Ideologi

Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.

En ideologi kan man altså ses som en mer eller mindre sammenhengende og omfattende visjon, som en måte å se ting på (komparativt verdenssyn), som en felles oppfatning (se nedenfor; Ideologi i hverdagssamfunnet) og flere filosofiske tendenser (se Politiske ideologier), eller et sett av ideer fremmet av en dominerende klasse i samfunnet for alle medlemmene av dette samfunnet. Ideologier er systemer av abstrakt tankegang som angår saker for allmennhet og er således konsepter som står sentralt for politikken. Underforstått sammenfiltrer hver eneste politiske tendens en form for ideologi, enten den framstår som et uforbeholdent og uttalt tankesystem eller ikke.

Ordet ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære). I moderne dagligtale brukes begrepet ofte overfladisk som sammenfatning av de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti.

Destutt de Tracy
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi

Konseptet ideologi i historien

Begrepet ideologi i dets moderne betydning ble formet i de filosofiske og politiske tumultene og stridighetene under den franske revolusjon og ervervet seg flere andre meningsinnhold fra de tidlige dagene av Det første franske keiserdømme og til i dag. Ordet ideologi ble skapt av Destutt de Tracy, en filosof fra opplysningstiden, i 1796[1] ved å sette sammen delene ide (i nærheten av John Lockes mening av begrepet ide) og logi. Han benyttet det for å referere til et aspekt av hans «ideenes vitenskap» (til studiet i seg selv, ikke emnet for studiet). Han adskilte tre aspekter: ideologi, generell grammatikk og logikk, og betraktet respektivt subjektet, midlene og årsakene for denne vitenskapen.[2] Han argumenterte at blant disse aspektene er ideologi den mest generiske begrepet ettersom «ideenes vitenskap» også inneholder studiet av deres uttrykk og deduksjon.

I henhold til Karl Mannheims historiske rekonstruksjon av meningsendringen av begrepet ideologi, ble den moderne betydningen av begrepet født da Napoléon Bonaparte (som politiker) benyttet det på en fornærmende måte mot «ideologene» (en gruppe som omfattet Cabanis, Condorcet, Constant, Daunou, Say, Madame de Staël og Tracy) for å uttrykke småligheten hos hans (liberale republikanske) politiske motstandere.

Kanskje den mest tilgjengelig kilden for den nær opprinnelige betydningen av «ideologi» er Hippolyte Taines verk om Ancien régime (første bind av Opprinnelsene til samtidens Frankrike). Han beskrev ideologi heller som en undervisningsfilosofi ved den sokratiske metode, men uten det utstrakte ordforrådet hinsides hva den generelle leser allerede hadde, og uten eksempler fra observasjon som praktisk vitenskap ville trenge. Taine identifiserte det ikke bare med Destutt de Tracy, men med hele hans miljø, og inkluderte den franske filosofen Étienne Bonnot de Condillac som en av dets forgjengere. (Tracy leste verkene til Locke og Condillac mens han satt fengslet i tiden under Skrekkveldet).

Ordet «ideologi» ble dannet lenge før russerne dannet «intelligentsia», eller før adjektivet «intellektuell» refererte til en form for person (se substantiv), det vil si en intellektuell. Således var ikke disse ordene tilgjengelige da den beregnende Napoleon Bonaparte benyttet ordet «ideologues» for å latterliggjøre sine intellektuelle motstandere. Gradvis mistet imidlertid begrepet «ideologi» noe av sitt nedsettende innhold, og har utviklet seg til å bli et nøytralt begrep for analyse av ulike politiske meninger. Ideologiske referanser er viktige for mange mennesker over hele verden. Karl Marx benyttet begrepet hyppig i sine verker.

Analyse av ideologi

Meta-ideologi er studiet av strukturen, formen, og manifestasjonen av ideologiene. Meta-ideologi hevder at ideologi er en sammenhengende system av ideer, hvilende på noen få grunnleggende antagelser om virkeligheten som har eller ikke har et faktisk grunnlag, men som er subjektive valg som tjener som såkorn som nye tanker kan spire fra. Sett fra dette perspektivet er ideologier hverken riktige eller gale, men kun en relativ intellektuell strategi for å kategorisere verden. Plussene og minusene til ideologien strekker seg fra livskraft og begeistring fra oppriktige tilhengere til ideologisk ufeilbarlighet. Overdreven og urimelig behov for visshet ligger på lur i fundamentalistiske nivåer i politikken, religionen, og andre steder.

Verkene til George Walford og Harold Walsby, som rubriseres som systematisk ideologi, er forsøk på å undersøke forholdet mellom ideologi og sosiale systemer.

David W. Minar har beskrevet seks ulike måter hvor ordet «ideologi» har blitt benyttet:

  1. Som en samling av bestemte ideer med bestemte former for innhold, vanligvis normative;
  2. Som formen eller indre logiske struktur som ideer har innenfor et sett;
  3. Ved den rolle hvor ideer spiller i menneskelig-sosial samhandling;
  4. Ved den rolle som ideer spiller i strukturen til en organisasjon;
  5. Som mening hvor disses hensikt er overbevisning; og
  6. Som fokuset til sosial samhandling, muligens.

For Willard A. Mullins er en ideologi bestående av fire grunnleggende karakteristikker:

  1. Det må ha makt over erkjennelser;
  2. Det må være i stand til å rettlede ens overveielser:
  3. Det må fremme en rettledning for ens handlinger;
  4. Og som hevdet over, må være logisk sammenhengende.

Mullins framhevet at en ideologi skulle stå i kontrast til beslektet (men forskjellig) emner som utopi og historiske myter.

Den tyske filosofen Christian Duncker har etterlyst en «kritisk refleksjon av det ideologiske konsept» (2006). I sitt verk har han strebet etter å føre det ideologiske konsept i forgrunnen foruten også de nært tilknyttede betydningene av erkjennelsesteori og historie. I dette verket er begrepet ideologi definert som et system av presentasjoner som uttrykkelig eller underforstått hevder den absolutte sannhet.[3]

Selv om ordet «ideologi» blir hyppigst funnet i den politiske diskurs, er det mange ulike former for ideologi: politiske, sosiale, erkjennelsesmessige, etiske, og videre.

Referanser

  1. ^ Kennedy, Emmet (1979): «Ideology» from Destutt De Tracy to Marx, Journal of the History of Ideas, Vol. 40, No. 3 (Jul.-Sep., 1979), ss. 353-368 (artikkelen består av 16 sider) «Ideology» from Destutt de Tracy to Marx; se også Hart, David M. (2002): Destutt de Tracy: Annotated Bibliography Life and Works of Antoine Louis Claude, Comte Destutt de Tracy
  2. ^ de Tracy, Destutt (1801): Les Éléments d'idéologie, 3. reviderte utgave (1817), s. 4, sitert av: Mannheim, Karl (1929): Ideologie und Utopie, andre fotnote i kapittelet The problem of «false consciousness»
  3. ^ Christian Duncker Arkivert 1. juli 2011 hos Wayback Machine., Ideologieforschung

Se også

Eksterne lenker

Høyreekstremisme

Høyreekstremisme er et samlebegrep for flere former for politisk ekstremisme som ansees å befinne seg på ytterkanten av høyresiden på den politiske venstre-høyre-aksen. Ekstremisme defineres som politiske bevegelser eller ideologier utenfor det demokratiske spekteret ved et mål om å avskaffe det konstitusjonelle demokratiet. Til forskjell fra radikale bevegelser som beskrives som mer moderate og arbeider innenfor det etablerte demokratiske systemet. Høyreekstremismen er kjennetegnet ved ytterliggående nasjonalisme (til dels i kombinasjon med imperialisme); avvisning av likhet og noen former for frihet; ønske om en autoritær eller totalitær stat; rasistiske og fremmedfiendtlig ideologi (herunder antisemittisme); forestilling om at det opprinnelige samfunn og kultur er truet av fremmede elementer; en overbevisning om at folkeslag er grunnleggende ulike der noen står naturlig over andre. Etter 11. september 2001 har forestillingen om islam som en fundamental trussel blitt mer fremtredende. Høyreradikale er kritiske til det demokratiske systemet, men holder seg innenfor demokratiets spilleregler. Høyreekstreme kan også bruke vold og terrorisme for å oppnå sine mål for eksempel på de fascistiske og nazistiske regimene i mellomkrigstiden.Betydningen og bruken av liknende begreper har variert gjennom historien, i forskjellige språk og mellom enkeltpersoner, basert på egne politiske oppfatninger.

Tradisjonelt omfatter høyreekstremisme ytterliggående konservative og reaksjonære bevegelser, ulike terrorgrupper, nazister (nasjonalsosialister), fascister, tilhengere av monokulturisme og andre ultra-nasjonalistiske idealer. Høyreekstremister støtter ofte segregering, det vil si å atskille grupper som blir ansett å være overlegne fra dem som blir ansett for å være mindreverdige. Høyreekstremisme omfatter vanligvis også autoritarianisme, rasisme, fremmedfrykt og fiendtlig mot én eller flere religioner, for eksempel i form av klerikalfascisme, antisemittisme og islamfiendtlighet (anti-islam). Også ekstrem islamisme eller jihadisme regnes av noen som høyreekstrem, til dels i slekt med eller en form for fascisme, islamofascisme.

Den rasemessige høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en medfødt realitet mellom individer og grupper. Den kulturelle høyreekstremismen baserer seg på troen at overlegenhet og underlegenhet er en kulturell realitet. Høyreekstremismen avviser konsepter som sosial likhet og multikulturalisme.

For å unngå politiske misforståelser, for eksempel sammenblanding med partiet Høyre og nykonservativisme, forsøker enkelte å unngå begrepet på norsk i dag, og erstatter det med ord med snevrere betydning, for eksempel nazisme, rasisme, nasjonalisme og fremmedfiendtlighet.

Islamisme

Islamisme er en politisk ideologi som har som mål at samfunnet skal styres i henhold til islam. Islamister ønsker at islam ikke bare skal være en religion som skal tros og praktiseres av muslimer, men også et politisk system og et lovverk (Sharia) som tilhengerne mener bør innføres. Tilhengere av islamisme vil styrke religionens stilling i samfunnet, de mener at staten bør styres etter islams hellige bok, Koranen. Menn og kvinner skal ha de rettighetene som Koranen foreskriver dem.

Islamismen har brodd både mot vestlig imperialisme og mot tradisjonalisme i muslimske stater. Islamister kan arbeide for sitt mål med fredelige midler, men det finnes ekstreme retninger som bruker vold og terror.

Kapitalisme

Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av caput, «hode») er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. I et kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. Investeringer, distribusjon, inntekt, produksjon, prising og utbud av varer og tjenester er bestemt av selvstendige frivillig private avgjørelser i en markedsøkonomi. En egenskap ved kapitalismen er at hver enkelt person eier sin egen arbeidskapasitet, og derfor kan selge den til arbeidsgivere.Begrepet kapitalisme og det kapitalistiske samfunns utvikling er beskrevet i Marx' og Engels' analyse av det moderne industrisamfunnet. En annen viktig analyse av virkninger av kapitalismen finner vi hos Max Weber og hans begrep formålsrettet rasjonalitet. Disse teoretikerne og deres analyse av kapitalismen er vesentlige for å forstå det moderne samfunnet og dets utvikling.I moderne norsk brukes ofte «kapitalisme» og «liberalisme» om hverandre. Begge ordene brukes til både å beskrive et økonomisk system og en ideologi som inneholder dette økonomiske system. Men begrepene er ikke helt sammenfallende. Vanligvis brukes liberalisme som en betegnelse på en politisk ideologi, et tankesett, mens kapitalisme gjerne brukes for å betegne et samfunnsøkonomisk system. Og det finnes kapitalistiske stater, avhengig av definisjon, som Chile under Pinochet eller dagens Norge, som på forskjellige måter ikke kan sies å styres etter liberalistiske prinsipper. Førstnevnte på grunn av at samfunnet var et politisk diktatur, sistnevnte på grunn av en omfattende offentlig inngripen i økonomien.

Kristelig Folkepartis Ungdom

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) er ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti (KrF) og ble stiftet i 1946. Ungdomspartiet definerer seg selv som et kristendemokratisk parti som plasserer seg i sentrum av norsk politikk.

KrFU er medlem av den europeiske paraplyorganisasjonen Det europeiske folkepartis ungdom og samarbeider med sine nordiske søsterpartier gjennom Kristendemokratisk Ungdom i Norden.

Sist landsmøte ble avholdt 20. til 22.oktober 2017 på Kolbotn. Der ble Martine Tønnessen valgt som leder i KrFU. Tidligere leder var Ida Lindtveit som satt fra 2015 til 2017.

Kristendemokrati

Kristendemokrati er en heterogen politisk ideologi som oppstod i det 19. århundre, og særlig ble preget av pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum og mer generelt av den katolske sosiallære. Kristendemokratiet har sine filosofiske røtter i Thomas Aquinas' tenkning og hans tanker om aristotelisk ontologi, og i kristen tradisjon, og legger sterk vekt på menneskeverdet. Kristendemokrater er normalt konservative innen moralske og kulturelle spørsmål, men med en sterk sosial samvittighet som spesielt påvirker den økonomiske politikken.

Kristendemokratiske partier står sterkt i flere katolske europeiske og latinamerikanske land. I Tyskland har CDU og CSU, som springer ut fra den politiske katolisisme i Tyskland, hatt en dominerende rolle etter annen verdenskrig, og i Italia var Democrazia Cristiana i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 1990-tallet det dominerende partiet. Den kristendemokratiske bevegelsen var sentral i gjenoppbyggelsen av Europa etter annen verdenskrig, og kristendemokrater som Konrad Adenauer, Robert Schuman og Alcide De Gasperi preget i avgjørende grad det europeiske fredsprosjektet og utviklingen av det som senere ble kjent som Den europeiske union. Utviklingen av en sosial markedsøkonomi i Vest-Europa var også resultatet av kristendemokratiske partiers arbeid.

De europeiske kristendemokratene er i regelen mer høyreorientert, og har i senere tiår stått for en mer liberalistisk politikk, enn sine latinamerikanske søsterpartier.

Liberalisme

Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.

I dag er det flere politiske retninger som blir kalt for liberalisme, deriblant Klassisk Liberalisme og sosial-liberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I USA er eksempelvis liberalisme (eller progressivisme) en betegnelse som brukes om personer og grupperinger på venstresiden, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyresiden som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet. Skille mellom venstresiden og høyresiden går hovedsakelig ut på hvordan man tolker individuelle rettigheter.

Av kjente liberalistiske ideologer og økonomer kan nevnes John Locke, Adam Smith, James Mill, John Stuart Mill, Frederic Bastiat, Jean-Baptiste Say, Friedrich August von Hayek, Joseph Schumpeter, Milton Friedman, Ludwig von Mises, Ayn Rand, John Rawls og Hernando de Soto.

Liste over politiske ideologier

Dette er en liste over politiske ideologier. Mange politiske partier baserer sine politiske handlinger og programmer på en ideologi. Innenfor samfunnsfaget er en politisk ideologi et bestemt etisk sett med idealer, prinsipper, doktriner, myter eller symboler på en sosial bevegelse, institusjon, klasse eller større gruppe, som forklarer hvordan samfunnet bør henge sammen og tilbyr en form for politisk og kulturell plan for en bestemt sosial orden. En politisk ideologi legger hovedsakelig fokus på hvordan den tildeler makt og hvordan denne skal brukes. Noen partier følger en bestemt ideologi svært tett, mens andre kan la seg inspirere av en gruppe beslektede ideologier uten å spesifikt omfavne én av dem.

Politiske ideologier har to dimensjoner:

Mål: Hvordan samfunnet bør fungere (eller arrangeres)

Metoder: De mest passende måtene for å oppnå ovenstående punktEn ideologi er en samling med ideer. Hver ideologi inneholder typisk bestemte tanker om hva som betraktes som beste styreform (f.eks. demokrati, teokrati osv.) og det beste økonomiske system (f.eks. kapitalisme, sosialisme, etc). Noen ganger brukes det samme ordet til å identifisere både en ideologi og en av dens sentrale ideer. For eksempel kan «sosialisme» henvise til et økonomisk system eller en ideologi som støtter det økonomiske systemet.

Ideologier identifiserer også seg selv etter deres plassering på det politiske spektrum (slik som venstre, senter eller høyre), selv om disse betegnelsene kan være omstridte. Til slutt kan ideologier adskilles fra politiske strategier (f.eks. populisme) og fra enkelte problemer som et parti kan bygges opp rundt (f.eks. motstand mot europeisk integrasjon eller legalisering av fildeling).

Marxisme-leninisme

Marxisme-leninismen er en politisk ideologi som baserer seg på ideene til Karl Marx, Friedrich Engels og Vladimir Lenin. Begrepet brukes av mange kommunistiske partier som anser at deres ideologi er basert på marxismen og leninismen. Begrepet oppstod i Sovjetunionen etter Lenins død, og det antas at det først ble brukt av Stalin, men også mange partier som ikke støtter Stalin beskriver seg som marxist–leninister. Antistalinistiske marxist–leninister mener ofte at Stalins styresett ikke hadde noe med marxisme og leninisme å gjøre.

Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønne (MDG) (nynorsk: Miljøpartiet dei Grøne, nordsamisk: Birasbellodat Ruonát) er et grønt norsk politisk parti som mener skillet mellom «grønt og grått» er viktigere enn skillet mellom «rødt og blått». Partiet ble stiftet den 29. oktober 1988 etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet Det europeiske grønne partiet og Global Greens. MDG er representert med ett mandat på Stortinget (Une Aina Bastholm) i perioden 2017–2021 og er representert i flere kommunestyrer og fylkesting. Partiet definerer seg som blokkuavhengig.

Motstandsfolk

Motstandsfolk brukes som betegnelse på personer som aktivt motarbeider en nærmere spesifisert fiende, sak, ideologi eller formål. Aktiv motstand omfatter aktiviteter som spenner fra krigslignende operasjoner og attentater til forbudt og risikofylt distribuering av informasjonsmateriell som illegale aviser og pamfletter.

Begrepene motstandsfolk, -kvinne og -mann brukes i Norge fortrinnsvis om personer som arbeidet aktivt mot den nazistiske, tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling under den andre verdenskrig.

Mer passiv motstand, slik som unngåelse av nærkontakt med fienden, for eksempel ved ikke å sette seg ved siden av en person på trikken, kvalifiserer ikke til betegnelsen motstandsfolk.

NSDAP

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945. Partiet ble opprettet i 1920 og var ledet av Adolf Hitler fra 1921. Partiets nazistiske ideologi var revolusjonær, nasjonalistisk og militaristisk, og propaganderte mot kommunisme, raseblanding, kapitalisme, demokrati og jødedom.

Ifølge Hajo Holborn var nazismen en temmelig rigid ideologi. Holborn antar at Hitler hadde utformet de sentrale ideene før han forlot Østerrike og flere år før han bestemte seg for å begynne med politikk. Hitler hadde liten innsikt i økonomiske saker bortsett fra enkle forestillinger om landbruket som grunnlaget for den rene rase. Etter at han kom til makten ga han raskt opp å utvikle en korporativ stat og endte i stedet opp med en form for kommandoøkonomi. Den italienske fascismen under Mussolini hadde liten betydning for utvikling av den nazistiske ideologien, bortsett fra at Hitler ble imponert av marsjen mot Roma.

Nasjonalisme

Nasjonalisme er en politisk ideologi som henspiller på at folk skal ha selvbestemmelse i sin egen stats dannelse og forsvar av absolutt suverenitet. At de fleste av Europas statsgrenser gjenspeiler befolkningens etnisitet, viser i hvilken grad nasjonalistisk ideologi har hatt gjennomslagskraft uavhengig av om man tar nasjonalismen for gitt verdimessig, normativt eller ikke.

Selv om begrepet er yngre er det bred enighet om at Nasjonalismen i sin nåværende form oppsto under den franske revolusjon og spredte seg til resten av verden i løpet av de drøye 200 årene som er gått siden revolusjonen. Det er ofte debattert i hvilken grad tilsvarende patriotiske følelser forut for nasjonalismen på 1800-tallet kan begrunne og legitimere nasjonalismen som ideologi, likevel er det enighet om at som politisk massebevegelse fikk nasjonalismen først betydning på 1800-tallet.

Det hevdes ofte at nasjonalistisk ideologi var (og er) en forutsetning for utvikling av moderne demokratier. Dersom innbyggerne ikke knytter sin identitet til sin stat, er det vanskelig å mobilisere dem til handlinger til fordel for staten. Nasjonalismen setter problemer i den postkoloniale verden i lys av at statsdannelsene, og landegrenser.

De fleste problemer knyttet til nasjonalisme kan tilbakeføres til at den er implisitt ekskluderende. Etter hvilke kriterier skal en avgrense hvem som tilhører «folket» og hvem som ikke tilhører det? Dessuten kan fremheving av egen nasjon føre til tilsvarende nedvurdering av andre nasjonaliteter, og i særlig grad statsløse folk.

Det har historisk vært snakk om to hovedretninger innen nasjonalisme: liberal nasjonalisme og etnonasjonalisme.

Nasjonalsosialisme

Nasjonalsosialisme (nazisme) (av tysk Nationalsozialismus, kortform Nazismus, ofte brukt nedsettende), er en politisk ideologi eller verdensanskuelse. Den kjennes ved en rasistisk forestilling om «den ariske rases» overlegenhet og ekspansjon, antisemittisme, førerprinsippet og anti-kommunisme. Den var én av mange beslektede bevegelser som hadde fremgang etter første verdenskrig, blant annet den italienske fascismen under ledelse av Mussolini, og regnes av og til som en form for fascisme. Både nazisme og fascisme regnes som høyreekstreme bevegelser eller ideologier.Nynazisme brukes om politiske bevegelser som har klare nazistiske trekk og som har oppstått etter andre verdenskrig. Nynazister søker å revitalisere det nasjonalsosialistiske tankegodset. Bare noen få nynazistiske partier er eller har vært erklærte nazister, og mange høyreradikale partier elle grupper tiltrekker seg nynazister uten at gruppen nødvendigvis er nazistisk.Nazistene ønsket å skape et «folkefellesskap» (Volksgemeinschaft) med det mål å forene alle etniske tyskere som «nasjonale kamerater», og stenge ut de som var regnet som «fremmede folkegrupper» og «skadelige elementer for det germanske folk». Nazistene avviste det marxistiske prinsippet om klassekamp, avviste sosialismens teorier om egalitarisme og internasjonal solidaritet, og ønsket å beskytte privat eiendom og private virksomheter da disse var viktige for dem i byggingen av landet og senere i opprustningen.Ifølge Hajo Holborn er Adolf Hitlers Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Alfred Rosenbergs Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts (1930) ble regnet som den offisielle fremstillingen av nazistisk filosofi. Hitler selv tok seg ikke bryet med å lese Rosenbergs bok eller andre verk av nasjonalsosialister. Ifølge Holborn var Hitler en dyktig opportunist og taktiker samtidig som hans virke var styrt av ideologi. Fra 1926 var det ingen synlig endring i Hitlers ideer.Også flere partier har kalt eller kaller seg nasjonalsosialistiske, eller medlemmene kaller eller kalte seg nasjonalsosialister eller tilsvarende på andre språk.

Politikk

Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Begrepet politikk kan defineres både vidt og snevert. En vid definisjon innebærer at politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet, mens en snever definisjon sier at politikk er offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger fram til offentlige vedtak. I den snevre definisjonen avgrenses politikk til det som foregår gjennom de politiske institusjonene, som valg, lovgivning, pressgruppevirksomhet, regjeringsdannelser og statsstyre, mens den vide definisjonen også ser politikk i det som foregår innen private organisasjoner, nabolag, smågrupper, familier og parforhold, i den grad det har med makt, styre og autoritet å gjøre.

Spørsmålet om hvordan begrepet skal avgrenses er mer enn en ren akademisk øvelse. Tradisjonelt har det vært vanlig å avgrense politikk fra andre sosiale prosesser ved å vektlegge at politikk dreier seg om samfunnets offentlige mål- og middelvalg. En slik tilnærming har ofte vært blitt imøtegått fra deler av den politiske venstresiden, som for eksempel peker på at private bedrifters avgjørelser kan ha minst like stor, om ikke større, betydning for privatmenneskers liv. Feminister har på sin side ønsket å trekke inn den private sfære i det politiske. Valg av begrepsforståelse tilkjennegir her et perspektiv på forholdene og ingen ordvalg er helt nøytrale.

Politisk parti

Et politisk parti er en sammenslutning av partimedlemmer, som har relativt sammenfallende syn i politiske spørsmål og ønsker å øve innflytelse i de politiske beslutningsprosessene. Dette ved å stille liste med kandidat(er) ved frie politiske valg, eller på andre måter arbeide for retten til å kjempe om politisk innflytelse ved å stille til slike frie valg. Politiske partier organiseres noe ulikt fra land til land. Mange politiske partier er grunnlagt på en bestemt ideologi, noen har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt, og andre har endret ideologien sin fra de ble grunnlagt. I demokratier blir politiske partier valgt til å styre av velgere. Noen land har mange politiske partier, som Norge og India, andre har få politiske partier, som USA, og andre land har ett parti, som Kina.

Populisme

Populisme (fra latin populus, «folk») er en «ideologi, strategi eller kommunikasjonsform» som beskriver et motsetningsforhold mellom eliter og folket. Populister uttrykker mistillit til det eksisterende politiske system eller den politiske eliten, og lovpriser «folk flest» sin sunne fornuft. Populistiske bevegelser kjennetegnes av å være moralistiske fremfor doktrinære, basert på holdninger fremfor ideologi, løst organiserte, antiintellektuelle og antielitistiske.Populistiske bevegelser bruker sjelden betegnelsen om seg selv. På 2000-tallet har «populisme» ofte blitt brukt nedsettende om politiske partier eller bevegelser, men har tidligere hatt en mer nøytral eller positiv klang. Den europeiske populismen har vært sterkest knyttet til høyresiden, kalt høyrepopulisme, mens populismen i Latin-Amerika og tradisjonelt USA har vært sterkest knyttet til venstresiden.

Ifølge Tor Bjørklund er ikke populisme en bestemt politisk ideologi, men en type politiske bevegelser som mener de er talerør for folket. Dette kan blant annet gi seg utslag i krav om folkeavstemninger. Ifølge Cas Mudde er populisme kjennetegnet av en oppfatning av at samfunnet er delt i to grupper «det ekte folket» og «den korrupte eliten», og at disse to gruppene er internt homogene og står i motsetning til hverandre. Populismen krever at politikken skal være uttrykk for det ekte folkets vilje. Øyvind Østerud skriver at populisme ikke er en ideologi men en politisk stil kjennetegnet ved mistillit til eliten.

Sosialdemokrati

Sosialdemokrati, ikke å forveksles med demokratisk sosialisme, er en politisk ideologi som vanligvis regnes til den moderate venstresiden. Ideologien oppstod opprinnelig som en retning innenfor den sosialistiske tradisjon som brøt med tankene til Karl Marx om revolusjon og proletariatets diktatur, og ble derfor omtalt som revisjonisme, forstått som samfunnsendring gjennom reform. Den tyske politiske tenkeren Eduard Bernstein regnes som den reformistiske sosialismens grunnlegger, og lanserte i siste del av det 19. århundre ideen om at sosialismen kunne innføres på fredelig vis i land med demokratiske styresett. Kjente sosialdemokrater gjennom tidende inkluderer Nelson Mandela, Clement Attlee, Rosa Luxemburg, Martin Luther King Jr. Tage Erlander, Willy Brandt, Neil Kinnock, Olof Palme, Einar Gerhardsen, Bernie Sanders, Francois Mitterand, Salvador Allende, Jens Stoltenberg, Jacinda Ardern og Jeremy Corbyn.

Sosialisme

Sosialisme (fra latin socius – følgesvenn, kamerat) er en politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene er eid av et fellesskap, enten gjennom det offentlige, staten eller samvirker (eller en kombinasjon av disse). Tilhengere av sosialismen ser økt offentlig og/eller demokratisk engasjement i samfunnet som et virkemiddel til å oppnå hva de ser på som rettferdighet og positiv frihet («rett til»). Sosialismen fremmer styring av økonomien, og er skeptisk til private næringsinteresser og profittmotiver. Tilhengere av sosialismen har i motsetning til tilhengere av kapitalismen og liberalismen et negativt syn på frie markeder (hvor det er privat eiendomsrett på produksjonsmidlene), ettersom de anser dem å skape skiller mellom rike og fattige.

Sosialisme er en bred samlebetegnelse på en rekke ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen. Alt fra kommunister på ytterste venstre til noen ganger selv sentriske sosialdemokrater identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi, selv om sosialdemokrati teknisk sett er inkompatibel med sosialisme.

Vigrid (organisasjon)

For slagstedet Vigrid i norrøn mytologi, se Vigrid (mytologi)Vigrid er en norsk organisasjon som baserer sin ideologi på norrøn mytologi og raselære. Organisasjonen anser den norrøne guden Odin som universets skaper. Organisasjonen ble grunnlagt av Tore W. Tvedt den 31. desember 1998. Inntil 2009 ble organisasjonen ledet av Thorgrim O. Bredesen, som siden har tatt avstand fra organisasjonen. I november 2009 ble det kjent at Tvedt pensjonerer seg, og at organisasjonen legges ned. Organisasjonen ser i november 2013 ut til å ha gjenoppstått.Vigrid blir ofte regnet for å tilhøre det nynazistiske miljøet. Politiets sikkerhetstjeneste beskrev i 2005 Vigrids ideologi som rasistisk og voldelig.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.