Karpato-Ruthenia

Karpato-Ruthenia er et historisk navn på provinsen Karpato-Ukraina i Ukraina. Landskapet ligger på sørvestsiden av Karpatene og grenser mot Polen, Slovakia, Ungarn og Romania i tillegg til resten av Ukraina. Karpato-Ruthenia hadde et areal på 12901 kvadratkilometer.

Karpato-Ukraina var også navnet på en selverklært selvstendig stat i det samme området i 1939, som kun varte i tre dager før den ble annektert av Ungarn.

Karpato-Ruthenia strekker seg sørover fra Karpatene med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % (445 000 personer) av befolkningen før krigen var rutenere og omkring 115 000 var etniske madjarer. Jødene var med sine 100 000–110 000 personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15 % av befolkningen i regionen. I tillegg var det et lite antall etniske tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.[1] I Karpato-Ruthenia arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.[2]

Historie

Ruthenia er egentlig et latinsk navn på hele det østslaviske området, det henger sammen med navnet på middelalderstaten Kiev Rus. Den inneholdt det meste av dagens Ukraina, hele dagens Hviterussland og deler av dagens Russland, nærmere bestemt områder vest og sørvest for Moskva. Rus ble okkupert østfra på 1100-tallet. Navnet ruthenere ble sent i middelalderen tatt i bruk om østslavere som bodde vest for Karpatene.

Karpato-Ruthenia var en del av keiserriket Østerrike-Ungarn fram til 1. verdenskrig. I mellomkrigstiden tilhørte det Tsjekkoslovakia, men fikk i 1938 indre selvstyre. Under 2. verdenskrig lå området under Ungarn. Karpato-Ruthenia ble invadert og okkupert i 1938–1939. Området var under militært styre til juni 1939 da Miklos Horthy utpekte baron Zsigmond Perényi til å lede statsforvaltningen i regionen. Perényi hadde et gods i Vynohradiv (ungarsk: Nagyszőlős) i Karpato-Ruthenia og vendte i 1939 tilbake etter å tilbragt mellomkrigstiden i Budapest. Han var en ivrig og konservativ nasjonalist. Miklós Kozma, en annen politiker fra ytre høyre, ble i 1940 guvernør. Han var tilhenger av et etnisk ensrettet «Stor-Ungarn». Også før første verdenskrig drev ungarske myndigheter strenge tiltak for «madjarisering» av minoritetene (assimilering i majoritetskulturen), særlig i grenseområder som Karpato-Rutenia. I mellomkrigstiden ønsket mange politikere en etnisk homogenisering, og mot andre verdenskrig ble tanker om befolkningsutveksling vanlig. Politikeren Balint Homan mente at deportering av rutenere, etniske rumenere og etniske serbere var helt nødvendig. Henrik Werth, Ungarns forsvarssjef, gikk inn for å kaste ut slaviske minoriteter, etniske rumenere og sigøynere sammen med jødiske ungarere.[1]

De ungarske styrkene som inntok Karpato-Ruthenia i 1938–1939 massakrerte et mindre antall rutenere og trakasserte jødene i området. Den ungarske okkupasjonen ble starten på en økonomisk vanskelig tid for området. Etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 hadde ungarske styrker en kort periode kontroll over det østlige Galicia. Miklos Kozma tok 10. juli initiativ til å fordrive jøder, rutnere og sigøynere fra Karpato-Rutenia til Galicia. De omfattende deportasjonene ble offisielt stanset 15. august 1941, hovedsakelig fordi de ikke ble godtatt av tyske offiserer i Galicia. De ungarske tiltakene rettet seg mot personer påstått å være uten ungarsk statsborgerskap. Et dekret den 23. mai 1941 bestemte at jøder i Karpato-Ukraina ikke kunne bli ungarske statsborgere, selv om de hadde vært statsborgere før fradelingen i 1918. Innen 9. august 1941 var omkring 15 000 jøder fordrevet og et par tusen var internert ved grensen.[1]

I alt ble omkring 20 000 jøder deportert til Galicia sommeren 1941, de fleste av disse ble massakrert ved Kamenets-Podolsk av tyske styrker og deres ukrainske medhjelpere. Et ukjent antall sigøynere ble deportert og drept. Ungarske myndigheter betraktet sigøynere og jøder som to sider av samme sak. Etter at tyske styrker stanset deportasjonene 15. august ble det ikke gjennomført noen større deportasjoner av etniske rutenere. Ifølge historikeren Raz Segal var ungarske ledere i Karpato-Rutenia frustrert over at den tyske okkupanten hindret videre deportasjoner. De tyske okkupantene i Galicia hadde på denne tiden begynt å utrydde jødene i området og ønsket ikke at det skulle komme flere.[1]

Etter krigen ble det innlemmet i Sovjetunionen og ble en del av Ukrainske SSR under navnet Sakarpatskaya oblast. Ved oppløsningen av Sovjetunionen ble området en del av Ukraina.

West ukraine
Czechoslovakia01
Subcarpathia Carpatho-Ukraine
Map of Ukraine political simple Oblast Transkarpatien

Se også

Referanser

  1. ^ a b c d Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  2. ^ Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). The world reacts to the Holocaust. Johns Hopkins University Press, Baltimore.
Auschwitzalbumet

Auschwitzalbumet er en unik fotografisk dokumentasjon på Holocaust under andre verdenskrig. Sammen med Sonderkommando-fotografiene (fotografen var en av fangene), er det de eneste kjente bevarte bildebevis på utryddelsesprosessen innenfor Auschwitz II-Birkenau, den tyske tilintetgjørelsesleiren i det okkuperte Polen.Identiteten til fotografen har aldri blitt bestemt. Fotografiene ble enten tatt av Ernst Hoffmann eller Bernhard Walter, to SS-menn som var ansvarlige for å ta fingeravtrykk og identifikasjonsfoto av de fanger som ikke ble utvalgt for utryddelse. Albumet har 56 sider og 193 fotografier. Opprinnelig hadde det flere fotoer, men før de ble donert til Yad Vashem, Holocaust- museumet i Israel, ble noen av dem gitt til overlevende som gjenkjente slektninger og venner.

Fotografiene viser ankomst av jøder fra Ungarn (inkludert områder annektert fra Tsjekkoslovakia og Romania) og viser hele prosessen unntatt avlivingen i gasskammeret. Deportasjonene fra Ungarn begynte 14. mai 1944. Yad Vashem skriver at jødene kom fra Karpato-Ruthenia (før krigen en del av Tsjekkoslovakia), særlig ghettoen i Berehovo (også kjent som Beregszész).

Budapest

Budapest er hovedstad i Ungarn og landets økonomiske, industrielle, politiske og kulturelle sentrum. Opprinnelig var Budapest to byer på hver side av Donau, Buda og Pest (uttales Pesjt på ungarsk). De to byene ble slått sammen i 1873. Med sin historie og gamle arkitektur er byen et populært reisemål. Byen har gjennomgått mye uroligheter gjennom tidene – ikke minst mot slutten av andre verdenskrig, da mer enn 80 % av bygningene ble mer eller mindre ødelagt i de langvarige kampene under slaget om Budapest.

Böhmen

Böhmen eller Čechy (tysk: Böhmen; tsjekkisk: Čechy uttale ; latin og engelsk: Bohemia; fransk: Bohême) er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike). Den viktigste byen og historiske hovedstaden er Praha. Det er den vestligste og største historiske region av tsjekkisk land i dagens republikk Tsjekkia, men i bredere betydning er Böhmen tidvis referert til hele det tsjekkisk området, inkludert Mähren og Tsjekkisk Schlesien, særlig i en historisk kontekst som landet til kongeriket Böhmen. Tsjekkisk land (tsjekkisk: České země) består således av de tre regionene Böhmen, Mähren og Tsjekkisk Schlesien, og utgjort republikken Tsjekkia siden 1. januar 1993. Böhmen har et areal på 52 065 km2 og har rundt regnet 6,5 millioner av Tsjekkias 10,5 millioner innbyggere.

Böhmens historie er tett knyttet til Mähren, selv om Mähren er en egen historisk region. Som geografisk region er Böhmen i dag også kjent under det tsjekkiske navnet Čechy. Böhmen grenser i nord til den historiske regionen Schlesien (i dag i Polen), i øst mot Mähren, i sør mot Østerrike og i vest og nordvest mot Bayern og Sachsen (i dag i Tyskland).

Böhmen var tidligere hertugdømme i Stormähren, senere et uavhengig fyrstedømme, et kongerike innenfor det tysk-romerske rike, deretter en del av Habsburgmonarkiet og det østerrikske rike. Etter den første verdenskrig og etableringen av uavhengig tsjekkisk stat, ble Böhmen en del av Tsjekkoslovakia. Mellom 1938 og 1945 ble grenseregionene med en betydelig tyskspråklig minoritet i alle de tre tsjekkiske regionene slått sammen med Nazi-Tyskland som Sudetenland.Det gjenværende tsjekkisk land ble Den andre tsjekkiske republikk og ble deretter okkupert som Riksprotektoratet Böhmen og Mähren. I 1969 ble tsjekkisk land (inkludert Böhmen) gitt selvstyre innenfor Tsjekkoslovakia som Den sosialistiske tsjekkiske republikk. I 1990 ble navnet endret til Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia), som deretter ble en adskilt stat i 1993 ved oppløsningen av Tsjekkoslovakia.

Dieter Wisliceny

Dieter Wisliceny (født 13. januar 1911 Mosdzehnen, Østpreussen, Det tyske keiserrike, henrettet 4. mai 1948 i Bratislava, Tsjekkoslovakia) var en tysk SS-offiser (Hauptsturmführer) som var en av lederne for gjennomføring av holocaust i Slovakia, i Ungarn og i Hellas. Wisliceny ble etter andre verdenskrig utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden og hengt i Bratislava 4. mai 1948.Han var Adolf Eichmanns assistent i RSHAs avdeling for jødesaker. Wisliceny medvirket som vitne i Nürnberg og dette ble senere brukt i saken mot Eichmann i 1961. I Nürnberg 3. januar 1946 fortalte Wisliceny at Eichmann hadde en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av holocaust, to dager senere flyktet Eichmann fra interneringsleiren i Oberdachstätten. Til Wisliceny skal Eichmann ha sagt at han (Eichmann) ville gå i graven med et smil fordi tanken på at han hadde fem millioner liv på samvittigheten var svært tilfredsstillende. Etter krigen uttalte Wisliceny at Eichmann var en stor feiging som ikke våget å gjøre noe uten klarsignal fra gestapo-sjef Heinrich Müller og Ernst Kaltenbrunner. I Nürnberg bekreftet Wisliceny at Eichmann var i live. Ifølge Hannah Arendts bok Eichmann i Jerusalem forberedte Wisliceny i god tid et alibi på bekostning av Eichmann.

Habsburgmonarkiet

Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918. Hovedstaden var stort sett Wien, bortsett fra perioden fra 1583 til 1611, da hovedstaden var i Prag.

Monarkiet fra 1804 til 1867 blir vanligvis kalt Keiserdømmet Østerrike, og fra 1867 til 1918 Østerrike-Ungarn. I visse sammenhenger kan «Habsburgriket» vise til hele Habsburgfamiliens område som en gang ble styrt av Karl V av Det tysk-romerske rike, eller til Det spanske imperiet styrt av den spanske grenen av familien.

Habsburg-familien stammet fra Habsburg i dagens Sveits og kom etter 1278 til makten i Østerrike. Habsburgfamilien ble etter hvert en mektig slekt i Europa gjennom giftemål og den første kongressen i Wien med keiser Maximilian I. Ludvig II, konge av Böhmen, Ungarn og Kroatia, var adoptert av Maximilian, og da han døde i 1526 ble erkehertug Ferdinand av Østerrike den neste kongen i disse områdene. Ferdinand var den yngre broren til keiser Karl V. Fra denne tiden vokste monarkiet og på det største dekket det halve Europa.

Holocaust i Slovakia

Holocaust i Slovakia var utryddelsen av jøder i Republikken Slovakia under andre verdenskrig. Fra mars til oktober 1942 ble 57 628 (to tredjedeler av landets omkring 90 000) jøder deportert til tilintetgjørelsesleirer (særlig Majdanek, Auschwitz og Sobibór) i Generalguvernementet i det okkuperte Polen. Omkring 300 av disse overlevde. Blant de overlevende var Rudolf Vrba som flyktet fra Auschwitz og skrev en detaljert rapport om forholdene. Omkring 6000 flyktet over grensen til Ungarn. Deportasjonene ble utført av den tyskvennlige regjeringen under Jozef Tiso og Vojtech Tuka. Det er unikt for Slovakia at regimet på egen hånd stanset deportasjonen og ikke etterkom press fra Tyskland om videre deportasjoner. Da tyske styrker tok kontroll over landet høsten 1944 ble ytterligere 13 000 deportert, om lag halvparten av disse overlevde. Det totale tallet på drepte kan være så høyt som 71 000. Pressac oppgir at 27 000 av de jødiske slovakene ble deportert til Auschwitz. Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75–80 % av alle dødsofre under andre verdenskrig. Jøder fra Slovakia var blant de første som ble myrdet i Auschwitz og Majdanek.Republikken Slovakia var det første landet som i stor skala sendte sine egne innbyggere til dødsleirene. I Slovakia ble ikke jødene samlet i ghettoer som i Polen og de baltiske landene. Holocaust artet seg derfor mer som i de okkuperte landene i Vest-Europa. Republikken Slovakia var det eneste landet som betalte Tyskland for å ta i mot de deporterte jødene. De aller fleste overlevende utvandret de første etterkrigsårene.

De tsjekkoslovakiske områdene som Ungarn erobret eller annekterte 1938–1939 ble utsatt for holocaust i Ungarn. Medregnet det sørlige Slovakia annektert av Ungarn i 1938 var det samlede antall drepte om lag 110 000 av i alt 135 737 jøder som bodde i denne delen av Tsjekkoslovakia før krigen. I Karpato-Ruthenia erobret av Ungarn i 1939 ble 80 000 jødiske innbyggere drept. Over 400 000 jøder fra Ungarn (inkludert annekterte områder) ble i løpet av et par måneder i 1944 sendt med tog gjennom Slovakia til Auschwitz.

Jahn Otto Johansen oppgir at de fleste sigøynere forlot landet før deportasjonene begynte, og at 6490 av de gjenværende ble deportert til Auschwitz hvorav 500 overlevde. Sniegon oppgir at 5500 tsjekkiske og 2000 slovakiske sigøynere ble drept. Columbia guide to the Holocaust oppgir at 500 sigøynere ble drept.

Holocaust i Ungarn

Holocaust i Ungarn var utryddelsen av ungarske jøder under andre verdenskrig. Det tyske regimet drepte, med velvillig hjelp fra det ungarske statsapparatet, over 560 000 av innbyggerne i selve Ungarn, og i områder Ungarn hadde annektert fra nabolandene. De fleste ble drept i Auschwitz løpet av knapt to måneder sommeren 1944. Dette utgjorde omkring to tredjedeler av den jødiske befolkningen. I tillegg ble omkring 28 000 sigøynere drept i krigens sluttfase, det utgjorde 30-50 % av sigøynerne i landet. Dette var den siste store drapsbølgen under holocaust og utenom Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn flest døde under holocaust.

Den ungarske regjeringen, som var alliert med Tyskland, unnlot lenge å etterfølge tyske krav om å deportere sine jødiske borgere. Etter at tyske styrker 19 mars 1944 tok kontroll over Ungarn deporterte det ungarske regimet fra 15. mai til 8. juli 1944 totalt 437 402 jøder til Auschwitz. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press medvirket til at statslederen Miklós Horthy stanset deportasjonene 8. juli, noe som trolig reddet flere hundre tusen. I juli 1944 var det jøder stort sett bare i Budapest, og disse ble stuet sammen i små gettoer i sentrum av byen. Flere titusen jøder ble drept eller omkom både før og etter den store deportasjonen. Flere redningsaksjoner pågikk i 1944, blant annet regi av Raoul Wallenberg.

Av omkring 825 000 som ble utsatt for forfølgelse, overlevde omkring 260 000. Nesten halvparten av de drepte var innbyggere av områder som før krigen tilhørte Tsjekkoslovakia (Karpato-Ruthenia og det sørlige Slovakia), Romania (deler av Transilvania) og Jugoslavia.

Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført to år etter de fleste andre steder i Europa og var den raskeste og mest systematiske deportasjonen under holocaust. Folkemordet ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen innen relativt kort tid og etter at holocaust var allment kjent internasjonalt. Deportasjonene pågikk mens sovjetiske styrker rykket vestover og nærmet seg Ungarns østlige grense. Det var massakrer på jøder og sigøynere etter at sovjetiske styrker hadde krysset grensen og var i ferd med å besette landet. De jødiske ungarernes ankomst til Auschwitz er det eneste som er dokumentert med foto.

Etter krigen ble de ungarske hovedmennene og flere politiske ledere dømt og henrettet. Horthy ble ikke tiltalt. Adolf Eichmann som organiserte deportasjonene på tysk side, ble dømt og henrettet i Israel etter 15 år på flukt. Under kommunistregimet etter krigen ble jødenes spesielle skjebne tonet ned. Statsminister Viktor Orbáns håndtering av historien om ungarske borgeres deltakelse i holocaust er omstridt.

Jan Syrový

Jan Syrový (født 24. januar 1888, død 17. oktober 1970) var en tsjekkoslovakisk general og veteran fra den tsjekkoslovakiske legionen i Russland under den russiske borgerkrig. Under Sudetkrisen var han Tsjekkoslovakias statsminister fra 22. september til 1. desember 1938.

Karpato-Ukraina

Karpato-Ukraina (første del i navnet kommer fra fjellkjeden Karpatene) var 1938–1939 navnet på det område som omtrentlig tilsvarer det nåværende Zakarpattja oblast, «Transkarpatiske området», i Ukraina.

Til og med første verdenskrig hadde området vært under Ungarn. I mellomkrigstiden ble området kalt for Karpato-Russland (også Karpato-Ruthenia, Rutenia, Subkarpatia, Subkarpatisk Rutenia eller Transkarpatia). Området ble i henhold til Trianon-traktaten en del av Tsjekkoslovakia som ble opprettet ved avslutningen av den første verdenskrig da dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble oppløst.Området hadde i løpet av mellomkrigstiden hatt en relativ heterogen befolkning. Hoveddelen, 63 prosent, var ukrainere. Mange av disse kalte seg heller for «rutenere», hvilket var deres navn innenfor Østerrike-Ungarn, og de hadde, og gjør så fortsatt, at de kom fra en særskilt etnisk ukrainsk gruppe. De sørlige og vestlige delene, som er en del av Den store ungarske sletten, domineres av ungarere. I 1938 bodde en stor andel av Tsjekkoslovakias 200 000 jøder i dette området. Rutenerne utgjorde flertallet i Karpato-Ukraina som i følge Elster var preget av utbredt fattigdom og til dels hungersnød i mellomkrigstiden delvis som følge av adskillelsen fra Ungarn. I Karpato-Ruthenia var det 110 000 jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen. I dette området arbeidet en firedel av jødene i landbruket noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.Ved grenseendringene i 1938 ble Ungarn tildelt områdene med ungarsk majoritet i Slovakia, inklusive det senere ukrainske området. Det som gjensto fikk beholde selvstyre innenfor Tsjekkoslovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at Karpato-Ukraina skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene Uzjhorod og Mukatsjeve, resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939. President Emil Hácha avsatte 6. mars 1939 selvstyreregjeringen i Karpato-Ukraina. Regjeringen i Karpato-Ukraina erklærte landet uavhengig 14. mars 1939 og mottok samme dag et ultimatum fra Ungarn som ga en frist på 24 timer til å oppgi området til Ungarn. Ungarske styrker krysset grensen 14. mars. General Lev Prchala, kommandant for den tsjekkoslovakiske styrkene, lettet veien for de ungarske styrkene slik at de skulle komme tyske styrker i forkjøpet. Ukrainsk milits gikk i dekning i fjellene og drev geriljakrig mot ungarerne og anmodet Tyskland om hjelp uten å få svar. Ungarske styrker nådde 16. mars grensen til Polen. Ukrainsk gerilja holdt stillingen i de nordøstlige områdene i flere måneder mens noen småbyer i det sørøstlige hjørnet med en del etniske rumenere ble besatt av Romania. I sluttfasen av den andre verdenskrigen tok Sovjetunionens hær kontroll over området i 1944. Ved avtale mellom Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen av 29. juni 1945 ble området overført til den Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Etter Ukrainas selvstendighet i 1991 ble området til Transkarpatisk området. Hovedstaden er Uzjhorod (ungarsk: Ungvár). Ungarere utgjør fortsatt en betydelig minoritet av befolkningen.

Kongedømmet Ungarn

Kongedømmet Ungarn (ofte bare forkortet til Ungarn) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1000 til 1918, så fra 1919 til 1946 avbrutt av flere perioder med anarki og forskjellige styreformer.

Middelalderens Ungarn var det nest største landet i Europa, kun Det tysk-romerske rike var større, og befolkningsmessig det tredje største landet. Kongedømmet Ungarn vokste frem i dagens vestlige Ungarn og Slovakia, og spredde seg siden til resten av det som i dag er Ungarn, Transilvania (i dagens Romania), dagens østlige Slovakia, Karpato-Ruthenia, Vojvodina (i dagens Serbia), Burgenland Østerrike, Slavonia (i dag Kroatia) og andre mindre områder i nærheten. Kongedømmet Kroatia (uten Slavonia) hadde selvstyre fra 1091 til 1868, underlagt Ungarns krone, og var i personalunion fra 1868 til 1918. Kongedømmet var bundet sammen med keiserdømmet Østerrike i en personalunion fra 1867 til 1918. Statsdannelsen ble kalt Østerrike-Ungarn, eller dobbeltmonarkiet.

Košice

For regionen, se Košice (region)Košice (tysk Kaschau, ungarsk Kassa, latin Cassovia, kroatisk Kašava, polsk Koszyce) er en by i Slovakia. Med sine 240 688 (2011) innbyggere er det den nest største byen i Slovakia, etter Bratislava. Byen er det kulturelle og økonomiske senteret i det østlige Slovakia og huser tre universiteter samt flere museer, gallerier, teatere og Slovakias største katedral St. Elisabeth katedralen. Den største arbeidsgiveren i byen er U.S. Steel sitt stålverk.

Slovakias tidligere president Rudolf Schuster ble født her og var i mange år byens borgermester. For 2013 var byen, sammen med Marseille, utnevnt til Europeisk kulturhovedstad.

Robert Maxwell

Ian Robert Maxwell (født Ján Ludvík Hyman Binyamin Hoch, 10. juni 1923 i Slatinske Doly, Karpato-Ruthenia, Tsjekkoslovakia nå Ukraina, død 5. november 1991 ved Kanariøyene) var en britisk forretningsmann og politiker. Han ble født og vokste opp i fattige kår i Tsjekkoslovakia og bygget i Storbritannia opp et stort medieimperium. Maxwell ble valgt for Labour fra valgkretsen Buckingham 1964-1970 til det britiske parlamentet.

Maxwell ble født inn i den hassidiske familien Hoch og ble som barn kalt Ludvik. Navnet Maxwell tok han i 1948. Han snakket ikke mye om religion, men støttet Israel offentlig hele livet. Han var kjent for sin flamboyante personlige stil og intens rivalisering med Rupert Murdoch. Maxwells siste år er dramatisert på film med David Suchet i hovedrollen.

Rusinsk

«Rusinsk» kan også referere til rusinere.Rusinsk er et østslavisk språk i nær slekt med ukrainsk. Offisielt er språket en ukrainsk dialekt, noe som støttes av russiske og ukrainske språkforskere. Dette begrunnes i at det finnes en rekke overgangsdialekter mellom rusinsk og ukrainsk. De fleste andre språkforskere betrakter det som et selvstendig språk. Deres begrunnelse er at forskjellen mellom rusinsk og ukrainsk er minst like stor som mellom ukrainsk og hviterussisk. Dessuten finnes det også overgangsdialekter mellom russisk, hviterussisk og ukrainsk.

Rusinsk ble før 2. verdenskrig talt av i underkant av en million mennesker i Karpato-Ruthenia. I dag tales det av rundt 610 000 mennesker, og er ett av seks offisielle språk i den serbiske regionen Vojvodina.

Rutenia

Rutenia er et navn som brukes om deler av Øst-Europa som var befolket av østslaviske folk. I tillegg har navnet blitt brukt på en rekke stater som har eksistert i dette området. Egentlig er ordet en latinsk variant av Rus', et navn på en folkegruppe og middelalderstaten Kiev Rus.

Den videste historiske bruken av begge ordene Rus' og Rutenia har vært om et område bestående av Ukraina, Hviterussland, samt mindre deler av Russland, Slovakia og Polen. På grunn av kontinuerlig politisk ustabilitet kan benevnelsen Rutenia ha ulik betydning avhenging av hvem, hvorfor og når det brukes.

Rutenia har også vært brukt som et synonym på Russland. For eksempel har Hviterussland vært kalt Hviterutenia. I Vesten har ordet mer eller mindre gått ut av bruk, men brukes fortsatt i noen grad om den vest-ukrainske provinsen Karpato-Ukraina. Dette området var i perioden 1938–1939 en selvstendig stat under navnet Karpato-Ruthenia.

Den litauiske hovedstaden Vilnius var befolket av stedlige rutenere da byen fikk byrettigheter i 1387.

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) var en stat i Europa som eksisterte i to perioder fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918, gjennom å rive seg løs fra Østerrike-Ungarn, og bestod av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, tyskere, slovaker og ungarere var de største. Under andre verdenskrig ble landet delt; landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet, og tyskerne og ungarerne fordrevet fra landet. Samtidig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, DDR, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter kommunismens fall i 1989 ble Tsjekkoslovakia bestemt oppløst, og ble delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

Ukrainas historie

Ukrainas historie strekker seg tilbake minst 4500 år f.Kr. og en rekke ulike folkegrupper har bebodd og vandret gjennom det landområdet vi i dag kjenner som Ukraina. Fra om lag 800 e.Kr. har Ukraina vært et kjerneområde for østslaverne, og de etablerte etter hvert Kievriket som den første slaviske statsdannelsen. Dagens Ukraina kan være arneområdet for de indoeuropeiske språk.

Ungarn

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km².

Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag.

Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004.

Ungarns historie

Ungarns historie er preget av at Ungarn ligger i hjertet av det gamle Europa, i Karpatbekkenet rundt Donaus midtre løp. Landet ligger omtrent midtveis mellom Europas nordligste og sydligste punkt, og avstanden fra Atlanterhavet i vest er omtrent den samme som fra Uralfjellene i øst. Som sentralt beliggende har Ungarn vært befolket av mange folkeslag; keltere, romere, hunere, slavere og ytterligere andre i folkevandringstiden. På slutten av 800-tallet kom madjarske (ungariske) stammer østfra, og disse ble samlet i ett rike av kong Stefan I den hellige i år 1001, samtidig som han bekjente seg til kristendommen.

Ungarns storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, før størstedelen av landet på 1500-tallet ble erobret av Det osmanske rike. Samtidig arvet Huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike. I 1867 ble dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn dannet. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av den første verdenskrig, som Østerrike-Ungarn tapte. Ungarn ble skilt fra Østerrike og måtte ved Versaillestraktaten avstå mer enn halvparten av sine landområder til nabolandene. En kommunistisk oppstand førte til dannelsen av en kortlivet rådsrepublikk, før en motrevolusjon gjeninnførte monarkiet, men uten konge.

Landet deltok i den andre verdenskrig på tysk side og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime. Det styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et ungarsk opprør i 1956 ble brutalt slått ned av sovjetiske tropper, men regimet ble gradvis mindre undertrykkende i årene som fulgte.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.