Kammerjunker

Kammerjunker er en hofftittel, plassert under kammerherre og over kammerpasje. Tittelen ble tradisjonelt gitt til unge adelsmenn som gikk en fyrste til hånde. Pliktene fikk etterhvert en heller nominell eller seremoniell karakter, og tittelen var hovedsakelig en ærestittel. Tittelen ble tidligere brukt ved de de fleste hoff av en viss størrelse i Europa, herunder de kongelige hoff i bl.a. Norge, Danmark og Sverige. I Skandinavia og andre land ble tittelen etterhvert hovedsakelig gitt til yngre offiserer som tjenestegjorde ved garderegimentene. I Danmark har tittelen ikke blitt benyttet siden 1947. I Sverige ble tittelen avskaffet av Carl XVI Gustaf.

Raffael 089
Kammerjunkere ved det pavelige hoff som kneler, malt av Rafael, som selv var kammerjunker og som er med i bildet som kammerjunkeren som ser på tilskueren

Annet

Småkaken kammerjunker har navn etter hofftittelen.

Litteratur

  • Johann Georg Krünitz: Oekonomische Encyklopädie oder allgemeines System der Staats- Stadt- Haus- und Landwirthschaft, 1773–1858.
20. november

20. november er den 324. dagen i året og den 325. i skuddår. Det er 41 dager igjen av året.

Adam Johan Frederik Poulsen Trampe

Adam Johan Frederik Poulsen Trampe, greve av Trampe (født 10. september 1798 i København, død 8. august 1876 i Trondheim) var dansk-norsk greve og norsk jurist og embetsmann.

Han var sønn av Frederik Christopher Trampe, ble student fra Trondheim katedralskole 1818, og cand.jur. 1821. I 1826 ble han konstituert som politimester i Trondheim, han ble amtmann i Nordlands amt 1829 og i Nordre Trondhjems amt 1833. Han søkte avskjed i 1857, hvoretter han levde i Trondheim. I hans tid som amtmann skjedde blant annet arbeideropprøret i Levanger 1851.

Han tilhørte en pommersk adelsslekt som i 1743 ble opptatt i den danske adel. Greven ble naturalisert nordmann i 1814, og hadde i sin levetid offentlig anerkjennelse av sin grevetittel. Anerkjennelse hadde imidlertid ikke hans barn, som alle var født etter adelsloven av 1821.

Han hadde også æresstillinger ved det svensk-norske hoffet, som kammerjunker fra 1829, som kammerherre fra 1833 og ved kroningen i 1860 som øverste kammerjunker. Han var morfar til Adam Fredrik Trampe Bødtker.

Anton Beatus Adeler

Anton Beatus Adeler til Gimsø og Bratsberg (født 18. februar 1767 på Gimsø kloster, død 13. mai 1843 i Christiania) var en norsk kammerjunker.

Anton Beatus, oppkalt etter bestemoren Anne Beate, var sønn av kammerherre Frederik Georg Adeler og hustru Juliane Ernestine de Cicignon (1744—1799). I 1780 ble han konfirmert i Solum kirke, fem år senere lot foreldrene seg separere. I 1783 ble han utnevnt til hoff-, og senere samme år, til kammerjunker.

Faren forbigikk Anton Beatus i arvespørsmålet. Han valgte å testamentere Gjemsø kloster og restene av eiendommene til sin danske brorsønn, amtmann og overpresident i København, lensbaron Frederik Adeler til Adelersborg. Anton Beatus ble etterlatt med en livrente.

Carl Emil Bardenfleth

Carl Emil Bardenfleth (født 9. mai 1807, død 3. september 1857) var dansk embedsmann og politiker.

Bardenfleth mottok sin første undervisning sammen med daværende «Prins Fritz», den senere kong Frederik VII. I 1819 ble han satt i Borgerdydskolen i København, hvorfra han ble student i 1823. Studerte deretter ved Københavns Universitet og tok juridisk eksamen med høyeste karakter i 1827. Samme år ble han utnevnt til kammerjunker og ble i 1828 ansatt som tjenestegjørende kavaler hos prinsesse Vilhelmine.

Christine Johanne Blom

Christine Johanne Blom (født 6. august 1782, død 13. april 1868) var gift med statsråd Niels Aall, og mor til Hans Aall (1805–1863), kammerjunker hos kronprins Oscar i Stockholm, senere kammerherre og godseier.

Claus Henrik Vieregg

Claus Henrik Vieregg (født i 1655, død 14. juli 1713) var dansk embetsmann, blant annet som visestattholder i Norge.

Han var sønn av den meklenborg-güstrowske geheimeråd Joachim Henrik von Vieregg og Anna Margrethe født von Hahn.

Vieregg ble i 1684 utnevnt til kammerjunker hos prins Christian. Fra 1694 til 1703 var han amtmann i Antvorskov og Korsør. Fra 1694 var han også etatsråd, og fra 1703 geheimeråd. Han var amtmann i Vordingborg fra 1710, og fra 1711 direktør i Generalpostamtet, dvs postdirektør.

I 1690 ektet han Margrethe Lucie von Brockdorff, som var kammerfrøken hos prinsesse Sophie Hedevig. Med henne fikk han ni barn.

Han ble i juli 1712 utnevnt til visestattholder i Norge, men døde i embetet bare ett år senere.

Corfitz Ulfeldt

Corfitz Ulfeldt (født 10. juli 1606, død mellom 14. og 20. februar 1664) var en dansk adelsmann og politiker. Han var sønn av rikskansler Jakob Ulfeldt og Birgitte Brockenhuus.

Ulfeldt var elev ved Herlufsholm skole i perioden 1613–1617. I 1618 ble han sendt på dannelsesreise til flere europeiske land sammen med fem av sine brødre. Han var immatrikulert ved universitetet i Padova i 1628–1629, hvor han studerte hos venetianeren Cesare Cremonini.

Tilbake i Danmark ble han i desember 1629 utnevnt til hoffjunker og i 1630 til kammerjunker hos Christian IV. Som kammerjunker var det hans ansvar å tilrettelegge kongens hverdag.

23 år gammel ble han forlovet med den 9–årige Leonora Christina som var datter av Christian IV og hans ektefelle til venstre hånd; Kirsten Munk. Ekteskapet kom i stand på bakgrunn av Christian IVs langsiktige strategi når det gjaldt ønsket om å kunne demme opp for riksrådets makt. Han sørget for å få døtrene han hadde med Kirsten Munk gift med sønner fra høyadelen for på denne måten å danne en lojal adelsfraksjon.

Ulfeldt og Leonora Christina giftet seg først 9. oktober 1636.

Daniel Bacheler

Daniel Bacheler (også Daniell Batchelar; døpt 16. mars 1572 i Aston Clinton, Buckinghamshire; gravlagt 29. januar 1619 på St Margarets gravplass i Lee, Kent) var en engelsk luttenist og komponist fra senrenessansen.

Bachelers musikkutdanning skjedde hos onkelen Thomas Cardell, en luttenist og dancing master (tidlig betegnelse på en danselærer eller kanskje koreograf) ved Elizabeth Is hoff. Bacheler arbeidet for sir Francis Walsingham, Robert Devereux og ble tilslutt dronning Annes kammerjunker. Lønna var uvanlig høy: 160 £, mens de andre hoffluttenistene måtte nøye seg med mellom 20 til 40 £.

Omtrent 50 av Bachelers solostykker er bevart, bare av John Dowland og Anthony Holborne er flere stykker for solo lutt overlevert. I tillegg er noen av Bachelers stykker for broken consort bevart. I samsvar med tidens stil var mye av musikken hans pavaner, galliarder, allemander og fantasier.

Eggert Christopher Frederik Løvenskiold

Eggert Christopher Frederik baron Løvenskiold (også kalt Aga, født 5. juli 1788 på Vognserup, død 4. februar 1861 på Frederiksberg) var en danskfødt overførster og overhoffjegermester.

Eggert kom til verden på Vognserup i Kundby i Sjælland som sønn av lensbaron Michael Herman Løvenskiold og Frederikke Juliane Marie komtesse Knuth-Knuthenborg (1755–1804). Han ble i 1790 utnevnt til kornett à la suite, og avanserte siden gjennom forskjellige militære grader, til han i 1804 ble forst- og jaktjunker og i 1809 kammerjunker. Ved farens død arvet han Holden Jernværk i Norge, og ble boende der til 1829. På grunn av økonomiske vanskeligheter, flyttet han siden tilbake til Danmark, hvor han ble utnevnt til hoffjegermester og overførster.

Ved sin fratredelse i 1860 fra overførsterstillingen, ble Eggert utnevnt til overhoffjegermester, et embete som hadde stått vakant siden 1799.

Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg

Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg (født 1. desember 1781 i Napoli, død 16. april 1857 i Christiania) var en norsk offiser og baron.

Han var kornett fra 1790 og dansk premierløytnant fra 1801. Han tjenestegjorde ved Københavns forsvar og ble rittmester i 1804, kammerjunker i 1809. I 1814 ble han innvilget avskjed for å bli major i det norske kavaleri samme år.

Wedel-Jarlsberg var kommandant på Akershus fra 1819, generaladjutant og sjef for Kavaleribrigaden fra 1823, generalmajor og førsteadjutant hos Kongen fra 1833. I 1836 ble han øverstkommanderende over den norske armé og i 1839 øverste kammerherre. Som kommandant på Akershus hadde han en sentral rolle i Torgslaget 17. mai 1829.Han var overordentlig gesandt til Russland 1843 og sjef for kong Oscars norske hoffstat fra 1844 til 1857. Han ble innvilget avskjed som general i 1850.

Ved opprettelsen av St. Olavs Orden i 1847 ble han tildelt storkors. Han var også innehaver Borgerdådsmedaljen i gull. Wedel-Jarlsberg var ridder av Serafimerordenen og ble utnevnt til storkorskommandør av Sverdordenen.Han var sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748-1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756–1802). Foreldrene ble separert i 1797.

Frederik Adeler

Se også Frederik Adeler (stiftamtmann) (1700–1766)Frederik Adeler (født 25. juli 1764 på Adelersborg i Danmark, død 23. mars 1816 i København) var en dansk embetsmann og baron som blant annet virket som stiftsamtmann i Trondheim.

Han var sønn av kammerherre Conrad Vilhelm Adeler og Ulrika Helene Cicignon, og etterkommer av Cort Adeler. Bare 14 år gammel ble han i 1778 hoffjunker. I 1781 ble han kammerjunker, i 1790 kommittert i Generaltollkammeret og i 1792 kammerherre. I 1802 ble han utnevnt til stiftsamtmann i Trondhjems stiftamt og amtmann over Nordre og Søndre Trondhjems amt, men ble allerede i 1804 forflyttet som amtmann til Holbæk. I 1808 ble han stiftsamtmann i Fyn og amtmann over Odense amt, og året etter ble han geheimekonferensråd og overpresident i København. I 1804 fikk han Storkorset av Dannebrog.

1. juli 1786 giftet han seg med Berta Moltke (1767–1846). Året før hadde han overtatt baroniet Adelersborg samt Gjemsø kloster i Norge. Baroniet ble i 1810 byttet mot en fideikommisskapital, men gården og godset forble et allodialgods eid av etterkommerne av hans datter Sophie Hedevig Adeler (død 1859). Hun var gift med kammerherre, dansk amtmann Herman Løvenskiold (død 1825), bror av stattholder Severin Løvenskiold. Sophie Hedvig og Hermans datter, Bertha H.F. født Løvenskiold, ble gift med Georg F.O. Zytphen som fikk ta navnet Zytphen-Adeler med tittelen lensbaron til Adelersborg.

Frederik Julius Kaas

Frederik Julius Kaas (født 24. august 1758 i København, død 11. januar 1827 samme sted) var en dansk embedsmann som virket i Norge.

Etter cand.jur. 1782 ble han kammerjunker (ved hoffet, men stod lavere enn kammerherre, som han ble i 1792) og sendt til Norge som assessor (dommer) i overhoffretten.I 1786 giftet han seg med Kristina (Kirsten) Nilson (1757–1827), enke etter Conrad Clauson, som eide Bærums Verk (bedrift) og hvis far Friderich Clauson eide Frogner hovedgård. Sammen drev de verket til 1791, men han flyttet tilbake til Kristiania da han fikk ny jobb, etterhvert bosatt på Ladegårdsøen (i dag Bygdøy). Han ble så assessor i Højesteret (høyesterettsdommer) i København 1790, magistratspresident i Christiania 1792, generalauditør (militær embetsmann) 1794, før han 1795–1802 ble Fredrik Moltkes etterfølger som stiftamtmann i Akershus stiftamt. Tilbake i København ble han høyesterettsjustitiarius 1802 og i 1804 president for det Danske kanselli.

Hans siste tur til Kristiania var etter krigen med Sverige 1808-1809 for å påvirke Christian August til å starte felttog mot Sverige. Han ankom i april 1809, men forlot november samme året med uforrettet sak, og fortsatte som kansellipresident, ble utsending til Napoleon, justisminister 1813, 1814 gehejmekonseil og 1815 sjef for Københavns politi, involvert i jødefeiden 1819–1820.

Kaas var frimurer, opptatt i losjen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania i 1783, samme år som den ovenfor nevnte Conrad Clauson ble opptatt i samme losje.

Han mottok Elefantordenen og Dannebrogordenen.

Kaas døde i 1827, samme dag som kona, og ble begravet på Herlufsholm.Stiftamtmann Kaas' vei i Oslo (0852) ligger i Ullevål hageby og går fra John Colletts allé til Ullevålsalleen.

Fritz Rustad

Fredrik (Fritz) Frantz Michael Wilhelm Rustad (født 19. juli 1852 i Christiania, død 9. oktober 1930) var en norsk embetsmann og hoffsjef fra 1905 til 1925.Rustad var utdannet cand.jur. i 1873 og ble ansatt i Indredepartementet i 1874 før han 1875 til 1878 var fullmektig ved et sorenskriverkontor. Fra 1878 var han fullmektig i nevnte Indredepartement, fra 1886 til 1889 endog byråsjef. Han hadde fra 1873 vært kammerjunker ved Det kongelige hoff, fra 1878 kammerherre som hans far var. Alt dette samtidig med jobbingen i Indredepartementet, der han sluttet i 1899 for å bli hoffmarskalk under hoffsjef Theodor Christian Brun Frølich (1834–1904). Etter tre år ble han førstehoffmarskalk, og han var også sekretær og seremonimester ved diverse ridderordninger. Da Frølich døde i 1904 overtok Rustad som hoffsjef for Oscar II. Etter valget av Haakon VII som konge i 1905, ble han hoffsjef for ham også. Han mottok storkors av St. Olavs Orden. Ellers hadde han mange utenlandske ordener.

Han var sønn av kammerherre Carl Emil Rustad og Henriette Benedicte Løvenskiold. I 1880 ble han gift med Marie Magdalene Schou (1859–1943), datter av Halvor Schou. Deres datter Elisabeth Rustad (1883–1966) ble gift med senere hoffsjef Peter Fredrik Broch i 1905, og deres datter Benedicte Rustad (1886–1976) ble gift med skipsreder Thomas Fearnley i 1911. Elisabeth og Peter Fredrik Brochs sønn var ambassadør Henrik Andreas Broch, gift med Fanny Paus.

Georg Frederik von Krogh (1777–1826)

Georg Frederik von Krogh (født 8. august 1777 i Trondheim, død 26. oktober 1826) var en norsk offiser.

Han var sønn av general Georg Frederik von Krogh i andre ekteskap. Etter å ha vært underoffiser i et par år, ble han 1790 fenrik ved 1. trondhjemske infanteriregiment, 1800 kammerjunker, 1801 premierløytnant og 1802 generaladjutant-løytnant hos den kommanderende general nordenfjells. I 1808 var han blitt kaptein og divisjonsadjutant i Generalstaben og kommanderte som sådan de norske troppene under innfallet i Jemtland 1809.

På grunn av sin dyktighet ble han 1810 ridder av Dannebrog, og 1812 major. 1815 ble han utnevnt til oberstløytnant og generaladjutant-løytnant i hæren. 1821 ble han oberst. Han var gift to ganger; første gang 5. februar 1801 med Henriette Schønheyder (1781–1809, datter av biskop i Trondheim Johan Christian Schønheyder, og annen gang 8. august 1811 med Birgitte Johanne Vibe (1785–1875). Etter faren eide han gårdene Leira og Bakklandet i Lade sogn ved Trondheim, hvor han drev et rasjonelt jordbruk og anla forskjellige industrielle innretninger, som imidlertid ikke lønte seg, men ruinerte eieren.

Gunnar Scheffer

Carl Gunnar Ulrik Scheffer (født 22. november 1909 i Härnösand, død 19. juli 1981 i Stockholm) var en svensk statsheraldiker, historiker og hofftjenestemann.

C.G.U. Scheffer, som han alltid skrev seg, ble 1953 fil.lic. i Lund med historie og heraldikk som emne. Han arbeidet i riksarkivet fra 1938, ble arkivar der 1944 og var statsheraldiker der 1955-1974. Han var den første statsheraldikeren, fordi den tidligere stillingen som riksheraldiker ved det særskilte riksheraldikerembetet da var blitt avskaffet.

Scheffer var ivrig talsmann for en streng heraldisk stil («flatestilen»), og han erklærte seg påvirket av den norske førstearkivar Hallvard Trættebergs avhandling Heraldiske farvelover. I Scheffers tid som statsheraldiker ble alle nye statlige og kommunale våpen sterkt forenklet i forhold til tidligere svenske våpen, og han fikk omformet avbildningene av en rekke eldre offentlige våpen.

Etter i 1955 å ha begynt som kammerjunker ved det svenske kongehoffet, ble Scheffer kammerherre i 1955 og seremonimester i 1973.

Han var medlem av det svenske «Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia» og i Académie internationale d'héraldique.

Joachim Otto Schack–Rathlou

Joachim Otto Schack–Rathlou (født 13. juli 1728, død 7. juni 1800) var en dansk politiker og statsmann.

Schack–Rathlou ble utnevnt til kammerjunker hos den senerere Christian VII i 1755 og højesterettsdommer i 1757. I slutten av 1760-årene var han deputert i finanskollegiet samtidig med at han satt i generaltollkammeret. Han ble avskjediget da Struensee kom til makten i 1770.

Han vendte tilbake til København etter Struensees fall i 1772 og ble et innflytelsesrikt medlem av statsrådet. Han fikk stor innflytelse på traktaten i Zarskoje Selo som gjaldt et makeskift med Russland i 1773 og innfødtrettsloven i 1776 som han gjennomførte i samarbeide med Ove Høegh-Guldberg.

Schack–Rathlou var skoleherre for Herlufsholm, patron for Københavns Universitet og president for Danske Kancelli

Schack–Rathlou var motstander av landboreformene og han trakk seg tilbake etter at stavnsbåndet ble opphevet i 1788.

Kai Lykke

Kaj Lykke (født 16. mars 1625, død 9. september 1699) var en dansk oberst og adelsmann.

Lykke var en av Danmarks rikeste godseiere på sin tid, men utmerket seg mest med et utsvevende liv. Han ble kammerjunker i 1646. Han hadde nære forbindelser med rikshovmester Corfitz Ulfeldt.

I 1661 hadde Lykke en tvist gående med sin tidligere ridefogd. I forbindelse med dette fremla fogden et brev som Lykke hadde skrevet til sin elskerinne noen år tidligere. I brevet kom han med svært krenkende uttalelser om dronning Sophie Amalie og påsto at hun hadde seksuelle forbindelser med tjenerne sine.

Ridefogden opplyste kongen, Frederik III, om brevet og innholdet. Lykke tilsto. Få måneder etter dro Lykke i landflyktighet. Kongen reiste rettssak hvor Lykke ble kjent skyldig i majestetsfornærmelse og han ble frakjent «ære, liv og gods». Ettersom Lykke var flyktet og ikke kunne henrettes ble det fremstilt en dukke og denne ble benyttet i en henrettelsesseremoni hvor den først fikk hugget av en hånd før den ble halshugget. Lykkes våpenskjold ble ødelagt. Alle eiendommer ble inndratt av kongen.

Etter Sophie Amalies død i 1685 fikk han tillatelse til å returnere til Danmark.

Lykkes kranium er permanent utstilt i Bramming Egnsmuseum.

Kammerjunker (kake)

En kammerjunker er en liten søt, krydret småkake som i Danmark spises som garnityr til kærnemælkskoldskål og fruktsupper.

Kaken har navn etter den tidligere hofftittelen kammerjunker, som var i bruk i Danmark fra Frederik IIs regjeringstid til 1947 og som også ble brukt i Norge og andre land. Tittelen ble visstnok aldri riktig ansett som særlig beundringsverdig, og de senere kakene ble heller aldri regnet for riktige kaker eller tvebakker.Kammerjunkerne fremstilles av en deig av mel, fettstoff, egg, salt, sukker og bakepulver. Av deigen formes det ruller som først forbakes, deretter skjæres de i skiver for til sist å bli bakt ferdige.

Otto von Munthe af Morgenstierne

Bredo Otto Anton von Munthe af Morgenstierne (født 6. mars 1871 i København, død 20. mai 1945 i København) var en dansk adelshistoriker, arkitekturhistoriker, personalhistoriker og fideikommissbesitter.

Hans foreldre var premierløytnant, senere kaptein av flåten, kammerjunker Otto Ludvig Michael von Munthe af Morgenstierne (1831–1899) og baronesse Anna Helene Mariane Løvenskiold (1839–1921). Han ble student fra Metropolitanskolen 1890 og cand. jur. 1898. Han var deretter ansatt i Københavns Magistrats 3. avdeling fra 1899, og ved opprettelsen av Kongeriget Danmarks Hypotekbank 1906 ble han ansatt som assistent, året etter utnevnt til fullmektig og 1909 til ekspedisjonssekretær; 1936 tok han avskjed. Han ble kammerjunker 1901 og ridder av Dannebrog 1931.

Ved morens død i 1921 tiltrådte han besittelsen av Det Munthe-Morgenstierne-Løvenskiold'ske Fideikommis. Han var dessuten formann for Urne-Legatet fra 1919, medlem av representantskapet for Den ophævede civile og adskillige Stænders Enkekasse fra 1926 og kommissær for samme fra 1931.

Munthe af Morgenstierne skrev hovedsakelig om adels- og arkitekturhistoriske emner. Han skrev bl.a. bøker om Nicolai Eigtved (1924) og Odd Fellow Palæet i København (1926). Han skrev også en stamtavle for familien de Cicignon og en biografisk omtale av generalmajor Johan Caspar de Cicignon i Personalhistorisk Tidsskrift i 1921). Han utgav også en oversikt over Woldemar Løvendal og Ulrik Frederik Gyldenløves descendens (1923), og en bok om feltmarskalk Michael Numsen i 1938.

Hans hovedbidrag i genealogien var undersøkelen av den norske adels stilling i forhold til dansk adel (i Personalhistorisk Tidsskrift, bd. 9, I, 1929), hvor han imøtegikk norske personalhistorikeres angrep på Danmarks Adels Aarbog og betonte den norske adels erkjennelse av fellesskapet mellom de to landene.

Han var gift første gang (1910–1916) med Ella Caroline Hinrichsen, datter av entreprenør Hans Christian Frederik (Fritz) Hinrichsen. Han var deretter gift i andre ekteskap fra 1917 til sin død med Martha Marie Paus (f. 1876 i Christiania), datter av grosserer, fabrikkeier og direktør i Den norske Creditbank Ole Paus (1846–1931) og Birgitte Halvordine Schou (1848–1923, niese til Christian Julius Schou).

Det finnes et maleri av ham av grev Preben Knuth fra 1937 og en miniatyr av Svend Rønne fra 1920.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.