Militærvesen

Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.[1]

Militærvesenet er dannet for å forsvare et territorium eller andre interesser og/eller utøve offensiv makt for å besette et territorium, bekjempe en fiende eller oppnå andre mål. De kan også brukes på andre måter der det er, eller truer med å oppstå, krig. Militærvesenet er ment for og trener på å bruke vold og våpen i sin maktutøvelse.

Dmitry Medvedev in China 27 September 2010-1.jpeg
Soldater fra Folkets frigjøringshær, Folkerepublikken Kinas og verdens største militærvesen, iført paradeuniformer under velkomstseremonien da Russlands daværende president Dmitrij Medvedev besøkte Kinas Hu Jintao i september 2010.
2010 Moscow Victory Day Parade-5.jpeg
Soldater fra Russlands militærvesen (Вооружённые Си́лы Росси́йской Федера́ции) paraderer under feiringen av Seiersdagen 2010, 65 år etter Den store fedrelandskrigen 1940-1945.

Etymologi

Ordet militær kommer fra det latinske militaris, som er dannet av miles som betyr «soldat».[2] [3]

Historie

Militærvesen er kjent fra konflikter igjennom all kjent tid, og oppsto etter at menneskene begynte å slå seg sammen i det man kan kalle byer. Man fikk da et større behov for å forsvare seg fra andre som gjerne ville plyndre ens forråd. Man organiserte da bevæpnet defensivt vakthold. Byene ble da ettervert mer ettertraktet som levested da de var sikrere, og det førte til økning i innbyggertallene, og det førte igjen til at man kunne utvide militærstyrken. Med utvidet og organiserte militærstyrker brukte man disse også til offensive formål, til å angripe fiendene, til å erobre land og plyndre andres forråd. Etter som territorier ble oppdelt i land ble naturlig også militærvesenet lagt under landets styre, staten.

Et utallig antall kriger har blitt ført igjennom tidene, men det er enkelte militærledere som utpeker seg:

Militærvesen i Norge

Utdypende artikkel: Forsvaret

3798107694 7b390e4e55
Forsvaret er den norske statens militærvesen. Det er organisert som en etat ledet av Forsvarssjefen og underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvaret omfatter Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Bildet viser unge rekrutter i Brigade Nord 2011, iført kornblå bereter og kamuflasjeuniformer.

Det norske militærvesenet heter Forsvaret, og omfatter forsvarsgrenene: Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Cyberforsvaret og Heimevernet. Forsvarets øverste kommanderende er ifølge grunnloven Norges konge.

Utdypende artikkel: Norsk forsvarshistorie

Norges militærvesen kan spores tilbake til Kongehirden og Leidangen fra vikingtiden, og besto av sjøforsvar. Den norske hæren ble opprettet ved en krigsordinans fra Christian IV 18. januar 1628 og var bygget på legdsinndeling der gårdene i de forskjellige legdene skulle stille med en soldat hver.

Se også

Referanser

  1. ^ Oppslagsordet «militærvesen» i Store norske leksikon
  2. ^ Oppslagsordet «militær (substantiv)» i Ordbog over det danske sprog (ordbakgrunn og bruk 1700-1950)
  3. ^ Oppslagsordet «militær (adjektiv)» i Ordbog over det danske Sprog (ordbakgrunn og bruk 1700-1950)
Bestykning

Bestykning (fra tysk stück) er en fellesbetegnelse for våpen installert på militært materiell, som fly og fartøyer, eller på militære anlegg som festninger og lignende. Begrepet blir også brukt for å beskrive høytaleres utrustning.

Fiji

Fiji, offisielt Republikken Fijiøyene, er en øystat i Stillehavet, øst for Vanuatu, vest for Tonga og sør for Tuvalu. Fiji ligger 2000 km nord for New Zealand. Fiji er en øystat bestående av 332 øyer; 110 av disse er permanent bebodd. Landet er en republikk med 859 200 innbyggere (2013).

Folkets frigjøringshær

Folkets frigjøringshær (kinesisk: 中国人民解放军; pinyin: Zhōngguó Rénmín Jiěfàngjūn, bokstavelig «det kinesiske folks frigjøringshær») er den samlede militær-organisasjon for alle land-, sjø- og luftstyrker til Folkerepublikken Kina. Hæren ble opprettet 1. august 1927 som den militære del av det kinesiske kommunistparti, og datoen feires årlig. Folkets frigjøringshærs insignier består av en gul stjerne og tre tegn som står for «åtte en» som sikter til 1. august (Kinesisk: 八一; pinyin: Bā-Yī), dagen for Nanchangopprøret i 1927.

Forsvarsminister

Forsvarsministeren er ministeren som er ansvarlig for landets forsvar. Rollen som forsvarsminister blir av den grunn ofte sett på som en viktig statsrådpost. Forsvarsministeren leder vanligvis et forsvarsdepartement.

I mange nasjoner er det en meget sterk konvensjon at forsvarsministeren er en sivil person. Dette fremmer på mange måter den sivile kontrollen av militæret. I enkelte mindre demokratiske land er forsvarsministeren ofte en offiser i uniform, og det er ikke uvanlig at personen også innehar rollen som øverstbefalende over de væpnede styrker.

Geriljakrig

Geriljakrig kjennetegnes ofte ved at det er små styrker som tar overraskende eller uventede anslag, som sprengning, bakhold, ildoverfall og snikskyting.

Mens en regulær avdeling kjemper med mer eller mindre fastsatte metoder, kan og må geriljakrig utkjempes med det en har for hånden eller som kan nåes tak i underveis.

Normal etterforsyning er ofte vanskelig. Mange geriljakrigførende parter er avhengig av å ta utstyr hos fienden for å opprettholde kampevnen.

Nasjonale frigjøringskjempere og terrorister benytter ofte geriljakrig som taktikk, da de sjelden har ressurser eller nok styrker til å kjempe en konvensjonell kamp.

Geriljasoldater kjemper ofte i hjemområdet og kjenner derfor området godt, og dermed har de en fordel der mot fienden.

Geriljakrig er en av de eldste formene for asymmetrisk krigføring. Under 2. punerkrig drev den romerske diktator Fabius Maximus og flere av hans etterfølgere i 217 f.Kr. og senere en geriljalignende utmattelseskrig (dog med regulære styrker) mot Hannibals hæravdelinger i Italia. De fremste bidragsyterne til moderne teorier om geriljakrig er blant andre Mao Zedong, Wendell Fertig, og Che Guevara. Mens asymmetrisk krigføring er den militære betegnelsen for geriljataktikk, blir det ofte omtalt som terrorisme eller frigjøringskamp.

Hovedkvarter

Hovedkvarter (HK) (engelsk headquarters, forkortet HQ) betegner stedet der de fleste, om ikke alle, viktige funksjoner i en organisasjon er konsentrert. Betegnelsen benyttes spesielt i militær sammenheng og i større selskaper. Selskaper benytter også betegnelsen hovedkontor. Juridisk brukes begrepet forretningskontor.

Hær

En hær, eller armé, er den landbaserte forsvarsgrenen av et lands militærvesen. Arméer er gjerne inndelt i våpenarter som infanteri, kavaleri og artilleri, støttet av ingeniørtropper, samband, tren, intendantur, etterretning og sanitet.

Hærens øverste ledelse vil typisk bestå av en armésjef (i Norge generalinspektør) og hans stab samt en rekke organisasjoner som ivaretar forskjellige overordnede oppgaver, for eksempel anskaffelse av materiell. Hver våpenart har gjerne en inspektør som med sin stab ivaretar forskjellige oppgaver innen våpenarten, for eksempel omkring personalet (utdannelse, forfremmelser, forflytninger) eller organisatoriske spørsmål. Samtidig fungerer inspektørene som eksperter i sin våpenart i forhold til armeens øverste ledelse.

Før flyenes inntog i militæret besto et lands stridskrefter vanligvis av en armé og en marine, hver underlagt sitt eget departement, gjerne kalt armédepartementet og marinedepartementet. Etter hvert som flyene ble en stadig viktigere del av stridskreftene ble det opprettet egne flyvåpen, og både flyvåpenet, marinen og armeen er idag som regel samlet under et felles forsvarsdepartement. Armésjefen har imidlertid ofte en uavhengig rolle som øverste rådgiver til statssjefen eller øverstkommanderende for spørsmål om landstridskrefter.

Kamuflasje

Kamuflasje (av fransk camouflage) er maskering mot oppdagelse eller villedende tiltak. Eksempler er stripene til en tiger eller feltuniformen til en moderne soldat.

Krigsherre

En krigsherre er et begrep som kan være vanskelig å definere presist, men som er blitt benyttet særlig om relativt autonome militære ledere som har kontroll over en militær styrke (militser), men som ikke er alment anerkjent som leder av det område som de i kraft av sine styrker behersker.

Noen ganger kan de være helt selvutnevnte, eller valgt av og blant de soldater/militante de har utgått fra. Det kan også dreie seg om opprinnelig statlige legitime militære ledere som er gått ut over sine fullmakter og selvstendiggjort seg.

Begrepet er blitt benyttet noe forskjellig opp gjennom historien, og er kjent fra historieskrivningen i svært mange sammenhenger og i mange tidsepoker, for eksempel om Afrika, Europa (som på Balkan, mern også i eldre europeisk historie), Japan (for eksempel om shogunene) og om det gamle og om det modernere Kina. I Kina taler man ofte om krigsherretiden tidlig på 1900-tallet, en periode som varte i to til tre tiår etter at keisertiden var over og Republikken Kina offisielt utropt.

Militarisme

Militarisme er et begrep som kan ha flere forskjellige betydninger:

Det kan være en ideologi som går ut på at kun et sterkt militærvesen kan garantere politisk trygghet og fred. I sin mildeste form gir ideologien legitimitet til våpenrustning og våpenkappløp. I sterkere former betyr det at militære konflikter og krig blir mer sannsynlig. I begynnelsen av det 21. århundre ble konseptet definert som det motsatte av pasifisme og derfor en motstander av borgerlige bevegelser for fred og nedrustning.

En annen betydning er at samfunnet glorifiserer og orienterer seg etter det profesjonelle militæres skikker og verdier. Slike samfunn ønsker å se barn i uniform, med lekevåpen osv., uten at man nødvendigvis ønsker seg virkelige militære konflikter.

Den tyske marxisten Walter Benjamin (1892–1940) definerer ordet som «plikt for generell bruk av makt som virkemiddel i statlig politikk».

Militære kjøretøy

Militære kjøretøy er kjøretøy for bruk i krig eller andre operasjoner utført av militærvesen. Mange militære kjøretøy har armering og kan kjøre lett over ujevnt terreng.

Offiser

Se også: Offiser (ordensklasse)

En offiser er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten. Offiserer er bemyndighet til å benytte dødelig makt for å fullbyrde lovlige ordre fra sin regjering, enten direkte eller gjennom ordre til menige personer. Offiserer har normalt også en generell militær politimyndighet.

Oppklaring

Oppklaring, eller rekognosering, er undersøkelse ved fysisk observasjon for å skaffe opplysninger om fiendtlige styrker, fiendtlige stillinger, terreng og lignende.

Eksempler på oppklaring er patruljering med tropper, skip eller luftfartøyer, eller ved å sette opp skjulte observasjonsposter. Oppklaring kan også utføres med rekognoseringssatellitter og ubemannede luftfartøyer. I tidlige tider falt denne oppgaven ofte på lette tropper, som romernes velites eller lette rytteravdelinger.

Oppklaring er en fundamental taktikk for å frembringe et etterretningsbilde, og er avgjørende for framrykking og videre handling.

Spesialoppklaring er en form for oppklaring som innebærer bruk av ukonvensjonelle metoder og styrker. Spesialoppklaring regnes som en av hovedformene for spesialoperasjoner.

Oppklaring er mye brukt av styrker i framrykking, for eksempel ved bruk av stridsvogner og bakkestyrker. Disse har gjerne egne tropper som sørger for oppklaringen.

Sersjant

Sersjant (sjt.) er rang som brukes i mange land innen militærvesen og/eller politi. Ordet kommer fra latin serviens («den som tjener») via fransk sergent og engelsk sergeant.

I Norge er sersjant et befal som normalt har gjennomgått en ettårig befalsutdanning, eller et utskrevet befalskurs (UB-kurs) med 6 måneders utdanning og 6 måneders praksis. Sersjanter er som oftest lagførere på troppsnivå i Hæren, men disse kan også være menige eller vervede som har blitt gitt en midlertidig grad på grunn av stillingen de besitter. Sersjant er den laveste av befalsgradene, og sersjantgrad symboliseres i de fleste land med tre vinkler

USAs forsvar

Amerikas forente staters militærvesen (United States Armed Forces) er USAs militærvesen, bestående av 5 våpengrener.

Uniform

En uniform er et antrekk som er standardisert for å skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe. En uniform har ofte elementer som viser bærerens rang og/eller funksjon i fellesskapet.Militære og sivile uniformer vil kunne forsterke lagfølelse og samhold, formidle tydelige roller, oppgaver og maktposisjoner, nøytralisere det personlige hos enkeltindividet og fremme disiplin og orden. De kan inngi respekt, både i form av tillit, trygghet og beundring, men også underdanighet og frykt, både hos brukere og omgivelser.

Yrkesgrupper som ofte bærer uniform, er militære, politi, vektere, brannkorps og skipsmannskap. Det gjelder også helsepersonell og flere andre yrker. Tilsvarende vil deltakere i lagidretter uniformere seg likt og i samme farger for tydelig å markere sidetilhørighet under kampene. Andre eksempler er ulike typer embetsdrakter, musikkorps, tjenerskap og servitører, såvel som visse fabrikkarbeidere og fanger. Også skoleuniform er vanlig mange steder i verden.

United States Naval Academy

United States Naval Academy (USNA) er krigsskolen i den amerikanske marinen, grunnlagt i 1845. Skolens campus ligger i Annapolis i Maryland.

USNA utdanner offiserer til den amerikanske marinen. Det er 4.479 studenter ved USNA i 2006. Elevene, kalt midshipmen, blir tildelt en Bachelorgrad og utskrives som fenrik med plikttjeneste i marinen.

Våpenart

En våpenart (også kalt korps, troppeart, tjenestefelt og bransje) er en funksjonell gruppering av personell innen én og samme forsvarsgren.

Typiske våpenarter i en armé:

Infanteri

Kavaleri/Panser

Artilleri

Militærpoliti

Etterretning

Tren

Intendantur

Sanitet

Ingeniørvåpen

Flykorps

Signalkorps

Transportkorps

Våpenteknisk korps

Veterinærkorps

Feltprestkorps

Militærjuristkorps/AuditørkorpsVåpenarter grupperes ofte inn i kampvåpen (combat arms), kampstøttekorps (combat support) og forvaltningsstøttekorps (combat service support).

Som regel består hver våpenart av et eller flere regimenter.

Øverstkommanderende

En øverstkommanderende er en person som har øverste kommando over militære styrker i et bestemt område eller en stat. I praktisk betydning beskriver begrepet den militære myndighet som tilligger statssjefen i en nasjonalstat. Den øverstkommanderende behøver ofte ikke å være eller tidligere ha vært offiser eller å ha tjenestegjort i militæret, og det er på denne måten at sivil kontroll over militæret blir virkeliggjort. Sivil kontroll over militæret er et krav for NATO-medlemskap.

Vervet som øverstkommanderende tilfaller vanligvis statssjefen, selv om den reelle utøvende myndighet innehas av en separat regjeringssjef. I monarkier er monarken øverstkommanderende, mens i republikker er presidenten øverstkommanderende. I kolonier er ofte koloniguvernøren utnevnt til øverstkommanderende over militære styrker i kolonien.

Under den nasjonale øverstkommanderende utnevnes ofte forskjellige regionale øverstkommanderende. For eksempel hadde Royal Navy ved begynnelsen på andre verdenskrig ni forskjellige øverstkommanderende, fra Øverstkommanderende Portsmouth (Commander-in-Chief Portsmouth) til Øverstkommanderende Kina (Commander-in-Chief China Station). Slike lokale øverstkommanderende har vanligvis full avgjørelsesmyndighet.

NATO har også etablert flere øverstkommanderende, for eksempel Øverstkommanderende Allierte styrker Nord (Commander-in-Chief Allied Forces North) og Øverstkommanderende Øst-Atlanteren (Commander-in-Chief East Atlantic).

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.