ISBN

ISBN er en forkortelse for International Standard Book Number (Internasjonalt standard boknummer). ISBN-systemet er et ofte brukt system for identifisering av bøker og er beregnet for kommersiell bruk. I ISBN-systemet har hver boktittel en egen unik ISBN-kode for hver variasjon eller utgave av boken. ISBN-systemet ble skapt i Storbritannia i 1966 og ble en internasjonal standard (ISO 2108) i 1970. ISBN-koden besto da av ni sifre og ett kontrollsiffer og kalles også for ISBN-10.

Norge tok i bruk ISBN i 1971.[1]

EAN-13-ISBN-13
ISBN-13 med EAN 13 strekkode på tyskspråklig bok

Flere medietyper

ISBN kan brukes til publikasjoner uavhengig av fysisk format. Det betyr at det også benyttes til lydbøker og visse typer DVD og internettdokumenter. Nummeret er frivillig, men distributører og bokhandlere vil som regel kreve at publikasjonen har ISBN. ISBN kan brukes selv om publikasjonen ikke utgis med salg for øye. Det er heller ikke noe krav om at forlaget skal være offisielt registrert.

Tilsvarende identifikatorer: International Standard Serial Number (ISSN), er brukt for periodiske publikasjoner slik som magasiner og tidsskrifter, og International Standard Music Number (ISMN), er brukt for musikktrykk og noter (ikke lydopptak).

Tretten siffer

Som en tilpasning til EAN-systemets trettensiffers kode for merking av varer fikk ISBN fra og med 1. januar 2007[2] et tresifret prefiks (978 eller 979). ISBN-koden fikk nå tolv sifre og ett kontrollsiffer (ISBN-13) på samme måte som EAN 13. Nummeret etter prefiks er delt opp i fire siffergrupper:

  1. Lands- eller gruppenummer (for eksempel 82 for Norge, 0 eller 1 for engelskspråklige land (Storbritannia, USA, Canada, Australia, ...), 2 for franskspråklige land (Frankrike, Canada, ...), 3 for tyskspråklige land (Tyskland, Østerrike, Sveits, ...)).[3]
  2. Utgivernummer/forlagsnummer. Store forlag har vanligvis utgivernummer med få siffer, noe som gir rom for mange tittelnummer. Små forlag har lange utgivernummer, og bare rom for 10 eller 100 tittelnummer.
  3. Tittelnummer eller produksjonsnummer; unikt for hver ny utgave av en bok. (Ikke for nye opplag).
  4. Kontrollsiffer som bestemmer om forgående sifre er riktig sammensatt. Dette er regnet ut som en veid sum av de andre sifrene. 10- og 13-siffers ISBN benytter forskjellig vekttall for sifrene og ISBN-10 regnes mod 11. Kontrollsifferet for ISBN-10 kan anta verdier fra 0 til 9 samt X, mens for ISBN-13 er kontrollsifferet i området fra 0 til 9.

Siffergruppene er adskilt med bindestrek eller mellomrom. Dette er strengt tatt ikke nødvendig fordi siffergruppene er laget med innledningstegn på en slik måte at ingen koder begynner på samme måte. Gruppene har ingen fast størrelse. På samme som at land/språk med stor bokproduksjon får kortere lands-/gruppenummer enn de med liten produksjon, vil også store forlag få kortere utgivernummer.

Et ISBN med 10 sifre kan konverteres til et ISBN med 13 sifre. Det får da 978 som prefiks, ni sifre fra det gamle nummeret og et nytt kontrollsiffer.

Referanser

  1. ^ ISBN Norge; Nasjonalbiblioteket
  2. ^ Frequently Asked Questions about the new ISBN standard Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Liste over gruppenummer Arkivert 22. juli 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Portal: Litteratur

Alterfrontal

Alterfrontal eller antemensale er en plate av tre eller metall som har et utskåret eller bemalt billedfelt og som er på forsiden av alteret.

Billedfeltet er ofte inndelt i et stort midtfelt og mindre sidefelter som har figurer eller fortellende scener. Det er bevart flest alterfrontaler i Norge og i Spania.

Alter

Alterskap

Altertavle

Alterteppe

Triptyk

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også referert til som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder. Han er kristendommens hovedskikkelse. De fleste kristne anser han som inkarnasjonen av Sønnen, og den ventede Messias (Kristus) slik det var spådd i Det gamle testamente.Nærmest alle moderne oldtidsforskere er enige i at Jesus var en reell historisk skikkelse. Men selv om mange har forsket på den historiske Jesus, er det uenighet om Evangelienes historiske troverdighet og om i hvor stor grad den bibelske Jesus speiler den historiske Jesus. Jesus var en galileisk jøde som ble døpt av Johannes Døperen. Han begynte sin egen forkynnergjerning ved å tale til forsamlinger, og slik fremføre sitt budskap muntlig. Han ble ofte omtalt som «rabbi». Jesus engasjerte seg i diskusjoner med jøder i samfunnet rundt seg om hvordan man best kunne følge Gud, han søkte å helbrede syke, underviste gjennom lignelser og samlet følgere. Han ble arrestert og dømt av jødiske myndigheter, og videre overført til de romerske myndighetene, og ble videre korsfestet på Pontius Pilatus' befaling, den romerske prefekten. Etter hans død trodde hans følgere på at han steg opp fra de døde, og samfunnet de dannet ble til slutt den kristne kirke.Hans fødsel feires årlig den 25. desember (noen østkirker, som følger den julianske kalenderen, feirer den på ulike januardatoer) som helligdagen kjent som første juledag. Hans korsfestelse markeres på Langfredag, og hans oppstandelse feires i påsken. Den utbredte årstellingen «e.Kr.», den tilsvarende latinske betegnelsen anno Domini («Herrens år»), og det sekulære alternative «evt.» (for etter vår tidsregning), baseres på Jesu omtrentlige fødselsdag.Etter kristen tro ble Jesus unnfanget av Den hellige ånd, født av en jomfru ved navn Maria, utførte flere undre, grunnla Kirken, døde av korsfestelse for å oppnå forsoning, stod opp fra de døde og steg opp til Himmelen, hvorfra han vil vende tilbake. De fleste kristne tror at Jesus muliggjør at mennesker kan forsones til Gud. Den nikenske trosbekjennelsen fastslår at Jesus vil dømme de levende og de døde enten før eller etter deres kroppslige gjenoppstandelse, en hendelse knyttet til Jesu gjenkomst innen kristen eskatologi. Brorparten av kristne tilber Jesus som inkarnasjonen av Sønnen, den andre av Den hellige treenighets tre personer. Noen få kirkesamfunn avviser treenighetslæren helt eller delvis, og mener at den ikke har støtte i Skriften.

Innen islam regnes Jesus (Isa) som en av islams profeter, og som Messias. Muslimer regner Jesus som en budbringer fra Gud, og tror at han ble født av en jomfru, men ikke som Guds sønn. Koranen sier at Jesus selv aldri påberopte seg guddommelighet. De fleste muslimer mener at Jesus ikke ble korsfestet, men ble fysisk løftet opp til Himmelen av Gud.

Jødedommen avviser troen på at Jesus var den ventede Messias, argumenterer for at han ikke oppfylte de messianske profetiene og holder fast ved at hans oppstandelse er en kristen myte.

Journalist

En journalist er en person som utøver journalistikk, det vil si å samle opplysninger og formidle disse i form av tekst, lyd, bilder mv. gjennom ulike massemedier som aviser på papir og nett, ukeblader og tidsskrifter, nyhetsbyråer, fjernsyn og radio. Selve ordet journalist er avledet fra det franske ordet for avis, journal.

Kalkmaleri

Kalkmaleri er veggmaleri utført på en kalket mur. Maleriet kan være påført en hvitkalket tørr mur og da er maleriet utført i ensecco-teknikk. Det kan også være påført på våt mur og kalles da freskomaleri. Kalkmaleri ble mye brukt i nordiske steinkirker i middelalderen.

Kor (arkitektur)

Kor (fra gresk: khoros, som betyr «ringdans med sang», et uttrykk som er hentet fra greske skuespill) er avslutningen av kirkerommet opprinnelig mot øst der alteret står. I middelalderen ble koret utvidet for å gi plass til flere geistlige. Koret er også ofte reservert prester og sangere. I enkelte kirker finner vi en korskranke eller ikonostasis i den ortodokse kirken.

Korstol

Korstol er sitteplasser i koret i en kirke eller katedral for presteskap eller ordensfolk. Korstolene er ofte utskårne bl.a. med skulpturer. Fra gotikken finnes stoler med figurmotiv og misericordia-seter.

Kryss (arkitektur)

Kryss er skjæringspunktet mellom midtskip med sideskip og transept i en kirke.

Kuppel

En kuppel (av latin cupa, «tønne») er et regelmessig krummet hvelv over et grunnplan som er sirkelformet, elliptisk eller polygonalt.

Midtskip

Midtskip er en arkitektonisk betegnelse for det langsgående midtrommet en finner i en kirke eller en annen flerskipet bygning.

Midtskipet er det største rommet i en kirkes og hvor menigheten sitter. I større kirker er der flere parallelt anbragte kirkeskip, midtskip og sideskip og/eller tverrskip.

Narthex

Narthex er en enetasjes forhall ofte i hele kirkens bredde som fører inn i en tidlig kristen eller bysantinsk kirke. Ligger narthex inne i selve bygningen kalles det esonarthex og ligger det foran fasaden kalles det exonarthex.

Rotunde

En rotunde, av latin rotundus rund avrundet, er en bygning, en sal eller et rom som har en sirkelformet grunnplan. Noen sentralkirker er rotunder.

Sakristi

Sakristi, fra middelalderlatin sacristia, «som har med de hellige ting å gjøre», er et rom i en kirke som ligger i tilknytning til koret. Dette rommet er brukt til å oppbevare alterbøker, messeklær og hellige kar og er omklednings- og oppholdsrom for presten. Rommet kan også brukes til kirkelige handlinger som ikke er offentlige. Rommet ble i eldre tid også kalt skrudhus.

I den romersk-katolske kirke kalles klokkeren eller kirketjeneren sakristan, det vil si «den som fører oppsyn med sakristiet».

Sedilia

En sedilia (eg. flertall av latin sedile, «sete») er i kirkearkitektur et sete som brukes av forrettende prest. Det står ofte på sørsiden av kor, og var tradisjonelt felt inn i en nisje veggen. I tillegg til presten kunne diakoner og subdiakoner også bruke sediliaen.

Nisjen var ofte rikt dekorert, og man kunne ha flere seter i forskjellig høyde.

Sediliaer er i moderne kirkearkitektur nesten alltid erstattet av en frittstående stol for presten.

Sideskip

Sideskip i en kirke eller basilika er rommet mellom skipets søyler eller pilarer og sidemurene.

Skrudhus

Skrudhus, eller på norrønt skrúðhús, er et gammelt navn for sakristi i en kirke, det vil si rommet som ligger ved siden av koret foran i kirkerommet og som presten bruker til å kle seg om i og til å oppbevare geistlige klær og liturgisk utstyr.

Spania

Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (bl.a. Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet), Kanariøyene (i Atlanterhavet) og La Isla Perejil (i Middelhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.

Strebebue

En strebebue er en bue som leder trykket i et hvelv bort fra muren og over i en pilar. Strebebuesystemet ble for det meste utviklet og brukt i gotikken, men det finnes også eksempler i romansk arkitektur.

Transept

Transept kommer fra latin, trans (på den andre siden) og sept (skranke), og brukes om den delen av en kirkebygning som danner tverrarmene i den korsformede grunnplanen. På norsk brukes uttrykket tverrskip.

Våpenhus

Et våpenhus er et forrom til menighetsinngangen i en kirke. Dette navnet har det fått da mennene i eldre tider måtte sette fra seg våpnene i våpenhuset før de gikk inn i kirken.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.