Lord Speaker

Lord Speaker er president for Overhuset (House of Lords) i Storbritannias parlament. Embetet samsvarer med det som Underhusets president. Lord Speaker blir valgt av Overhusets medlemmer og forventes å være politisk nøytral.

Fram til juli 2006 ble funksjonen som Overhusets president utført av rikskansleren. Ifølge Constitutional Reform Act 2005 ble stillingen som Speaker of the House of Lords (slik den er benevnt i loven) opprettet som et separat embete. Det betød at andre enn rikskansleren kunne inneha denne stillingen. Rikskansleren fortsatte å fungere som Overhusets president i en midlertidig periode etter at loven ble vedtatt, mens House of Lords vurderte nye ordninger for sitt presidentskap.

Gjennom en kongelig ordre av 4. juli 2006[1] erklærte dronningen at Lord Speaker – ifølge det britiske rangreglementet – skulle ha rang umiddelbart etter Underhusets president. Lord Speaker har en lønn på 101 038 britiske pund, som er mindre enn det som Underhusets president tjener. Lord Speaker er (i likhet med Underhusets president) berettiget til en såkalt grace and favour-leilighet i Parliamentary Estate.

Norman Fowler er Lord Speaker fra 2016.[2]

Lord Speaker of the House of Lords
Lord Speaker of the House of Lords
Norman Fowler
Sittende
Norman Fowler

siden 1. september 2016–
VirkeområdeOverhusets president
TiltaleformLord Speaker
(uformelt og innenfor huset)
The Right Honourable
(i Storbritannia)
Utpekes avHouse of Lords,
godkjent og tatt i ed av monarken
TerminlengdeFem år, kan gjenvelges én gang
Etablert4. juli 2006
Første embedsholderHelene Hayman
NestlederSenior Deputy Speaker
NettstedLord Speakers offisielle nettside

Historie

I 2003, etter avgjørelse om å dele opp rikskanslerens funksjoner (opprinnelig var det meningen å avskaffe selve embetet), så en Select Committee nærmere på det foreslåtte nye presidentembetet og hvilken tittel det skulle ha. Etter komitéens anbefalinger skulle embetsinnehaveren kalles Lord Speaker og antallet visepresidenter skulle reduseres fra 25 til tolv.[3]

Lord Speaker ble delvis foretrukket, fordi det allerede var i bruk i Standing Orders and the Companion.[3]

Valg

Lord Speaker blir valgt for en mandatperiode på fem år og kan tjenestegjøre i maksimalt to mandatperioder. Valget blir utført gjennom alternativ stemmegiving-metoden. Ifølge endringer, foretatt 3. mai 2011, må valgene avholdes senest 15. juli i det siste året i en mandatperiode. Den nye mandatperioden begynner 1. september.

Da Helene Hayman ble valgt som den første Lord Speaker kunngjorde Clerk of the Parliaments resultatet og Lord Chamberlain kunngjorde dronningens bekreftelse av valget. Lord Speaker erstattet deretter rikskansleren på presidentens sete, på engelsk kalt Woolstack.[4]

Funksjoner

Video: A day in the life of the Lord Speaker (2013)

Lord Speakers hovedoppgaver er å lede debattene i Overhuset og å påse at Overhusets prosedyrer blir fulgt; videre å være øverste ansvarshavende for sikkerheten i de delene av Palace of Westminister som innehas av Overhuset og dets medlemmer, å tale på vegne av huset ved seremonielle anledninger og å representere Overhuset som dets representant i Storbritannia og utenlands.[5]

Stillingen er tillagt mindre makt enn Underhusets president. Overhuset er i stor grad selvstyrt, og dets leder har tradisjonelt sett inntatt en mindre aktiv rolle i debatter enn Underhusets president. Ulikhetene mellom Underhusets og Overhusets presidenter består blant annet i at Lord Speaker (i motsetning til Underhusets president) ikke åpner møter, ikke bestemmer hvem som skal få ordet hvis to personer reiser seg samtidig, ikke fatter avgjørelser i ordensspørsmål, ikke iverksetter disiplinære tiltak overfor medlemmer som har overtrådt husets regler og ikke velger ut hvilke endringslovforslag som skal fremmes. Alle disse funksjonene blir utført av Overhuset i plenum. En annen ulikhet er at mens talene i Underhuset blir rettet direkte til presidenten, blir de i Overhuset adressert til Overhuset i plenum. Talene begynner for eksempel med «My Lords» istedenfor «Mr. Speaker».

I praksis er de eneste oppgavene til Lord Speaker å formelt legge et spørsmål ut for avstemning, å kunngjøre resultatene fra alle avstemningene og å komme med visse kunngjøringer (for eksempel å kunngjøre dødsfallet til et medlem). I tillegg kan Lord Speaker avslutte husets sesjon eller tilbakekalle huset ved en unntakstilstand.

I parlamentarisk forstand har Lord Speaker stort sett de samme oppgavene og det samme ansvaret som tillå rikskansleren under den tidligere ordningen. Det er imidlertid fortsatt rikskansleren som gir dronningen ordet under åpningen av parlamentet, fordi han/hun gjør dette som representant for regjeringen. Da medlemmene av Overhuset behandlet forslaget om opprettelse av embetet, diskuterte de hvorvidt det nye embetet skulle ha utvidet fullmakt og ansvarsområde i forhold til rikskansleren,[3] men forkastet til slutt en slik utvidelse.

Debatten fikk et nytt liv med forslag fremmet av en såkalt «Leader's Group» (en ad hoc-komité) som ble ledet av Alastair Goodlad. Gruppen foreslo at Lord Speaker under spørretimen og når statsråder møter for Overhuset, skal få ansvaret som ordstyrer dersom partiene i konkrete tilfeller ikke kan bli enige om i hvilken rekkefølge partiene skal få ordet. Det er Leader of the House of Lords (som i kraft av sitt embete også er statsråd) som per 2019 tar seg av den oppgaven.[3]

Et annet forslag ville ha gitt Lord Speaker enda større myndighet under spørretimen, men det ble ikke anbefalt av Leader's Group. Gruppens samlede forslag har ennå ikke blitt ferdig behandlet.[6]

I likhet med Underhusets president, men i motsetning til rikskansleren (som også var dommer og minister), forventes Lord Speaker å være partiløs.

Lord Speakers

Under følger en liste over Lord Speakers.

For husets tidligere presidenter, se: Liste over rikskanslere i Storbritannia.

Bilde Navn
(født–)
Embetstid Parti [a] Ref
Baroness Hayman (2) 25 May 2011 Helene Hayman
(1949–)
4. juli 2006–31. august 2011 Labour [8]
Baroness D'Souza 2013 Frances D'Souza
(1944–)
1. september 2011–31. august 2016 Crossbencher [9]
Official portrait of Lord Fowler crop 3 Norman Fowler
(1938–)
1. september 2016– Conservative [10]

Fotnoter

  1. ^ Partimessig tilknytning før vedkommende blir valgt som Lord Speaker. Lord Speaker er ikke lenger tilknyttet sitt tidligere politiske parti etter valget.[7]

Referanser

  1. ^ The London Gazette: no. 58050. p. 9986. 21. juli 2006.
  2. ^ «Lord Fowler elected as new Lord Speaker». UK Parliament. 13. juni 2016.
  3. ^ a b c d «Select Committee on the Speakership of the House – First Report». www.parliament.uk. House of Lords. 18. november 2003..
  4. ^ «House of Lords Minutes of Proceedings for Tuesday 4 July 2006».
  5. ^ «The Lord Speaker». www.parliament.co.uk. Arkivert fra originalen 9. juni 2008.
  6. ^ «Report of the Leader's Group on Working Practices». www.parliament.uk. 26. april 2011. Besøkt 11. august 2019.
  7. ^ «The Lord Speaker». www.parliament.uk. Besøkt 10. august 2019.
  8. ^ «Hayman chosen to be Lords speaker». BBC News. British Broadcasting Corporation. 4. juli 2006. Besøkt 10. august 2019.
  9. ^ «Baroness D'Souza elected new Lords Speaker». BBC News. British Broadcasting Corporation. 18. juli 2019. Besøkt 10. august 2019.
  10. ^ «Election of the Speaker of the House of Lords: result» (PDF). Besøkt 10. august 2019.

Eksterne lenker

Det britiske parlamentet

Det britiske parlamentet er den høyeste lovgivende myndigheten i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og de britiske oversjøiske territorier. Det består av tre komponenter: den britiske monarken, Overhuset og Underhuset. Kun den sistnevnte komponenten er demokratisk valgt, men er da også den langt viktigste hva angår politisk makt i moderne tid. Overhuset og Underhuset holder møter i hvert sitt kammer i Palace of Westminster i London.

House of Lords

House of Lords er overhuset i Det britiske parlamentet. I motsetning til det langt viktigere Underhuset består det av utnevnte (og noen arvelige), ikke-valgte medlemmer. Medlemmene deles i to kategorier: Lords Spiritual (de øverste geistlige lederne i Den engelske kirke) og Lords Temporal (medlemmer av adelsstanden). Dette gjenspeiles i forsamlingens formelle tittel: The Right Honourable The Lords Spiritual and Temporal in Parliament Assembled. De to medlemskategoriene regnes som separate stender, men de møter, debatterer og stemmer sammen. Det var per 31. august 2019 i alt 777 medlemmer i Overhuset, hvorav 26 var geistlige.Overhusets makt er i dag av begrenset betydning. Gjennom det 20. århundre har dets betydning i britisk politikk blitt stadig mindre. Med Parliament Act 1911 mistet det sin absolutte vetorett, og kunne deretter kun utsette lovforslag i inntil to år, med Parliament Act 1949 ble denne retten innskrenket ytterligere, til ett år. Overhuset var tidligere et rent aristokratisk organ som representerte adelens interesser. Med Life Peerages Act 1958, ble det mulighet for statsministeren gjennom monarken til å gi personer ikke-arvelige adelstitler (baronier på livstid) noe som endret kammerets århundrelange arvelige natur.

Fram til iverksettelsen av House of Lords Act 1999 hadde mange adelspersoner automatisk rett til å sitte i overhuset. Da ble denne retten fjernet, samtidig som en rekke peers, som var medlemmer på grunn av sine arvede adelstitler, mistet sin plass. Av Overhusets 777 medlemmer per 31. august 2019 var 660 livstidsutnevnte, mens 91 var arvelorder.Medlemmene i Overhuset har partitilknytning eller møter som uavhengige, såkalte crossbenchers. Per 31. august 2019 var Det konservative parti det største partiet i Overhuset med 238 medlemmer. Arbeiderpartiet hadde 178 og Liberaldemokratene 95 medlemmer. 183 medlemmer møtte som uavhengige, mens 41 var uten tilknytning. De mindre partiene er også representert i Overhuset. Av de 777 medlemmene Overhuset hadde 31. august 2019, var 570 menn og 207 kvinner.House of Lords var tidligere høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. Etter en endring i landets lover i 2005 (Storbritannia har ingen grunnlov, derfor holder en lovendring for å dramatisk endre samfunnet), ble denne funksjonen i 2009 overført til en ny Høyesterett. Inntil da, ble denne funksjonen utøvd av en komite av medlemmer av Overhuset, kjent som «Law Lords», med juridisk kompetanse, men disse medlemmene avstod fra å stemme i alle Overhusets valg, slik at man levde opp til maktfordelingsprinsippet.

Det har gjennom lang tid vært debatter i Storbritannia om institusjonens fremtid. Labour ønsket lenge å avskaffe kammeret. Et veiledende forslag som fikk flertall i underhuset i mars 2007 gikk ut på at alle medlemmer skulle velges. Forslaget er ikke gjennomført.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.