Kritt (geologi)

Kritt er den yngste perioden i jordens mellomalder. Den begynte for 145.5 ± 4 millioner år siden og sluttet ved overgangen mellom mesozoikum og kenozoikum for 65.5 ± 0.3 millioner år siden.[1] Krittiden ble definert av d’Omalius ’Halloy i Frankrike i 1823 og oppkalt etter bergarten kritt.

Geologiske perioder i fanerozoikum
Tidsskala i millioner år før nå
Hovedavsetning
Neogen 0
Slam
Paleogen
Kritt
100
Kalkstein
Jura
Trias 200
Sandstein
251
Perm
Karbon 300
Skifer
Kalkstein
Sandstein (rød)
Devon
400
Skifer (brun)
Kalkstein, Skifer (lys)
Silur
Ordovicium
Kambrium
500
Sandstein
100 global
Rekonstruksjon av kontinentenes posisjon for om lag 100 millioner år siden.
Phanerozoic Sea Level
Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kritt (K) sees midt i venstre halvdel av grafen, nåtiden helt til venstre.
Phanerozoic Climate Change
Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.

Inndeling

Kritt deles i epokene tidlig kritt og sen kritt, som igjen deles i følgende aldre (årstall i millioner år før nåtid):

Tidlig kritt

  • Berrias (Ber) 144–137
  • Valangin (Vig) 137–132
  • Hauteriv (Hau) 132–127
  • Barrem (Brm) 127–121
  • Apt (Apt) 121–112
  • Alb (Alb) 112–99

Sen kritt

  • Cenoman (Cen) 99–94
  • Turon (Tur) 94–89
  • Coniac (Con) 89–86
  • Santon (San) 86–84
  • Campan (Cmp) 84–71
  • Maastricht (Maa) 71–65

Tektonikk

Afrika og India hadde blitt løsrevet fra resten av Gondwanaland, dvs. fra de fremtidige kontinentene Antarktis, Australia og Sør-Amerika, som fortsatt hang sammen. Atlanterhavet økte i omfang, mens Tethys-havet skrumpet inn.

Bergarter

På grunn av det høye havnivået i kritt er marine avleiringer som krittslam den dominerende bergarten.

Klima

Kritt var kjennetegnet av veldig varmt klima. Det fantes ingen sammenhengende isdekkede områder, ikke en gang ved polene, der havtemperaturen antas å ha vært rundt 17°C.

Planteliv

Blomsterplanter dominerte for første gang floraen, og har gjort det siden.

Dyreliv

Dinosaurer dominerte på land, mens marine krypdyr som plesiosaurer, ichthyosaurer, thalattosuchier, mosasaurer og skalldyr som ammonitter og belemnitter dominerte i havet, men samtlige døde ut i slutten av kritt. Andre artsrike grupper var armføttinger, muslinger, pigghuder og egentlige beinfisker. Fugler og pattedyr fantes, men hadde lav diversitet. Faunaen av insekter hadde fått et nokså "moderne" preg, en del nålevende slekter kjennes tilbake til Kritt, men noen grupper som er dominerende i dag (særlig sommerfugler, bier og maur) mangler eller er ganske fåtallige fra Kritt.

Referanser

  1. ^ F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press PDF Arkivert 1. november 2013 hos Wayback Machine.

Kilder

  • Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
  • Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

Eksterne lenker

Kritt

Kritt har flere betydninger:

Kritt (geologi), den yngste perioden i jordens mellomalder

Kritt (bergart), hvit og porøs form av kalkstein

Tavlekritt, kritt, hvitt eller iblandet pigmenter og brukt som tegneredskap

Pastellkritt – varianter av fargekritt til kunstnerisk bruk

Lithoscarabaeinae

Lithoscarabaeinae er en utødd gruppe av biller. De hørte til familien Scarabaeidae og levde i Kritt (geologi)|Kritt-tiden.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.