Manasse av Juda

Manasse (hebraisk: מְנַשֶּׁה, Mənašé;[1] ca. 696–641 f.Kr.) var konge av kongedømmet Judea. Han var den en eneste av sønn av Hiskia av Juda og hans hustru Hefsiba og bare tolv år da han kom på tronen[2] og styrte i 55 år.[3] Han er av en av de mange kongene etter Salomo som ble fordømt under den faste frasen «Manasse gjorde det som var ondt i Herrens øyne».[2][3] Bibelforskeren William F. Albright har datert hans styre til 687–642 f.Kr., mens Edwin Thiele har konkludert at han begynte sitt styre som samkonge med sin far (til tross for sin unge alder) i tiden 697/696 f.Kr., enestyre fra 687/686 f.Kr. og fortsatt helt til sin død i 643/642 f.Kr.[4]

Den bibelske redegjørelse om Manasse er funnet i Andre Kongebok 21:1–18[2] og i Andre Krønikebok 32:33–33:20.[3] Han er også omtalt i Jeremias bok 15:4.[5]

Manasse var den første konge av Judea som ikke var samtidig med den nordlige kongedømmet Israel, som hadde blitt erobret og ødelagt av assyrerne en gang rundt 720 f.Kr., og det meste av befolkningen ble ført bort i fangenskap i Babylon. Om de bibelske tekstene er riktige, gjeninnførte Manasse flerguderi ved å akseptere at det var flere guder, og tilbakestilte flere av de religiøse endringene som hans far Hiskia hadde innført. For dette ble han fordømt i de bibelske tekstene ved at han gjorde, som nevnt over, det som var «ondt i Herrens øyne».

Han giftet seg med Mesjullemet, datter av Harus fra Jotba, og de fikk en sønn ved navn Amon, som ikke bare etterfulgte ham, men også videreførte tradisjonen med å gjøre det som var «ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Han fulgte i sin fars fotspor i ett og alt.».[6]

Hiskia, Manasse og Amon er omtalt i genealogien til Jesus i Evangeliet etter Matteus i Det nye testamente.[7]

På ett tidspunkt ble han ført bort som fange til Assyria. Under fangenskapet omvendte han seg til Gud, og deretter slapp han fri og forsøkte å bøte på det han hadde gjort. Hans navn er knyttet til det apokryfiske verket Manasses bønn som ikke er fra hans tid. Etter et styre på 55 år, det lengste av alle konger i Judea, døde Manasse en gang rundt 643 f.Kr. og ble «gravlagt i Ussa-hagen, som lå like ved hans slott»,[8] og i Davids by (Jerusalem) blant hans forfedre.

Manasse av Juda
Manases-Manasseh
Manasse avbildet i Promptuarii Iconum Insigniorum fra 1553
Født8. århundre f.Kr.
Død642 f.Kr.
Ektefelle Minor Biblical characters, L-Z
Far Hiskia av Juda
Barn Amon av Juda
Beskjeftigelse Overhode
Nasjonalitet Kongedømmet Judea

Referanser

  1. ^ akkadisk: 𒈨𒈾𒋛𒄿 Menašši (skrevet me-na-si-i); gresk: Μανασσῆς, Manassís; latin: Manasses
  2. ^ a b c Nettbibelen: Andre Kongebok 21:1
  3. ^ a b c Nettbibelen: Andre Krønikebok 33:1
  4. ^ Thiele, Edwin ([1951] 1965): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, New York: Macmillan, ; Grand Rapids: Eerdmans, (3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257, s. 217.
  5. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 15:4
  6. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:20-21
  7. ^ Mettbibelen: Evangeliet etter Matteus 1:10
  8. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 1:17–18; Andre Krønikebok 33:20

Eksterne lenker

Portal: Litteratur

Amon av Juda

Amon var ifølge Bibelen konge i Kongedømmet Judea. Navnet betyr «bygger». Han ble konge etter sin far Manasse. Han regjerte som konge i bare to år og ble så myrdet i en sammensvergelse på grunn av sin påståtte gudløshet. Han ble etterfulgt av sin sønn Josija.

Asjera

Asjera (ugarittisk ʼAṯirat; hebraisk אֲשֵׁרָה‎) var i semittisk mytologi en modergudinne som opptrer i en rekke oldtidstekster, inkludert akkadiske skrifter under navnet Asjratum eller Asjratu og i hettittiske som Asjerdu(s) eller Asjertu(s) eller Aserdu(s) eller Asertu(s). Asjera er generelt blitt betraktet som identisk med den ugarittisk gudinnen Atirat (mer nøyaktig transkribert som ʼAṯirat).

I Bibelens Jeremias bok, skrevet ca. 628 f.Kr., refererer muligens til Asjera når den benytter tittelen «Himmeldronningen» i kapitlene 7 og 44.De fleste tidlige kulturene i Midtøsten dyrket «himmeldronningen» eller egentlig modergudinnen. I Syria ble hun identifisert som Asjera, høyguden Els partner, eller som Anat, Els datter. Himmeldronningen er kjent fra flere kulturer og omtales med flere navn; Asjera, Astarte og Anat. I Judea var Asjera det mest brukte navnet. I de tidligste bøkene av den hebraiske Bibelen, Tanákh, refereres det skiftevis til El og Jahve. Etter hvert ble gudsnavnet Jahve enerådende. Da ble Asjera i stedet oppfattet som Jahves partner. Et søk i Bibelen.no gir 39 treff på «Asjera». Fortellingene i Bibelen om henne gir et bilde av den striden som sto mellom de som ønsket å dyrke Jahve alene og dem som dyrket flere guder. Gjennom århundrene deltok israelittene i ritualene og det mytiske livet i Midtøsten, de dyrket Asjera, Baal og Istar side om side med Jahve. Gudene hadde klare menneskelige trekk. Religiøse reformatorer som Hosea, Jeremia og Esekiel kom til å oppfatte Jahve som en fjern og utilnærmelig gud og sto for en radikal revisjon av de gamle antropomorfe mytene rundt ham. Samtidig angrep de dyrkelsen av andre guder.

Hiskia av Juda

Hiskia (700-tallet f.Kr.) var ifølge Bibelen konge i Kongeriket Judea, også kalt tostammeriket i Israel. Navnet har også vært skrevet Esekias, som er en gresk form. Ifølge beregninger utført av Edwin Thiele var Hiskia født rundt 740 f.Kr. og regjerte fra ca. 715 til 686 f.Kr. Han var sønn av kong Akas og hans hustru Abi. Han regnes som en god konge, «Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.»Han etterfulgte sin far Akas som hadde vært en dårlig konge. Hiskia var konge på den tiden da Kongedømmet Israel (Samaria) (tistammeriket) gikk til grunne.

Beretningen om Hiskia i 2. kongebok når sitt høydepunkt i forbindelse med assyrernes angrep på landet. Assyrerkongen Sankerib kom i konflikt med flere av rikene i området og beseiret hæren som egypterkongen Shabaka hadde sendt for å hjelpe hans motstandere. På dette toget beleiret han Jerusalem, der kong Hiskia holdt stand, oppmuntret av profeten Jesaja. Det fortelles så at en engel kom og slo i hjel 185 000 assyriske krigere.

Det fortelles så at Hiskia ble dødssyk og at han ennå ikke hadde fått noen sønn. Derfor ble han mirakuløst helbredet og som et tegn på det lot Gud solens skygge gå noen trinn tilbake på et solur.

Han er også blitt tillagt byggingen av Hiskias tunnel. Tunnelen binder sammen Gihonkilden og Siloamdammen ved Davidsbyen som lå der Jerusalem nå ligger.I arkeologiske utgravinger i 2015 er det bekreftet at det er funnet et avtrykk av kong Hiskias segl, noe som styrker troverdigheten av kongerekkene som beskrives i Det gamle testamente.

Kadesj-Barnea

For steder med lignende navn, se Kadesj og Kedesj

Kadesj-Barnea (hebraisk: קָדֵשׁ בַּרְנֵעַ), eller kun Kadesj (hebraisk: קָדֵשׁ), var et sted sør i oldtidens Israel. Navnet «Kadesj» betyr «hellig». Navnet «Barnea» kan bety «vandringens ørken».

Manasses bønn

Manasses bønn er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers. Verket presenteres som den bønnen kong Manasse av Juda bad mens han var fange i Assyria, slik det fortelles om i Andre Krønikebok 33:10-17. Men bønnen er ikke fra hans tid.

Boken er kort og består av ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i det 2. eller 1. århundre f.Kr., og har et liturgisk preg, noe som kan tyde på at den opprinnelig er skrevet for bruk i gudstjenester. Teksten kan forstås «som et eksempel på sann omvendelse og bot. Kan hende ville forfatteren vise jøder som var henfalt til avgudsdyrkelse, en vei til omvendelse.»Teksten regnes ikke som en del av Bibelens kanon av den katolske kirke, og hører derfor strengt tatt ikke til de deuterokanoniske bøker; i protestantisk tradisjon regnes teksten likevel blant Det gamle testamentes apokryfer . I den ortodokse kirke brukes bønnen noen ganger i gudstjenester.

Sefanjas bok

Sefanja (hebraisk: צְפַנְיָה – Ṣĕfanyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Sefanias) er en av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamente. Den er den niende av de tolv mindre profetbøker, kommer etter Habakkuks bok og blir etterfulgt av Haggais bok. Forfatteren er som tittelen henviser til, tilskrevet profeten Sefanja, navnet har betydningen i retningen av «Jahve beskytter» eller «Jahve er skjult/i mørket».Profeten Sefanja virket i tiden til den rettskafne kong Josjia av Juda fra 640 til 609 f.Kr., men falske guder var tilstede i Jerusalem og Sefanja advarte mot kommende undergang på «Herrens store dag» hvor Gud ville dømme nasjonene med brennende ild for å rense dem fra synd, ondskap og vold. Gud gjennomførte denne dom for å beskytte sin verden ved fjerne ondskap for alltid og skape et nytt Jerusalem for de trofaste gjenværende som vil blomstre i fred og lovprise ham. Boken er en kort bok, som behandler tre tema: Domsord mot Judea og Jerusalem, noe som innebærer det kjente gammeltestamentlige temaet «Herrens dag», domsord mot andre nasjoner og til slutt frelsesord for Jerusalem og andre nasjoner.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.