Malaki

Malaki (hebraisk: מַלְאָכִיMalʾāḵî; i bibeloversettelsen fra 1930 Malakias) var en profet i Det gamle testamente hvis gjerning blir beskrevet i Malakis bok. Han levde på 400-tallet f.Kr., etter det babylonske fangenskap. Han talte imot at folket og prestene ikke overholdt lovens forskrifter når det gjaldt tilbedelsen og ofrene.

Malachi
Malaki
Bibelen

Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Dessuten er det innenfor kristendommen variasjoner i antallet og innholdet av Bibelens bøker.

Den kristne bibel er inndelt i to hoveddeler. Den første del, Det gamle testamente, er nesten identisk med den hebraiske bibel, og ble opprinnelig inndelt i tre hoveddeler; Torah (Loven), Nebiim (Profetene) og Ketubim (Skriftene). Den andre hoveddelen, Det nye testamente, inneholder de kristne skriftene og er skrevet i de to første århundrene e.Kr.

Bibelen inneholder skrifter av mange forskjellige sjangrer, som for eksempel lovtekster, poesi, historie og profeti. Bibelens bøker inndeles i protestantisk tradisjon i to testamenter, 66 bøker, 1 189 kapitler og 31 173 vers. Denne oppdeling er ikke å finne i de opprinnelige tekstene, men er kommet til senere, etter som det på grunn av tekstenes religiøse bruk ble nødvendig å kunne henvise mer nøyaktig til steder i tekstene.

Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest språk. Den 31. desember 2008 var hele Bibelen oversatt til 451 forskjellige språk og deler av Bibelen oversatt til i alt 2 479 språk.

Bøker i Bibelen

I Bibelen er det 66 bøker, 39 i Det gamle testamente og 27 i Det nye testamente.

Den fattige i Det gamle testamente

Den fattige i Det gamle testamente (Tanak i jødisk tradisjon) representerer et fenomen som tillegges stor vekt både i tekstene selv og i de jødiske og kristne tradisjoner som er knyttet til dem. De hebraiske ordene som benyttes i grunnteksten til å betegne fattigdom er ebjon (אביון) «fattig», ani/anav (ענו/עני) «urettferdig behandlet», dal/dalah (דלה/דל) «svak», hasor/mahsor (םחסור/חסר) «manglende» og r´ash/rish/rosh (ראשׁ/רישׁ/רושׁ) «ubemidlet». Disse er synonymer, med noe ulike bruksområder.

Fattigdom som tema er særlig behandlet i Jobs bok og i noen av Salmene, men det finnes gjennomgående i alle typer skrifter – dog med noe ulikt fokus. Lovtekstene i mosebøkene handler om hvordan man skal behandle fattigdom fra et juridisk perspektiv, visdomslitteraturen handler om hvordan man skal unngå å bli fattig, og hvordan man skal forstå fattigdom som konsekvenser av egen og andres handlinger, den profetiske litteraturen raser mot undertrykkere som gjør andre mennesker fattige, og den poetiske litteraturen skildrer de ulike stemninger og erfaringer knyttet til det å være «en fattig».

Det gamle testamente

Denne artikkelen handler om Det gamle testamente hovedsakelig sett fra et kristent perspektiv. For behandling av Den hebraiske bibelen i jødisk perspektiv, se Tanakh.

Det gamle testamente, forkortet GT, på latin Vetus Testamentum («Den gamle pakt»), er første del av kristendommens kanoniserte skrifter i Bibelen, og i hovedsak identisk med jødedommens hellige skrift. Denne samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med). Hvordan bøkene deles inn, og hvilken rekkefølge de har, har konsekvens for hvordan man leser og oppfatter dem. I jødisk tradisjon vektlegges både loven, profetene og skriftene sammen med Talmud som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden – som delvis blir oppfylt i Det nye testamente. Det finnes momenter av frelseshistorie også i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon også i kristen tradisjon.

Esau

Esau (hebraisk: עֵשָׂו – ʿĒśāw; gresk: Ἠσαῦ – Ēsaû; arabisk: عِيسُو‎, «Hårete» eller «Grov») er i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) den eldre broren til patriarken Jakob. Han er nevnt i Første Mosebok og av de mindre profetene Obadja og Malaki. Den kristne bibelen (Det nye testamente) har referanser til Esau i Paulus' brev til romerne og Brevet til hebreerne.Esau er stamfar til edomittene og tvillingbror av Jakob, israelittenes patriark. Esau og Jakob var sønner av Isak og Rebekka, og barnebarn av Abraham og Sara. Av tvillingene ble Esau født først. Isak var 60 år gammel og Rebekka er antatt å ha vært langt yngre. Bestefaren Abraham er antatt å ha fortsatt levd, da rundt 160 år gammel.

Esau var «en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken» og som hadde «grove» kvaliteter som skilte ham fra sin tvillingbror. Jakob var på den annen side en sky eller enkel mann; «en rolig mann som holdt seg ved teltene». Gjennom hele Første Mosebok er Esau hyppig framstilt som fortrengt av sin yngre tvillingbror Jakob.

Indang

Indang (Bayan ng Indang) er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhører provinsen Cavite. Folkemengden er på 62 030 innbyggere.

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også referert til som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var i følge Det nye testamente i Bibelen en jødisk predikant og religiøs leder. Han er kristendommens hovedskikkelse. De fleste kristne anser han som inkarnasjonen av Sønnen, og den ventede Messias (Kristus) slik det var spådd i Det gamle testamente.Nærmest alle moderne oldtidsforskere er enige i at det ikke kan utelukkes at Jesus var en reell historisk skikkelse. Men selv om mange har forsket på den historiske Jesus, er det uenighet om Evangelienes historiske troverdighet og om i hvor stor grad den bibelske Jesus speiler den historiske Jesus. Jesus var en galileisk jøde som ble døpt av Johannes Døperen. Han begynte sin egen forkynnergjerning ved å tale til forsamlinger, og slik fremføre sitt budskap muntlig. Han ble ofte omtalt som «rabbi». Jesus engasjerte seg i diskusjoner med jøder i samfunnet rundt seg om hvordan man best kunne følge Gud, han søkte å helbrede syke, underviste gjennom lignelser og samlet følgere. Han ble arrestert og dømt av jødiske myndigheter, og videre overført til de romerske myndighetene, og ble videre korsfestet på Pontius Pilatus' befaling, den romerske prefekten. Etter hans død trodde hans følgere på at han steg opp fra de døde, og samfunnet de dannet ble til slutt den kristne kirke.Hans fødsel feires årlig den 25. desember (noen østkirker, som følger den julianske kalenderen, feirer den på ulike januardatoer) som helligdagen kjent som første juledag. Hans korsfestelse markeres på Langfredag, og hans oppstandelse feires i påsken. Den utbredte årstellingen «e.Kr.», den tilsvarende latinske betegnelsen anno Domini («Herrens år»), og det sekulære alternative «evt.» (for etter vår tidsregning), baseres på Jesu omtrentlige fødselsdag.Etter kristen tro ble Jesus unnfanget av Den hellige ånd, født av en jomfru ved navn Maria, utførte flere undre, grunnla Kirken, døde av korsfestelse for å oppnå forsoning, stod opp fra de døde og steg opp til Himmelen, hvorfra han vil vende tilbake. De fleste kristne tror at Jesus muliggjør at mennesker kan forsones til Gud. Den nikenske trosbekjennelsen fastslår at Jesus vil dømme de levende og de døde enten før eller etter deres kroppslige gjenoppstandelse, en hendelse knyttet til Jesu gjenkomst innen kristen eskatologi. Brorparten av kristne tilber Jesus som inkarnasjonen av Sønnen, den andre av Den hellige treenighets tre personer. Noen få kirkesamfunn avviser treenighetslæren helt eller delvis, og mener at den ikke har støtte i Skriften.

Innen islam regnes Jesus (Isa) som en av islams profeter, og som Messias. Muslimer regner Jesus som en budbringer fra Gud, og tror at han ble født av en jomfru, men ikke som Guds sønn. Koranen sier at Jesus selv aldri påberopte seg guddommelighet. De fleste muslimer mener at Jesus ikke ble korsfestet, men ble fysisk løftet opp til Himmelen av Gud.

Jødedommen avviser troen på at Jesus var den ventede Messias, argumenterer for at han ikke oppfylte de messianske profetiene og holder fast ved at hans oppstandelse er en kristen myte.

Jordan

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som Al-Urdunn), offisielt Det hasjimittiske kongerike Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nordøst, Israel og Palestina i vest og Saudi-Arabia i sørøst. Landet deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med Israel, Saudi-Arabia og Egypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge som går over grenseelven Jordanelven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.

Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere. Trolig bor det om lag 1 million irakiske flyktninger i Jordan og med borgerkrigen i Syria er det etter 2011 kommet 600 000-700 000 flyktninger. Palestinske arabere kan flytte til Jordan og få statsborgerskap og alle rettigheter der. Jordan har siden Israel ble opprettet tatt imot over 1,8 millioner palestinske flyktninger. Disse har fått samme rettigheter som de "opprinnelige" jordanerne, og utgjør i dag den største folkegruppen i landet. Selv om flyktningene har fått borgerrettigheter, har transjordanerne (fra Østbredden) dominert det politiske liv.

Landets språk er arabisk.

Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og står for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.

Jødisk historie

Jødisk historie er historien til det jødiske folket, deres tro og kultur. Jødenes historie er over fire tusen år gammel, og omfatter hundrevis av ulike befolkningsgrupper, vil enhver behandling av emnet kun bli gitt med brede penselstrøk. De som levde i oldtidens Israel kalles israelitter, men borgere av den moderne staten Israel kalles for israelere, ikke israelitter.

Liste over viktige bibelske figurer

Bibelen er en kanonisk samling av tekster som regnes som hellige i jødedommen eller kristendommen. Ulike religiøse grupper inkluderer forskjellige bøker innenfor sine kanoner, i forskjellige ordrer, og deler eller kombinerer noen ganger bøker, eller inkluderer ytterligere materiale i kanoniske bøker. Kristne Bibler er fra de seksti-seks bøker av den Protestantiske kanon til de åtti-ett-bøker av den etiopiske-ortodokse kirken kanon.

Malakis bok

Malaki (hebraisk: מַלְאָכִי – Malʾāḵî; i bibeloversettelsen fra 1930 Malakias) er den siste av bøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet, og således også den siste av de mindre profetene. Boken forteller om uttalelsene fra profeten Malaki, om israelittene etter hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon og hvordan enkelte fikk kritikk for dårlig oppførsel. Blant annet blir noen kritisert for å bære fram dårlige ofre i tempelet. Malaki profeterer at Elia skal vende tilbake, en tradisjon som oppfattes forskjellig i kristendommen og i jødedommen; Elias tilbakekomst blir sett på som en framtidig hendelse av jødene, mens de kristne anser Johannes Døperen for å være den Elia som skulle komme.

Manske runesteiner

Manske runesteiner ble gjort av den norrøne befolkningen på Man i løpet av den tiden som kalles for vikingtiden, eller middelalderen, hovedsakelig i tiden mellom 900- og 1000-tallet, og til dels inn på 1100-tallet. Til tross for Mans relative lille størrelse utmerker øya seg med mange runesteiner. I henhold til opptelling fra 1983 var det blitt bevart så mange som 26 steiner på Man. Til sammenligning er det funnet 33 i hele Norge. En årsak til forskjellen kan være at den norske tradisjonen var å gjøre utskjæringer og skulpturering i tre, noe stavkirkene vitner om, mens de norrøne innflytterne på Man kom i kontakt med og ble påvirket av den eksisterende lokale keltiske tradisjonen med å reise utskårne høykors, en tradisjon som går tilbake til 500-tallet og med innflytelse fra Irland.På Man har høykors tjente som gravmarkeringer og minnesteiner. Til dags dato har det blitt funnet 204 dekorerte steiner fra tidlig middelalder på Man, noe som representerer den største konsentrasjonen av slike steiner i denne perioden. Det store flertallet av disse har blitt bevart i kirker og på kirkegårder, «cross shelters», i det sognet hvor de opprinnelig ble satt opp. Avstøpningskopier av alle steinene blir oppbevart i Manx Museum og danner der en uvurderlig referansesamling. Hver enn steinene blir oppbevart blir de behandlet som oldtidsmonumenter og er som det under beskyttelse og administrert av Manx National Heritage.

For steiner og steinkors av norrøn opprinnelse har kirken på Man ikke fordømt disse som hedenske, men isteden har de oppmuntret nedtegnelsen av folk for kristne hensikter. Den mest vanlige formel som går igjen på hele 16 steiner er følgende «N ... satte opp dette korset til minne av M», men det er også en stein som ble reist til gagne for den som risset runene.

Manske runesteiner er følgelig tilsvarende med de som er funnet i Norge, men hvor en norsk runestein blir kalt for en «stein» med inskripsjoner, selv om de også har form som et kors, er runesteiner som er blitt reist på De britiske øyer kalt for «kors». Det finnes også to steinplater med angelsaksiske runer ved Maughold. I listen nedenunder er det gitt en oversettelse der hvor det er mulig, og norrøne navn er gjengitt med tilsvarende moderne norske der hvor det også er mulig.

Naic

Naic (Bayan ng Naic) er en kommune i Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon og tilhøre provinsen Cavite. Folkemengden er på 88 144 innbyggere.

Nouri al-Maliki

Nouri Kamel al-Maliki (arabisk: نوري كامل المالكي DIN: Nūrī al-Mālikī; født 20. juli 1950) var Iraks statsminister fra 2006 til 2014. Han har vært visepresident i Irak siden 2014. Han er sjiamuslim og ledet det sjiamuslimske Dawa-partiet fra 2007 til 2014. Fra 2014 har han vært generalsekretær i partiet.

Profetbøkene (GT)

Profetbøkene i Det gamle testamentet er en fellesbetegnelse for de mange profetiske bøkene man finner der. Disse bøkene blir igjen delt inn i to undergrupper; De store- og de små profetene. Daniels bok er ikke kategorisert i Nevi'im (Profetbøkene), men heller Ketuvim (Skriftene). Dette til tross for å være en profetisk bok. Grunnlaget for denne kategoriseringen er at kapittel 1-6 består av historiefortellinger, mens kapitlene 7-12 er profetiske. Likevel blir Daniels bok kanonisert midt mellom de tre store- og de tolv små profetene.

Rosens navn

Rosens navn (originaltittel Il nome della rosa) er en postmoderne roman skrevet av den italienske semiotikeren, filosofen og forfatteren Umberto Eco. Den ble utgitt på italiensk i 1980 og ble oversatt til norsk i 1984. Eco ga i 1984 ut en essaysamling om Rosens navn (Postille al Nome della rosa), som kom på norsk i 1988 (Randbemerkninger til Rosens navn).

San Ildefonso (Bulacan)

San Ildefonso (Bayan ng San Ildefonso) er en kommune i Filippinene. Kommunen ligger på øya Luzon, og tilhører provinsen Bulacan. Folkemengden var på 104 471 innbyggere i 2015.

Septuaginta

Septuaginta er en oversettelse av Det gamle testamente og noen beslektede skrifter til gresk, laget en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr. i Alexandria. I teologisk litteratur forkortes tittelen ofte til romertallet LXX. Den nevnes først i «brev fra Aristeas». Brevet er en pseudepigraf, dvs. ikke skrevet av Aristeas selv eller på hans tid, og dateres ofte til andre århundret f. Kr. I brevet fortelles det at 72 lærde jøder, 6 fra hver av de 12 israelske stammene, sto bak oversettelsen. Senere gjenfortellinger av legenden opererer med 70 oversettere, derav kommer navnet septuaginta, som er latin for 70.

Samlingen inneholder 46 gammeltestamentlige skrifter, det vil si de 39 bøker i den jødiske kanon (i jødisk tradisjon deles disse opp i kun 24 bøker) samt de deuterokanoniske bøker. De sistnevnte, som det er syv av, utgjør en del av den katolske og den ortodokse Bibelen. I motsetning til en del moderne bibelutgaver der de deuterokanoniske bøker er tatt med, er disse ikke plassert i en egen del, men er satt mellom de andre bøkene i en forsøksvis kronologisk/tematisk orden. I tillegg til disse kommer fire skrifter og en salme som kun er regnet som kanoniske i noen enkelte kirkesamfunn. Septuaginta er den offisielle versjon av Det gamle testamente i Den ortodokse kirke, selv om enkelte bøker ikke regnes som kanoniske.

Tanákh
Denne artikkelen handler om Tanákh hovedsakelig sett fra et jødisk perspektiv. For behandling av de hebraiske skriftene i et kristent perspektiv, se Det gamle testamente.

Tanákh (hebraisk: תנך) er det mest brukte jødiske navnet for Den hebraiske Bibelen. Tanákh svarer i hovedtrekk til det kristne Det gamle testamente, men med ulik rekkefølge av bøkene, noe ulik versnummerering (særlig i Salmenes bok) og en tildels vesentlig ulik fortolkningshistorie. Tanákh er i seg selv et akronym for de tre hoveddelene av den jødiske Bibelen: Torá (Loven, Mosebøkene) - Nebiím (Profetene) - Ketubím (Skriftene). Formen for framstillingen som er autoritativ for rabbanittisk jødedom er kjent som den masoretiske bibelteksten (MT, ; fra hebraisk masora, «tradisjon»), og er inndelt i 24 bøker mens de protestantiske bibeloversettelsene deler inn det samme materialet i 39 bøker.

Moderne forskere som søker å forstå historien til Den hebraiske Bibelen benytter en rekke av kilder, i tillegg til den masoretiske teksten. Blant disse kildene er tidlige oversettelser, som den greske Septuaginta og den gammelsyriske Peshitta, foruten den samaritanske Pentateuch, dødehavsrullene og sitater fra rabbanittiske manuskripter. Mange av disse kildene kan være eldre enn den masoretiske teksten og skiller seg fra den. Disse forskjellene har gitt vekst til teorien om at enda en annen tekst, en Urtekst av Den hebraiske Bibelen, en tekst som en gang eksisterte og som er kilden til de versjoner som eksisterer i dag. Direkte påvisning av en slik tekst har aldri blitt funnet, og av de tre kjente versjonene (den gresk Septuaginta, den masoretiske teksten, samaritanske Pentateuch) er det nærmeste til Urteksten er ennå ikke fullt avklart.

Synonym: Miqrá (hebraisk מקרא)

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.