Japan

Koordinater: 37°30′35″N 138°52′02″Ø

Japan
Nihon/Nippon
日本国

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Fred og fremgang (Keiserens motto)

Kart over Japan

InnbyggernavnJapanere[1], japansk
Grunnlov3. mai 1947
HovedstadTokyo
TidssoneUTC+9
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 61
377915
0,8 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 10
124 776 364 (2015)
Bef.tetthet330,24 innb./km²
HDI0,890 (rangert som nr. 17)
StyreformKonstitusjonelt monarki, parlamentarisk demokrati
KeiserNaruhito
StatsministerShinzō Abe
Offisielt språkIntet
(japansk de facto)
ValutaJapansk yen (JPY)
Nasjonalsang«Kimigayo»
ISO 3166-kodeJP
Toppnivådomene.jp

Japan (Nippon eller Nihon: 日 (sol) 本 (opphav), bokstavelig «solens opphav») er et land med nesten 127 millioner innbyggere i Øst-Asia. Det ligger ved Stillehavet, øst for den koreanske halvøy. Japan består av en kjede av øyer. De største av dem er, fra sør til nord: Kyushu (九州), Shikoku (四国), Honshu (本州, den største øya) og Hokkaido (北海道).



Shiodome Area - Tokyo night view


Naha Shuri Castle16s5s3200


Uji-bashi 03

Shiodome Area - Tokyo night view
Naha Shuri Castle16s5s3200
Uji-bashi 03

Etymologi

Navnet «Japan» er ofte oversatt som «Soloppgangens land», kommer fra Kina og refererer til Japans posisjon øst for det asiatiske kontinentet. Før Japan hadde relasjoner med Kina, var det kjent som Yamato (大和). Wa (倭) var et navn tidlige Kina brukte til å referere til Japan, rundt «de tre kongerikers periode».

De japanske navnene på Japan er Nippon og Nihon, som begge blir skrevet likt på japansk. Nippon blir som oftest brukt til offisielle formål, for eksempel på penger, frimerker og ved internasjonale sportsarrangementer. Nihon er et mer dagligdags navn brukt i Japan. For eksempel kaller japanere seg nihonjin og språket sitt nihongo; direkte oversatt: «Japan-mennesker» og «Japan-språk». Navnet Japan, som også brukes på norsk, kom til Vesten via tidlige handelsruter. Det tidlige kinesiske ordet for Japan som ble skrevet ned av Marco Polo var Cipangu.[2] Imidlertid er det kantonesiske navnet for Japan, som ordet Japan antagelig kommer fra, Jatbun.[3]

Malaysia ble det kantonesiske ordet til Japan, og det antas at det slik ble brakt videre til Europa av portugisiske handelsmenn i Malakka i det 16. århundre. Det ble først sett på engelsk i 1565, stavet Giapan.[4]

På norsk og noen andre europeiske språk blir landet simpelthen kalt «Japan». Landets offisielle japanske navn er Nipponkoku (日本国), direkte oversatt: «solopphavslandet».

Naturgeografi

Omtrent 6800 øyer regnes til øygruppen som utgjør hele Japan.[5] Omtrent 73 % av landet er fjellrikt, med en fjellkjede løpende gjennom hver av de viktigste øyene. Japans høyeste fjell er det berømte Fuji-fjellet (Fuji-san, Fujiyama) på 3776 m.

Siden det finnes svært lite flatmark, blir mange åser og fjellsider oppdyrket helt til toppen. Ettersom Japan befinner seg i et vulkansk område langs stillehavsdypet, og har 110 aktive vulkaner,[6] kan en registrere hyppige, svake jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet på øyene. Varme kilder er tallrike, og har med betegnelsen Onsen blitt utviklet som kurbad og ferietilbud. Ødeleggende jordskjelv inntreffer flere ganger hvert århundre, og resulterer ofte i veldige flodbølger (tsunami). Den 11. mars 2011 klokken 14:46 lokal tid, ble Japan utsatt for et jordskjelv som ble målt til en styrke på 9,0 MW.[7]

Japans lengste elv er Shinano (367 km). En oversikt over elver i Japan finnes her: Liste over elver i Japan.

Den japanske øygruppen strekker seg fra nord til sør langs den østlige kysten av det eurasiske kontinent, den vestlige kysten av Stillehavet. Japan er et temperert område med fire distinkte årstider. Ifølge Japans meteorologiske institutt er de: vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar).[8] Men på grunn av sin store lengde fra nord til sør, varierer klimaet fra område til område: i januar blomstrer kirsebærtrærne i Okinawa, lengst i sør, men de blomstrer først i slutten av april eller i mai i Hokkaido, lengst i nord.[9]

På øyene Honshu, Kyushu og Shikoku er regnsesongen fra omtrent begynnelsen av juni til midten eller slutten av juli, da en regnfront eller baiu zensen (梅雨前線) ligger over Japan.[10] I Okinawa, er regnesesongen omtrent en måned tidligere. I Hokkaido er det ingen regnsesong.[11] På sensommeren og tidlig på høsten utvikler tyfoner seg grunnet tropiske lavtrykk som oppstår nær ekvator og beveger seg fra sørvest mot nordøst. Disse tar ofte med seg store mengder regn.

Japans varierte geografiske egenskaper deler det inn i hovedsakelig seks klimatiske områder.

  • Hokkaido: Siden det hører til den kjølige tempererte sonen, har Hokkaido lange, kalde vintre og kjølige somre. Kurilene ligger innhyllet i tåke. Nedbøren i området er ikke tung, men det samler seg som regel store mengder snø om vinteren.
  • Japanhavet: Den nordvestlige vinden om vinteren bringer med seg kraftig snøfall. Om sommeren er området mindre varmt enn stillehavsområdet, men til tider forekommer det svært høye temperaturer på grunn av fønvind-fenomenet.
  • Det sentrale høylandet (Chuokochi): Et typisk innlandsklima, med store temperaturforskjeller mellom somre og vintre og mellom dager og netter. Nedbøren er ikke stor i løpet av et år.
  • Innlandshavet (Seto-naikai): Fjellene i Chugoku og Shikoku-regionene blokkerer sesongvinder og sørger for et mildt klima store deler av året.
  • Stillehavssiden: Opplever kjølige vintre med lite snøfall i og sør for Tokyo-området (gjennomsnittstemperatur i januar er 5°C i Tokyo[12]), kalde vintre med mye snøfall nord for Tokyo-området, og svært varme, fuktige somre på grunn av sørøstlige sesongvinder.
  • Nansei-shoto (Ryukyu) eller de sørvestliggende øyer: Har et subtropisk klima med varme vintre og svært varme somre. Det er svært tung nedbør, spesielt i regnsesongen, og også grunnet tyfoner. Den sydligste bebodde øya i Japan, Hateruma i undergruppen Miyako-øyene, ligger omtrent på 24ᐤ nord, øst for Taiwan.

Det eldste kartet over Japan som man vet om er et kart fra 1305 som tilhører Ninnaji-templet i Kyoto.[13]

Naturkatastrofer

Den seismiske aktiviteten er høy og lavintensive jordskjelv forekommer i hele landet. Det registreres opp mot 1 500 i året, noe som gjør Japan til et av verdens mest jordskjelvutsatte områder[14] Ut over det rammes Japan ofte av tyfoner og også av tsunamier.

I 1923 inntraff det store Kanto-jordskjelvet nær Tokyo som la store deler av byen i ruiner og forårsaket rundt 140 000 dødsfall. Dette er skjelvet med det høyeste registrert dødstallet i Japans historie. Ikke like mange omkom da Japan 11. mars 2011 ble rammet av et nytt stort skjelv. Jordskjelvet ved Tōhoku satte likevel rekord da det var det kraftigste som noen gang var målt på momentmagnitudeskalaen.[15] Jordskjelvet med de følgende etterskjelvene skapte omfattende tsunamibølger som skylte inn over store deler av den japanske kysten, og blant annet forårsaket et kjernekrafthavari.

Klima

Japan har i hovedsak fire klart avgrensede årstider, men lengst sør er klimaet fuktig subtropisk, mens det lengst nord er subarktisk.[16] Den laveste temperaturen målt noen gang i Japan er -41º C (i januar 1902 i Asahikawa, Hokkaido), mens den høyeste er 41,1º C (i juli 2018 Kumagaya, Saitama).[17]

Demografi

Kamidana
Shinto-alter av den typen som finnes i japanske hjem.

I oktober 2016 hadde Japan 126,93 millioner innbyggere.[18] 2016 var sjette året på rad at innbyggertallet hadde gått ned.[18] Nedgangen skyldes lav fødselsrate og lite innvandring. Befolkningen er aldrende.[19] Per 2019 var andel barn (personer under 15 år) 15,33 millioner (7,85 millioner gutter og 7,48 millioner jenter), dvs. 12,1% av befolkningen, en nedgang 38 år på rad.[20]

Det japanske samfunnet er kjent for å være veldig etnisk og språklig homogent, med seks minoriteter: koreanere (som har nord- eller sørkoreansk statsborgerskap) (0,5 millioner),[21] kinesere (inkludert taiwanesere) (0,7 millioner),[22] filippinere (0,23 millioner)[23] og brasilianere (173 000),[24] samt urfolket Ainu i Hokkaido (24 000 i 1984[25]). I 2018 hadde Japan 2 497 656 utenlandske statsborgere.[26] Den nasjonale lesekyndigheten er beregnet til å være 99 %.[27] Japan er ansett for å være énspråklig.[28]

Den japanske befolkningen er en av de raskest aldrende på jorden.[29] Fruktbarheten blant japanske kvinner var 1,42 i 2014.[30] Japan har også en av den høyeste forventede levealderen i verden: 81,25 år for menn, og 87,32 år for kvinner (2019).[31] I 2018 var 27,6% av befolkningen over 65 år gamle.[26] Den japanske regjeringens økonomiske planleggere førte en opphetet debatt om hvordan problemet skal håndteres.[32]

Historie

Artikkelen inngår i serien om

Japans historie

Kinkaku3402CBcropped

Perioder

Tidlig tid

Jomon-perioden

Yayoi-perioden

Konfun-perioden

Asuka-perioden

Nara-perioden

Heian-perioden

Kamakura-perioden

Sengoku-perioden

Azuchi-Momoyama-perioden

Tokugawa-shōgunatet

Meiji-perioden

Taishō-perioden

Shōwa-perioden

Stillehavskrigen

Angrepet på Pearl Harbor

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki

Japans historie etter 1945

Hovedartikkel: Japans historie

Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden, i den sen-paleolitiske perioden. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer (Sakhalin i nord, og antakelig Kyushu i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea.

Med slutten av den siste istiden og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstod Jomon-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av en mesolittisk til neolittisk semi-sedentær jeger-samler-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjente keramikk i verden. En tror at Jomon-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagens ainuer.

I begynnelsen av Yayoi-perioden, rundt 300 f.Kr., kom det en del innvandrere som innførte bl. a. veving, jernverktøy og irrigasjonsbasert risdyrking til Japan.[33] Innvandrerne kom fra forskjellige deler av Asia som Korea og Kina,[34] med regionen rundt elven Chang Jian som opphavssted.[35] Immigrasjonen var ikke stor til å begynne med, men tok til rundt 200 f.Kr. og oppnådde et maksimum mellom 100 f.Kr. og 100 e.Kr.[33] Imidlertid har flere nye undersøkelser påpekt at Yayoi-perioden er 500 til 600 år lenger enn man tidligere trodde, slik at massiv innvandring er unødvendig for å forklare befolkningsøkningen.

Ifølge tradisjonell japansk mytologi ble Japan grunnlagt i det 7. århundre f.Kr. av forfaderen og keiseren Jimmu. I løpet av det 5. og 6. århundre e.Kr. ble det kinesiske skriftspråket og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, eller shoguner (militære guvernører).

Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shogun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn, Heian-kyoto, betyr fredens hovedstad og senere ble forkortet ned til endelsen Kyoto) for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble general Minamoto no Yoritomo i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten i Kamakura i Kanagawa, like sør for dagens Yokohama. Selv om dette Kamakura-shogunatet var delvis stabilt, oppstod det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kalles de krigende staters periode, eller Sengoku-perioden. I år 1600 vant shogun Tokugawa Ieyasu slaget ved Sekigahara, ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og etablerte Tokugawa-shogunatet i den lille fiskerlandsbyen Edo (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent som Tokyo, «den østlige hovedstaden».

Tokugawa Ieyasu2
Tokugawa Ieyasu.

Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fra Portugal, Spania, Nederland og England å komme, såvel som kristne misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øya Dejima ved Nagasaki, selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandør Matthew C. Perry framtvang åpningen av Japan mot Vesten med Kanagawa-avtalen i 1854.

I mange år forårsaket fornyet kontakt med Vesten dype endringer i det japanske samfunnet. Etter Boshin-krigen i 1867-1868 ble shogunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten. Meiji-gjenoppbyggingen i 1868 satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjorde Keiserdømmet Japan om til en verdensmakt. Som et resultat av den kinesisk-japanske krigen og den russisk-japanske krigen, kom Japan i besittelse av Taiwan, Sakhalin og Kurilene, og annekterte senere Korea i 1910.

I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av Mandsjuria samt en ny kinesisk-japansk krig i 1937. Under massakren i Nanjing i 1937 ble anslagsvis over 300 000 mennesker drept i løpet av kun seks uker på de verst tenkelige måter; kokt levende, brent ihjel, overkjørt av stridsvogner og andre forferdelige metoder.[36] Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den andre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid.[37] Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener enkelte at Japan fornærmer sine ofre ved å tilbe krigsforbrytere som guder.[38]
Japan allierte seg med Tyskland og Italia. Japanske ledere følte det var nødvendig å angripe den amerikanske marinebasenPearl Harbor (i 1941) for å sikre japansk overherredømme i stillehavsområdet. Imidlertid tippet USAs inntreden i andre verdenskrig sakte balansen i Stillehavet til de alliertes favør. Etter en lang kampanje i Stillehavet tapte Japan Okinawa i Ryukyuøyene, og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep på Tokyo, Ōsaka og andre byer gjennom strategisk bombing, og mot Hiroshima og Nagasaki med to atombomber, de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig. USAs bombing av Tokyo drepte minst 100 000 sivile i ildstormene som oppstod.[39] Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til de allierte den 15. august 1945, og kapitulerte den 2. september 1945.[40]

HiroshimaGembakuDome
Atombombekuppelen minner om ødeleggelsene i Hiroshima.

Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket. Suksessen til de olympiske lekene i Tokyo i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryukyuøyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972 angivelig for å stabilisere Øst-Asia, og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag. Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridte Senkakuøyene, som både Folkerepublikken Kina og Taiwan krever som en del av sitt territorium under navnet Diaoyutai. Sovjetunionen tok kontroll over Kurilene (japansk: Chishima retto, 千島列島) nord for Hokkaido ved slutten av 2. verdenskrig. Japan krever fortsatt de sørligste av disse øyene, men til tross for Sovjetunionens sammenbrudd og vennlige forhold mellom landene har Russland nektet å levere disse øyene tilbake. Japan har også en territorialdisputt over Takeshima med Sør-Korea.

Det fantes per 2016 om lag 54 000 amerikanske soldater og andre militæransatte i Japan, flere enn i noe annet land.[41] 48,3% av kostnadene til å ha dem der bæres av Japan.[42] Ifølge andre utregninger betaler Japan 74,5% eller 86,4%.[43]

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Japans politiske system. Se også: Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk

Japanese diet inside
Det japanske parlamentet.

Japan blir generelt ansett for å være et konstitusjonelt monarki med et todelt parlament, Kokkai (国会), som betyr riksdag. Det japanske parlamentet ble skapt etter tysk forbilde. Noen få japanske akademikere mener imidlertid at Japan er en republikk. Japan har en keiserfamilie ledet av en keiser, men ifølge den nåværende grunnloven har han overhodet ingen makt.

Parlamentet, er delt i et representantenes hus (Shugi-in) som har 480 plasser valgt ved folkeavstemning hvert 4. år, og et råd (Sangi-in) med 242 plasser (redusert fra 247 i 2004)[44], hvis folkevalgte medlemmer sitter i 6 år. I hvert hus blir medlemmer valgt enten direkte eller proporsjonelt etter parti.

Den utøvende delen er ansvarlig overfor parlamentet, og utgjøres av kabinettet (regjeringen) og ministre, som alle må være sivile. Statsministeren må være et medlem av parlamentet, og blir utnevnt av sine kollegaer. Statsministeren har makt til å utnevne og fjerne ministre, og et flertall av disse må være medlemmer av parlamentet. Det er allmenn stemmerett for voksne med hemmelig valg for alle folkevalgte stillinger.

Japans liberaldemokratiske parti har dominert japansk politikk i etterkrigstiden. Ved valget 30. august 2009 ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Japans demokratiske parti.[45] Ved opptellingen fikk liberaldemokratene 119 representanter, mens Det demokratiske parti fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus.[46] Den 16. september 2009 ble en koalisjonsregjering av Japans demokratiske parti, Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti innsatt og Yukio Hatoyama valgt til Japans statsminister.[47] I 2012 ble det liberaldemokratiske partiet igjen regjeringsparti.[48] I 2016 slo Japans demokratiske parti seg sammen med et mindre parti, kalt «Ishin no to» (Fornyelsespartiet), og det nye partiet fikk navnet «Minshinto».[49]

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Japans prefekturer

Politisk og kulturelt deles Japan vanligvis inn i åtte regioner. Fra nord til sør er disse: Hokkaido, Tohoku, Kanto, Chubu, Kinki, Chugoku, Shikoku, Kyushu-Okinawa.[50]

Japan er delt inn i 47 prefekturer:

Japan prefectures

Dødsstraff i Japan

Dødsstraff har vært en del av det japanske straffesystemet i århundrer. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.

Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er henging. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type galge ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.[51]

Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.

Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med USA og Kina. De siste tiårene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.

Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.[52]

Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.[53]

85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.[54]

Næringsliv

Noen nevneverdige momenter ved økonomien er samarbeidet mellom produsenter, leverandører og distributører i tett sammensveisede grupper kalt keiretsu, de mektige fagorganisasjonene Rengo, Zenroren og Zenrokyo, og livstidsansettelse for en stor andel av arbeidstakerne i byene. Mange av disse momentene er imidlertid i ferd med å forsvinne.

Økonomiske nøkkeltall

[55] [56] [57]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP 1000 mrd yen 507,4 471,1 475,3 499,9 IMF
BNP mrd US$ [58] 4.356,8 5.035,1 5.954,5 4.167,0 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [59] 34.076,0 39.322,6 46.679,3 33.000,0 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [60] 1,7 -5,5 1,8 0,8 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 0,3 -1,3 0,0 0,7 IMF
Renter, 3 mnd 0,5 0,3 0,3 0,1 IMF
Investering [61] 988,1 22,7 990,2 19,7 1.242,8 20,9 IMF
Arbeidsløshet [62] 4,1 5,0 4,3 3,7 IMF, verdensbanken
Eksport mrd US$ [63] 728,6 16,2 669,1 12,7 913,6 14,7 850,0 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [64] 665,5 14,9 645,8 12,3 1.014,8 16,7 950,0 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [65] 54,8 1,3 18,5 0,4 -117,7 -2,0 -81,3 -1,9 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [66] 174,7 4,0 145,7 2,9 60,1 1,0 77,3 1,9 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær -2,7 -9,9 -7,9 -5,4 IMF

Industrien, den viktigste økonomiske sektoren, er sterkt avhengig av importerte råmaterialer og drivstoff. Den mye større landbrukssektoren er sterkt subsidiert og beskyttet, med avlinger blant de største i verden. I tre tiår var den økonomiske veksten spektakulær: gjennomsnittlig 10 % i 1960-årene, gjennomsnittlig 5 % i 1970-årene og gjennomsnittlig 4 % i 1980-årene. Veksten saktnet merkbart i 1990-årene, stort sett som følge av overinvestering sent i 1980-årene og motstridende innenrikspolitikker med sikte på å tyne spekulativ profitt ut av aksje- og eiendomsmarkedet. Regjeringens innsats for å gjenopplive den økonomiske veksten har hatt liten suksess, og ble videre forhindret i 20002001 av nedgangen i USAs og Asias økonomi.

Japan var per 2017 verdens tredje største økonomi.[67]

Per 2017 oppbevarte japanerne halvparten av sine oppsparte penger i kontanter.[68]

Per mars 2019 var arbeidsledigheten 2,3%.[69]

Merverdiavgiften i Japan var per oktober 2019 i hovedsak 10%, med unntak for noen næringsmidler som er 8%.[70]

Turisme

Inntekter fra turismen representerer 0,5% av landets bruttonasjonalprodukt.[71]

I 2016 foretok japanere omtrent 641 millioner innenlandske reiser, mens 17,889 millioner japanere reiste utenlands.[72][73][74] I 2017 var Japan det tolvte mest besøkte landet i verden: 28,7 millioner utenlandske turister besøkte landet, de fleste av dem fra Folkerepublikken Kina, Sør Korea, Taiwan og Hongkong.[75][76] Til sammenligning besøkte 3,3 millioner utenlandske turister landet i 1995.[76]

Per oktober 2019 ga et japansk pass visumfri adgang (eller visum ved innreise) til 190 land- sammen med Singapore det høyeste antall i verden.[77]

Kultur

Japanese traditional dancer cropped
Tradisjonell japansk danser.

Japansk kultur har gjennomgått en sterk utvikling gjennom tidens løp, fra landets opprinnelige Jomon-kultur til dets moderne kultur, som kombinerer en rekke påvirkninger fra Europa, Amerika og Øst-Asia. Kina og Korea var historisk sett de mest betydningsfulle påvirkningskreftene fra begynnelsen av Yayoi-kulturen fra rundt 300 f.Kr. Klassiske greske og indiske kulturelle tradisjoner, kombinert i greco-buddhisme, påvirket japansk kunst og religion fra det 6. århundre e.Kr., noe som nådde sitt høydepunkt ved Mahayana-buddhismens inntog. Fra det 16. århundret dominerte europeisk påvirkning, som ble avløst av amerikansk påvirkning etter andre verdenskrig.

Japan har utviklet en unik kultur innen områder som kunst (ikebana, origami, ukiyo-e), musikk/forestillinger (gagaku, no), kabuki), folkedans, håndverk (dukker, lakkarbeid, keramikk), opptredener (bunraku), og tradisjoner (spill, onsen, sento, teseremoni), samt en unik japansk mattradisjon (se for eksempel sushi).

Naturminner

Flere hunderaser stammer opprinnelig fra Japan, men seks av dem er så unike i verdenssammenheng at de har blitt erklært som naturminner i hjemlandet.[78]

  • Kaïhund ble erklært å være et naturminne i 1934.
  • Kishuhund ble erklært å være et naturminne i 1934.
  • Hokkaidohund ble erklært å være et naturminne i 1937.
  • Shikokuhund ble erklært å være et naturminne i 1937.
  • Akita ble erklært å være et naturminne i 1931.
  • Shiba ble erklært å være et naturminne i 1936.

Idrett

Sumo ceremony
Sumobryterne samler seg i en ring rundt dommeren i en åpningsseremoni for kampene begynner

Etter Meijirestaurasjonen i 1867-69 ble Japans tradisjonelle kampdisipliner modifisert til disipliner med sportspregede trekk etter vestlig konsept, for eksempel sumobryting, judō og kendō. Det finnes likevel fortsatt budo-grupper innenfor de omtalte disiplinene som ikke ønsker denne moderniseringen, til tross for de japanske anstrengelsene. En disiplin som har endret seg markant i en sportslig retning er judo. Judo har siden 1964 hatt status som olympisk kampsportsdisiplin.[79] Kendo, en moderne form for kenjutsu, var per 2018 ikke olympisk disiplin.[80]

Baseball er den mest populære tilskuersporten i Japan, hvor den profesjonelle baseball-ligaen ble etablert i 1936.[81] En av de mest berømte japanske baseballspillere er Ichiro Suzuki, som var tilknyttet North American major league baseball, etter at han vant prisen Japans Most Valuable Player i Japan tre år på rad (1994, 1995 og 1996).

Siden etableringen av en profesjonell fotballiga i Japan i 1992 har fotball også fått mange tilhengere.[82] Japan avholdt Intercontinental Cup fra 1981 til 2004 og var medarrangør på VM i fotball 2002 sammen med Sør-Korea. Japan har et av de mest suksessrike herrelandslag i Asia, og hadde per 2018 vunnet AFC Asian Cup tre ganger. Kvinnelandslaget vant verdensmesterskapet i 2011.[83]

Golf er også populært i Japan[84], og det samme gjelder motorsport.[85]

Samfunn

De fleste japanere bekjenner seg ikke til noen spesiell religion.[86] Imidlertid er shintoistisk og buddhistisk lære dypt sammenflettet med japanernes dagligliv.[86]

29,4% av japanske menn og 7,2% av kvinnene var røykere per 2018.[87]

Den sveitsiske stiftelsen Verdens økonomiske forum rangerte Japan i 2018 som nummer 110 av 149 land når det gjelder likestilling.[88]

Til tross for at begravelse ikke er ulovlig i Japan,[89][90]er reglene for det såpass strenge, at i praksis blir 100% av likene kremert.[91]

Per 2019 var myndighetsalderen 20 år, men den vil bli senket til 18 år fra 2022.[92]

Den seksuelle lavalderen var per 2019 13 år.[93]

Per 2019 støttet 74% av japanerne landets keiserdømme slik det er definert i Japans grunnlov.[94]

På Reporters Without Borders sin rangeringsliste fra 2019 er Japan nr. 67 av 180 når det gjelder mediafrihet.[95]

Lesekyndigheten blant japanere 15 år gamle eller eldre har holdt seg konstant mellom 2008 og 2014: 99%.[96]

Gjennomsnittsalderen ved inngått ekteskap i 2015 var 31,1 år for menn og 29,4 år for kvinner.[97]

Per 2016 hadde japanske mødre rett til 36 ukers fødselspermisjon med lønnskompensasjon, mens fedrene hadde 30 uker, men bare én av 20 fedre gjorde bruk av den i 2017.[98]

Se også

Referanser

  1. ^ japaner i Bokmålsordboka
  2. ^ Hoffman, Michael (27. juli 2008). «Cipangu’s landlocked isles» (engelsk). Besøkt 9. april 2016.
  3. ^ Lee, Peppina Po-lun (21. juni 2012). «Cantonese Particles and Affixal Quantification» (engelsk). Springer Science & Business Media. Besøkt 10. april 2016.
  4. ^ «Japan» (engelsk). PediaPress. Besøkt 9. april 2016.
  5. ^ «Look Japan» (engelsk). Look Japan, Limited. 1. januar 1997. Besøkt 9. april 2016.
  6. ^ «Why Japan missed volcano's warning signs». Nature News & Comment. Besøkt 9. april 2016.
  7. ^ «USGS analysis as of 2011-03-12». Earthquake.usgs.gov. Arkivert fra originalen 13. mars 2011. Besøkt 13. mars 2011.
  8. ^ 日本放送協会. «放送での四季(春夏秋冬)の区分は? | ことば(放送用語) - 放送現場の疑問・視聴者の疑問 | NHK放送文化研究所». www.nhk.or.jp. Besøkt 10. april 2016.
  9. ^ 日本放送協会. «放送での四季(春夏秋冬)の区分は? | ことば(放送用語) - 放送現場の疑問・視聴者の疑問 | NHK放送文化研究所». www.nhk.or.jp. Besøkt 10. april 2016.
  10. ^ «気象庁 | 過去の梅雨入りと梅雨明け(関東甲信)». www.data.jma.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  11. ^ «はれるんランド». www.jma.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  12. ^ «Japan Meteorological Agency | Overview of Japan's climate». www.data.jma.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  13. ^ «Mid-14th century map of Japan in collector's trove one of oldest yet:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 2. juli 2018.
  14. ^ (sv) Vasabladet - Jordbävningen som kommer att förändra världen Arkivert 13. januar 2012 hos Wayback Machine.
  15. ^ (engelsk). 11. mars 2011 https://web.archive.org/web/20110312174548/http://earthquake.usgs.gov/earthquakes/recenteqsww/Quakes/usc0001xgp.php. Arkivert fra originalen 12. mars 2011.
  16. ^ Agency, Japan Meteorological. «Japan Meteorological Agency | General Information on Climate of Japan». www.data.jma.go.jp (engelsk). Besøkt 24. juli 2018.
  17. ^ Agency, 気象庁 Japan Meteorological. «気象庁|歴代全国ランキング». www.data.jma.go.jp (japansk). Besøkt 24. juli 2018.
  18. ^ a b «Japan’s population slips for sixth consecutive year but foreign residents are rising». The Japan Times Online (engelsk). 15. april 2017. ISSN 0447-5763. Besøkt 15. april 2017.
  19. ^ «Japan population shrinks by one million census confirms - BBC News». BBC News. Besøkt 26. februar 2016.
  20. ^ «Child population drops for 38 straight years- News - NHK WORLD - English». NHK WORLD (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2019. Besøkt 5. mai 2019.
  21. ^ «統計表一覧 政府統計の総合窓口 GL08020103». www.e-stat.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  22. ^ «統計表一覧 政府統計の総合窓口 GL08020103». www.e-stat.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  23. ^ «統計表一覧 政府統計の総合窓口 GL08020103». www.e-stat.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  24. ^ «統計表一覧 政府統計の総合窓口 GL08020103». www.e-stat.go.jp. Besøkt 9. april 2016.
  25. ^ «The Ainu: Japan's little known ethnic group». CNN. Besøkt 9. april 2016.
  26. ^ a b «Japan's population declines at fastest pace yet to 125.2 mil». Japan Today (engelsk). Besøkt 12. juli 2018.
  27. ^ McCurry, Justin (8. oktober 2013). «Why do Japanese children lead the world in numeracy and literacy?» (engelsk). Besøkt 9. april 2016.
  28. ^ Heinrich, Patrick (10. februar 2012). «The Making of Monolingual Japan: Language Ideology and Japanese Modernity» (engelsk). Multilingual Matters. Besøkt 9. april 2016.
  29. ^ «Japan's Aging Economics». Foreign Affairs. Besøkt 9. april 2016.
  30. ^ «Fertility rate dips again | The Japan Times». The Japan Times (engelsk). Besøkt 9. april 2016.
  31. ^ «Japanese average life expectancy at record high | NHK WORLD-JAPAN News». NHK WORLD (engelsk). Besøkt 31. juli 2019.
  32. ^ Demographic Trends and Their Implications for Japan's Future fra Japans utenriksdepartement
  33. ^ a b Cavalli-Sforza, Luigi Luca; Menozzi, Paolo; Piazza, Alberto (1. januar 1994). The History and Geography of Human Genes (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0691087504.
  34. ^ Ness, Immanuel (29. august 2014). The Global Prehistory of Human Migration (engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 9781118970584.
  35. ^ Ness, Immanuel (29. august 2014). The Global Prehistory of Human Migration (engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 9781118970584.
  36. ^ Nanjing-massakren lever fremdeles Arkivert 19. mars 2008 hos Wayback Machine. - forskning.no
  37. ^ Løgnene som aldri dør - Ny Tid
  38. ^ Japan tilber krigsforbrytere som guder Arkivert 19. mars 2008 hos Wayback Machine. - forskning.no
  39. ^ «The Center of the Tokyo Raid and War Damagess / Introduction». www.tokyo-sensai.net. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 12. april 2016.
  40. ^ Diplomat, Ankit Panda, The. «September 2, 1945: When Japan Surrendered». The Diplomat. Besøkt 12. april 2016.
  41. ^ «What to Know About the U.S. Military Presence in Japan». Time (engelsk). Besøkt 11. august 2019.
  42. ^ Yoshida, Reiji (16. mai 2016). «Trump remarks prompt debate over cost of Japan-U.S. defense ties». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 11. august 2019.
  43. ^ Mie, Ayako (31. januar 2017). «How much does Japan pay to host U.S. forces? Depends on who you ask». The Japan Times Online (engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 11. august 2019.
  44. ^ Japan i Store norske leksikon
  45. ^ New York Times - «Japan Prepares for a Change as Voting Begins», 29. august 2009.
  46. ^ BBC - «Japan's Hatoyama sweeps to power», 31. august 2009.
  47. ^ BBC News «New PM cements Japan power shift», 16. september 2009.
  48. ^ «What’s in a name?». Besøkt 10. april 2016.
  49. ^ «EDITORIAL: Minshinto’s task is to become viable foe of 'sole winner' Abe:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 10. april 2016.
  50. ^ «Regions of Japan - Explore Japan - Kids Web Japan - Web Japan». web-japan.org. Besøkt 10. april 2016.
  51. ^ Johnson, D.T., 2005. The death penalty in Japan: Secrecy, Silence, and Salience. I A. Sarat og C. Boulanger, (red). The Cultural Lives of Capital Punishment. Stanford: Stanford University Press. S. 251–273.
  52. ^ The Asahi Shinbun/Tamura, T., 27. september 2012. Woman among 2 death-row inmates executed in Japan. Besøkt 20. april 2013.
  53. ^ Amnesty International, 2006. “Will this day be my last?” The death penalty in Japan. London: Amnesty International Publications Besøkt 17. februar 2013.
  54. ^ Bloomberg/Alpeyev, P., 6. februar 2010. Record 86% of Japanese Support Death Penalty, Yomiuri Reports. Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine. Besøkt 6. februar 2013.
  55. ^ IMF Ch IV Report 2015
  56. ^ IMF Ch IV Report 2012
  57. ^ IMF Ch IV Report 2009
  58. ^ Verdensbanken - Data, løpende dollar
  59. ^ Verdensbanken - Data, løpende priser
  60. ^ Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar.
  61. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  62. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  63. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  64. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  65. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  66. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  67. ^ «Japan country profile». BBC News (engelsk). 10. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
  68. ^ «Cash-loving Japanese savers opt to play it safe». Japan Today (engelsk). Besøkt 23. oktober 2017.
  69. ^ «Japan's factory output rises; jobless rate falls to 2.3%». Japan Today (engelsk). Besøkt 29. mars 2019.
  70. ^ «10% or 8%? Japan retailers scramble to cope with tax hike:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 1. oktober 2019.
  71. ^ «Can inbound tourism fuel Japan’s economic growth?». McKinsey & Company (engelsk). Besøkt 22. juli 2018.
  72. ^ Agency, Japan Tourism Agency,Japan Tourism. «Survey of Trends in Travel and Tourism Consumption | 2017 | Press Release | News/Press Conferences | Japan Tourism Agency». www.mlit.go.jp (engelsk). Besøkt 22. juli 2018.
  73. ^ «Foreign Visitors & Japanese Departures». www.jnto.go.jp. Besøkt 22. juli 2018.
  74. ^ «Japan: Domestic, inbound and outbound tourism: Japan». www.oecd-ilibrary.org (engelsk). Besøkt 22. juli 2018.
  75. ^ Tan, Huileng (23. mars 2018). «Japan welcomed 20% more tourists in 2017 — and the number is growing». CNBC. Besøkt 20. juli 2018.
  76. ^ a b «How Japan became the world's fastest growing travel destination – and the problems it is causing». The Telegraph (engelsk). Besøkt 22. juli 2018.
  77. ^ McKirdy, Euan (9. januar 2019). «World's most powerful passports revealed». CNN Travel (engelsk). Besøkt 2. oktober 2019.
  78. ^ «天然記念物 種類 | 公益社団法人 日本犬保存会». 公益社団法人 日本犬保存会. Besøkt 9. april 2016.
  79. ^ «Judo - Summer Olympic Sport». International Olympic Committee (engelsk). 18. oktober 2018. Besøkt 30. november 2018.
  80. ^ Krieger, Daniel. «Olympic Glory? Many in Kendo Say No Thanks» (engelsk). Besøkt 30. november 2018.
  81. ^ Nagata, Yoichi and Holway, John B. (1995). «Japanese Baseball». I Pete Palmer. Total Baseball (engelsk) (fourth edition utg.). New York: Viking Press. s. 547.
  82. ^ «Soccer as a Popular Sport: Putting Down Roots in Japan» (PDF) (engelsk). The Japan Forum. Besøkt 1. april 2007.
  83. ^ Suzuki, Kantaro (14. juli 2011). «Japan’s World Cup Team Lifts a Country». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. april 2019.
  84. ^ Fred Varcoe. «Japanese Golf Gets Friendly» (engelsk). Metropolis. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. april 2007.
  85. ^ Len Clarke. «Japanese Omnibus: Sports» (engelsk). Metropolis. Arkivert fra originalen . Besøkt 1. april 2007.
  86. ^ a b «Japan’s Religious Ambivalence: The Shaping and Dismantling of a National Polity». nippon.com. Besøkt 9. april 2016.
  87. ^ Shimbun, The Yomiuri. «Poll: 40% of nonsmokers exposed to passive smoking». The Japan News (engelsk). Besøkt 12. september 2018.
  88. ^ «Japan ranks 110th among 149 nations in gender equality:The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Besøkt 18. desember 2018.
  89. ^ «墓地、埋葬等に関する法律(昭和23年5月31日法律第48号)». www.mhlw.go.jp. Besøkt 5. januar 2019.
  90. ^ «日本では火葬しかできない(土葬禁止)って本当?» (japansk). Besøkt 5. januar 2019.
  91. ^ 秀徳, 鵜飼. «日経ビジネスオンライン». 日経ビジネスオンライン (japansk). Besøkt 5. januar 2019.
  92. ^ «Japan's youngsters prefer coming-of-age celebration at 20 rather than 18: survey». Japan Today (engelsk). Besøkt 13. januar 2019.
  93. ^ Heinrich, Patrick; Galan, Christian (15. mai 2018). Being Young in Super-Aging Japan: Formative Events and Cultural Reactions (engelsk). Routledge. ISBN 9781351025041.
  94. ^ «74% back emperor as symbol of state defined by current Constitution: Mainichi poll». Mainichi Daily News (engelsk). 3. mai 2019. Besøkt 3. mai 2019.
  95. ^ «2019 World Press Freedom Index | Reporters Without Borders». RSF (engelsk). Besøkt 4. mai 2019.
  96. ^ «Japan Adult literacy rate, 2007-2018 - knoema.com». Knoema (engelsk). Besøkt 22. mai 2019.
  97. ^ «Japan to stop labeling people unmarried at 50 as 'lifelong singles'». Mainichi Daily News (engelsk). 23. mai 2019. Arkivert fra originalen 24. mai 2019. Besøkt 24. mai 2019.
  98. ^ «Are the world's richest countries family friendly?: Policy in the OECD and EU». www.unicef-irc.org. Besøkt 14. juni 2019.

Eksterne lenker

Offisielle

  • no.emb-japan.go.jp – Den japanske ambassade i Norge
  • kantei.go.jp – Statsministeren og kabinettets offisielle hjemmeside.
  • sangiin.go.jp – Rådet (parlamentets overhus, riksdagen)
  • shugi-in.go.jp – Representantenes hus
  • courts.go.jp – Japansk høyesteretts offisielle hjemmeside.
  • [1] – Den japanske keiserlige hoffmyndighets offisielle hjemmeside (på engelsk).

Andre

Portal: Japan

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig regnes som den siste av to globale væpnede konflikter, og pågikk i årene 1939 til 1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.

Selv om Japan allerede var i krig med Kina fra 1937 av, er den generelle oppfatning at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.

I juni 1941 iverksatte de europeiske aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.I desember 1941 gikk Japan, som siktet seg inn på asiatisk dominans, til angrep på USA samt europeiske kolonier og territorier i Stillehavet, i en rask erobring av det vestlige Stillehavet.

Aksemaktenes fremrykking ble stoppet i 1942, etter at aksemaktene tapte det avgjørende slaget om Stalingrad og mistet initiativet i Nord-Afrika, samtidig som Japan tapte en rekke sjøslag mot USA. Aksemaktenes nederlag fortsatte gjennom 1943; de allierte invaderte det fascistiske Italia, amerikanere erobret øyer og styrket dominansen av Stillehavet, og Kiev ble frigjort av den Røde Armé mot slutten av året. I 1944 invaderte de vestlige allierte det okkuperte Frankrike, mens Sovjetunionen gjenvant alle tapte territorier og invaderte Tyskland og dets allierte. Krigen i Europa endte med sovjetiske troppers erobring av Berlin, etterfulgt av Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai 1945. Sovjetunionen erklærte Japan krig, invaderte Mandsjuko og invasjonen av Japan var nært forestående. Krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan overga seg.

Andre verdenskrig endret politiske landskap og sosiale strukturer på et globalt nivå. De forente nasjoner ble etablert for å fremme internasjonalt samarbeid og for å hindre fremtidige konflikter. Stormaktene som vant krigen – Sovjet, USA, Storbritannia, Kina og Frankrike – ble permanente medlemmer i FNs sikkerhetsråd. Sovjetunionen og USA fremsto som rivaliserende supermakter i opptakten til den kalde krigen, som skulle komme til å vare i 46 år. Samtidig avtok europeiske stormakters innflytelse, og avkoloniseringen av Asia og Afrika begynte. De fleste land hvis industri hadde blitt rammet, gikk mot en ny økonomisk høykonjunktur. Politisk integrasjon, særlig i Europa, vokste frem i et forsøk på å stabilisere relasjoner etter krigen.

Angrepet på Pearl Harbor

Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen, kommandert av viseadmiral Chuichi Nagumo, uten at Japan hadde erklært krig mot USA. Angrepet var rettet mot USAs Stillehavsflåte, og tilhørende fly og marineinfanteristyrker på øya. Den amerikanske opinionen så angrepet som en forrædersk handling, og fordømmelsen av Japan førte til at USA ble med i andre verdenskrig.

Angrepet skadet eller ødela 21 amerikanske krigsskip, 188 fly og drepte 2 335 amerikanske soldater og 68 sivile. Stillehavsflåtens tre hangarskip var imidlertid ikke i havnen og kom fra hendelsen uskadet. Pearl Harbors viktige oljedepot, verft og verksteder ble heller ikke skadet, og disse ressursene var viktige da USA ett halvår etter angrepet gikk på offensiven mot Japan, noe som var avgjørende for det videre forløpet av andre verdenskrig.

Asia

Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca. 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolkning, over 4,3 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike.

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger.

Japan under OL

Japan deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1912 i Stockholm. De har deltatt i alle påfølgende sommerleker unntatt Sommer-OL 1948 i London, da de var utestengt på grunn av andre verdenskrig, og Sommer-OL 1980 i Moskva som de boikottet. Japan deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz.

Japan under Sommer-OL 1996

Japan under Sommer-OL 1996. 306 sportsutøvere, 157 menn og 149 kvinner fra Japan deltok i tjuesju sporter under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Japan kom på 23.-plass med tre gull-, seks sølv- og fem bronsemedaljer. Ryoko Tamuri var Japans flaggbærer under åpningsseremonien.

Japan under Sommer-OL 2004

Japan under Sommer-OL 2004. 310 sportsutøvere fra Japan deltok i 31 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Japan ble femte beste nasjon med seksten gull-, ni sølv- og tolv bronsemedaljer. Bryteren Kyoko Hamaguchi var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Japan under Sommer-OL 2008

Japan under Sommer-OL 2008. 332 sportsutøvere, 167 menn og 165 kvinner fra Japan deltok i trettien sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Japan ble åttende beste nasjon med ni gull-, seks sølv- og elleve bronsemedaljer. Bordtennisspilleren Ai Fukuhara var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Japan under Sommer-OL 2012

Japan deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Japan har deltatt i alle sommer-OL siden 1912 i Stockholm unntatt 1948 i London, de var ikke invitert på grunn av sin rolle under andre verdenskrig og 1980 i Moskva. Tohundrenittifem utøvere, ethundretrettiåtte menn og ethundrefemtisju kvinner deltok i tjuefire sporter. De kom på ellevteplass med sju gull-, fjorten sølv- og sytten bronsemedaljer. Bryteren Saori Yoshida var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Japan under Sommer-OL 2016

Japan deltok under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, Brasil i perioden 5. – 21. august 2016.

Japans herrelandslag i fotball

Det japanske herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Japan, og dette landslaget blir administrert av Japans fotballforbund. Det japanske fotballforbundet ble stiftet i 1921, og de ble medlem av FIFA i 1929. Japan kvalifiserte seg for sitt første VM-sluttspill i 1998, og har siden deltatt i seks VM-sluttspill fram til 2018.

Japansk

«Japansk» kan også referere til Japan.Japansk (日本語, nihongo) er et språk som først og fremst tales i Japan. På japansk heter det nihongo (日本語), fra ordene Japan (nihon – 日本) og språk (go – 語). Japansk tales av omkring 130 millioner mennesker.

Paralympiske vinterleker 1998

De syvende paralympiske vinterlekene ble arrangert på samme sted som Vinter-OL 1998, i Nagano i Japan.

Dette var første gang de paralympiske vinterlekene ble arrangert utenfor Europa. Norge ble, som under de forrige paralympiske vinterlekene, beste nasjon med 18 gull.

Sapporo

Sapporo by (japansk: 札幌市; Sapporo-shi) er den femte største byen i Japan, og er hovedstaden i prefekturet Hokkaidō. Sapporo ligger ved elva Ishikari.

Byen ble grunnlagt den 1. august 1922 og ble regulert som japansk storby fra 1. april, 1972. Den betjenes av Nye Chitose flyplass.

De olympiske vinterleker i 1972 ble holdt i Sapporo. Dette var det første vinter-OL som ble holdt i Asia, og det ble åpnet den 3. februar. Sapporo skulle arrangere vinterlekene i 1940, men andre verdenskrig satte en stopper for dette.Sapporo er også vertsby for den populære årlige Sapporo snøfestival (en isskulpturkonkurranse) hver februar.I Japan er Sapporo kjent som opphavsbyen til ølet Sapporo og miso-smaksatt Sapporo-ramen. Underholdningsdistriktet Susukino er blant de største og mest kjente i Japan.

Byen er delt opp i de følgende bydelene: Chūō-ku, Kita-ku, Higashi-ku, Shiroishi-ku, Toyohira-ku, Minami-ku, Nishi-ku, Atsubetsu-ku, Teine-ku, Kiyota-ku.

Navnet Sapporo sies å stamme fra ett av to ainu-ord: Sap-poro-pett, som betyr «stor, tørr elv», eller Sari-poro-pett, med en betydning nærliggende «den sletta er en stor, tørr elv». Kanji-stavingen 札幌 er et ateji: et ord der kanji-tegnene har blitt valgt for deres fonetiske lesning uten spesielle hensyn til betydning.

Sommer-OL 1964

Sommer-OL 1964 ble avholdt i Tokyo i Japan. USA vant flest medaljer.

Dette var den første olympiaden som ble vist på farge-fjernsyn. Flere av konkurransene ble også filmet av den japanske filmskaperen Kon Ichikawa for dokumentarfilmen Tokio-olympiaden.

Ingen av de tjuefire nordmenn fikk medaljer. De deltok i seks grener, fordelt på fire kvinner og tjue menn.

Sør-Korea

Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: 대한민국, hanja: 大韓民國, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), lytt ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet.

Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten.

Navnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet.

Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert.

Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.

Tokyo

Tokyo (東京) (betyr «den østlige hovedstad») er et prefektur, hovedstad i Japan, og landets største by. Ti prosent, ca. 13 millioner, av Japans innbyggere bor i Tokyo, og danner sammen med Yokohama og Kawasaki verdens største byområde med litt over 38 millioner mennesker. Tōkyō ligger på Kantō-sletten på østsiden av Honshū.

Tokyo er forretnings-, handels- og industrisenteret i Japan og også i Asia.

To elver renner gjennom byen. Den ene er Sumida som renner fra nord til sør og ut i Tokyobukta. Den andre er Tama som renner fra vest til øst. Tama er også grensen mellom Tokyo og nabobyen Kawasaki.

VM i friidrett 1991

VM i friidrett 1991 ble arrangert på Olympiastadion i Tokyo, Japan i tidsrommet 23. august til 1. september.

Mesterskapet huskes best for herrenes lengdekonkurranse, der Carl Lewis gjorde den beste serien i historien, men ble likevel slått av Mike Powell, som med et hopp på 8,95 m slo den sagnomsuste verdensrekorden til Bob Beamon fra OL i Mexico 1968.

Lars Arvid Nilsen tok Norges eneste medalje, sølv i kulestøt.

Vinter-OL 1998

Vinter-OL 1998 var de 18. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 7. til 22. februar 1998 i Nagano i Japan. Dette var andre gang vinter-OL ble arrangert i Japan. Beste nasjon ble Tyskland med tolv gullmedaljer. Norge endte opp med ti gull-, ti sølv- og fem bronsemedaljer. De norske gullmedaljene ble vunnet av Ole Einar Bjørndalen på 10 km skiskyting, Halvard Hanevold på 20 km skiskyting, Ådne Søndrål på 1500 m skøyter, Bjarte Engen Vik i kombinert, Norge i kombinert lag, Hans Petter Buraas i slalåm, Thomas Alsgaard på 15 km langrenn (fristil), Bjørn Dæhlie på 10 km langrenn (klassisk) og 50 km langrenn (fristil) samt Norge – 4 x 10 km langrenn (herrestafetten).

Land i Asia
Asia
Medlemmer av Group of 20 (G20)

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.