Sahara

Koordinater: 20°N 11°Ø Sahara er verdens største varme ørken, og verdens nest største ørken, etter Antarktika, og har et areal på over 9 065 000  km². Sahara-ørkenen dekker det meste av Nord-Afrika, og er nesten på størrelse med land som Kina og USA. Sahara-ørkenen strekker seg fra Rødehavet, inkluderer deler av middelhavskysten, og strekker seg til områder i nærheten av atlanterhavskysten. I sør avgrenses Sahara av Sahel-beltet, en halvtørr tropisk savanne som utgjør det nordlige Sentral-Afrika og den vestlige delen av Afrika sør for Sahara.

Enkelte av sanddynene kan bli 180 meter høye.[1] Navnet kommer av det arabiske ordet ørken: (صَحراء ṣaḥrāʾ)[2][3]

I siste istid hadde Sahara et betydelig fuktigere klima lik det som i dag fins i Øst-Afrika. Omkring 30 000 helleristninger med bilder av dyr som krokodiller har blitt funnet, hvorav omtrent halvparten i fjellkjeden Tassili N-Ajjer i sydøstre Algerie der også fossiler etter dinosaurer har blitt funnet.

I Sahara bor omkring 2,5 millioner mennesker, de fleste i Mauritania, Marokko og Algerie. Blant av de dominerende folkegruppene i Sahara er tuareger, berbere, sahrawier (i Vest-Sahara), "maurere" (i Mauritania) og ulike etniske grupper som tubu, nubiere, zaghawa og kanuri.

Saharas største by er Mauritanias hovedstad Nouakchott. Andre betydningsfulle steder er Tamanrasset i Sør-Algerie, Timbuktu i Mali, Agadez i Niger, Ghat i Libya og Faya-Largeau i Tsjad.

Sahara desert
Sanddyner i Sahara-ørkenen
Sahara satellite hires
Satellittfoto av Sahara-ørkenen

Geografi

Sahara-ørkenen dekker store deler av Algerie, Tsjad, Egypt, Libya, Mali, Mauritania, Marokko, Niger, Vest-Sahara, Sudan og Tunisia. Det er en av tre distinkte fysiografiske områder i Afrika.

Saharas ørkenlandskap blir formet av vind, og noen ganger av regn, og inkluderer sanddyner og dynehav, eller dynesjøer (erg), steinplatåer (hamada), grussletter (reg), tørrlagte elvedaler (wadi), og saltsletter.[4] Blant de mer uvanlige landskapene, er Richatformasjonen i Mauritania.

Flere fjell med dype formasjoner og fjellkjeder, hvorav mange vulkanske, reiser seg fra ørkenen, blant disse Aïr-fjellene, Ahaggar, Saharisk Atlas, Tibesti, Adrar des Ifoghas, samt åsene ved Rødehavet. Saharas høyeste punkt er Emi Koussi, en skjoldvulkan i Tibesti-regionen i det nordlige Tsjad.

De fleste elver og bekker i Sahara består kun i sesonger eller i avgrensede perioder. Det største unntaket er Nilen, som krysser ørkenen fra sitt opprinnelsessted i Sentral-Afrika, og utløper i Middelhavet. Underjordiske vannreserver som når til overflaten, danner oaser i Sahara, blant disse Bahariya, Ghardaïa, Timimoun, Kufra og Siwa.

De sentrale delene av Sahara-ørkenen er svært tørre, med lite vegetasjon. De nordlige og sørlige delene av Sahara, sammen med høyereliggende områder, har områder med beskjedne gressletter og ørkenkratt, med trær og større busker i wadi-formasjoner, som samler fuktighet.

I nord strekker Sahara-ørkenen seg til Middelhavet i Egypt og i deler av Libya, men i Kyrenaika og Maghreb grenser Sahara-ørkenen mot mediterrant biom, som har middelhavsklima kjennetegnet av en vintersesong med mye nedbør.

I sør avgrenses Sahara-ørkenen av Sahel, et belte av tørr, tropisk savanne med en regnrik sommersesong som går over hele det afrikanske kontinentet, fra øst til vest. Saharas sørgrense markeres botanisk med utbredelsen i sydlig retning av Cornulaca monacantha (et tørketolerant medlem av Chenopodiaceae, samt utbredelsen i nordlig retning av Cenchrus biflorus, en gressart typisk for Sahel.[5][6]

Klima

Sahara har ørkenklima som dannes av det subtropiske høytrykksbeltet som fins over området. Det faller mindre mengder regn over kystområdene, over de sentrale delene er det gjennomgående tørke. Nedbør fra nordvest stoppes av Atlasfjellene. Høytrykksbeltet forsterkes og forflyttes sørover om vinteren, og svekkes og forflyttes mot nord om sommeren. De sentrale delene av Sahara har over 4 300 soltimer årlig, nært opp mot det maksimalt mulige (4 450 timer);[7] Temperaturforskjellen mellom dag og natt, og mellom vinter og sommer, er stor. På sommeren kan temperaturen ofte bli over 50 grader celsius, og om vinteren ofte under 0 grader celsius. I Sahara har verdens høyeste lufttemperatur blitt registrert, 57,8 grader celsius,[8] i Al-Azizyah, Libya.[not 1]

I de lavereliggende delene av de sentrale ørkenområdene er årsnedbøren mindre enn 50 millimeter, lengst mot øst mindre enn 5 millimeter. Det er forholdsvis vanlig med regnskurer og lyn som ikke når bakken. I fjellene er nedbøren større, oftest i form av kortvarige, kraftige skurer som raskt fyller uttørkede elveleier. Det egentlige ørkenområdet avgrenses av stepper med vinterregn i nord og av stepper med sommerregn i sør.

Klimaet i Sahara har variert kraftig gjennom tidene. Kvartærsvekslinger mellom istider og mellomistidsperioder har medført lange perioder med gunstig klima for livet i Sahara. Etter den siste istiden var det en spesielt gunstig periode mellom 8000 og 5500 f.Kr. I de siste 30 årene har det vært en tendens for at høytrykksbeltet har forskjøvet seg mot sør, med tørke og hungersnød som konsekvens i grenseområdet mellom ørkenen og savanneområdet.

Flora og fauna

Planteveksten i Sahara er lav, store områder er helt uten vekster, mens det i andre områder fins spredt vegetasjon. Nildalen og noen få spredte oaser utgjør de eneste unntakene, slik det har vært siden omkring 3000 f.Kr. Den vegetasjon som fins i Sahara er ofte spesialiserte ørkenplaner, som enten har et stort rotsystem under bakken for å kunne samle opp vann fra et så stort område som mulig og lite bladverk over bakken for å minimere vanntapet, eller en livssyklus som går ut på å gro raskt etter de sjeldne regnfallene og produsere frø som klarer mange år med tørke.

Det fins også en del dyr som har tilpasset seg til ørknens klima. Størst antall er det av ulike slag insekter, edderkopper, skorpioner og krypdyr, som ormer og øgler. Det fins også en del fugler, hvorav de fleste er insektetere, for eksempel ørkensteinskvett. Av pattedyr man kan finne er blant annet ørkenrotter og fennek, en liten ørkenrev, samt addaxantilope. De dromedarene som fins i Sahara er tamdyr.

Dyrelivet i Sahara har skiftet med klimaet. Helleristninger og skjelettfunn viser at elefanter, neshorn, flodhester og sjiraffer levde i Sahara på slutten av istiden.

Befolkning

Størstedelen av Sahara er ubeboelig og øde. Bosetningene er stort sett begrenset til oasene. I nordvest ligger de store oasegruppene Tafilalet, Touggourt og Adrar. I den sentrale delen ligger Fezzanoasene sør for Tripoli, og i den østre delen av Den libyske ørken fins Farafra, Siwa, Dakhla og Kharga, og vest for disse Kufra. En liten andel av Saharas befolkning lever som nomader som vandrer med kameler, får og geiter, spesielt i den vestre delen og på høylente områder der det fins vegetasjon.[9]

Referanser

  1. ^ Arthur N. Strahler and Alan H. Strahler. (1987) Modern Physical Geography–Third Edition. New York: John Wiley & Sons. Side 347. (en)
  2. ^ "Sahara." Online Etymology Dictionary. Douglas Harper, Historian. Retrieved 25. juni 2007. (en)
  3. ^ «English-Arabic online dictionary». Online.ectaco.co.uk. 28. desember 2006. Besøkt 12. juni 2010. (en)
  4. ^ "Sahara desert" WWF Scientific Report . Retrieved 30. desember 2007. (en)
  5. ^ Grove, A.T., nicole (1958,2007). «The Ancient Erg of Hausaland, and Similar Formations on the South Side of the Sahara». The Geographical Journal. 124 (4): 528–533. JSTOR 1790942. doi:10.2307/1790942. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp) (en)
  6. ^ Bisson, J. (2003). Mythes et réalités d'un désert convoité: le Sahara. L'Harmattan. (fr)
  7. ^ «Vilken plats har flest solskenstimmar?». Illustrerad Vetenskap nr. 14/2004 (svensk): 16. Besøkt 6. desember 2009.
  8. ^ «Vad er den lägsta repspektive högsta temperaturen i Världen og var er de uppmätta?». SMHI. Arkivert fra originalen 1. desember 2008. Besøkt 6. desember 2009.
  9. ^ «Sahara - befolkning». Store norske leksikon. Besøkt 22. desember 2012.

Noter

  1. ^ Ved hjelp av satellitter har man målt temperaturer på over, og i nærheten av, 70 grader celsius på to ulike steder. Kilde: «Satellit hittar varmaste platsen». Illustrerad Vetenskap nr. 5/2007 (svensk): 26. Arkivert fra originalen 14. februar 2012. Besøkt 6. desember 2009.

Eksterne lenker

.eh

.eh er et nasjonalt toppnivådomene (ccTLD) for Internett som er reservert for Vest-Sahara. Siden dette området er under marokkansk administrasjon, er det ennå ikke i bruk. IANA har ikke fastsatt noen sponsororganisasjon for dette domenet.

Bokstavene «EH» ble valgt som en forkortelse for Saguia el-Hamra, en av to provinser i det som tidligere het Spansk Sahara.

Afrika sør for Sahara

Afrika sør for Sahara (også kalt subsaharisk Afrika) er de landene i Afrika som ikke tilhører Nord-Afrika. Siden forrige istid har det afrikanske kontinentet vært delt av det ekstreme klimaet i Sahara-ørkenen, noe som laget en barriere for reising, med unntak av Nilen. Mye av området er innenfor tropene.

Afrika sør for Sahara er verdens fattigste region. Menneskeheten antas å være oppstått i Øst-Afrika.

Den afrotropiske økosonen i biogeografien består av Afrika sør for Sahara og den sørlige delen av Den arabiske halvøy.

Algerie

Algerie (utt. /-ʃe¹ri:/), offisielt Den demokratiske folkerepublikk Algerie (fransk: Algérie [alʒeˈʁi]; arabisk: الجزائر; tamazight: Dzayer; offisielt (fransk): République algérienne démocratique et populaire), er et land i Afrika som grenser til Marokko, Vest-Sahara, Mali, Mauritania, Niger, Libya og Tunisia. I utstrekning er Algerie det største landet på det afrikanske kontinentet og strekker seg fra middelhavskysten til langt inn i Sahara. Landet inngår i det området i Nord-Afrika som er nord for Sahara-ørkenen, og vest for Nilen. Dette området går under navnet Maghreb.

Den holarktiske sone

Den holarktiske sone, eller holarktis, beskriver de to økosonene palearktis og nearktis i et faunistisk og floristisk samlebegrep. Begrepet benyttes innen økologien for å beskrive en utvidet zoogeografisk region på den nordlige halvkule, der arter kan eksistere på kryss av økosonene. Eksempler er for eksempel ulv (Canis lupus) og brunbjørn (Ursus arctos).

Den palearktiske sone består av ulike økoregioner i hele Europa og Afrika nord for Sahara, samt Asia sør til Himalaya. Den nearktiske sone omfatter økoregioner på Grønland og i hele Nord-Amerika sør til Mexico.

Den libyske ørken

Den libyske ørken er en ørken i den nordøstlige delen av Sahara i Afrika. Navnet beskriver den delen av Sahara som ligger innfor dagens nasjon Libya; den beskriver også historisk ørkenen som lå sør for oldtidens Libya, et område som lå øst for dagens stat.

Ørkenen er en av de tørreste, mest strenge og mest avsidesliggende steder i hele Sahara, som er verdens største varme ørken. Den 13. september 1922 målte en meteorologisk stasjon ved Al Aziziyah i Libya den varmeste temperatur som noen gang har blitt målt på Jorden, 58°C. Ørkenen dekker 1 100 000 km² av det østlige Libya, sørvestlige Egypt og nordvestlige Sudan. Det laveste punktet ligger 133 muh. og befinner seg i Qattara-depresjonen i Egypt.

Den palearktiske sone

Den palearktiske sone (også kalt den palearktiske regionen, palearktisk faunaregion og Palearktis) er en økosone som omfatter Europa, nordlige Afrika, nordlige og sentrale deler av Den arabiske halvøy og Asia nord for Himalaya.Den holdes sammen ved en del karakteristiske dyregrupper, men har også store likhetstrekk med Nearktis, som omfatter Nord-Amerika. Disse to blir derfor ofte slått sammen til regionen Holarktis. Den palearktiske region grenser mot den afrotropiske region (Afrika sør for Sahara) og den indomalayiske sone (Sørøst-Asia).

Den saharawiske arabiske demokratiske republikk

Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) (arabisk: الجمهورية العربية الصحراوية الديمقراطية) ble grunnlagt 27. februar 1976 i Bir Lehlou av Polisario. SADR har i dag råderett over det østlige Vest-Sahara, omtrent en tredel av sitt territorielle krav. Republikkens statsoverhode er president Mohamed Abdelaziz. Hovedstaden er El Aaiún, men Bir Lehlou i de frigjorte områdene fungerer som midlertidig hovedstad siden El Aaiún er okkupert. Tindouf-leirene i Algerie er de facto hovedstad.

Republikken ble erklært dagen etter at kolonimakten Spania offisielt trakk seg ut av territoriet. I realiteten hadde Spania overlatt området til Marokko og Mauritania da de invaderte landet i slutten av oktober 1975. I krigen mellom SADR og Marokko/Mauritania ble Mauritania slått i 1979. Saharawiske styrker hadde tatt store deler av Mauritania og sto utenfor hovedstaden Nouakchott. Regjeringen ble tvunget til å gå av og Mauritania anerkjente SADR og ga avkall på alle krav på Vest-Sahara.

Republikken er anerkjent av rundt 70 land verden over og er fullverdig medlem av Den afrikanske union. USA og De forente nasjoner har ikke anerkjent republikken. Jugoslavia var eneste europeiske land til å anerkjenne SADR. SADRs nærmeste allierte er Algerie og Sør-Afrika.

Force India

Force India Formula One Team Limited, kjører under navnet Sahara Force India Formula One Team, er et Formel 1-team grunnlagt av Vijay Mallya, en indisk forretningsmann og eier av flyselskapet Kingfisher Airlines og United Breweries Group som produserer ølet Kingfisher, og nederlandske Michiel Mol. Laget debuterte i 2008, og de kjører under det indiske flagget, men teamet er basert i Storbritannia.

Lagets røtter kan spores helt tilbake til Jordan Grand Prix, som senere ble Midland F1 (2005-2006) og Spyker F1 (2007), før det ble kjøpt opp av Vijay Mallya og Michiel Mol før 2008-sesongen.

Gran Canaria

Gran Canaria er ei spansk øy og den nest sørligste av Kanariøyene, en øygruppe i Atlanterhavet. Korteste avstand til den nordvestlige kysten av Afrika (Vest-Sahara) er 197 km. Med et areal på nærmere 1560 kvadratkilometer er øya den tredje største av Kanariøyene. Den er nest størst i folketall av de syv bebodde Kanariøyene. De to høyeste toppene på øya er Pico de las Nieves (1949 m) og Roque Nublo (1813 m).

Marokko

Marokko (standard arabisk: المملكة المغربية – Al-Mamlakatu l-Maġribiyyah; tamazight: Tageldit n l-Maɣrib, tifinagh: , eller nok Amerruk på andre berberspråk) er et monarki i Nord-Afrika. Landet har en lang kyststripe mot Atlanterhavet, som bøyer av ved Gibraltarstredet og inn i Middelhavet. Mot øst grenser landet mot Algerie. Landets grenser er omstridt. Marokko hevder herredømme over Ceuta, Melilla, men mer omstridt også Vest-Sahara. Marokko har reelt sett administrert nesten hele av sistnevnte territorium siden 1975. Hovedstaden Rabat og landets finansielle sentrum og største byområde, Casablanca, ligger begge ved atlanterhavskysten.

Marokko forlot Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) i 1984 som protest mot at Den saharawiske arabiske demokratiske republikk ble innlemmet, men ble i 2017 igjen medlem i etterfølgeren Den afrikanske union (AU). Det er medlem av Den arabiske liga, Maghreb-unionen, Den islamske konferanse, Middelhavsdialoggruppen og G77 og er en viktig ikke-NATO alliert av USA.

Mauritania

Mauritania, offisielt Den islamske republikk(en) Mauritania, ligger i Vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal, og har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle berberkongedømmet Mauretania.

Nord-Afrika

Nord-Afrika eller det nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

I FNs liste over geografiske regioner, utgjør syv territorier Nord-Afrika:

* Det omstridte området Vest-Sahara blir administrert av Marokko; frigjøringsbevegelsen Polisario påberoper seg også området.

Det spanske plazas de soberanía er på sørkysten av Middelhavet, omgitt av Marokko på land.

De spanske Kanariøyene og portugisiske Madeira ligger i Nord-Atlanteren nordvest for det afrikanske fastlandet.

Geografisk sett blir Mauritania og, mer sjelden, Asorene noen ganger inkludert.

Maghreb inkluderer Vest-Sahara (gjort krav på av Marokko), Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Nord-Afrika inkluderes veldig ofte i vanlige definisjoner av Midtøsten, siden begge regionene utgjør den arabiske verden. I tillegg er Sinaihalvøya i Egypt en del av Asia, noe som gjør Egypt til et transkontinentalt land.

Tunisia

Tunisia (arabisk: تونس, berbisk språk: ), offisielt Den tunisiske republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land. Landet grenser til Algerie i vest og til Libya i sydøst. De sydlige områdene av Tunisia (ca. førti prosent) er en del av ørkenen Sahara. I nord og nordøst har landet en 1300 kilometer lang kystlinje mot Middelhavet. Store deler av arealet som ikke er ørken er svært fruktbar jord. Hovedstaden er Tunis og ligger ved kysten i nordøst. Tunisia er i dag kjent for å være et fremskrittsvennlig islamsk samfunn.

Landet ble fra 1987 til 2011 styrt av det autoritære regimet til president Zine El Abidine Ben Ali. Han flyktet etter omfattende protester i desember 2010 og januar 2011, som av folket fikk navnet sjasminrevolusjonen etter blomsten med samme navn.

Turtur

Turtur er en liten slekt av duefamilien i Afrika sør for Sahara. Den består av 5 arter:

Sahelalvedue (Turtur abyssinicus)

Blåflekkalvedue (Turtur afer)

Blåhodedue (Turtur brehmeri)

Grønnflekkalvedue (Turtur chalcospilos)

Tamburindue (Turtur tympanistria)

Vest-Sahara

Vest-Sahara er et omstridt territorium som både Marokko og Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario, krever råderett over. Landområdet ligger mellom Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i sør og øst, og Atlanterhavet i vest. Fra 1884 til 1975 var det et spansk protektorat kjent som Spansk Sahara. Idet Spania trakk seg ut i 1975-76, tok Marokko og Mauritania kontroll over landområdet, og etter at Mauritania trakk seg ut igjen i 1979, sto Marokko igjen som de facto administrasjonsmakt.Etter geriljakrigen mellom Marokko og SADR fra 1975 til 1991 ble det forhandlet frem en våpenhvile der de to partene delte området. Siden da har tre firedeler av territoriet vært kontrollert av Marokko (kysten og de vestlige områdene), mens SADR i hvert fall delvis har kontrollert den resterende firedelen med ufruktbare ørkenområder i øst, den såkalte frisonen. Området er lite beboelig, og majoriteten av saharawiene, som SADR representerer, lever i de sahrawaiske flyktningleirene i Tindouf-provinsen sørvest i Algerie. Mange har levd der siden 1975/76.

Vest-Sahara er delt av en 2 700 km lang mur eller barriere som Marokko har bygget gjennom hele landet. Muren er nesten fire ganger lengre enn muren i Palestina og er beskyttet av noen av verdens største minefelt. Mellom hver femte til hver tiende kilometer er det en marokkansk militærpost som bevokter muren.

Vest-Saharas flagg

Vest-Saharas flagg ble tatt i bruk som et offisielt flagg 27. februar 1976, da Vest-Sahara ble erklært som en selvstendig republikk.

Flagget bruker de pan-arabiske fargene svart, rødt, hvitt og grønt, og er nesten identisk med det palestinske. I tillegg er flagget utstyrt med en rød stjerne og halvmåne.

Flagget brukes også av frigjøringsbevegelsen Polisario som kjemper for frihet for Vest-Sahara, som ble okkupert av Marokko i årsskiftet 1975-76. Polisarios ledelse holder til i flyktningleirene i det sørvestlige Algerie, sør for byen Tindouf hvor det bor rundt 165.000 flyktninger fra Vest-Sahara.

Ørken

Ørken er landområder som over tid har svært lite nedbør, og som derfor har veldig tørt klima samt begrenset grunnlag for plantevekst og dyreliv. Verdens største varme ørkener er Sahara, Gobi og Kalahari, avhengig av hva som defineres som «ørken». Verdens største kalde ørken er Antarktika. Dersom man benytter definisjonen som kun er avhengig av nedbørsmengde vil også polene defineres som ørkenområder, og disse dekker begge et større område enn Sahara.

Øst-Timor

Øst-Timor (også kalt Timor-Leste) (tetum: Timór Loro-sa'e) er et land i Sørøst-Asia. Landet er et av de yngste i verden og fikk full uavhengighet 20. mai 2002, etter lang tids konflikt med okkupasjonsmakten Indonesia. Landet består av den østre del av øya Timor, øyene Atauro og Jaco, og Oecusse, en eksklave på nordvest på øya, innen det indonesiske Vest-Timor. Det samlede landarealet er på størrelse med Montenegro.

Øst-Timor ble en portugisisk koloni på 1500-tallet og var det frem til Japans invasjon under andre verdenskrig. Timoreserne samarbeidet med de allierte under den japanske okkupasjonen og drev geriljakrig i fjellene på øya. Etter andre verdenskrig fikk Portugal tilbake kontrollen, men startet en dekoloniseringsprosess på begynnelsen av 1970-tallet. I 1974 avsluttet Portugal sitt koloniherredømme. Etter en kort borgerkrig mellom de politiske partiene Fretilin og UDT, erklærte Øst-Timor unilateralt seg uavhengig 28. november 1975. I desember 1975 invaderte Indonesia og okkuperte landet. I juli 1976 erklærte Indonesia at territoriet ble landets 27. provins. FN anerkjente ikke annekteringen og ga Øst-Timor status som et ikke-selvstyrt territorium under portugisisk administrasjon. Frihetskampen fortsatte og på 1990-tallet kom det til større militære konfrontasjoner. Indonesias okkupasjon var preget av vold og overgrep mot sivilbefolkningen. Etter Suhartos fall i Indonesia bestemte Indonesias nye president Habibie at det skulle holdes en folkeavstemning om uavhengighet i 1999. Denne gav klart flertall for et uavhengig Øst-Timor, men utløste nye voldshandlinger. FN ba det internasjonale samfunn intervenere og etter en FN-styrt overgangsprosses fikk Øst-Timor full uavhengighet i 2002.

Øst-Timor er ett av bare to land i Asia med katolisisme som dominerende religion (Filippinene er det andre). Øst-Timor er et relativt fattig land, og er i en nasjonsbyggingsfase etter mange tiår med uavhengighetskamp.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.