry, 119(1-3), 109-124. DOI:10.1007/s10533-014-9951-8
  10. ^ NTB (2015) Indonesias branner har større klimautslipp enn USA. NTB, 21.10.2015; rbnett.no. Besøkt 2018-01-07.
  11. ^ Ker Than «Study: Single Meteorite Impact Killed Dinosaurs»; Livescience.com, 28. november 2006
  12. ^ Free Republic (2003) Chicago Meteor Shower Scary, Stunning & 'Kind Of Exciting' (Pics and Video). Free Republic (forum), 27. mars 2003. Besøkt 7. januar 2018
  13. ^ Met Mag (2003) Was It A Cow Or A Meteorite? by Captain Mica Calfee. Publ. Meteorite Magazine February 2003, 9(1). In: www.FireServiceInfo.com 2007/2011. Besøkt 2018-01-07.
  14. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (2015) Forskrift om brannforebygging, 2015 hefte 15. Kunngjort 28.12.2015; Ikrafttredelse 01.01.2016; Endrer FOR-2002-06-26-847. Lovdata
  15. ^ I.A. Lapham (1873) «The Great Fires of 1871 in the Northwest»; Wisconsin Academy Review 1965
  16. ^ «News 8 Investigation: SDG&E Could Be Liable For Power Line Wildfires». Arkivert fra originalen 13. august 2009. Besøkt 20. juli 2009.
  17. ^ a b c Even Skredsvig (20. mars 2007). «Skogbrann og skogbrannvern». brannmannen.no. Besøkt 3. januar 2018.
  18. ^ Scott, Joe H.; Reinhardt, Elizabeth D. (2001a) Assessing crown fire potential by linking models of surface and crown fire behavior. Res. Pap. RMRS-RP-29. Fort Collins, CO: U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station. 59 p.
  19. ^ Scott, J. H., & Reinhardt, E. D. (2001b). Assessing crown fire potential by linking models of surface and crown fire behavior. USDA Forest Service Research Paper, 1.
  20. ^ Alexander 2013, s. 10
  21. ^ Gulbrand Melby. «Skogbrannslokking». Brannmannen 3 og 4/1997. Arkivert fra originalen 19. januar 2005. Besøkt 23. april 2015.
  22. ^ Christopher Morrison, Nicholas Kutac (2006) Analytical Fire Modeling: Fire in its Environment. New Mexico Supercomputing Challenge Final Report, April 5th 2006. Rio Rancho High School. Besøkt 2018-01-07
  23. ^ Rothermel 1972
  24. ^ IPCC (2007): «Summary for Policymakers». I: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Redigert av S. Solomon mfl. Cambridge University Press
  25. ^ Aarnes, Halvor. (2017, 10. januar). Vegetasjonsbrann. I Store norske leksikon. Hentet 18. juli 2018 fra https://snl.no/Vegetasjonsbrann.
  26. ^ Per Holm Nygaard og Svein Solberg 2017: Skogbrann og hytter, - risiko og forebygging; http://www.bygg.no/article/1255632
  27. ^ Bruce Talbot 2018: Skogbruk i framtidens klima. Risiko og mulige tiltak; https://www.visit-hedmark.no/Hedmark/Elverum-Regionen/%C3%98sterdalskonferansen%202017/170308%20Talbot%20Skogbruk%20klima.pdf
  28. ^ Bowman, David M.J.S. m.fl. 2012: «Estimated global mortality attributable to smoke from landscape fires». Environmental Health Perspectives, May 2012
  29. ^ Maud Grøtta (7. november 2016). «Lyngbrenning er viktig skjøtsel». Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Besøkt 20. juni 2017.
  30. ^ «Skogbrannhelikopter». dsb.no. Besøkt 20. juni 2017.
  31. ^ Kilder: Før 1997 Indonesian Environmental Impact Management Agency (BAPEDAL) og Canadian International Development Agency (CIDA) – Collaborative Environmental Project in Indonesia (CEPI). 1997/1998 fra Asian Development Bank (ADB). Fra 1999: Indonesian Ministry of Forestry.
  32. ^ Kjartan Trana, Amund Aune Nilsen (2017) Krangler om 80-millionersregning etter storbrannen i Flatanger. NRK Trøndelag, 1. november 2017.
  33. ^ a b c Øyen 1998
  34. ^ a b Brannvakttårn; Norsk Skogmuseum; Digitalt museum.
  35. ^ «Kristoffer er ny brannvakt på Linnekleppen». NRK. 26. mars 2014. Besøkt 20. juni 2017.
  36. ^ Håvard Bakken. «Linnekleppen branntårn». Brannmannen. 5-2010 (Nr 5 - 2010).
  37. ^ «Skogbrannovervåkingen fra Linnekleppen.». Arkivert fra originalen 7. september 2016. Besøkt 20. juni 2017. Branntårnets egen hjemmeside
  38. ^ «Norsk og svensk nødnett blir først i verden til å kobles sammen». Teknisk Ukeblad. Besøkt 20. juni 2017.
  39. ^ «Grenseoverskridende samvirke med Nødnett» (pressemelding). DSB. 17. mars 2017. Besøkt 20. juni 2017.
  40. ^ «Røde Kors: – Nødnettet kan bety forskjellen på liv og død». NRK. 7. desember 2010. Besøkt 20. juni 2017.
  41. ^ «Gir frivillige organisasjoner utstyr og tilgang til Nødnett» (pressemelding). Justis- og beredskapsdepartementet. 20. mars 2013. Besøkt 20. juni 2017.
  42. ^ «Frivillige organisasjoner har ikke råd til å bruke Nødnett». Aftenposten. 15. mai 2013. Besøkt 20. juni 2017.
  43. ^ a b Vilde Helljesen (2014) –Må være på tå hev fra Rogaland til Nordland. NRK, 30.01.2014 Besøkt 2018-01-07
  44. ^ Marianne Reusch (2013) Bålreglene allemannsretten.no. Besøkt 2018-01-07
  45. ^ Dagsavisen (2014) Nytt flammeangrep. Dagens leder. Dagsavisen, 29. januar 2014. Besøkt 2018-01-07
  46. ^ Jørgen Svarstad (2014) Har kontroll med brannen på Frøya. Aftenposten, 29. januar 2014.
  47. ^ Ole Johan Ramfjord, Joar Elgåen (2014) Brannen i Flatanger slukket; NRK Trøndelag, 29.01.2014. Besøkt 2018-01-07.
  48. ^ Espen Sandmo (2016) Fryktet skogbrann – 14 hus ble evakuert; NRK Trøndelag, 03.01.2016. Besøkt 2018-01-07
  49. ^ For branner før 1997: Øyen 1998, s. 16
  50. ^ Marit Ytterdal Nygård, Camilla Kilnes (2014) - Brannen forårsaket av barns lek med ild. Aftenposten, 31.01.2014. Besøkt 2018-01-07

Litteratur

Eksterne lenker

3. august

3. august er den 215. dagen i året, 216. i skuddår. Det er 150 dager igjen av året.

Amerikaosp

Amerikaosp (Populus tremuloides) er et løvfellende tre i poppelslekta som er utbredt i Nord-Amerika.

Den blir opptil 35 meter høy med en stammediameter på én meter. Barken er grønn- eller gulhvit til grå og glatt på de fleste trærne, men store trær har mørkegrå bark med grunne furer. Bladene er ovale til runde, tilspissete, 3–7 cm lange og 3–7 cm brede. Oversiden er mørkegrønn, og undersiden hvitgrønn. Bladranden er fintannet, noe som skiller arten fra den eurasiske slektningen osp (Populus tremula), som har større tenner. Bladstilken er flatklemt fra sidene som hos osp, og bladene skjelver ved det minste vindpust. Høstfargen på løvet er gul, mer sjelden rød.

Amerikaosp vokser i tette bestander som sprer seg med rotskudd og gror raskt fram etter skogbrann. Den vokser i skog, skogkanter, rasmark og på menneskepåvirkete steder som hugstflater, grustak og massedeponier. Den er en dominerende art i parklandet i den nordlige overgangssonen der prærien møter den boreale barskogen.

Mange busker kan forekomme i undervegetasjonen, for eksempel nebbhassel, amerikahassel, topplønn, gråor (subsp. rugosa), grønnor (subsp. crispa), Comptonia peregrina, Diervilla lonicera, vier og arter i bjørnebær- og ripsslektene. I ospelundene på den nordlige prærien vokser blant annet snøbær, alaskakornell, taggblåhegg, virginiahegg og flere rosearter, og i Rocky Mountains er einer vanlig. Av urter finnes blant annet kryparalia, canadaskrubbær, skogburkne, einstape, starr og gullris.

Arten har den største utbredelsen av alle nordamerikanske treslag. I hele verden er det bare osp og furu (Pinus sylvestris) som har større utbredelse. I nord finnes amerikaosp fra Newfoundland, Labrador og Saint-Pierre og Miquelon vestover gjennom Canada til nordvestlige Alaska. Nordgrensen er den arktiske tregrensen. Den finnes sørøstover gjennom Yukon og Britisk Columbia. I det vestlige USA vokser den hovedsakelig i fjellene fra Washington til California, sørlige Arizona, vestlige Texas og nordlige Nebraska. I nordøstlige USA går sørgrensen fra Iowa og østlige Missouri til Vest-Virginia, vestlige Virginia, Pennsylvania og New Jersey. Amerikaosp finnes også i fjellene i Mexico sørover til Guanajuato.

Arizonasypress

Arizonasypress eller «Arizona Cypress» (latin: Cupressus arizonica ) er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Arten har en rekke varianter, og er spredt over hele det sørvestlige USA og nordvestre Mexico, inklsuive Baja California. Den danner sjelden store bestander lokalt.

Arizonasypress blir 10-25 m høy, diameter inntil 0,5 meter. Kronen er grå- eller blå-grønn, oval-konisk og tett. Skjellaktige eldre skudd 2-5 mm lange, unge skudd er lengre nåler. Konglen starter grønn, men modner på 20-24 måneder til en rund, 2-3 cm stor grå eller gråbrun kongle med 5-9 skjell. Konglene er lukket i årevis, og åpner seg ofte først når det oppstår skogbrann (brannspredning). Hannkonglene er 3-5 mm lange når de modner og sprer sine pollen om våren.

Brann

Brann kan vise til:

Ild, en selvforsterkende oksidasjonsprosess

Ildebrann, ødeleggelse av bygninger eller natur som følge av ild

Skogbrann

Bråtebrann

Bybrann

Mordbrann

Brannvern

Sportsklubben Brann, et norsk fotballag

Brand, skuespill av Henrik Ibsen

Brannen, norsk film fra 1973

Brannen (roman), av Tarjei Vesaas

Brannvesen

Brannvesen er et samfunnsorgan som skal beskytte liv og eiendom mot brann.

Hopsfjellet

Hopsfjellet er et fjell rundt fire kilometer nord for Førde sentrum i Sveio i Hordaland. Det har en høyde på 333 meter over havet.

Det var skogbrann på Hopsfjellet 2.-3. juni 1992. Området er nå er vernet.

Det tar ca. 45 min å nå toppen for en vanlig turgåer.

Ildebrann

Ildebrann, ofte simpelthen brann, er ild som er ute av kontroll. Brann er en uønsket eller ukontrollert eksoterm forbrenningsprosess.Flammebrann oppstår når et stoff varmes opp tilstrekkelig til at det avgir gasser, som igjen antennes. Forbrenningsprosessen som oppstår er en oksidasjon av brenselet. Ved flammebrann avgis det gass som forbrenner i det den blandes med oksygen. Den synlige flammen er i realiteten synlig lys fra glødende sotpartikler i forbrenningssonen. Forbrenningssonen er et tynt sjikt (et par millimeter) hvor den avgitte gasskyen blander seg med oksygen. Strålevarme fra flammen varmer opp det brennbare materialet slik at mer gass avgis og forbrenningsprosessen opprettholdes.Glødebrann er en forbrenning i materialer som skjer uten flammer, men har varme og lys. Porøse materialer inneholder mye oksygen, og en glødebrann kan pågå i lang tid uten å komme til syne. Materialet rundt en glødebrann vil virke varmeisolerende og vannavvisende, og av den grunn hindre effektiv slokking.

Ulmebrann gir omtrent ikke fra seg stråleflamme og utvikler nærmest kald, grå-aktig røyk som fyller rommet uten sjiktdannelse. Giftige forbrenningsgasser utvikles.

Kystvrifuru

Kystvrifuru (latin: Pinus contorta ssp. contorta) er en underart av vrifuru i furuslekten og furufamilien. Kystvrifurua vokser vilt i vestre deler av Nord-Amerika, staten Colorado og nord til grensen mot Alaska. Navnet kystvrifuru henspiller på den vestligste Stillehavs-varianten av bartrær hvor nålene sitter to og to og er vridde.

Treet blir opp til 25 m høyt, og har lang og smal trekrone som har svak kjegleform. Nålene er litt gulgrønne, og lukter litt sitron. Bladene er inntil 5-10 cm lange og greinene sitter lengre nedover stammen enn på vanlig furu. Konglene er litt skjeve. Kystvrifuru og vrifuru har glattere og mer grå bark enn furu, som løsner i små flak.

Kystvrifurua sprer seg i Amerika ved å gjemme frø i lukkede konglekapsler under skogbrann, for så å dominere det utbrente landskapet etter brannen som pionerart. I det tempererte Norden kan den formere seg uten skogbrann og har derfor spredt seg en del på Østlandet

Mykland

Mykland er ei bygd i Froland kommune i Aust-Agder.

NAKs Flytjeneste

NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportforbund (tidligere Norsk Aero Klubb).

Flytjenesten ble opprettet 1. mars 1995 ved at NAKs skogbrannvakttjeneste og NAKs redningstjeneste ble slått sammen.

Fly fra NAKs Flytjeneste bidrar både med skogbrannforebyggende arbeid og med skogbrannbekjempelse. 18 flyklubber har avtale om å utføre overvåking av skogene for brann i den tørre perioden av året. Fra snøen har smeltet om våren til sommervarmen forsvinner på høsten flyes vanligvis to turer i uka når det ikke er varslet fare for skogbrann, og en gang om dagen når det er varslet fare for skogbrann. Hvis det er ekstremt tørt bes flyklubbene om å fly så mye som mulig. For hvert fylke fastsettes en rute med veipunkter som bør følges på en vanlig overvåkningstur. Ruten for hvert fylke betegnes med en bokstav (D / Delta for Oppland) som oppgis til flykontrollsentralen som forklaring på hvor flyet skal.

Flytjenesten deltar, som en av flere organisasjoner, i den frivillige redningstjenesten som disponeres av Hovedredningssentralen og/eller politiet. Flytjenesten er medlem i FORF, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum sammen med Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Redningsselskapet og Norsk Radio Relæ Liga.

Flytjenesten skal ikke påta seg oppdrag som kan oppfattes som å være ervervsmessig luftfartsvirksomhet eller være i konkurranse med slik virksomhet.

Ved flyging for redningstjenesten og for skogbrann overvåkning og slukking har flygerne hittil tatt med VHFradioer med kanaler som benyttes av brann og redningstjenesten for kommunikasjon med brannvakta og med biler og mannskap på bakken under. Radioene har også noen hjelpekorpskanaler og to kanaler i maritim VHF kanalplan, kanal 6 og kanal 16 som er tillatt for kommunikasjon mellom fly og skip. Ved flyging, som ikke har med skogbrann eller redningstjeneste å gjøre, taes ikke slik VHFradio med, så det er vanskelig å formidle observasjoner fra småfly til nødetatenes sentraler uten egnet radioforbindelse.

Det er vedtatt at enhetene i FORF skal utstyres med gratis TETRA terminaler i fase 0 det nye Nødnettet av Direktoratet for nødkommunikasjon.

I 2016 ble Nødnett rullet ut hos Flytjenestens korps rundt omkring i landet, og disse ble utstyrt med terminaler med tilgang på AGA-nettet (Air-Ground-Air) for å bedre kommunikasjon med nødetater og personell hos de andre frivillige organisasjonene under øvelser og skarpe oppdrag.

Flytjenesten benyttes mye til skogbrannovervåkning og ved slukking av skogbrann. Ved søk og redningsoppdrag benyttes småfly av få politikammere, mens de fleste politikamrene og redningssentralene benytter helikoptre fra politiet, luftambulansen og flyvåpenet/ redningshelikoptertjenesten til søk fra lufta, i stedet for småfly.

Ny-Caledonia

Ny-Caledonia (fransk: Nouvelle-Calédonie) er et fransk territorium i Stillehavet. I 2017 var innbyggertallet beregnet til 278 500. Hovedstaden heter Nouméa og hadde i 2014 99 926 innbyggere. To tredeler av befolkningen i Ny-Caledonia bor i Stor-Nouméa.

Ny-Caledonia tilhører Frankrike, men har omfattende indre selvstyre. Siden 1986 har FNs komité for avkolonisering inkludert Ny-Caledonia på FNs liste over ikke-selvstyrte områder. I en folkeavstemning 4. november 2018 ble det flertall mot at Ny-Caledonia skulle bli en selvstendig stat.

Ny-Caledonia består av hovedøya Grande-Terre, Loyautéøyene og en rekke mindre øyer. Det har et landområde på til sammen på 18 576 km². Myntenheten er CFP-franc.

Operation Doomsday

Operation Doomsday var en alliert operasjon for å sikre avvæpning av tyske styrker i Festung Norwegen etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig.

Papirbjørk

Papirbjørk (Betula papyrifera) er en bjørkeart som opprinnelig hører hjemme i nordlige deler av Nord-Amerika, fra Newfoundland vest til Alaska, sør til Pennsylvania og Washington, med små isolerte forekomster lengre sør i fjellområder til Nord-Carolina og Colorado.

Treet er et middels stort løvfellende tre som blir opptil 20 meter høyt, (unntaksvis helt opp til 35 meter) med en stamme som kan bli 80 cm i diameter. Barken er hvit, som danner løse flak i fine horisontale striper, og ofte med små svarte merker og arr. Hos individer som er yngre enn fem år, ser barken brun ut med hvite barkporer, noe som gjør det vanskeligere å skille fra andre arter.

Papirbjørk vokser både i rene bestander og sammen med andre trær. Rene bestander forekommer tidlig i suksesjonen. Etter hvert overtar bartrær, og papirbjørk står bare igjen i lysninger. I østlige Canada etablerer bestander av papirbjørk og amerikaosp seg innen 30 år etter skogbrann. Den vokser sammen med bartrær som svartgran, kvitgran, rødgran og balsamgran. Vanlige busker i undervegetasjonen er nebbhassel, melbær, Diervilla lonicera, krypberglyng, kryparalia, bærlyng, arter i bjørnebærslekta, hyll, Viburnum lantanoides og i Alaska grønnor.

Pyrocumulus

Pyrocumulus er en tett cumulusformet sky som oppstår i forbindelse med store branner, vulkansk aktivitet eller industriell aktivitet (f.eks. varmekraftverk). Skyene oppstår på grunn av intens oppvarming av luften nær overflaten som fører til konveksjon, det vil si at luft strømmer oppover, vanligvis i forbindelse med mye fuktig luft. Fukt fra den omkringliggende luften, og fukt som har fordampet fra brent vegetasjon eller vulkanske gasser, kan lett kondensere på askepartikler. Skyene er ofte grå eller brune, særlig i lavere lag, pga. røyk og aske fra brannen.

Pyrocumulus varierer kraftig i størrelse, fra cumulus humilis til cumulonimbus (Pyro-Cumulonimbus). Av og til kan skyene produsere regnbyger som demper eller til og med slukker brannen. Også hagl kan forekomme. Men pyrocumulusskyer inneholder kraftig turbulens som kan føre til kraftige vindkast ved bakken, og dermed også forverre en skogbrann. Store pyrocumulusskyer, særlig de som er dannet i forbindelse med vulkanutbrudd, kan produsere tordenvær. Vi er ikke sikre på hva som forårsaker lyn i disse skyene, men det har trolig sammenheng med den kraftige turbulensen og askepartiklene i skyen. Store pyrocumulusskyer kan strekke seg langt over frysepunktet, og de elektrostatiske egenskapene til is kan også spille en rolle. En pyrocumulussky som kan produsere tordenvær har sannsynligvis utviklet seg til en cumulonimbussky. Dette kan igjen føre til flere lynnedslag som forverrer brannen.

Pyrocumulus er på mange måter dynamisk lik en ildstorm, og ildstormer gir ofte slike skyer. Men hvis luften er svært tørr, forekommer ildstormer uten at det dannes pyrocumulus, og skytypen oppstår ikke bare ved ildstormer.

Suksesjon

Suksesjon er betegnelsen på endringene i artssammensetningen som skjer over tid i et område (en annen betegnelse er økologisk suksesjon). Suksesjon skjer som en følge av at forholdene endres. Dersom det er artene selv som endrer forholdene, kalles det autogen suksesjon. Et eksempel er gjengroing av et tjern til myr. Allogen suksesjon er når endringene skyldes ytre faktorer. Det kan være brå, store endringer som skogbrann, ras og vulkanutbrudd, eller menneskeskapte endringer som hogst. I de fleste tilfeller er suksesjon et resultat av både autogen og allogen suksesjon.

Sypresslekten

Sypresslekten (Cupressus) er en gruppe av bartrær innenfor sypressfamilien (Cupressaceae). Slekten er opprinnelig i Asia, Nord-Amerika og rundt Middelhavet. Den omfatter i Nord-Amerika arter som tidvis gis et eget slektsnavn, Gullsypresslekten eller nutkasypresslekten (Callitropsis). I norsk nomenklatur opererer man dessuten ofte med nutkasypress som en egen slekt – Nutkasypresslekten (Chamaecyparis), men internasjonalt regnes denne arten siden år 2000 til sypresslekten, og Chamaecyparis kalles normalt «dvergsypresslekten».

Artene blir 5-40 meter høye, konglene 1-4 cm lange. Flere av artene sprer seg ved å bevare frøene i lukkede kongler under skogbrann, og kolonisere det nybrente landskapet etter at moderplanten er ødelagt.

Det er 16-25 arter i denne slekten. Arten nutkasypress – tidligere Chamaecyparis nootkatensis – ble lenge regnet til dvergsypresslekten, men DNA-analyse og genetisk systematikk (Gadek et al., 2000) har ført den tilbake til sitt opprinnelige navn og plassering fra 1824-41 i sypresslekten – som Cupressus nootkatensis. Enkelte amerikanske forskere mener dens slektninger også kan utgjøre en egen slekt/gruppe: gullsypresslekten (Callitropsis), under artsnavnet Callitropsis nootkatensis.

Gullsypresslekten brukes tidvis til å betregne sypressene i den nye verden Amerika, herunder nutkasypressen, men her regnes de nedenfor under Cupressus under «Nord-Amerika»

Valparaíso

Valparaíso er en av Chiles viktigste havnebyer ved Stillehavet og hovedstad i regionen Valparaíso. Byen ligger om lag to timers kjøring fra landets hovedstad Santiago de Chile. Valparaíso kommune hadde 284 630 innbyggere i 2012. Byen har et godt bevart historisk sentrum fra kolonitida som står på UNESCOs verdensarvliste.

Valparaíso var den første byen i Sør-Amerika som fikk et frivillig brannvesen, da dette ble opprettet i 1851.

Byen og omegnen har ved flere anledninger vært rammet av større branner. I de senere år, brant 105 boliger i februar 2013, noe som rammet 1 200 mennesker.

Den 13. april 2014 oppsto en større skogbrann utenfor byen og denne kom ut av kontroll og ødela mer enn 500 hjem og drepte 16 mennesker, noe som fikk president Michelle Bachelet til at erklære byen for katastrofeområde.

Widdringtoniaslekten

Widdringtonia-slekten (latin: Widdringtonia) er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har fire arter som alle er endemiske til det sørlige Afrika.

Artene kan bli inntil 20 meter høye, en art kan bli 40 meter (W. whytei). Formen er buskaktig eller som lave trær. Unge skudd har nåler, eldre skudd har skjellaktige blader. Artene kan være brannspredd, ved at konglene åpner seg etter skogbrann og spres ut over det artstomme, fruktbare jordsmonnet.

Zakynthos

Zakynthos (gresk: Ζάκυνθος, Zákinthos; venetiansk-italiensk: Zante) er en gresk øy i det joniske hav, en av De joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas med omkring 32 000 innbyggere. Den er den tredje største av joniske øyer og den tiende største øya i Hellas etter område. Den er en adskilt regional enhet av regionen De joniske øyer og dens eneste kommune. Den dekker et areal på 410 km² og dens kystlinje er omtrentlig 123 km lang. Helgenen Dionysios fra Zakynthos er øyas store skytshelgen, født i 1546. Den greske nasjonalpoeten Dionysios Solomos og forfatteren Andreas Kalvos kommer begge kommer fra øya, og ligger begravet her. På øya døde også den belgiske anatomen Andreas Vesalius i 1564. I de siste årene har Zakynthos fått en blomstrende turistindustri.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.