Južna Morava

Južna Morava (serbisk og makedonsk: Јужна Морава, (Sør-Morava)) er en elv i Nord-Makedonia, Kosovo og Serbia. Den er en av kildeelvene til Velika Morava (Store Morava) som renner ut i Donau ved Smederevo.

Elvens utspring er i fjellkjeden Skopska Crna Gora i Nord-Makedonia, ca. 20 kilometer nord for hovedstaden Skopje. Elven som er 295 kilometer lang, oppstår ved sammenløpet av elvene Ključevska reka og Slatinska reka i Nord-Makedonia og kalles da Golema. Etter å ha passert grensen til Kosovo blir elven kalt Binačka Morava. Ved Bujanovac i Serbia møter elven Preševska Moravica, og langs resten av strekningen (246 km) blir den kalt Južna Morava.

Južna Morava var opprinnelig 318 km lang, men etter store flommer har elven dannet seg nye elveleier og er i dag nesten 30 km kortere.

Nedenfor Bujanovac løper elven i 20 kilometer gjennom et bredt og fruktbart sletteland. Etter Vranje snevrer landskapet seg inn til et juv mellom fjellene Kukavica og Krajiste. Ved Leskovac, ca. 30 kilometer lengre ned, åpner landskapet seg igjen. Gjennom denne dalen går også vei og jernbane som forbinder Serbia, Kosovo, Nord-Makedonia og Hellas.

Juzna Morava
Juzna Morava ved Niš

Fra Leskovac begynner de fruktbare og tett befolkete slettene ved Niš. Her renner fra venstre Toplica og fra høyre Nišava inn i Južna Morava. Deretter kommer fra høyre enda en sideelv kalt Moravica. Like før sammenløpet med Zapadna Morava ved Stalać går elven igjen inn i en trang dal. Deretter utvider landskapet seg og elven renner over Moravasletten.

Elven tilhører Donaus nedslagsfelt og den drenerer et område på 15 469 km², hvorav 1 237 km² i Bulgaria (via sideelven Nišava). Ved munningen har den en middelvannføring100 m³/s. Elven er ikke seilbar.

Južna Morava har 157 sideelver. De viktigste av disse er Jablanica, Veternica, Pusta og Toplica fra venstre og Vrla, Vlasina, Nišava (den lengste) og Sokobanjska Moravica fra høyre.

Južna Morava
Juzna Morava Moravac
Južna Morava ved Moravac
LandNord-Makedonia, Kosovo, Serbia
Lengde(fra samløpet av Binačka Morava og Preševska Moravica): 295 km 
Nedbørfelt15 469 km² 
Middelvannføring100 /s 
StartSkopska Crna Gora i Nord-Makedonia
MunningSamløp med Velika Morava ved Stalać
Sideelver
  – HøyreVrla, Vlasina, Nišava, Sokobanjska Moravica
  – VenstreJablanica, Veternica, Pusta, Toplica

Økonomi

Elven har potensial for strømproduksjon, som ikke er fullt utnyttet i dag. Det finnes likevel kraftverk i elvens nedslagsfelt. Deler av elven er kilde til vanning av landbruksområdene langs bredden.

Referanser

  • Mala Prosvetina Enciklopedija, 3. utg. (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
  • Jovan Đ. Marković (1990): "Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije"; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6
Donau

Donau (slovakisk: Dunaj; ungarsk: Duna; kroatisk: Dunav; serbisk og bulgarsk: Дунав, Dunav; rumensk: Dunărea) er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union. Elven er den eneste av de store europeiske elvene som renner fra vest mot øst. Elvens lengde er 2 845 eller 2 888 kilometer, avhengig av hvilken kildeelv som velges.

Donaus utspring er i Schwarzwald i Tyskland og den renner deretter igjennom slettene i Schwaben og Niederbayern, de nordlige For-Alpene og den pannoniske sletten. Etter Jernporten fortsetter elven mellom det rumenske landskapet Valakia i nord og den bulgarske donausletten i sør, til den munner ut i det brede Donaudeltaet ved Svartehavet.

Elven krysser ti land, flere enn noen annen, og de fire hovedstadene Beograd, Bratislava, Budapest og Wien ligger ved dens bredd.

Velika Morava

Velika Morava («Store Morava», serbisk: Велика Морава – Velika Morava, i tysk språkområde også kalt Große Morava) er en sideelv til Donau langs høyre bredd og den dominerende elven i det østlige Serbia.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.