Romania

Koordinater: 45°N 24°Ø

Romania
România

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Romania

InnbyggernavnRumener, rumensk
HovedstadBucurești
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 81
238 397[1]
3 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 57
22 171 000[2]
Bef.tetthet91,23 innb./km²
HDI0,785 (rangert som nr. 54)
StyreformRepublikk
PresidentKlaus Iohannis
StatsministerViorica Dăncilă (designert)
Offisielt språkRumensk
Uavhengighet fraDet osmanske riket
9. mai 1877
ValutaRumensk leu (RON)
Nasjonaldag1. desember
NasjonalsangDeșteaptă-te române
ISO 3166-kodeRO
Toppnivådomene.ro

Romania (rumensk: România) er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan. Det gjennomskjæres av elven Donaus nedre løp og av fjellkjeden Karpatene. Det grenser til Svartehavet i øst, Bulgaria i sør, Serbia og Ungarn i vest, Ukraina i nord (og ved Donaus utløp) og Moldova i nordøst.

Det moderne Romania oppstod i 1859 som en union mellom fyrstedømmene Moldavia og Valakia. Den tredje hoveddelen av Romania, Transilvania, ble avstått av Ungarn ved Trianon-traktaten etter første verdenskrig. Romanias hovedstad og største by er București. I 2004 ble Romania medlem i NATO, og i 2007 gikk landet inn i EU.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Romanias geografi

Romania er et land med mye fjell og har et variert klima. Landet har et temperert innlandsklima med store temperaturforskjeller mellom dag og natt, og mellom sommer og vinter. Dette kommer av at det nesten ikke er temperaturutjevnende effekt fra havet.

Demografi

Under folketellingen i 2011 hadde Romania et innbyggertall på 21 121 641.[3]

Språk

Utdypende artikkel: Rumensk

Hovedspråket i Romania er rumensk, verdens femte største romanske språk. Ungarsk og romanes er de største minoritetsspråkene. Frem til kommunismens fall var også tysk et viktig minoritetsspråk, men de senere årene er flesteparten av tyskerne emigrert til Tyskland. De viktigste fremmedspråkene er fransk og engelsk. Tradisjonelt sett har fransk vært det dominerende fremmedspråket i skolen, men dette er i ferd med å endre seg.

Religion

Utdypende artikkel: Religion i Romania

Det er ingen statsreligion i Romania. Per 2011 var flesteparten av rumenerne ortodokse (86,5 %), mens 4,6 % var romersk-katolske og 3,2 % tilhørte den reformerte kirken.[4] 0,2% var ateister eller «uten religion».[4]

I 2015 hadde Romania 18 offisielt registrerte religioner og 36 religiøse foreninger, som til sammen hadde 27 384 kirker, bedehus osv., hvorav 16 400 tilhørte den ortodokse kirken.[5] 99,8% av rumenerne hadde religiøs tilknytning.[5]

Ifølge en meningsmåling fra 2015 er 84% av rumenerne religiøse, men hele 96,5% av alle rumenerne tror på gud.[6] 84,4% tror på helgener, 60% tror at det finnes et himmelriket, 58% tror at det finnes et helvete og 54% på et etterliv.[6]

Historie

Utdypende artikkel: Romanias historie

Tidlig historie

Det området som i dag utgjør Romania, har vært befolket fra forhistorisk tid. Et av fossilene som er funnet er et kjeveben fra en voksen mann, og regnes for å være mellom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør dette til det eldste fossil av moderne mennesker som er funnet i Europa.[7] I 513 f. Kr. ble de dakiske stammene sør for Donau bekjempet av den persiske erobreren Dareios den Store som et ledd i det store felttoget mot skyterne. Mer enn et halvt millenium senere ble Dakia erobret av romerne under Trajan i perioden 101-106, noe som gjorde at dagens Romania ble en romersk provins. Gotiske og karpiske invasjoner gjorde imidlertid at romerne måtte trekke seg tilbake til sydsiden av Donau i perioden fra 238 til 269.

Goterne fortsatte ekspansjonen, og i 271 eller 275 forlot romerne Dakia. Goterne bodde i området frem til det fjerde århundre, da hunerne også invaderte Dakia. Folkevandringstiden førte til ytterligere innvandring, og gepiderne og avarene slo seg ned i Transilvania, der de beholdt makten frem til 700-tallet. Dakia ble så innlemmet i Bulgaria. Det var i denne perioden bulgarerne ble kristnet, og de gikk etter hvert over til kirkeslavisk som liturgisk språk. Dette fikk også konsekvenser for rumenerne, som benyttet slavisk som kirkespråk frem til sekstenhundretallet, da de gikk over til rumensk. De fortsatte også å skrive rumensk språk med kyrilliske bokstaver til midten av 1800-tallet.

Etter middelalderriket Bulgarias fall ble Romania politisk fragmentert. Transilvania ble en del av kongeriket Ungarn, som tidvis også behersket andre deler av det nåværende Romania. Trusselen fra osmanene på trettenhundretallet gjorde at fyrstedømmene Moldavia og Valakia oppsto som mer sentraliserte politiske enheter. Osmanene var imidlertid ikke til å stoppe, og på midten av femtenhundretallet var mesteparten av Balkan under tyrkernes herredømme. Moldavia, Valakia og Transilvania kom under osmansk suverenitet, men beholdt indre selvstyre.

Habsburgernes seier over tyrkerne i 1699 gjorde at Transilvania ble tilbakeført til Ungarn som en del av Habsburgmonarkiet. I 1718 ble også den vestlige delen av Valakia erobret, men ble senere gitt tilbake igjen. I 1775 ble det vestlige Moldavia (Bukovina) innlemmet i Østerrike, samtidig som Russland tok over den østre halvdelen (Bessarabia).

Nasjonal oppvåkning og et uavhengig Romania

Revolutionary Romania by C D Rosenthal
På andre halvdel av attenhundretallet så Romania en nasjonal oppvåkning. Nasjonalromantiske kunstnere støttet kampen for uavhengighet. Bildet viser maleriet România revoluționară av C.D. Rosenthal
Romania1939physical
Kongeriket Romania, 1939.
Romania1941
Romania i 1941.

I revolusjonsåret 1848 kom det også til opprør mot den bestående orden i Romania, etter at den rumenske nasjonalfølelsen var blitt vekket av et mislykket opprør ledet av Tudor Vladimirescu 27 år tidligere. Revolusjonen var mislykket, men ideen om uavhengighet ble ikke lagt død. I 1859 valgte både Valakia og Moldavia Alexandru Ioan Cuza til fyrste, og Donaufyrstedømmene ble dermed forent i en personalunion.

Den tyske prinsen Karl av Hohenzollern-Sigmaringen ble i 1866 utpekt til fyrste i det forente fyrstedømmet Romania. I 1877 erklærte Romania full uavhengighet fra Det osmanske riket, og ved Traktaten i Berlin ble dette internasjonalt anerkjent. Bessarabia tilfalt imidlertid Russland, og Transilvania var fortsatt en del av Østerrike-Ungarn. I 1881 ble Karl utropt til konge av Romania under navnet Carol I.

Den nye nasjonen orienterte seg nå mot Vest-Europa, og spesielt mot Frankrike for inspirasjon. Calea Victoria i hovedstaden stod ikke tilbake for Champs Elysées, og București fikk gatebelysning før Wien. Den første elektriske gatebelysningen fikk București i 1882, lenge før mange vesteuropéiske byer.[8] Under første verdenskrig gikk Romania inn på Ententens side i 1916 etter løfter om å få Transilvania, men krigslykken gikk dårlig, og landet ble etter hvert okkupert av Sentralmaktene. Romania ble tvunget til å slutte separatfred i 1918, men Sentralmaktenes sammenbrudd senere på året gjorde at rumenerne kunne gå inn i krigen igjen. Seieren førte til at Transilvania, Bessarabia og Bukovina ble innlemmet i Romania.

Andre verdenskrig

Mellomkrigstidens Romania er kjent som România Mare (Stor-Romania), siden alle etniske rumenere nå var samlet i ett rike. Samtidig hadde landet store minoriteter, da 28 % av befolkningen besto av tyskere, ungarere, jøder, ukrainere og andre nasjonaliteter. Frem til 1938 var Romania et liberalt, konstitusjonelt monarki, men landet ble så et diktatur. Kong Carol II ble diktator, men konsekvensene av Molotov–Ribbentrop-pakten gjorde at han måtte abdisere til fordel for sønnen Mikael. General Ion Antonescu grep imidlertid makten og innførte et autoritært, tyskvennlig styre med støtte fra fascistene i Jerngarden. Under tysk press ble den nordlige delen av Transilvania, med en stor ungarsk minoritet, avstått til Ungarn i 1940. Under andre verdenskrig var Romania alliert med Tyskland, men i 1944 gjorde Mikael med støtte fra antifascistiske kretser statskupp og førte Romania over på de alliertes side. Den nærmest allierte makten, Sovjetunionen, rykket frem gjennom Romania under sluttoppgjøret mot Tyskland og beholdt okkupasjonsstyrker i landet også etter fredsslutningen (til 1958). Andre verdenskrig førte til territoriale tap for Romania, som måtte avstå Bukovina og Bessarabia til Sovjetunionen (det senere uavhengige landet Moldova) og det Sør-Dobrudsja til Bulgaria. Men Ungarn måtte i 1944 gi tilbake det nordlige Transilvania til Romania.

Etter sovjetisk okkupasjon av Bessarabia og Nord-Bukovina i 1940 fryktet Hitler at sovjetiske styrker kunne rykke vestover og besette oljefeltene i Romania. Utenriksminister Joachim von Ribbentrop fikk i oppdrag å forsone Ungarn og Romania for å hindre at Ungarns territorielle krav i Transilvania ville føre til oppløsning av Romania som stat. Ribbentrop trakk opp en delelinje som de måtte godta (to tredjedeler av Transilvania ble overført til Ungarn). Tyskland tilbød også å garantere Romanias nye grenser. Tyskland hadde tolv divisjoner klare til å intervenere om nødvendig. Avtalen innebar at Tyskland og Italia garanterte for Romanias grenser. Ribbentrop overtalte Romanias konge til å akseptere den sovjetiske okkupasjonen av Bessarabia, noe som bragte Romania tettere inn i allianse med Tyskland.[9][10][11]:451

I januar 1941 kom det frem at SD hadde støttet Jerngarden i et forsøk på å avsette Ion Antonescu. Ribbentrop, Tysklands utenriksminister, betraktet Antonescu som sin protegé, og han sto i gjeld til Tyskland etter maktovertakelsen i september 1940. Tyske stridsvogner rullet gjennom Bucuresti for å demonstrere tysk støtte til Antonsecu. Horia Sima og andre ledere i Jerngarden ble smuglet til Tyskland av SD. Hitler støttet Ribbentrops kritikk av Himmlers, Heydrichs og SS' innblanding i Romania. Etter det mislykkede opprøret ble Antonescu en enda mer lojal alliert av Hitler.[12]

Etterkrigstiden

Sovjetisk press førte til at Romania ble omdannet til en kommunistisk folkerepublikk, og kong Mihai I ble sendt i eksil. Sovjetiske tropper oppholdt seg i landet til 1958.[13] Romanias sterke mann i perioden 1948 til 1965 var Gheorghe Gheorghiu-Dej. I 1955 ble Romania medlem av FN.[14] I 1965 tok Nicolae Ceaușescu over ledelsen av landet, og begynte å føre en mer uavhengig utenrikspolitikk. Innenrikspolitisk var imidlertid regimet svært brutalt, og sikkerhetspolitiet Securitate brukte harde metoder for å undertrykke opposisjonen. Ceaușescu dannet en personkult rundt seg selv, og et besøk i Nord-Korea gjorde at han ble svært inspirert av Juche-ideologien. Dette førte til en serie med feilslåtte reformer, og åttitallet ble en eneste lang økonomisk nedgangstid. Kjøtt, sukker, mel, smør og egg var blant fødevarer som ble rasjonert. Folk ble ofte pålagt obligatorisk arbeid for det offentlige på søndager og i ferier (det som ble kalt hovtjeneste i livegenskapens tid og corvée i det før-revolusjonære Frankrike).[15] Forbruket av bensin ble satt ned til et minimum, og i 1986 iverksatte man et program for hesteavl for å sette inn hester som erstatning for motorkjøretøyer.[16]

I 1948 ble abort gjort ulovlig, for så å bli gjort lovlig igjen i 1957.[17] For å tvinge opp fødselstallene ble, i prinsippet, abort for kvinner under 45 forbudt igjen i 1966, om de hadde mindre enn fire barn.[18][17] I 1972 ble denne aldersgrensen senket til 40 år. I 1984 ble alderen hevet til 42, og i 1985 til 45, eller hvis man allerede hadde 5 barn.[17] For å hindre illegale aborter ble det innført tvungen månedlig underlivsundersøkelse av alle gravide kvinner.[19] Frem mot år 2000 gikk en fjerdedel av budsjettet i Constanțas østlige bydeler til å sørge for forlatte, underernærte og syke barn.[20]

Sammen med kommunismens fall i resten av Øst-Europa ble også Ceaușescu-regimet styrtet, etter en revolusjon som oppstod i Timișoara. I en skinnrettssak ble Ceaușescu funnet skyldig i en lang rekke forbrytelser, og straks henrettet.

Kommunisten Ion Iliescu overtok så makten, samtidig som restriksjonene på andre partier ble hevet. I desember 1991 fikk Romania ny grunnlov, og i 1995 ble Emil Constantinescu valgt til president. Romania etter kommunismens fall har vært preget av stadig skiftende maktforhold, der også eks-kommunistene har hatt en viss innflytelse. I 2004 ble Traian Băsescu valgt til president, etter at Iliescu igjen hadde fått sjansen en periode. Klaus Iohannis tiltrådte som president 21. desember 2014.[21]

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Romanias politiske system

Romania er en demokratisk republikk. Den lovgivende forsamlingen består at to kamre.[22] Senatet (Senatul) har 136 medlemmer og Deputertkammeret (Camera Deputaților) har 330 medlemmer. Representantene blir valgt hvert fjerde år.

Presidenten, som innehar den utøvende makt, blir også valgt ved direkte valg som avholdes hvert femte år. Presidenten utpeker en statsminister, som leder regjeringen og utpeker regjeringens medlemmer. Regjeringen skal godkjennes av den lovgivende forsamlingen.

Fra 1. januar 2007 ble landet tatt opp som EUs medlemsland nummer 26 etter først å ha fått avslag på EU-medlemskap. To og et halvt år etter den store utvidelsen i 2004 hvor EU ble utvidet med ti nye land, var landet kvalifisert til medlemskap.

The Economist rangerte Romania i 2018 på 66. plass av 167 på demokratibarometret.[23]

Administrativ inndeling

Romania counties
Kart som viser Romanias 41 fylker. De historiske regionene er også inntegnet; Transilvania angitt i grønt, Moldova i rødt, Valakia i blått. Det historiske området Dobrudsja utgjør de to østligste fylkene i blå farge.

Utdypende artikkel: Romanias geografiske inndeling

Romania kan deles inn i fire historiske regioner. Disse er Transilvania, Valakia, Moldova (ikke å forveksle med republikken Moldova) og Dobrudsja.

Romania har 41 fylker (rumensk județe). Disse styres av et fylkesråd (consiliu județean), samt en utpekt, upolitisk leder for administrasjonen.

Landet er inndelt i 2686 kommuner (comună), og 265 byer. Kommunene og byene har lokalt selvstyre, og ledes av en borgermester (primar). De største byene har status som municipiu, og har større lokalt selvstyre.

Fylker

Utdypende artikkel: Liste over județer i Romania

Næringsliv

De første ti årene etter kommunistregimes fall var preget av dårlige økonomiske tider. Mange unge rumenere forlot i denne perioden landet for å søke lykken i Vest-Europa. Siden 2000 har imidlertid trenden snudd, og landet har lav arbeidsledighet med inflasjonen under kontroll.

Myntenheten i Romania er leu (flertall: lei). Denne utstedes av sentralbanken, Banca Națională a României. Den rumenske regjeringen hadde opprinnelig et mål om å innføre euro fra 2014, men har forblitt utenfor Eurosonen.[24]

Økonomiske nøkkeltall

[25] [26] [27] [28] [29]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd EUR 116,0 133,6 160,0 IMF
BNP mrd US$ 123,5 168,0 172,0 174,9 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ 5.811,4 8.220,8 8.560,9 8.956,0 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst 7,9 -6,6 0,6 3,9 IMF
Konsumpriser, endring 6,6 5,6 3,3 -0,6 IMF
Renter, 3 mnd 14,8 12,0 9,25 4,25 IMF
Investering mrd US$ [30] 32,6 26,4 43,5 26,0 46,9 27,3 44,0 24,8 IMF
Arbeidsløshet, % (ILO) 7,1 6,2 6,8 6,9 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [31] 39,6 32,1 45,8 27,4 64,3 37,5 73,0 40,1 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [32] 54,3 44,0 56,6 33,8 72,9 42,4 74,1 41,7 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [33] -14,7 -11,9 -10,7 -6,4 -8,5 -5,0 -1,1 -0,6 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [34] -12,9 -10,5 -8,2 -4,9 -8,2 -4,8 -2,2 -1,2 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, strukturell -1,8 -6,8 -0,7 -0,2 IMF

Samfunn

Største byer

Utdypende artikkel: Liste over byområder i Romania

Bucharest-Calea-Victoriei-Aerial-View
București er Romanias største by og har vært hovedstad siden 1862
Brasov view from the top of the hill
Brașov er med sin gamleby og fine beliggenhet ved inngangen til Karpatene en populær turistdestinasjon
By Fylke Innbyggertall
București - 1 628 426
Iași Iași 321 580
Cluj-Napoca Cluj 318 027
Timișoara Timiș 317 651
Constanța Constanța 310 526
Craiova Dolj 302 622
Galați Galați 298 584
Brașov Brașov 283 901
Ploiești Prahova 232 452
Brăila Brăila 216 929
Oradea Bihor 206 527
Bacău Bacău 175 921
Arad Arad 172 824
Pitești Argeș 168 756
Sibiu Sibiu 155 045
Constanta april
Stranden i Constanța gjør at byen er et populært feriested om sommeren

Kultur

Ion Creanga-Foto03
Ion Creangă er en av Romanias mest kjente forfattere.

Romania har et rikt kulturliv, basert på at landet ligger i skjæringspunktet mellom Sentral-Europa, Øst-Europa og Balkan. Rumenerne er stolte av sin latinske kulturarv, og er blant annet med i frankofoniens internasjonale organisasjon. Romanias kultur er også påvirket av landets slaviske naboer, den ottomanske perioden, samt ungarerne og tyskerne i Transilvania.

Unionen mellom Moldavia og Valakia i 1859 ble startskuddet til dannelsen av en nasjonal identitet, godt hjulpet av den kulturvennlige kongen Carol I. Miljøet rundt litteraturselskapet Junimea ble svært viktig for den unge nasjonen, med kulturstorheter som Titu Maiorescu, Ion Creangă, Ion Luca Caragiale og ikke minst Mihai Eminescu.

Første halvdel av nittenhundretallet blir sett på som rumensk kulturs gullalder. Kunstneren Constantin Brâncuși var svært viktig i modernismens fremvekst. Perioden så også en kulturkamp mellom tradisjonalister som Lucian Blaga og folk som Eugen Lovinescu, som omfavnet vesteuropeisk kultur.

Flere rumenske kulturpersonligheter valgte å ikke reise tilbake til Romania etter at kommunistene kom til makten, etter andre verdenskrig. Blant disse var Eugen Ionescu, som i eksil i Frankrike var en foregangsmann innen absurd teater. Andre kjente rumenere er Sergiu Celibidache (dirigent for blant annet Berliner Philharmoniker) og filosofen Emil Cioran.

To rumenere har vunnet en nobelpris: George Emil Palade vant nobelprisen i medisin i 1974, og Elie Wiesel fikk Nobels fredspris i 1986.

I 2007 var byen Sibiu europeisk kulturhovedstad.

Referanser

  1. ^ http://www.ziare.com/stiri/eveniment/romania-si-a-marit-suprafata-la-238-397-kilometri-patrati-1470103
  2. ^ {{kilde www |url=http://www.insse.ro/cms/sites/default/files/com_presa/com_pdf/popdom1ian2019r.pdf%7Ctittel=Comunicat de presă|besøksdato=2019-10-18
  3. ^ «Rezultate definitive ale Recensământului Populaţiei şi al Locuinţelor – 2011 (caracteristici demografice ale populaţiei)» (PDF). Nasjonalt Statistikkbyrå. Besøkt 4. juli 2019.
  4. ^ a b Laura Mitran (4. juli 2013). «Recensământ, date definitive: 86,5% ortodocşi, 4,6% romano-catolici, 3,2% reformaţi, 0,2% atei». Ziarul Financiar. Besøkt 4. juli 2019.
  5. ^ a b c d «Câte biserici avem în România. Numărul lor este de 50 de ori mai mare decât al spitalelor şi de trei ori mai mare decât al şcolilor». BusinessMagazin. Besøkt 6. april 2019.
  6. ^ a b «How many Romanians believe in God?». Romania Insider (engelsk). Besøkt 1. oktober 2019.
  7. ^ «Human fossils set European record». BBC. 22. september 2003. Besøkt 21. juni 2007.
  8. ^ Tony Judt: Reappraisals (s. 252), Penguin press, New York 2008, ISBN 978-1-59420-136-3
  9. ^ Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. The Historical Journal, 26(4), 891-920.
  10. ^ Beevor, Anthony (2012): The second world war. Orion Publishing.
  11. ^ Bullock, Alan (1957). Hitler: tyrannen og tyranniet. Oslo: Aschehoug.
  12. ^ Bloch 1992, s. 320-329
  13. ^ «Retragerea trupelor sovietice din România (1958): aspecte obscure». Besøkt 13. august 2018.
  14. ^ «IICCMER - Scurt istoric al regimului comunist». IICCMER (rumensk). Besøkt 15. august 2019.
  15. ^ «Cum a pus Ceauşescu o ţară întreagă la treabă decretând un concept paradoxal: munca voluntară obligatorie. Sustragerea se pedepsea cu excluderea din partid». adevarul.ro (rumensk). 18. september 2018. Besøkt 3. juli 2019.
  16. ^ Tony Judt: Reappraisals (s. 260)
  17. ^ a b c «"Decreteii": produsele unei epoci care a imbolnavit Romania». HotNewsRo (rumensk). Besøkt 13. august 2018.
  18. ^ «Decretul 770/1966 | Legislatie gratuita». www.legex.ro. Besøkt 13. august 2018.
  19. ^ «Cele mai brutale metode de avort forţat din România decreţeilor lui Ceauşescu. Cum acţiona muştarul introdus în vagin». adevarul.ro (engelsk). 7. desember 2015. Besøkt 13. august 2018.
  20. ^ Tony Judt: Reappraisals (s. 259-60)
  21. ^ «Klaus Iohannis sworn in as Romania's President», Agerpres, 21. desember 2014. Lest 21. desember 2014.
  22. ^ Bildung, Bundeszentrale für politische. «Sozialdemokraten gewinnen Wahl in Rumänien | bpb». www.bpb.de. Besøkt 15. desember 2016.
  23. ^ «Zoom: România după 30 de ani – Romania literara» (rumensk). Besøkt 31. mars 2019.
  24. ^ «Romania hopes to introduce euro in 2014». HotNews.ro. 26. januar 2007. Besøkt 19. juni 2007.
  25. ^ IMF Outlook Database - framskrivninger 2006-2015. Besøkt september 2017.
  26. ^ IMF Ch IV Report 2017
  27. ^ IMF Ch IV Report 2012
  28. ^ IMF Ch IV Report 2010
  29. ^ IMF Ch IV Report 2008
  30. ^ Investeringer i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  31. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  32. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.Besøkt september 2017.
  33. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  34. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt september 2017.
  35. ^ e.V, Transparency International. «Corruption Perceptions Index 2018». www.transparency.org. Besøkt 15. august 2019.

Litteratur

  • Naterstad, Svanhild (2012). Romania. Oslo: Akademika. ISBN 9788232100064.
  • Bloch, Michael (1992). Ribbentrop. New York: Crown Publishers. ISBN 0517593106.

Eksterne lenker

Europavei 673

Europavei 673 går mellom Lugoj og Ilia i Romania. Veiens lengde er rundt 95 km.

Fylkessete

Fylkessete (engelsk: county seat) er betegnelsen på et administrasjonssenter for et fylke. Begrepet brukes mye for fylker i USA og Canada, men tilsvarende begrep benyttes også på Taiwan og i Romania. I Storbritannia og Irland dekker betegnelsen også en tilsvarende funksjon for county town.

I USA er et fylke (county) den administrative underinndelingen av en delstat. Fylket administrerer delstatslovene på lokalt nivå som en del av desentraliseringen av delstatens autoritet. I mange delstater er myndighetene ytterligere desentralisert innenfor fylkesnivået ved å dele fylkene inn i kommunestyrer eller bystyrer (municipal corporation) for å betjene befolkningens behov. Byen eller et befolket sted som har en fylkesregjering er kjent som setet i det respektive fylket, derav betegnelsen fylkessete (county seat). Generelt er fylkets lovgivning, domstol (tinghus), hovedkvarteret til sheriffen (politiet) og dokumentarkivet lokalisert i fylkessetet, skjønt en del funksjoner kan bli utført i andre steder i fylket, særlig om det geografisk er stort.

Gresk

Denne artikkelen omhandler det moderne språket gresk. Gresk kan også referere til landet Hellas, folkeslaget grekere eller det klassiske språket gammelgresk.

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Språket kan dokumenteres minst 3000 år tilbake i tid, og regnes for å være enda eldre. Gammelgresk var hovedspråk for den klassiske greske sivilisasjon, og et lingua franca for store deler av Lilleasia i romersk tid. Det var også et språk som dannede romere ble forventet å kunne. Siden renessansen har det vært et viktig akademisk språk, dog under latin i status i de fleste slike sammenhenger. Det nye testamente ble forøvrig nedskrevet på gresk, hvilket har ført til språket har hatt uvurderlig innflytelse på de fleste europeiske språk, ikke minst gjennom latin hvor det har gitt opphav til en rekke lånord i andre språk, spesielt innen medisin, men også i dagligtale i mange språk. Et eksempel i så måte er demokrati, dvs. folkestyre.

Nygresk er på mange måter forskjellig, blant annet gjennom påvirkning fra andre språk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstå en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.

Liste over flaggbærere for Romania under OL

Liste over flaggbærere for Romania under OL inneholder samtlige idrettsutøvere som har båret Romanias flagg under åpningsseremoniene til sommer- og/eller vinter-OL.

Moldova

Moldova, offisielt Republikken Moldova (moldovsk: Republica Moldova), er et land i Øst-Europa uten kystlinje, som ligger mellom Romania i vest og Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau.

Moldova var tidligere en del av Romania, men ble senere sovjetrepublikk i Sovjetunionen under navnet Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk eller bare Moldavia, som er en slavisk form av Moldova. Landet omfatter mesteparten av det historiske landskapet Bessarabia, bortsett fra sumpmarkene lengst sør og de aller nordligste delene. I tillegg hører en smal landstripe på østsiden av elva Dnestr til Moldova. Dette området kalles Transnistria og ble innlemmet i Den moldovske SSR i 1940. Transnistria er per 2017 ikke under moldovsk kontroll, og er i praksis selvstendig, selv om ingen har anerkjent det som egen stat. Moldova er det fattigste og mest underutviklede landet i Europa.

Største by og hovedstad er Chișinău med 723 000 innbyggere, etterfulgt av Tiraspol med 149 000 innbyggere og Bălți med 144 000 innbyggere. Befolkningen består av 75,8 % moldovere, 8,3 % ukrainere, 6 % russere og 7,67 % er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 67,42 år, for kvinner er den 75,94 år. Tall fra 2018.

Romania under OL

Romania deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1900 i Paris, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 1924 i Paris. De har siden deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1932 i Los Angeles og Sommer-OL 1948 i London. Romania deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz, og har siden deltatt i alle påfølgende vinterleker unntatt Vinter-OL 1960 i Squaw Valley.

Romania var det eneste av østblokk-landene som ikke boikottet Sommer-OL 1984 i Los Angeles

Romania under Sommer-OL 1984

Romania under Sommer-OL 1984. 124 sportsutøvere, syttien menn og femtitre kvinner fra Romania deltok i tretten sporter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. De ble nest beste nasjon med tjue gull-, seksten sølv- og sytten bronsemedaljer. Skytteren Corneliu Ion var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Romania var det eneste landet fra østblokken som deltok i lekene. Sovjetunionen og de øvrige nasjonene fra østblokken boikottet lekene i protest mot at USA og mange andre nasjoner fra vestblokken hadde boikottet lekene i Moskva fire år tidligere.

Romania under Sommer-OL 1988

Romania under Sommer-OL 1988. 62 sportsutøvere fra Romania deltok i tjue sporter under Sommer-OL 1988 i Seoul. De kom på åttendeplass med sju gull-, elleve sølv- og seks bronsemedaljer.

Romania under Sommer-OL 1992

Romania under Sommer-OL 1992. 172 sportsutøvere, 104 menn og sekstiåtte kvinner fra Romania deltok i atten sporter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Romania kom på fjortendeplass med fire gull-, seks sølv- og åtte bronsemedaljer. Friidrettsutøveren Costel Grasu var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Romania under Sommer-OL 1996

Romania under Sommer-OL 1996. 165 sportsutøvere, nittiåtte menn og sekstisju kvinner fra Romania deltok i atten sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Romania kom på fjortendeplass med fire gull-, sju sølv- og ni bronsemedaljer. Roeren Iulică Ruican var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Romania under Sommer-OL 2000

Romania under Sommer-OL 2000. 145 sportsutøvere, syttien menn og syttifire kvinner fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2000 i Sydney. Romania kom på ellevteplass med elleve gull-, seks sølv- og ni bronsemedaljer. Roeren Elisabeta Oleniuc-Lipă var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Romania under Sommer-OL 2004

Romania under Sommer-OL 2004. 108 sportsutøvere, femtiåtte kvinner og femti menn fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Romania kom på fjortendeplass med åtte gull-, fem sølv- og seks bronsemedaljer. Roeren Elisabeta Oleniuc-Lipă var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Romania under Sommer-OL 2008

Romania under Sommer-OL 2008. 102 sportsutøvere fra Romania deltok i seksten sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Romania kom på syttendeplass med fire gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Håndballspilleren Valeria Beșe var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Romania under Sommer-OL 2012

Romania deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012.

Romania under Sommer-OL 2016

Romania deltok under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, Brasil i perioden 5. – 21. august 2016.

Romania under VM i friidrett 2015

Romania deltar under VM i friidrett 2015 (utendørs) fra 22. august til 30. august 2015 i Beijing i Kina.

Serbisk

«Serbisk» kan også referere til Serbia og serbere.

Serbisk er et slavisk språk som snakkes i Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina.

Serbisk ble tidligere kalt serbokroatisk, serbisk eller kroatisk, og hadde tre uttalevarianter (ekavisk, ijekavisk og ikavisk). Et eksempel på dette er «melk», som på ekavisk blir «mleko», på ijekavisk blir «mlijeko» og på ikavisk blir «mliko». Serbisk og kroatisk er nå skilt fra hverandre. Den ekaviske varianten av serbisk er mest brukt i Serbia og delvis i Montenegro, mens den ijekaviske varianten snakkes i den serbiske republikken i Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Kroatia. Kroatisk språk er bygget på ijekavisk (det sentrale Kroatia) og ikavisk (Dalmatia, Istria, Bosnia).

Serbisk språk benytter kyrillisk skrift med enkelte spesialbokstaver (se det serbiske alfabetet), og latinske bokstaver i Bosnia, Kroatia og Montenegro.

Tyrkisk

Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Ungarsk

«Ungarsk» kan også referere til Ungarn.Ungarsk (ungarsk: magyar nyelv [ˈmɒɟɒrˈ]) er et finsk-ugrisk språk som tales av omkring 14,5 millioner mennesker, hvorav 10 millioner i Ungarn, hvor det er offisielt språk. Ungarsk tales også i tilgrensende områder i Romania, Slovakia, Serbia, Kroatia og Slovenia (alt områder tapt etter første verdenskrig); dessuten i Østerrike. I Østerrike-Ungarn var ungarsk (sammen med tysk) et av de to offisielle språkene.

Ungarsk er et agglutinerende språk, der bøynings- og avledningsendene blir lagt til ordstammen både foran, bak og begge samtidig. Svært få ord er lånt fra andre språk; «telefon», «bank» og «posta» er eksempel. Ord som datamaskin («számítógép») og kamera («fényképezőgép») viser at ungarsk i høy grad står imot lån av ord fra andre språk. De fleste lån kommer fra slaviske språk og tyrkisk.

Ungarsk er lett å uttale, idet hver bokstav uttales selv når flere vokaler står sammen. Språket har derfor ikke diftonger. Tallet på språklyder og tallet på bokstaver i alfabetet er derfor like. Det som gjør språket svært vanskelig som fremmedspråk er tallet på kasus (18) og den store frekvensen av unntak fra grammatiske regler. Når det gjelder tempus (verbalbøyning i forhold til ytringsøyeblikket), er ungarsk relativt enkelt. Bruken av modus (verbalkategori som uttrykker meninger, følelser, ønsker eller påbud) er derimot stor, noe som gjør det enda vanskeligere for fremmedspråklige å forstå de mange nyansene i det ungarske språket.

Romania
Romania
EU
Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte medlemmer)
NATO flagg
Medlemmer og observatører av Organisation internationale de la francophonie
La Francophonie
Europa

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.