Kurt Daluege

Kurt Max Franz Daluege (født 15. september 1897 i Kreuzburg i Oberschlesien i Tyskland, henrettet 23. oktober 1946 i Praha-Pankrác i Tsjekkoslovakia) var sjef for det tyske Ordnungspolizei (Orpo) fra 1936 og Riksprotektor for Böhmen og Mähren fra 1942.

Kurt Daluege
Bundesarchiv Bild 183-2007-1010-502, Kurt Daluege
Født15. september 1897[1][2][3]
Øvre Schlesien
Død24. oktober 1946 (49 år)
Praha[4]
Søsken Erich Daluege
Utdannet ved Technische Universität Berlin
Beskjeftigelse Offiser, politiker, politibetjent
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung, Schutzstaffel
Utmerkelser Jernkorset, NSDAPs partimerke i gull

Liv og virke

Daluege deltok i det beryktede Rossbach Freikorps, i 1926 gikk han inn i SA, gikk over til Schutzstaffel (SS) i 1928, og var blant annet aktiv under de lange knivers natt, likvideringen av ledere i Sturmabteilung i 1934.[5][6] D[7]en 100 000 mann store Orpo-styrken deltok i internering og massedrap på jøder særlig bak østfronten etter invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 i regi av Einsatzgruppen. Orpo internerte og deporterte jødiske nederlendere til utryddelsesleirene i øst.[8] Daluege var selv ved fronten sammen med Heydrich i juni 1941 da massakrene begynte i Litauen og Hviterussland.[9][10][11] Han hadde i 1942 graden SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Polizei. Etter likvideringen av Reinhard Heydrich det året ble han fungerende riksprotektor i Böhmen og Mähren.[5] Han gikk av som protektor i 1943 på grunn av sykdom.[12] Dette var et område hvor det var mye motstand mot den tyske okkupasjonen, og i likhet med Heydrich hadde Daluege en brutal fremferd mot både partisaner og sivile.

Bundesarchiv Bild 183-2003-1217-500, Kurt Daluege überreicht "Cholm-Schild"
Kurt Daluege deler ut en orden til medlemmer i politibataljonen «Cholm» i 1942
Bundesarchiv Bild 121-1383, Skeikampen, Daluege, Terboven
Daluege på besøk hos Josef Terboven (til høyre), Skeikampen, 1942

Daleuge ble i 1946 dømt til døden for krigsforbrytelser begått i Tsjekkoslovakia, blant annet massakren i Lidice som Daluege beordret som hevn etter attentatet mot Heydrich, og hengt 23. oktober 1946 foran en ansamling tilskuere.[13][14][15][5][16] Før henrettelsen hadde han forsøkt å ta sitt eget liv ved å kutte over blodårer og etter at noen forsøkte å smugle inn gift.[17] Han siste ord på galgen var «Jeg dør som en helt i likhet med tusenvis av andre tyskere.» Domstolen fulgte Nürnberg-prosessen prinsipp om at medlemskap i det tyske kabinettet ikke var en forbrytelse, derimot var medlemskap i SS kriminelt. Han ble også dømt for deportasjon av tsjekkoslovaker til den leirer i det okkuperte Polen.[18] Massakren i Lidice ble utført av Dalueges Orpo-styrker.[19]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 119510324
  2. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13750679r
  3. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Kurt Daluege, fb45e9e254204ac0bb3010ad8230aab4
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  5. ^ a b c Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge.
  6. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 21. mai 2016.
  7. ^ «Kurt Daluege | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 15. november 2018.
  8. ^ Fischel, Jack. The Holocaust. Greenwood Publishing Group, 1998.
  9. ^ Matthäus, J. (1996). What about the “ordinary men”?: The German Order Police and the Holocaust in the occupied Soviet Union. Holocaust and Genocide Studies, 10(2), 134-150.
  10. ^ Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. Holocaust and Genocide Studies, 12(1), 3-26.
  11. ^ Fischel, J. (1998). The Holocaust. Greenwood Publishing Group.
  12. ^ Drápal, J. (2018). Defending Nazis in Postwar Czechoslovakia. Charles University in Prague, Karolinum Press.
  13. ^ Rothkirchen, L. (2006). The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust. University of Nebraska Press.
  14. ^ MacDonald, C. (2011). The Assassination of Reinhard Heydrich. Birlinn.
  15. ^ «British Pathe releases archive footage of executions». Mail Online. 27. desember 2013. Besøkt 15. november 2018.
  16. ^ Česálková, L. (2015). Film documentation of the destruction of Lidice: political and ethical dimensions of the use of war footage. Moving Image: The Journal of the Association of Moving Image Archivists, 15(2), 28-49.
  17. ^ «Daluege, Who Wiped Out Lidice, Hanged; Execution Follows Two Attempts at Suicide». New York Times (engelsk). 24. oktober 1946. Besøkt 15. november 2018.
  18. ^ Sydney Morning Herald, 24. oktober 1946, s. 3.
  19. ^ Kellerhoff, Sven Felix (8. juni 2012). «NS-Massaker: Nicht die SS, Polizisten mordeten in Lidice». DIE WELT. Besøkt 15. november 2018.
Arthur Nebe

Arthur Nebe (født 13. november 1894 i Berlin, død mars 1945 i Berlin-Plötzensee) var SS-Gruppenführer og leder for Kripo fra 1933 til 1945.

Böhmen-Mähren

Riksprotektoratet Böhmen-Mähren (tysk: Reichsprotektorat Böhmen und Mähren, tsjekkisk: Protektorát Čechy a Morava) var det protektorat Tyskland etablerte i Böhmen, Mähren, bortsett fra Sudetenland, og det tidligere Østerriksk Schlesien i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av Østerrike, frem til 1939 var del av Tsjekkoslovakia og i dag utgjør mesteparten av Tsjekkia.

Protektoratet ble etablert 15. mars 1939 etter proklamasjon av Adolf Hitler fra Praha slott etter at en uavhengig slovakisk stat hadde blitt opprettet dagen før. Böhmen-Mähren var et autonomt protektorat med indre selvstyre, men underlagt sentralregjeringen i Berlin.

Protektoratet sluttet å eksistere etter Tysklands kapitulasjon og gjenopprettelsen av Tsjekkoslovakia i 1945.

Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund

Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund var en tysk organisasjon innen völkischbevegelsen.

Egil Olbjørn

Egil Yngvar Olbjørn (født 3. august 1902, død 1. februar 1982) var en norsk politimann som var Jonas Lies høyre hånd som sjef for Ordenspolitiet 1941–1945, under den tyske okkupasjonen av Norge.

Olbjørn meldte seg tidlig inn i Nasjonal Samling, men prøvde å ivareta det norske politiets uavhengighet under okkupasjonen. For dette satt han fengslet en periode høsten 1944, men ble løslatt etter press fra Lie.Olbjørn var en av de tre dommerne (sammen med Karl Marthinsen og Egil Reichborn-Kjennerud) i Politiets særdomstol som dømte Gunnar Eilifsen til døden i 1943, med henvisning til en lovparagraf som var gitt tilbakevirkende kraft. Han lot seg presse av Jonas Lie til å gå inn for dødsstraff for Eilifsen.Olbjørn sto sammen med Lie da en rekke norske nasjonalsosialster samlet seg på Skallum 8. mai 1945 etter den tyske kapitulasjonen. Men Olbjørn var i den gruppen som ga opp og reiste derfra mens hjemmefrontstyrkene samlet seg rundt gården.Under Det norske landssvikoppgjøret ble Olbjørn strengt dømt for sitt samarbeid med okkupasjonsmakten (kilden oppgir ikke detaljer om dommen).

Ernst Röhm

Ernst Julius Röhm (født 28. november 1887 i München, henrettet 1. juli 1934 i Stadelheim-fengselet samme sted) var en tysk offiser og nasjonalsosialistisk politiker. I 1920 opprettet han de første troppene med Sturmabteilung (SA), NSDAP paramilitære avdeling, og i 1923 deltok han i Adolf Hitlers og Erich Ludendorffs mislykkede ølkjellerkupp. Han var de facto kommandant for SA fra 1931 til han ble henrettet på Hitlers ordre i 1934.

Frikorps

Frikorps (tysk Freikorps) var opprinnelig en betegnelse på frivillige militser, senere har benevnelsen særlig blitt forbundet med de paramilitære gruppene i Tyskland i de første årene etter første verdenskrig,

Konstantin von Neurath

Konstantin Freiherr von Neurath (født 2. februar 1873 i Vaihingen i Kongeriket Württemberg, død 14. august 1956 i Enzweihingen i Baden-Württemberg) var en tysk diplomat, utenriksminister (1932–1938), og guvernør i Böhmen-Mähren fra 21. mars 1939 til 24. august 1943. Han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser i Nürnbergprosessen i 1946, og slapp ut fra Spandau-fengselet i 1954 av medisinske årsaker, etter å ha hatt ett hjerteinfarkt.

Liste over Riksprotektoratet Böhmen-Mährens ledere

For regjeringssjefene: se Liste over Riksprotektoratet Böhmen-Mährens statsministre

Liste over statsledere i 1942

Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1942.

Liste over statsledere i 1943

Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1943.

Obergruppenführer

Obergruppenführer var en paramilitær grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA), avdelinger innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. Den ble gitt til medlemmer av den øverste kommandogruppen i SA og til veteraner fra visse grupper innen organisasjonen, samt til ledere på høyt nivå i SS. Graden tilsvarte general i Wehrmacht.

I SS ble graden innført som et resultat av veksten under Heinrich Himmler. Han var selv en av de første som fikk graden, som han hadde samtidig som han var Reichsführer-SS; dette var i utgangspunktet en tittel og ikke en grad. En av grunnene til at rangen ble brukt var at man ønsket å plassere to personer på samme nivå for å unngå maktkamp, et problem partiets organisasjoner ofte slet med. Dette skjedde f.eks. med Kurt Daluege, som ledet det meste av SS i Berlin mellom 1930 og 1934. For å slippe en oppsplitting av SS fikk Daluege graden SS-Obergruppenführer, slik at han formelt sett hadde samme rang som Himmler.

Inntil 1942 var SS-Obergruppenführer høyeste grad med unntak av Reichsführer-SS (som Himmler innen da hadde fått bekreftet som grad og ikke bare tittel). Det året ble graden SS-Oberstgruppenführer innført som parallell til generaloberst i Wehrmacht.

Flere av de mest beryktede medlemmene av SS hadde denne graden, som Reinhard Heydrich, Ernst Kaltenbrunner og Karl Wolff.

Graden ble også gitt til de høyeste lederne i politiet, som var underlagt SS, og til divisjonskommandanter i Waffen-SS.

Ordnungspolizei

Annen betydning: Se egen artikkel for tysk Ordnungspolizei i Norge under andre verdenskrigOrdnungspolizei (tysk, «Ordenspolitiet», forkortet Orpo) var den regulære politistyrken i Nazi-Tyskland i årene 1936 til 1945.

Styrken ble opprettet av innenriksministeriet sommeren 1936, som en erstatning for alle tidligere politistyrker. Den ble underlagt Schutzstaffel (SS), hvilket førte til at SS hadde kontroll over alle politistyrker på lokalt, delstats- og nasjonalt nivå. Ved siden av Ordnungspolizei fantes også Sicherheitspolizei (Sipo, «Sikkerhetspolitiet») og Kriminalpolizei (Kripo, «Kriminalpolitiet»).

Ordnungspolizei hadde før andre verdenskrig i Tyskland ansvaret for alminnelig politiarbeid, mens politiske saker sorterte under Sipo. Kripo bestod av profesjonelle etterforskere som etterforsket særlig alvorlige forbrytelser, enten de var av alminnelig eller politisk karakter.

I forbindelse med hendelsene i Sentral-Europa samt krigen i Polen og Sovjetunionen deltok Ordnungspolizei sterkt i Einsatzgruppen som utførte krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen.

Lederen for Ordnungspolizei var SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege, og fra 1. september 1943 til 8. mai 1945 av SS-Obergruppenführer und General der Polizei und Waffen-SS Alfred Wünnenberg. Deres tittel var Chef der Ordnungspolizei, som var direkte underlagt Reichsführer-SS Heinrich Himmler. Himmler fikk tittelen Chef der Deutschen Polizei.

Otto Winkelmann

Otto Winkelmann (født 4. september 1894 i Bordesholm i Tyskland, død 24. september 1977 i Bordesholm) var en tysk SS-Obergruppenführer og general i Waffen-SS. Han var høyere SS- og politisjef (HSSPF) i Ungarn 1944–1945 og samtidig bykommandant i Budapest.

Winkelmann var høyeste SS-offiser i Ungarn mens utryddelsen av de ungarske jødene pågikk. Adolf Eichmanns innsatskommando stod under Winkelmann.Etter andre verdenskrig ble Winkelmann arrestert. Han vitnet i rettssakene mot Ferenc Szálasi, Emil Kovarcz, Béla Imrédy og Franz Basch, men selv ble han ikke tiltalt.

Praha-offensiven

Praha-offensiven (russisk:Пражская наступательная операция, Prazhskaya nastupatelnaya operacia) var det siste store slaget som ble utkjempet under andre verdenskrig i Europa. Kampen om Praha fant sted på Østfronten i dagene 6. mai til 11. mai 1945, og er særlig bemerkelsesverdig fordi den siste delen foregikk etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai. Slaget ble også utkjempet samtidig med et større folkelig opprør i Praha i dagene 5.–8. mai. Byen Praha ble endelig frigjort som en følge av denne offensiven.

SS-Oberst-Gruppenführer

SS-Oberstgruppenführer var den høyeste graden i Schutzstaffel (SS) med unntak av den helt spesielle graden Reichsführer-SS. Graden tilsvarte en generaloberst i Wehrmacht.

Den ble opprettet i 1942, og i de tre årene som fulgte før det tredje rikes undergang var det bare fire personer som fikk den tildelt:

Kurt Daluege (20. april 1942, SS-Oberstguppenführer und Generaloberst der Polizei)

Sepp Dietrich (1. august 1944, SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Waffen-SS)

Paul Hausser (1. august 1944, SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Waffen-SS)

Franz Xaver Schwarz (20. april 1942, SS-Oberstgruppenführer)De som hadde graden fikk også tilsvarende grad i politiet eller Waffen-SS, med unntak av Schwarz som fikk graden som Ehrenführer, det vil si en æresgrad og ikke en reell kommandograd.

Heinrich Himmler tilbød i 1944 graden til Albert Speer, som senere fortalte at han avslo på grunn av sin avsmak for SS. Hermann Göring fikk samme tilbud, men også han avslo, i dette tilfellet på grunn av avsmak for Himmler.

Schutzstaffel

Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sig-runer ), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler på 1920-tallet. Organisasjonen utviklet seg etter hvert til en del av det tredje rikes militær- og ordensvesen, og bestod under andre verdenskrig av tre ulike hovedgrupper: Allgemeine-SS (sivile partiavdelinger), Waffen-SS (infanteri-, artilleri- og panserstyrker) og Sicherheitsdienst (politisk overvåkingsorgan).

SS var organisert i egne hæravdelinger, men var utenfor kontrollen til Wehrmacht. Nasjonalsosialistene så på SS som en eliteorganisasjon, dannet for å beskytte partiet og føreren, gjennom den første avdelingen Leibstandarte-SS Adolf Hitler. Medlemmene ble plukket ut på rasemessige og ideologiske kriterier. SS var også skyldig i flere forbrytelser mot menneskeheten, blant annet driften av konsentrasjonsleirene og Einsatzgruppen.

I starten av krigen var de kun på regimentsnivå, underlagt vanlige hærdivisjoner. Men ettersom krigen utviklet seg og den tyske hæren fikk mindre å si, klarte nasjonalsosialistene å utvide SS-styrkene til divisjoner. SS-divisjonene ble som regel benyttet som «brannkorps» ved fronten, høyt mekaniserte avdelinger i reserve som ble satt inn der fronten sviktet. I motsetning til den vanlige oppfatning, hadde SS-divisjonene sjelden bedre våpen og utstyr enn andre enheter; det som gjorde dem til spesielt sterke enheter, var først og fremt fanatisme frembragt gjennom politisk indoktrinering.

De ikke-tyske frontkjemperne (nordmenn, dansker, belgiere, bosniere og så videre) deltok innenfor Waffen-SS. Den norske enheten Germanske-SS Norge var en underavdeling av Germanske-SS, samtidig som organisasjonen formelt var underlagt Nasjonal Samling og Vidkun Quisling.

Tidslinje for holocaust

Tidslinje for holocaust i forbindelse med andre verdenskrig er en kronologisk oversikt over hendelser, inkludert bakgrunn og etterspill.

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) var en stat i Europa som eksisterte i to perioder fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918, gjennom å rive seg løs fra Østerrike-Ungarn, og bestod av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, tyskere, slovaker og ungarere var de største. Under andre verdenskrig ble landet delt; landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet, og tyskerne og ungarerne fordrevet fra landet. Samtidig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, DDR, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter kommunismens fall i 1989 ble Tsjekkoslovakia bestemt oppløst, og ble delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

Wilhelm Redieß

Friedrich Wilhelm Redieß eller Rediess (født 10. oktober 1900 i Heinsberg, død 8. mai 1945 på Skaugum i Asker) var en tysk SS-offiser og elektrotekniker. Han var Höherer SS- und Polizeiführer (SS- og politisjef) i Norge under Tysklands okkupasjon i andre verdenskrig fra 22. juli 1940 til han tok sitt eget liv ved den tyske kapitulasjon i Norge. I SS hadde han graden Obergruppenführer som tilsvarte general i hæren.

Einsatzgruppen murder Jews in Ivanhorod, Ukraine, 1942

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.