Simplontunnelen

Koordinater: 46°16′16″N 8°05′44″Ø

Simplontunnelen
Simplon railway tunnel entrance switzerland
Innkjørsel til tunnel fra Sveits i nord
LandSveits Sveits
Grunnlagt19. mai 1906

Simplontunnelen
46°16′15″N 8°5′44″E

Simplontunnelen er en jernbanetunnel på Simplonlinjen mellom Brig i Sveits og Domodossola i Italia. Tunnelen er 19,8 kilometer lang og har to separate løp. Den var den første jernbanetunnelforbindelsen gjennom Alpene mellom Sveits og Italia.

Planer om andre tunneler

Kort etter at jernbanen hadde begynt sitt seierstog gjennom Sveits, ønsket flere regioner seg en nord–sør-forbindelse gjennom Alpene i retning Italia. Det østlige Sveits så for seg seg en jernbanelinje gjennom Splügenpasset eller Lukmanierpasset, det sentrale Sveits med Zürich favoriserte Gotthardpasset, og det vestlige Sveits ønsket seg Simplon.

Rundt 1870 fantes det allerede et prosjekt for en «Ligne d’Italie» med en tunnel fra Rhonedelen til Val d'Ossola.

Beskrivelse

Arbeidet med den første tunnelen begynte i 1898, og denne ble åpnet 10. mai 1906. Det andre tunnelløpet ble påbegynt i 1912, som en utvidelse av den opprinnelige service-tunnelen. Dette arbeidet ble forsinket av første verdenskrig, men ble fullført i 1921.[1] Dette var verdens lengste jernbanetunnel fram til 1982.

På veien fra Domodossola nordover og før Simplontunnelene, bygde man den 2968 meter lange Varzo Spiral-tunnel, som ble den lengste spiraltunnelen i verden.

Midt i tunnelen, omtrent under riksgrensen mellom Sveits og Italia, er det krysningsspor mellom de to løpene. I tillegg er det åpninger mellom tunnelene omtrent for hver 200 meter.

Simplontunnelen var lenge den lavest-liggende forbindelsen gjennom Alpene, med høyeste punkt 705 meter over havet. Det hadde vært mulig å bygge en kortere tunnel høyere opp, men kostnadene ved å trekke togene opp stigningen ville snart utlignet de innsparte anleggskostnadene ved en kortere tunnel.[2]

I løpet av annen verdenskrig ble det på begge sider av landegrensen forberedt for en eventuell sprengning av tunnelrørene, dersom militære hensyn skulle tilsi det. På sveitsisk side ble det lagt sprenglegemer under sporene, og disse ble ikke fjernet før i 2001. I Italia planla det tyske Wehrmacht en sprengning i forbindelse med dens retrett i 1945, men planene ble forpurret av et samarbeid mellom italienske partisaner og to sveitsiske tjenestemenn og østerrikske desertører. De 64 tonn TNT som tyskerne hadde ført frem, ble brent ved siden av banelegemet.

I perioden 1995–2003 ble tunnelen utvidet ved at skinnegangen ble senket, slik at togene kunne frakte større trailere. Samtidig ble strømtilførselen byttet fra opphengt kjøreledning til fastmontert strømskinne i tunneltaket.

9. juli 2011 ble en strekning av tunnelen skadet etter at et nordgående godstog begynte å brenne. Det tok to uker å kjøle ned området, og reparasjoner ble fullført i november 2011.[3]

Galleri

NEAT Lötschbergachse

Simplontunnelen

Simplon Sudportal

Innkjørsel til tunnel fra Italia i syd

1 ATZ27910 Iselle di Trasquera 081217

Biltransport på tog ved Iselle

Simplon tunnel D

Simplontunnelen 1906

Litteratur

  • Marcel Brillouin: Mémoire sur l'Ellipticité du Géoide dans le Tunnel du Simplon = Mémoires présentés par divers Savants à l'Académie des Sciences de l'Institut de France. Extrait du Tome XXXIII. No. 3. Paris 1908.
  • Michel Delaloye (Hrsg.): Simplon, histoire, géologie, minéralogie. Ed. Fondation Bernard et Suzanne Tissières, Martigny 2005, ISBN 2-9700343-2-8.
  • Enzyklopädie des Eisenbahnwesens. Bd. 9. Urban & Schwarzenberg, Berlin 1921. Reprint: Directmedia Publishing. Berlin 2007, S. 68–72. ISBN 3-89853-562-2.
  • Frank Garbely: Bau des Simplontunnels. Die Streiks! Gewerkschaft Unia, Sektion Oberwallis 2006.
  • Thomas Köppel, Stefan Haas (Hrsg.): Simplon – 100 Jahre Simplontunnel. AS-Verlag, Zürich 2006, ISBN 3-909111-26-2.
  • Wolfgang Mock: Simplon. Tisch 7 Verlagsgesellschaft, Köln 2005, ISBN 3-938476-09-5.
  • M. Rosenmund: Über die Anlage des Simplontunnels und dessen Absteckung. In: Jahresberichte der Geographisch-Ethnographischen Gesellschaft in Zürich, Band 5 (1904–1905), S. 71 ff. (Digitalisat).
  • Hansrudolf Schwabe, Alex Amstein: 3 × 50 Jahre. Schweizer Eisenbahnen in Vergangenheit, Gegenwart und Zukunft. Pharos-Verlag, Basel 1997, ISBN 3-7230-0235-8.
  • Georges Tscherrig: 100 Jahre Simplontunnel. 2. Auflage. Rotten, Visp 2006, ISBN 3-907624-68-8.

Referanser

  1. ^ «The Simplon tunnel». Railway wonders of the world (Part 45). 1935.
  2. ^ «THE SIMPLON TUNNEL. THE LONGEST RAILWAY TUNNEL. THE WORK ALMOST COMPLETED». The Capricornian. 15. oktober 1904.
  3. ^ Ian Allan (2011). «Simplon badly damaged by fire». Modern Railways (October): 82.

Eksterne lenker

De lepontinske Alper

De lepontinske Alper (italiensk Alpi Lepontine, tysk Lepontinische Alpen, fransk Alpes lépontines) er en fjellkjede sentralt i Alpene. Den ligger i Sveits (Ticino, Wallis, Graubünden, Uri) og Italia (Piemonte, Lombardia). Simplontunnelen, som går fra Brig-Glis til Domodossola, St. Gotthard-tunnelen (fra Andermatt til Airolo) og San Bernardino-tunnelen er viktige transportårer.

Vann fra De lepontinske Alper renner ned via elvene Rhône i vest, Reuss i nord, Rhinen (Vorderrhein og Hinterrhein) i øst og Ticino og Toce i sør. Dermed møtes her, nærmere bestemt på Witenwasserenstock, vannskillene mellom Nordsjøen, Middelhavet og Adriaterhavet.

Jernbane i Sveits

Jernbanen i Sveits drives av det statlige jernbaneselskapet Schweizerische Bundesbahnen (SBB). Jernbanetransport er ryggraden i Sveits' offentlige transport. Landet har verdens tettest utbygde jernbanenettverk (med unntak av Vatikanstaten og Monaco) med svært gode transporttilbud for befolkningen. Jernbanenettverket består av både normalspor (1 435 mm) og smalspor (vanligvis 1 000 mm, noen ganger enda mindre), og har en samlet lengde på 5 063 km. Av dette er 3 652 km normalspor, videre er 3 641 km av normalsporet elektrifisert. 1 383 km er smalspor, derav 1 353 km elektrifisert. De fleste smalsporede strekningene har meterspor, men det finnes også noen linjer med en sporvidde på 800 mm. En jernbanelinje, den 13 km lange banen Waldenburgerbahn, har 750 mm sporvidde. Nesten alle sporveier i Sveits har meterspor. Det samlede rutenettet for postbussene er 10 400 km. Jernbanestrekningene i Alpene er turistmagneter og danner et godt bilde av landets jernbane.

De fleste normalsporede jernbanelinjer i Sveits tilhører SBB-CFF-FFS (Schweizerische Bundesbahnen). Men det finnes også normalsporede privatbaner. BLS, Bern-Lötschberg-Simplon, driver blant annet normalsporet jernbane i Sveits. Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde på 434 km, og det er 8 079 jernbanebroer med en samlet lengde på 135,5 km. Videre er det 1 861 stasjoner.

Liste over verdens lengste jernbanetunneler

Liste over verdens lengste jernbanetunneler. Listen omfatter alle tunneler lengre enn 13 700 meter.

Simplonpasset

Simplonpasset er et fjellpass i den sveitsiske kantonen Wallis. Den forbinder Rhônedalen i nord med den italienske dalen Val d'Ossola i sør. Passveien begynner i nord ved Brig. Sør for passet ligger de to walserkommunene Simplon og Zwischbergen, før man krysser grensen til Italia. Den første større italienske byen er Domodossola. 1300 høydemeter under passet sørger den 20 km lange Simplontunnelen for en jernbaneforbindelse mellom de samme dalene.

Passet har blitt trafikkert med muldyr siden 1600-tallet. Internasjonal betydning fikk det først da passveien ble bygget under Napoleon mellom 1800 og 1805. Samtidig begynte man å bygge et hospits på passhøyden.

Verdensutstillingen i Milano (1906)

Verdensutstillingen i Milano i 1906, Esposizione Internazionale del Sempione, var en verdensutstilling avholdt i Milano, Italia for å feire åpningen av Simplontunnelen i 1906. Utstillingen ble åpnet 28. april 1906 av kong Viktor Emmanuel III og dronning Elena og lukket 11. november samme år.

Utstillingen inneholdt 200 bygninger fordelt på et område på 100 hektar. 25 land deltok i utstillingen og 10 millioner gjester besøkte den.

3. august brøt det ut brann i Den dekorative kunsts palass. Brannen ødela Ungarns og Italias kunst- og arkitekturutstilling og forvoldte skader for opp mot 2 millioner dollars. Blant de ødelagte gjenstandene var den originale modellen av Duomo di Milano og håndskrevne dokumenter fra Alessandro Volta og Napoléon Bonaparte.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.