Risiera di San Sabba

Risiera di San Sabba var en nazistisk konsentrasjonsleir i utkanten av Trieste i det nordlige Italia.

I juli 1943 landsteg de allierte i Sør-Italia og den 8. september samme år kapitulerte de italienske fascistene under Benito Mussolini. Nord-Italia forble imidlertid under tysk overhøyhet. SS-Gruppenführer Odilo Globocnik, som tidligere hadde ledet Nazitysklands utryddelsesprogram i det okkuperte Polen, Operation Reinhard, ble utnevnt til SS- und Polizeiführer i området Adriatisches Küstenland og ankom Trieste i midten av september. Med Globocnik ble kommandert 92 personer til Trieste; alle hadde de erfaring fran Nazitysklands eutanasiprogram Aktion T4 og fra Operation Reinhard. Under kodenavnet Einsatz R forfulgte, torturerte og drepte de jøder, partisaner og politiske motstandere. Lorenz Hackenholt var blant Globocniks medarbeidere i San Sabba.[1] Globocnik var selv født i Trieste og behersket både italiensk og slovensk.[2]

Etter krigsslutt ble stedet flyktningesentrum og transittleir. I 1950-årene var mange, særlig etniske italienere som flyktet fra det da kommunistiske Jugoslavia, og mange kroater og russere, innom leirene San Sabba, San Sabba-annekset, Opicina og Gesuiti, noen i mer enn tre år før de kuunne emigrere til andre steder.

Ingresso Risiera di San Sabba
Inngangen til Risiera di San Sabba.

Litteratur

  • René Moehrle: Judenverfolgung in Triest während Faschismus und Nationalsozialismus 1922–1945. Berlin 2014, ISBN 978-3-86331-195-7, S. 357–370.
  • Dokumentation: Die Tötungslager in der Risiera di San Sabba in Triest. In: zeitgeschichte, Heft ¾ 1996, ISBN 3-7100-0206-0, S. 113–122.
  • Juliane Wetzel: Italien. In: Wolfgang Benz, Barbara Distel: Der Ort des Terrors − Geschichte der nationalsozialistischen Konzentrationslager, Band 9. München 2009, ISBN 978-3-406-57238-8.

Romaner

  • Thomas Harlan: Heldenfriedhof. Eichborn Verlag, Frankfurt 2006, ISBN 9783821807645
  • Claudio Magris: Non luogo a procedere, Garzanti, Milano 2015, ISBN 978-88-11-68917-1

Referanser

  1. ^ Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler's man in the East. McFarland.
  2. ^ Kranjc, G. J. (2013). To walk with the devil: Slovene collaboration and Axis occupation, 1941-1945. University of Toronto Press, s. 124. «...the vilest individual in the vilest organization ever known.»

Eksterne lenker

Ernst Lerch

Ernst Lerch (født 19. november 1914 i Klagenfurt, død 1997) var en østerriksk SS-mann og kafevert. Han var en av de sentrale personer under Aksjon Reinhardt (tysk: Aktion Reinhard), og var ansvarlig for «jødiske forhold» og massemord på jøder i generalguvernementet (Generalgouvernement). Lerch hadde blant annet ansvar for avvikling togtransporten med jøder til drapsanleggene. Etter at massakrene under Aksjon Reinhardt var fullført flyttet en god del av SS-personalet, blant andre Odilo Globocnik, Hermann Höfle og Lerch, til Nord-Italia, med base i Risiera di San Sabba rett utenfor Trieste. Der drev Globocnik jakt på partisaner og gjenværende jøder. Lerchs rolle i San Sabba er uklar. Han beskrives som en vennlig, grundig og velorganisert mann.I 1932 arbeidet Lerch som kelner i Paris og i 1934 reiste han hjem til Klagenfurt hvor han sluttet seg til det illegale, østerrikske SS. På kafe «Lerch» i Klagenfurt møtte han Ernst Kaltenbrunner og Odilo Globocnik. Mens han offisielt arbeidet på foreldrenes kafe arbeidet han i virkeligheten for etterretningen innenfor østerriksk SS (organisert av Globocnik). Kafe Lerch var i praksis en base for nazistene i området. Lerchs og Globocniks nettverk i Kärnten ble det viktigste rekrutteringsgrunnlaget til Globocniks SS-kontor i Lublin. Etter Anschluss rykket han opp til Hauptsturmfürher ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA) i Berlin.Høsten 1941 begynte han å arbeidet for Odilo Globocnik i Lublin. Lerch var Globocniks personlige adjutant og kontorsjef. Lerch hadde med seg kone og barn til Lublin. Globocnik møtte sin første forlovede Grete Michner, datter av den kjente nasjonalisten Emil Michner, på «Cafe Lerch» i Klagenfurt. Kafeverten, Ernst Lerchs far, var også en ivrig nasjonalist. Etter krigen forsøkte Lerch å gjemme seg i fjellene i Kärnten sammen med Globocnik.Lerch ble rett etter krigens slutt arrestert sammen med Globocnik. Etter å ha flyktet fra fengsel holdt han seg skjult fra 1947 til 1950, og levde deretter som en fri mann i Østerrike. Vest-tyske etterforskere ble forundret over at Lerch var på frifot. Han drev familiebedriften kafe «Lerch» fra 1950, og gjorde den til en populær danserestaurant der Udo Jürgens begynte sin karriere. Simon Wiesenthal presset på for at myndighetene i Østerrike skulle etterforske Lerch. I 1972 ble det innledet straffesak mot Lerch for hans aktiviteter under krigen. Lerch nektet for alt - han hadde ikke gjort noe, han kjente ikke til noe og mente at det måtte være en forveksling. Påtalemakten i Østerrike mente i utgangspunktet han var en «skrivebordsforbrytrer». Noen av vitnene hevdet at Lerch personlig hadde ledet massehenrettelser. Rettssaken ble av uklare grunner utsatt på ubestemt tid etter to dagers forhandling og ikke gjenopptatt. Simon Wiesenthal fikk fra justisministeren opplyst at saken var henlagt. Ifølge Kronen Zeitung og Washington Post planla Mossad på 1980-tallet å drepe Lerch med en bilbombe. Attentatet skal ha blitt godkjent av statsminister Menachem Begin i 1977. Planen ble skrinlagt av politiske grunner. I 2017 ble teaterstykket «Tanzcafe Treblinka» satt opp i Klagenfurt med referanse til Lerchs rolle i Generalguvernmentet (med drapsanlegget Treblinka) og at Lerch etter krigen uhindret gjenopptok et sivilt virke.

Holocaust

Artikkelen handler om forsøket på å utrydde jødene under andre verdenskrig. For grunnbetydningen, se brennoffer. For den amerikanske miniserien fra 1978, se Holocaust (TV-serie). For filmen av samme navn av Claude Lanzmann, se Shoah (film)Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk השואה, tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, halokaust, eller mer korrekt חורבן, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945. Holocausts gjerningsmenn tok livet av cirka 6 millioner jøder.

Da nazistene kom til makten i Tyskland 30. januar 1933, begynte undertrykkelsen av jødene etter kort tid, dels som lov med det mål å utelukke jødene fra samfunnslivet og undergrave dem økonomisk, dels som kampanjer med propaganda, trakassering og vold. Målet var blant annet å presse jødene til å utvandre. Med okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939 kom 2 millioner polske jøder under tysk herredømme. I Polen ble jødene stuet sammen i gettoer der det i Warszawagettoen alene var flere jøder enn i Tyskland. Jødene i Polen ble brukt som slavearbeidere.Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa) 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område inkludert de baltiske landene ble utført ved skyting av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Den systematiske utryddelsen fortsatte i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, særlig Auschwitz, Treblinka, Sobibór, Belzec, Kulmhof og Majdanek. I leirene ble jødene avlivet med gass og likene som regel brent. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Hviterussland, Ukraina, Litauen og Latvia. Disse område ble også hardt rammet av undertrykkelsen under Stalin. Holocaust kulminerte med drap på de ungarske jødene i 1944 og evakuering av dødsleirene i det okkuperte Polen til arbeidsleirer i Tyskland (dødsmarsjene) mot slutten av krigen.

Massedrapene bak østfronten ble påvist av britisk etterretning et par måneder etter at det begynte sommeren 1941. Utryddelsesleirene ble kjent gjennom etterretningsrapporter fra Polen i 1942. I løpet av 1942 var det allment kjent at Holocaust pågikk.

Det er fortsatt uklart i hvilken grad det var en stor, systematisk plan i utgangspunktet eller om holocaust vokste frem og eskalerte på bakgrunn av enkelthendelser. Massedrapene på jøder, sovjetiske krigsfanger og andre ble gjennomført særlig av SS, tysk politi og Wehrmacht og til dels av politi eller milits i okkuperte områder. Motivasjonen hos de tusenvis som utførte drapene debatteres og studeres stadig. Anslagsvis 200 000 personer utenfor Tyskland medvirket på en eller annen måte til gjennomføringen av Holocaust.

Odilo Globocnik

Odilo Lotario (Lothar Ludovicus) Globocnik også skrevet Globočnik, kallenavn «Globus» (født 21. april 1904 i Trieste i Küstenland, Østerrike-Ungarn, død ved selvmord 31. mai 1945 i Paternion i Villach-Land i Kärnten, Østerrike) var en østerriksk nazistisk politiker og SS-offiser (Brigadeführer, tilsvarende brigader). Globocnik var den sentrale personen ved gjennomføring av holocaust i Lublin-distriktet i det okkuperte Polen der omkring 1,5 millioner mennesker, hovedsakelig jøder, ble drept i anlegg spesielt laget for dette formålet.Globocnik var fanatisk antisemittisk og ble ansett som en initiativrik, energisk, inkompetent bølle som jevnlig ignorerte regler og avtaler og som var besatt av å gjennomføre sitt oppdrag. Globocnik har blitt beskrevet som den mest frastøtende personen i den mest frastøtende organisasjonen som er kjent.Før krigen arbeidet han dels som murer og arbeidsformann på byggeplasser.

Operasjonssone Adriaterhavskysten

Operasjonssone Adriaterhavskysten (tysk: Operationszone Adriatisches Küstenland eller Operationszone Adria, italiensk: Zona d'operazioni del Litorale adriatico, kroatisk: Operativna zona Jadransko primorje, slovensk: Operacijska cona Jadransko primorje) var et tysk distrikt ved det nordlige Adriaterhavet etablert under andre verdenskrig i 1943.

Distriktet bestod av området som tidligere tilhørte Italia, men kom under tysk kontroll etter gjennomføringen av operasjon Achse. Området inkluderte deler av dagens Italia, Slovenia og Kroatia. Distriktet ble administrert som det var endel av, men ikke inkorporert i, Reichsgau Kärnten. Gauleiter der var Friedrich Rainer. Hovedstaden i distriktet var Trieste.

Odilo Globocnik, SS- und Polizeiführer for Adriatisches Küstenland, hadde ansvar for Einsatz R, den systematiske forfølgelse av jøder, partisaner og politiske motstandere i området. Han lot blant annet etablere konsentrasjonsleiren Risiera di San Sabba.

Trieste

Trieste (italiensk; slovensk/kroatisk Trst, tysk Triest, latin Tergeste) er en havneby helt i det nordøstlige hjørnet av Italia med ca. 211 184 (2001) innbyggere. Byen ligger like ved grensen til Slovenia og er hovedstaden i den selvstyrte regionen Friuli-Venezia Giulia og i provinsen Trieste.

Trieste var en del av Østerrike-Ungarn i perioden 1867–1918 og var dobbelmonarkiets viktigste havn, men også senter for litteratur og musikk.

Einsatzgruppen murder Jews in Ivanhorod, Ukraine, 1942

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.