Kamenets-Podolsk

Kamenets-Podolsk (ukrainsk: Кам'янець-Подільський, Kamjanets-Podilskyj; polsk Kamieniec Podolski; russisk: Каменец-Подольский, Kamenets-Podolskij) er en by i Khmelnytskyj oblast i Ukraina, med 103 036innbyggere (2011).

Byen er den eldste i Ukraina, men den nøyaktige alderen er ikke mulig å fastslå. Byen er nevnt allerede i 1062. Fra 13. til 1700-tallet opplevde Kamenets både oppgangstider og blomstring. Fra 1373 til 1430 var byen en del av Storhertugdømmet Litauen, deretter var en bortsett fra en kort periode i tiden 1672 til 1699 under tyrkisk-tatarer under Polen. Det var en av de viktigste polske befestningene i byen. Fra 1772 kom Kamenets under innflytelse fra Det russiske keiserdømmet. I 1918 ble det første ukrainske universitet etablert i byen. Umiddelbart etter første verdenskrig ble byen i 1919 sete for den midlertidige ukrainske nasjonalregjering. I 1922 ble byen sammen med resten av Ukraina en delrepublikk i Sovjetunionen.

Under andre verdenskrig led også denne byen sterkt under krigshandlingene, undertrykkingen og Holocaust. Etter krigen ble byen gjenoppbygget og er i dag en del av den selvstendige staten Ukraina.

Dagens bybeboere kan i hovedsak deles i tre befolkningsgrupper: polakker, ukrainere og armenere. Hver befolkningsgruppe har egne områder i byen og dette kan gjenspeiles i de ulike arkitekturelementer i byen.

Kamenets-Podolsk
Кам'янець-Подільський
Kamenets-Podolsk

Flagg

Våpen

LandUkraina Ukraina
OblastFlag of Khmelnytskyi Oblast.svg Khmelnytskyj oblast
GrunnlagtFøreste gang nevnt i 1062
TidssoneEET
Areal27 871 km²
Befolkning103 063 (2011)
Bef.tetthet3,7 innb./km²
Høyde over havet360 meter
NettsideNettside

Kamenets-Podolsk
48°40′50″N 26°34′50″E

Severdigheter

Kamjanets-Podilskiy er en av de eldste byene i Ukraina. Takket være det unike landskapet, elven og «gamlebyen» ble byen erklært som en statlig historisk og arkitektonisk nasjonalpark. Antallet av arkitektoniske monumenter er ca. 200 forskjellige bygninger.

Galleri

Kamianets-Podilskyi Old Town street

Gate i gamlebyen, som er under restaurering

Stephen Báthory Gate

Stefan Báthory-porten er en del av byen fortifikasjoner

Wjazd do Kamienca Podolskiego

Festningen med inngangen fra gamlebyen

Se også

Eksterne lenker

10. SS-panserdivisjon «Frundsberg»

10. SS-panserdivisjon «Frundsberg» (tysk: 10. SS-Panzer-Division «Frundsberg») var en kavaleridivisjon i Waffen-SS under andre verdenskrig. Den hadde navn etter den tyske ridderen og landsknekten Georg von Frundsberg (1473–1528).

Divisjonen besto i første rekke av tyske utskrevne mannskaper og var i kamp første gang i april 1943 på østfronten i mars 1944, og deltok blant annet i slaget ved Kamenets-Podolsk hvor de led store tap, men lyktes sammen med «søsterdivisjonen» 9. SS-panserdivisjon «Hohenstaufen» å komme de innringede tyske styrkene til Erich von Manstein til unnsetning.

Divisjonen ble deretter forflyttet til Normandie etter at de allierte hadde igangsatt Operasjon Overlord, men ankom ikke før 26. juni.

Etter tilbaketrekningen fra Frankrike ble de plassert i Arnhem sammen med divisjon «Hohenstaufen» i september 1944, for hvile og omgrupperinger, men ble her involvert i den allierte fallskjermangrepet under Operasjon Market Garden.

Mot slutten av krigen ble de sent til Østfronten hvor de kjempet mot Den røde armé, først i Pommern og deretter i Sachsen. Divisjonen led store tap da den ble omringet i Halbe under slaget om Berlin, men lyktes å bryte beleiringen og trakk seg tilbake gjennom Moritzburg i Sachsen, før den kom til områdene rundt Teplice hvor den overga seg til US Army da krigen var over.

9. SS-panserdivisjon «Hohenstaufen»

9. SS-panserdivisjon Hohenstaufen (også tysk SS-Panzergrenadier-Division 9, SS-Panzergrenadier-Division 9 Hohenstaufen eller 9. SS-Panzer-Division Hohenstaufen) var en kavaleridivisjon i Waffen-SS under andre verdenskrig. Den hadde navn etter Huset Hohenstaufen.

Divisjonen ble formelt opprettet pr 31. desember 1942 og medlemmene var i første rekke tyske utskrevne mannskaper som fylte 18 år, sammen med enkelte enheter av erfarne medlemmer fra Leibstandarte SS Adolf Hitler. De var i kamp første gang på østfronten i mars 1944. Her deltok de blant annet i slaget ved Kamenets-Podolsk hvor de led store tap, men lyktes sammen med «søsterdivisjonen» 10. SS-panserdivisjon Frundsberg å komme de innringede tyske styrkene til Erich von Manstein til unnsetning.

Divisjonen ble deretter forflyttet til Normandie etter at de allierte hadde igangsatt Operasjon Overlord, men ankom ikke før 26. juni.

Etter tilbaketrekningen fra Frankrike ble de plassert i Arnhem sammen med divisjon Frundsberg i september 1944, for hvile og omgrupperinger, men ble her involvert i den allierte fallskjermangrepet under Operasjon Market Garden. Deretter var de i kamp under Ardenneroffensiven vinteren 1944/45.

Etter nederlaget i Ardennene ble de sendt til Ungarn og tok del i kampene vest for Budapest som en del av slaget om Budapest i februar og mars 1945. Etter å ha trukket seg tilbake til Østerrike kapitulerte divisjonen til de fremrykkende amerikanske styrkene 5. mai 1945 i Steyr.

Den store tyrkiske krig

Den store tyrkiske krig viser til en rekke militære konflikter mellom Det osmanske rike og samtidens europeiske makter som gikk sammen i Den hellige liga i løpet av den andre halvdelen av 1600-tallet.

Iryna Merleni

Iryna Oleksijivna Merleni (ukrainsk: Ірина Олексіївна Мерлені) (født 8. februar 1982) er en ukrainsk bryter som konkurrerer i fri stil i 48-kilosklassen. Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble utslått i omspillet. Hun tok gull under Sommer-OL 2004 og bronse under Sommer-OL 2008.

Lvov-Sandomierz-offensiven

Lvov-Sandomierz-offensiven (russisk: Львовско-Сандомирская стратегическая наступательная операция) var en større militæroperasjon fra Den røde armé for å tvinge tyske tropper ut fra Ukraina og den østlige delen av Polen. Offensiven startet i midten av juli 1944. Styrkeforholdet var betydelig jevnere enn lengre nordpå, hvor sovjeterne med Operasjon Bagration hadde kastet tyskerne ut av Hviterussland og påført dem uopprettelige tap ved å ødelegge mesteparten av Armégruppe Senter. Sovjeternes fremgang var da også atskillig langsommere. Ved utgangen av august hadde Den røde armé likevel nådd sine mål.

Offensiven var tredelt:

Lvov-offensiven 13. juli – 27. juli

Stanislav-offensiven 13. juli – 27. juli

Sandomierz-offensiven 28. juli – 29. augustLvov-Sandomierz-offensiven blir oftest overskygget av den enorme suksessen til Operasjon Bagration.

Mikhail Alperin

Michail Jefimowitsch Alperin (født 7. november 1956 i Kamenets-Podolsk i Ukraina, død 11. mai 2018 i Oslo) var en ukrainsk jazzmusiker (piano) og komponist, kjent fra flere innspillinger.

Minsk-Mahiljow erkebispedømme

Minsk-Mahiljow eller Minsk-Mogiljov erkebispedømme med sete i Minsk er Hviterusslands (eneste) romersk-katolske erkebispedømme. Det hadde stor historisk betydning for katolisismen i Øst-Europa, siden det fra grunnleggelsen i 1773 var Det russiske keiserdømmets eneste romersk-katolske (erke)bispedømme.

Operasjon Uranus

Operasjon Uranus (russisk: Операция «Уран», Operatsiya «Uran»), var kodenavnet for den sovjetiske strategiske operasjonen under andre verdenskrig som førte til omringingen av den 6. tyske armé, den 2. og 4. rumenske armé, samt deler av den tyske 4. panserarmé. Operasjonen var en del av slaget om Stalingrad, og hadde til formål å bekjempe de tyske troppene i og rundt Stalingrad. Planleggingen av Operasjon Uranus var påbegynt i september 1942, og ble utviklet samtidig som det ble utarbeidet planer for å omringe og bekjempe Heeresgruppe Mitte, samt de tyske troppene i Kaukasus. Den røde armé dro fordel av den tyske hærens dårlige vinterforberedelser, samt at dens tropper i den sørlige delen av Sovjetunionen hadde trengt for langt fram, og de mindre kampdyktige rumenske troppene ble brukt til å bevokte flankene. Den sovjetiske offensivens utgangspunkt ble direkte mot de rumenske troppene, som ikke hadde utstyr til å bekjempe sovjetiske stridsvogner.

Offensiven startet den 19. november 1942, angrep aksemaktenes svake flanker og omringet raskt Stalingrad, den 23. november møttes sovjetstyrkene ved Kalatsj-na-Donu.

Podolia

Podolia (ukrainsk: Поділля, Podillja; russisk: Подолье, Podolye; polsk: Podole; litauisk: Podolė; rumensk: Podolia; tyrkisk: Podolya) er et historisk landskap som ligger i det nåværende sentral-vestre Ukraina. Byen Kamenets-Podolsk anses historisk sett som Podolias hovedstad.

Sergej Gorsjkov

Sergej Georgijevitsj Gorsjkov (russisk: Сергей Георгиевич Горшков; født 13. februarjul./ 26. februar 1910greg. i Kamenets-Podolsk, død 13. mai 1988 i Moskva) var en sovjetisk flåteadmiral. Han var øverstkommanderende for den sovjetiske marinen i perioden 1956-1985, og var en pådriver for å utvikle flåtestyrkenes globale slagkraft.

Gorsjkov gikk inn i sjøforsvaret i 1927, og var ferdig utdannet ved Frunze-sjøkrigsskolen i Leningrad i 1931. Under andre verdenskrig utmerket han seg ved landgangen på Kertsj, og kommanderte ved krigens slutt en jagerskvadron.

Gorsjkov ble utnevnt til øverstkommanderende for sjøforsvaret av Nikita Khrusjtsjov i 1956. Under Leonid Bresjnev fikk han fullmakt til å gjennomføre en kraftig opprustning av både overflate– og ubåtstyrkene, og utfordret slik NATOs tradisjonelle dominans til sjøs.

Gorsjkov var med i sentralkomiteen og i Det øverste sovjet fra 1961, og ble senere også viseforsvarsminister.

Skipet «Admiral Gorsjkov» er oppkalt etter ham.

Slagene ved Rzjev

Slagene ved Rzjev er en generell betegnelse for de forskjellige offensivene fra sovjetstyrkene i perioden 8. januar 1942 til 22. mars 1943 for å erobre «lommen» ved Rzjev. På sovjetisk side ble området kjent som «kjøttkverna ved Rzjev» på grunn av de store tapene. Lommen ved Rzjev ble dannet etter slaget om Moskva og sovjetstyrkenes offensiv fra 5. desember 1941.

Slaget om Kiev

Slaget om Kiev i 1943 er den sovjetiske gjenerobringen av storbyen Kiev og området omkring i Ukraina på østfronten under andre verdenskrig. Gjenerobringen kan sees som en del av de utstrakte kamphandlingene langs elven Dnepr, også omtalt som slaget ved Dnepr.

I forkant av slaget hadde de sovjetiske styrkene lyktes i å etablere to brohoder over Dnepr, et nord og et sør for byen, og disse dannet utgangspunkt for angrepet.

Slaget ble gjennomført i fire faser, to offensive faser og en defensive fase av Den røde armé og et offensivt motangrep fra Wehrmacht. Slaget medførte enorme tap, særlig for Sovjetunionen.

Slaget om Romania (1944)

Slaget om Romania i 1944 blir også omtalt som Jassi–Kishinev-operasjonen (russisk:Ясско-Кишинёвская операция) og var et slag mellom tyske Wehrmacht og Waffen-SS-styrker mot Den røde armé i det østlige Romania i slutten av august og begynnelsen av september 1944.

Den røde armé ønsket å okkupere Romania og ødelegge de tyske styrkene i landet. Slaget førte til en fullstendig sovjetisk seier og Kongedømmet Romania skiftet etter dette side i krigen.

Slaget om Smolensk (1941)

Slaget om Smolensk (10. juli – 10. september 1941) viser til kampene mellom Armégruppe Senter og styrker fra den Den røde armé ved Smolensk. Etter to måneder med harde kamper måtte sovjetstyrkene kapitulere og de tyske styrkene kunne avansere videre mot Moskva.

Slaget om Smolensk (1943)

Slaget om Smolensk i 1943, også kjent som det andre slaget om Smolensk var en avgjørende offensiv operasjon av Den røde armé under andre verdenskrig. Slaget om Smolensk ble utkjempet nesten samtidig med slaget om Dnepr og hadde en avlastende funksjon i forhold til det.

Slaget ved Kamenets-Podolsk

Slaget ved Kamenets-Podolsk var et slag på Østfronten under andre verdenskrig. Slaget var en sovjetisk knipetangsmanøver som hadde til hensikt å knuse de tyske styrkene.

De tyske styrkene ble tilført ni infanteridivisjoner, to panserdivisjoner, en panserbataljon og en angrepsbrigade, i alt 127.496 soldater.I mars 1944 innringet de sovjetiske styrkene den tyske styrken under ledelse av generaloberst Hans-Valentin Hube i nærheten av byene Kamenets-Podolsk og Ternopil i Ukraina. De tyske styrkene var på dette tidspunktet utmattede etter kampene ved Korsun-Sjevtsjenkivskyj-lommen og hadde derfor et stort behov for å hvile. Den sovjetiske styrken ble ledet av marskalk Georgij Zjukov, og de satte igang offensiven i slutten av mars 1944. Den 25. mars var den tyske styrken omringet og isolert.

Til tross for store vanskeligheter lyktes det de tyske styrkene å bryte ut av den sovjetiske innringingen og møte den tyske unnsetningsstyrken, bestående av to panser SS-divisjoner ved byen Buchach den 6. april. De fleste tyske soldatene unnslapp dermed innringingen, men de mistet en stor del av materiellet.Fra 4. mars til 17. april 1944 ble 14 tyske divisjoner utslettet eller oppløst på grunn av store tap. Fem panserdivisjoner ble påført så store skader at de ble trukket fra fronten og til dels sendt vestover for reparasjon.Slaget var en sovjetisk seier, samtidig som det var et eksempel på de tyske enhetenes store innsatsvilje og motivasjon.

Slaget ved Tali-Ihantala

Slaget ved Tali-Ihantala var et slag som ble utkjempet på Det karelske nes i sluttfasen av den finske fortsettelseskrigen i perioden 25. juni – 9. juli 1944. De finske styrkene på 50 000 soldater under ledelse av Karl Lennart Oesch, klarte å stoppe de tre ganger så store sovjetiske styrkene i det som skulle bli Nordens største feltslag noensinne.

Slaget ved Velikiye Luki

Slaget ved Velikiye Luki ble utkjempet mellom Tyskland og Sovjetunionen under andre verdenskrig og var den del av kampene på Østfronten. Slaget sto ved den russiske byen Velikye Luki vinteren 1942/43.

Østfronten (andre verdenskrig)

Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.

Holocaust, massedrap særlig på jøder, begynte samtidig med invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker.

Krigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Bakgrunn for dette var i hovedsak det tyske regimets valg om «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetiske politikere fremholdt både før og etter andre verdenskrig at disse konvensjonen bare var en «kodifisering» av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.

Kampene på østfronten varierte mellom en rekke store slag, lange framrykkinger, men også stillstand i lange perioder. Logistikkutfordringene var enorme og innebar at kampen var både mot fienden og mot vær- og terrengforhold, hvor kulde, varme, tørke og gjørme slet på utstyr og mannskaper, samtidig som de to partene kjempet om initiativet. Resultatet av kampene på østfronten under andre verdenskrig var avgjørende for den totale ødeleggelsen av det nasjonalsosialistiske Tyskland og etableringen av Sovjetunionen som en militær stormakt.

Flag of Khmelnytskyi Oblast.svgUkraina

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.