Hymne til friheten

«Hymne til friheten» (gr. Ὕμνος εἰς τὴν Ελευθερίαν, Ýmnos is tin Eleftherían) er den greske og kypriotiske nasjonalsangen. Teksten er skrevet av Dionysios Solomos og melodien er komponert av komponisten Nikolaos Mantzaros. Solomos' dikt består av 158 firelinjede strofer, hvorav de 24 første utgjør nasjonalsangen.[1] Vanligvis synges de 2 første strofene.

Hymne til friheten (instrumentalversjon)

Tekst

Original ortografi

Σὲ γνωρίζω ἀπὸ τὴν κόψι
Τοῦ σπαθιοῦ τὴν τρομερή,
Σὲ γνωρίζω ἀπὸ τὴν ὄψι,
Ποῦ μὲ βία[2] μετράει τὴν γῆ.
Ἀπ’ τὰ κόκκαλα βγαλμένη
Τῶν Ἑλλήνων τὰ ἱερά,
Καὶ σὰν πρῶτα ἀνδρειωμένη,
Χαῖρε, ὢ χαῖρε, Ἐλευθεριά!

Moderne ortografi

Σε γνωρίζω από την κόψη
του σπαθιού την τρομερή,
σε γνωρίζω από την όψη
που με βία[2] μετράει την γη.
Απ’ τα κόκκαλα βγαλμένη
των Ελλήνων τα ιερά,
και σαν πρώτα ανδρειωμένη,
χαίρε, ω χαίρε, Ελευθεριά!

Transliterasjon

Se gnorízo apó tin kópsi
tou spathioú tin tromerí,
se gnorízo apó tin ópsi,
pou me vía[2] metrái tin gi.
Ap' ta kókkala vgalméni
ton Ellínon ta ierá,
ke san próta andrioméni,
khére, o khére, Eleftheriá!

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. april 2009. Besøkt 7. mai 2009.
  2. ^ a b c Solomos' originaltekst har trykk på i i via, men vanligvis synges ordet som et enstavelsesord vja med trykk på a, altså henholdsvis βιὰ etter original ortografi, βια etter moderne ortografi og viá transkribert

Portal: Litteratur

Dionysios Solomos

Dionysios Solomos (Διονύσιος Σολωμός; født 8. april 1798, død 9. februar 1857) var en gresk lyriker fra Zakynthos. Han er best kjent for å ha skrevet diktet «Hymne til friheten» (Ύμνος εις την Ελευθερίαν, Imnos is tin Eleftherian) i 1823. Diktet er i dag den greske nasjonalsangen. Hele diktet har 158 vers, noe som gjør dette til verdens lengste nasjonalsang, men normalt regnes bare de første versene som selve nasjonalsangen.

Eleftheria i thanatos

Eleftheria i thanatos (gr. Ελευθερία ή θάνατος, uttales [e̞.le̞f.θe̞.ˈri.ˌa ˈi ˈθa.na.ˌto̞s̠], «frihet eller død») er Republikken Hellas' nasjonalmotto. Det ble brukt som krigsrop under den greske selvstendighetskrig på 1820-tallet, av grekere som gjorde opprør mot osmansk styre. Utropet ble antatt som Hellas' nasjonalmotto etter selvstendighetskrigen. Den dag idag brukes det, og det uttrykkes visuelt ved de ni stripene (for utropets ni stavelser) i det greske flagget. Mottoet symboliserte, og symboliserer fremdeles, det greske folks uavhengighet.

Den armenske fedayee brukte slagordet «Azadoutioun gam mah», som er meningen i det greske nasjonalmotto oversatt til armensk, da den stod imot osmansk forfølgelse under det som også blir referert til som folkemordet på armenerne.

Hellas

Hellas (gresk: Ελλάδα (Elláda) eller Ἑλλάς (Ellás)), også kalt Grekenland (særlig historisk), offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan. Landet grenser til Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria i nord, Tyrkia i nordøst, Egeerhavet i øst, det joniske hav i vest, og Middelhavet i sør. Hellas består foruten fastlandet av over 2000 øyer og har dermed verdens 12. lengste kystlinje. De fleste øyene er delt inn i øygrupper, men den største, Kreta, ligger ikke i en øygruppe. Kypros er delt i to, hvor den sørlige delen, som er anerkjent internasjonalt, er hovedsakelig bosatt av gresk-kyprioter og med tette bånd til Hellas, mens den nordlige delen, bosatt av hovedsakelig tyrkisk-kyprioter med tette bånd til Tyrkia, kun er anerkjent av Tyrkia.

Hellas har vært medlem av Den europeiske union siden 1981, NATO siden 1952, OECD siden 1961 og ESA siden 2005. Ifølge Det internasjonale pengefondet var gjennomsnittlig inntekt i Hellas for året 2007 $35 166, tilsvarende NOK 245 458. Dette tilsvarer omtrent den gjennomsnittlige inntekt i Tyskland, Frankrike eller Italia. Forøvrig har landet de siste årene vært sterkt rammet av økonomiske problemer. Athen er hovedstad; Thessaloniki, Pireus, Patras, Iraklio, Larisa, Volos, Ioannina, Kavala, Rhodos og Serres er noen av landets større byer.

På norsk het landet Grekenland inntil 1932, da nynorsk- og samnorsk-krefter vant fram med sitt krav om at dette navnet skulle avskaffes. Det kunne ikke aksepteres fordi det var importert fra tysk Griechenland via dansk. Siden den gang har det offisielle landsnavnet vært Hellas på norsk.

Massakren på Psara

Massakren på Psara refererer til massakren på den greske befolkningen på øya Psara 5.juli 1824 av osmanene under den greske selvstendighetskrigen. Psaramassakren er ikke lik kjent som den mer famøse Khíosmassakren i 1822. Men massakren med etterfølgende ødeleggelse av et av de viktigste øysamfunner i hele Egeerhavet var ikke mindre destruktiv.

Psara var et viktig maritimt sentrum med redere og sjøfolk som hadde vært essensielt for den maritime kulturen i Egeerhavet, og dermed ble en av de tre baser for fartøy og sjøfolk som deltok på den greske siden under den greske selvstendighetskrigen. De andre to basene er Spetses og Hydra. Den osmanske sultanen i Konstantinopel var konstant irritert over gresk medgang under sjøstridighetene i Egeerhavet. Gang på gang ble den osmanske marinen ydmyket. Sultanen autoriserte ødeleggelse av dette opprørske øysamfunnet som ledd i planene om en gjenerobring av Hellas. Mer enn 150 fartøyer landsatte flere tusen mann på øya. Den ble utsatt for omfattende ødeleggelse og det ble begått massemord på befolkningen som ble fullstendig fordrevet fra Psara. Rundt 7 000 innbyggerne bodde på øya som i tillegg hadde mottatt flyktninger under krigen. Det har vært anslått, ifølge beretninger, et tall på 17 000 ofre, drept eller bortført til slaveri.

Nikolaos Mantzaros

Nikolaos Mantzaros (gresk: Νικόλαος Μάντζαρος, Nikólaos Mándzaros, født 1795, død 1872) var en gresk musiker og komponist. Mantzaros har blant annet komponert den greske nasjonalsangen, Hymne til friheten.

Zakynthos

Zakynthos (gresk: Ζάκυνθος, Zákinthos; venetiansk-italiensk: Zante) er en gresk øy i det joniske hav, en av De joniske øyer utenfor vestkysten av Hellas med omkring 32 000 innbyggere. Den er den tredje største av joniske øyer og den tiende største øya i Hellas etter område. Den er en adskilt regional enhet av regionen De joniske øyer og dens eneste kommune. Den dekker et areal på 410 km² og dens kystlinje er omtrentlig 123 km lang. Helgenen Dionysios fra Zakynthos er øyas store skytshelgen, født i 1546. Den greske nasjonalpoeten Dionysios Solomos og forfatteren Andreas Kalvos kommer begge kommer fra øya, og ligger begravet her. På øya døde også den belgiske anatomen Andreas Vesalius i 1564. I de siste årene har Zakynthos fått en blomstrende turistindustri.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.