Samaria (region)

Samaria eller Shomron (hebraisk: שומרון‎, Šoməron; gresk: Σαμάρεια; arabisk: سامريّون‎, Sāmariyyūn eller السامرة, as-Samarah – også kjent som جبال نابلس, Jibal Nablus) er en fjellrik region i dagens Palestina (oldtidens Israel) i den nordlige delen av det geografiske området vest for Jordanelven, løselig tilsvarende til den nordlige delen av Vestbredden. Navnet er avledet fra oldtidens by Samaria, en gang hovedstaden i kongedømmet Israel.[1] Navnet samaritan kommer av navnet på regionen. I løpet av seksdagerskrigen i 1967 ble hele Vestbredden erobret av Israel. Jordan avsto sitt krav til området til Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) i november 1988. I 1994 ble kontrollen av Områdene 'A' og 'B' overført til de palestinske myndighetene.

גבעות יצהר
Høydene i Samaria, 2011
Kingdoms of Israel and Judah map 830
Kart over de nordlige og sørlige kongerikene i oldtidens Israel og Judea. Samaria var hovedstaden til kongeriket Israel (i blått). 830-tallet f.Kr.

Etymologi

Navnet Samaria har bibelsk opprinnelse, avledet fra det individuelle navnet (eller kanskje stammenavnet) Shemer, som kong Omri av Israel kjøpte stedet fra, i henhold til Første Kongebok 16:24.[2] Det var det eneste navnet som ble benyttet for dette området fra oldtiden og fram til Jordans erobring av det i 1948. På det tidspunktet opprettet jordanerne begrepet «Vestbredden».[3]

Geografi

I nord grenser Samaria til Jisreeldalen; i øst av Jordandalen; i vest av Karmelberget (i nord) og den fruktbare sletten Saron (i vest); i sør av fjellene ved Jerusalem. I bibelsk tid ble det sagt at Samaria «nådde fra Middelhavet til Jordandalen»,[4] inkludert Karmelberget og Saronsletten. Fjellene i Samaria er ikke særlig høye og når sjelden over 800 meter. Klimaet er mer gjestmildt enn klimaet lengre sør.

Referanser

  1. ^ Harvard Expedition to Samaria, 1908–1910, Harvard University
  2. ^ Nettbibelen: Første Kongebok 16:24
  3. ^ «This Side of the River Jordan; On Language», Forward, Philologos, 22. september 2010.
  4. ^ Nelson's Encyclopædia, London, 1907, v. IX, s. 204

Se også

Jehu av Israel

Jehu (hebraisk: יֵהוּא, Yēhû; i betydningen «Jahve er Ham») var en konge av Israel. Han var sønn av Josjafat, sønnesønn av Nimsji. Bibelforskeren og arkeologen William F. Albright har datert Jehus kongedømmet til 842-815 f.Kr., men bibelforskeren Edwin R. Thiele har kommet fram til datoene 841-814 f.Kr. Den fremste kilden til Jehu er Andre Kongebok i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), men Jehu er også bekreftet i assyriske kilder.

Jeroboam II av Israel

Jeroboam II (hebraisk: ירבעם השני eller יָרָבְעָם‎; gresk: Ιεροβοάμ; latin: Jeroboam) var sønn og etterfølger av Joasj, og den 14. konge av kongeriket Israel som han styrte over i hele 41 år. Han var samtidig med Amasja og Ussia, konger av Judea. Jeroboam II var en av de mer framgangsrike av Israels konger. Han var seiret over syrerne, skal ha erobret Damaskus, og utvidet Israel slik at landet fikk tilbake sine tidligere områder, «fra Lebo-Hamat til Araba-sjøen».Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 786–746 f.Kr, men Edwin R. Thiele mener han var medregent av Joasj fra 793–782 f.Kr. og deretter enekonge fra 782 til 753 f.Kr.

Omri av Israel

Omri (hebraisk: עמרי, ʻOmrî, «Herren er mitt liv») var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var krigsherre med suksess og første i rekken av omridekonger (Huset Omri) som omfattet Ahab, Ahasja og Joram.

Samaria

Samaria er et stedsnavn i Israel/Vestbredden. Det sikter enten til:

Samaria (by)

Samaria (region)Annet:

Samariaravinen, nasjonalpark på Kreta.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.