Karbonat

Karbonat er et ion med den kjemiske formelen CO32-. Karbonat finnes i veldig mange forskjellige salter (f eks kaliumkarbonat eller natriumkarbonat). Karbonat er en base med Kb = 2.08*10-4.

Karbonat inngår i en viktig bufferlikevekt i naturen i form av disse likevektene:

CO2(g) + H2O(g) ↔ H2CO3(aq)

H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq)

HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq)

Carbonate-3D-balls
Grafisk framstilling av et Karbonat-ion.
Alkalitet

Alkalitet, eller alkalinitet, er vannets evne til å nøytralisere sterk syre ved en bestemt pH-verdi. Alkalinitet er definert som vannets innhold av negative ioner med baseegenskaper.

Foruten hydroksider, karbonater og hydrogenkarbonater, har også negative ioner av silikater, fosfater, borater, arsenater, aluminater og humusstoffer, baseegenskaper.

Kapasiteten til å nøytralisere syre er lik den støkiometriske summen av basene i løsningen. I naturen utgjør alkalitet fra karbonat og bikarbonater mesteparten av total alkalitet. Dette skyldes oppløsning av karbonatholdige bergarter og eksistensen av karbondioksid i atmosfæren. I dystrofe innsjøer humussjøer vil humus kunne være en betydelig bidragsyter. Andre naturlige forbindelser som gir alkalitet inkluderer borat, hydroksid, fosfat, silikat, nitrat og sulfid. Løsninger produsert i et laboratorium kan inneholde et tilnærmet ubegrenset antall baser som bidrar til alkaliteten.

Likevekten mellom bundet og fri CO2 er en stabiliserende faktor for vannets pH-verdi

Alkalitet kan måles ved å titrere en prøve med en sterk syre inntil all bufferkapasitet til ovennevnte ioner er brukt opp.

Alunskifer

Alunskifer er en sedimentær bergart som består av konsoliderte sedimenter. Alunskifer er lagdelt og har gode kløvegenskaper i alle retninger, men best i liggeplanet. Den kan deles opp lagvis i milli- til centimetertykke flak. I Norge er alunskifer typisk for den kambrosilurske lagrekken i Oslofeltet. Bergarten er mer utbredt i Sverige enn i Norge.

Alunskifer er en skifrig og svart leirskifer. Bergarten inneholder kvarts, glimmer, litt feltspat, karbonat, og kismineraler. Den inneholder også mye svovel og små mengder sølv og vanadium samt 10-170 mg/kg uran. Bergarten inneholder også «stink-kalk», en svart kalk med høyt organisk innhold.

Anion

Et anion er et negativt ladet ion, det vil si at det er flere elektroner enn protoner i partikkelen. Anioner danner salter sammen med sine positive motstykker, kationer.

I jordsmonnet er anioner de som lettest lar seg vaske ut, da de ikke klebes fast på overflaten av leir- eller humus-kolloider. Dette gjør at det er problemer med å holde planter forsynt med stoffene nitrogen og fosfor.

Negative fosforioner, fosfat (HPO42− og H2PO4−), går likevel i forbindelse med kalsium og danner det nesten uløselige stoffet råfosfat, Ca3(PO4)2. Dermed lagres det som en reserve i jorden. Det samme skjer ikke for det negative nitrogenionet, nitrat (NO3−), som forblir oppløst og flyter bort med grunnvannet.

Apatitt

Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Navnet 'apatitt' er fra det greske ordet 'apate' som betyr 'bedrag' og -itt, da mineralet er lett å ta feil av. Fluor-apatitt er det vanligste mineralet i apatitt-gruppen. Apatitt er den viktigste kilden for fosfor i naturen og blir også fasettslipt til bruk i smykker. Bildet viser apatittkrystaller i moderstein.

Apatitt er vanlig også i Norge og det har vært gruvedrift etter apatitt som råstoff til gjødselsindustrien i mange forekomster i Norge. De største gruvene var ved Ødegården Verk i Bamble kommune, Telemark. Den hvite hydroksylapatitten fra Oksøykollen på Modum er berømt og ettertraktet. Disse hvite krystallene har vært kjent i over 150 år og finnes i alle store steinsamlinger over hele verden.

Bouri-feltet

Bouri-feltet er et olje- og gassfelt i blokk NC-41 i Middelhavet, 120 kilometer utenfor kysten av Libya.

Bourifeltet er det største oljefeltet i Middelhavet og inneholder to milliarder fat råolje og 71 000 milliarder kubikkmeter naturgass. Funnet ble gjort i 1976 på 2700 meters dyp i tertiær karbonat i Bou-formasjonen.

Dolomitt

Dolomitt er et bergartsdannende karbonat-mineral som består av kalsium magnesium karbonat (CaMg (CO3)2). Dolomitt er en metamorf sedimentær bergart. Fargen er ofte hvit, men kan inneholde grålige årer. I likhet med marmor er utgangspunktet kalkskall fra små sjødyr. Disse fantes i havet, der de sank ned og avleiret seg i flere meter tykke lag (sedimenter) på bunnen. Senere geologiske omveltninger har over tid hevet fjellene og endret den opprinnelige strukturen fra leireaktig til stein (metamorfose).

Oppmalt dolomitt leveres i sekkevis og brukes vanligvis til kalking av åkre og hager. Store mengder blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virkningen av sur nedbør.

Dolomitt dannes fra karbonatavsetninger ved at magnesium erstatter kalsium.

Fellingsreaksjon

Fellingsreaksjon er en kjemisk reaksjon der det dannes bunnfall. Ioner med positive (kationer) og negative (anioner) ladninger kan bindes til hverandre og danne uløselige eller tungtløselige salter som bunnfelles.

Dersom to løsninger med lettløselige salter blir blandet sammen til en felles løsning, kan ioner bli kombinert på en ny måte og danne uløselige eller tungtløselige salter som bunnfelles i løsningen.

Fyllitt

Fyllitt eller fyllittskifer er en svakt metamorf bergart. Fyllitt er lagdelt og har gode kløvegenskaper (millimetertykke til centimetertykke flak).

Fyllitten består av lagvise mineraler; hovedmaterialene er kvarts og glimmer. I tillegg inneholder fyllitten også noe feltspat, kloritt, pyritt, grafitt og karbonat. Glimmeret er dannet av sericitt, som er finkornet muskovitt.

Fyllitt kan være rustrød, grønn, grå eller nesten svart. Vanligvis er den grønnlig eller grålig. Dersom fyllittens farge er svært mørk, skyldes det et høyt innhold av grafitt. Grafitten er omdannet av leire med organiske rester, og gir gir bergarten en skinnende glans på kløvflatene. Kløvflatene har vanligvis små folder eller rynker. Under en geologisk undersøkelse med jod vil fyllitten gnistre og boble, fordi fyllitten har flere lag.

Insekttåken

Insekttåken (katalogisert NGC 6302) er en planetarisk tåke som ligger rundt 4 000 lysår unna jorden i stjernebildet Skorpionen. Den er en av de mest lyssterke og ekstreme planetariske tåkene man kjenner til, og i sentrum av tåken ligger det en supervarm stjerne med en temperatur på minst 250 000 °C.

Ion

Se også Ion (vindusbehandler) (dataprogram)

Et ion (gresk: ἰόν, «en som går») er et elektrisk ladd atom. Et positivt ladd ion, kation, oppstår når et atom har underskudd på elektroner, mens et negativt ladd ion, anion, oppstår når et atom har overskudd på elektroner. Ioner med motsatte ladninger tiltrekker hverandre og kan danne ionebindinger. Metaller danner positivt ladde ioner, altså kationer. Danningen av ioner blir kalt ionisering.

Et samlet ion som ikke er i løsning, eller en gass med et visst antall ladde partikler, blir kalt plasma. Dette blir sett på som den fjerde aggregattilstanden fordi den oppfører seg svært ulikt fra andre gasser, væsker eller faste stoffer.

Karbonholdig kondritt

Karbonholdig kondritt eller C-kondritt er en klasse av kondritt-meteoritter bestående av minst 7 kjente grupper og mange ugrupperte meteoritter. Deres kjennetegn er som navnet angir, at de inneholder karbonat. De omfatter noen av de mest primitive kjente meteorittene. C-kondritter representerer bare en liten andel (4,6 %) av meteorittnedfallet.

Kondritt

Kondritter er de eldste og mest primitive av meteorittene. De tilhører steinmeteorittene, og har ikke vært smeltet om etter at de de ble dannet og raskt nedkjølet i starten av solsystemet. Karakteristisk for kondrittene er at de er satt sammen av centimeter-store kondruler av olivin og pyroksen, sjeldnere også glass eller feltspat. De har gjennomgått omforming på moderplaneten , men ikke så mye som akondrittene eller som stein omdannet på jordkloden.Selve bergartene i meteorittene er ofte ikke så vesensforskjellige fra de vi finner på jorda, men kan være svært forskjellige fra de som ellers finnes i det lokale området hvor meteoritten faller ned. Dette gir ofte grunnlaget for å identifisere bergarten som meteorisk.

Kondritter gir svært viktig informasjon om solsystemets utvikling fordi bergartene ikke har blitt særlig omdannet - i motsetning til hva steinmateriale på jorda har blitt. Antakelig oppstod de ved svært rask størkning (mindre enn 1 time) tidlig i universets historie.Etter kjemisk innhold blir kondrittene delt inn i tre grupper:

Ordinære kondritter (O)

Enstatittkondritter (E)

Karbonholdige kondritter (C)Ordinære kondritter uten karbonat, har synlige, glassaktige kondruler. De utgjør (2010) hoveddelen med hele 677 av i alt 832 kjente meteoritter. I denne undergruppen inngår også enstatittkondritter som består av bergarten enstatitt, med bare ett funn.

Karbonat-kondritter er kondritter med kondruler og stort karbonatinnhold, og utgjør (2010) 35 av i alt 832 kjente meteoritter.

Videre finnes gruppene Rumurutiites (R) og Kakangri (K), der hver av dem kun er representert av ett enkelt eksemplar.

De ulike gruppene skiller seg fra hverandre blant annet gjennom ulike antall oksygenisotoper, ulikt metall– og kondrulinnhold og ulike kondrulegenskaper (størrelse, type, osv.).

Litiumkarbonat

Litiumkarbonat (Li2CO3) er en kjemisk forbindelse av litium og karbonat. Det er et fargeløst salt som brukes i fremstilling av metalloksider, og det er brukt som en stemningsstabilisator i psykiatrisk behandling av maniske tilstander og bipolar lidelse.Litiumkarbonat selges i andre land som Carbolith®, Cibalith-S®, Duralith®, Eskalith®, Lithane®, Lithizine®, Lithobid®, Lithonate® og Lithotabs®. I Norge selges Lithionit som er Litiumsulfat.

Magnesium

Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.

Magnesiumkarbonat

Magnesiumkarbonat (MgCO3) er en hvit forbindelse av magnesium og karbonat.

Magnesiumkarbonat anvendes blant annet i matvareindustri som klumpforebyggende middel (E-nummer 504), i farmasøytisk industri og i framstilling av gulvmasse og ulike ildfaste materialer. På grunn av sin evne til å binde vann, benyttes magnesiumkarbonat også i ulike sportsgrener som klatring, turn og vektløfting, for å redusere fuktighet i håndflatene og slik øke friksjon mellom hender og underlag.

Meteoritt

En meteoritt (gresk: μετέωρος, metéōros) er en meteoroide som har falt ned på jorden gjennom atmosfæren som en meteor. Hastigheten er gjerne 25–30 km/s, men inntil 72 km/s (260 000 km/t) er beregnet. Den høye hastigheten skaper stor friksjon som får de fleste meteorer til å brenne opp i atmosfæren før de når jorden, bare meget store eller svært små fragmenter når ned til jordkloden. Man antar at de fleste meteoritter er fragmenter fra kollisjoner mellom større asteroider i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Meteoritter består som oftest av silikatmineraler (95 %) og ulike jern-nikkel-legeringer eller kombinasjoner av disse. Når en meteor av tilstrekkelig størrelse treffer landjorden, dannes et krater. Man kjenner til mer enn 800 meteoritter som har slått ned på jorda, og i disse er det funnet mer enn 90 ulike mineraler – mange ukjente på jordkloden.

Ordinær kondritt

Ordinær kondritt (engelsk: Ordinary chondrite, også kalt O-kondritter) er en klasse steinete meteoritter av kondritt. De er uten tvil den mest tallrike gruppen, og de utgjør omtrent 87 % av alle funn. Derfor har de også fått navnet «ordinær».

De er helt uten karbonat, men har som navnet angir synlige, glassaktige kondruler. De utgjør (2010) hoveddelen med hele 677 av i alt 832 kjente meteoritter.

Kondritter som inneholder karbonat kalles karbonholdige kondritter.

Organisk forbindelse

Organiske forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder karbon, med unntak av karbonoksider, og salter av kullsyre og blåsyre (karbonater og cyanater). Organiske forbindelser kan også betraktes som kjemiske sammensetninger inneholdende redusert (i motsetning til oksidert) karbon. (Se oksidasjon og reduksjon.)

Mange organiske forbindelser er også viktige innen biokjemi.

Organiske forbindelser kan deles inn i ulike klasser, som alifatiske (kjeder av karbonatom), aromatiske og hetrosykliske (hvor ringen inneholder et eller flere ikke-karbonatom) forbindelser.

Enkelte forbindelser er uorganiske til tross for at karbon inngår i strukturformelen. Eksempler på disse er karbonsyre og karbonat

Organiske syrer er organiske forbindelser.

Se også organisk kjemi.

Promethium

Promethium er et radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Pm og atomnummer 61.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.