Holocaust i Riksprotektoratet

Holocaust i Riksprotektoratet var utryddelsen av jøder i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten drepte 78 154 av Riksprotektoratets jødiske innbyggere.[1][2] Mens deportasjonene i Republikken Slovakia ble gjennomført av den tyskvennlige regjeringen under Jozef Tiso, var den tyske okkupasjonsmakten ansvarlig for holocaust i Bøhmen og Mähren.[3]

Holocaust memorial in Ústí nad Labem, 2012, 02
Minnesmerke i Ústí nad Labem.

Bakgrunn

Wintons Prague memorial by Flor Kent - 1
Minnesmerke på jernbanestasjonen i Praha over Nicholas Winton som reddet 669 jødiske barn ut av Tsjekkoslovakia.[4]

Det tsjekkiske området har hatt jødiske innbyggere siden omkring år 1000. De var lenge utestengt fra en del yrker og spesialiserte seg ofte som skomakere, skreddere, gullsmeder og musikere. På 1600-1700-tallet fikk jødene flere borgerretter.[5]

Omkring 1900 bodde jødene særlig i Praha og Brno. Et knapt flertall av jødene i Bøhmen oppga i 1900 tsjekkisk som morsmål, mens jødene i Mährmen i hovedsak oppga at de brukte tysk. Noe hadde også ungarsk som morsmål. De jødiske innbyggerne, særlig i byene, var på den tiden stort sett assimilert og hadde et relativt distansert forhold til religionen. Rabbinerne fikk en mindre dominerende rolle blant jødene. Både i Bøhmen og Mähren ble det stiftet sionistiske foreninger rundt århundreskiftet. Tsjekkoslovakia ble etablert som stat etter første verdenskrig og var da et multietnisk land av tsjekkere, slovaker, etnisk tyske, jøder, ungarere og sigøynere. Masaryks uavhengighetserklæring fastslo at minoritetenes rettigheter skulle beskyttes.[6]:18-21 I 1921 var det omkring 354 000 jødiske borgere i den nye staten. Under og like etter krigen kom det en god del flyktninger fra Bukovina og Galicia, mange jiddischtalende «østjøder» som skilte seg ut med sin ortodokse frisyre og klesdrakt.[6]:29 I mellomkrigstiden bodde omkring halvparten av de tsjekkiske jødene i Praha. I forretningslivet gjorde de jødiske tsjekkeren det relativt godt i industri, handel og finans. Omkring 10 % av studentene ved universitetene var jødiske, noe som var langt mer enn andel av folketallet skulle tilsi.[6]:38

Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble også jødene i Sudetenland trakassert. I forbindelse med Sudetkrisen høsten 1938 ble flere synagoger i Sudetenland påtent. Før Sudetenland ble besatt av tyske styrker flyktet omkring 20.000 jøder til den fortsatt frie delen av Bøhmen og Mähren, de gjenværende ble internert av den tyske okkupasjonsmakten. Da tyske styrker okkuperte Bøhmen og Mähren i mars 1939 hadde Praha 31750 jødiske innbyggere, 10 % av befolkningen. Mange jøder forsøkte å forlate Riksprotektoratet. Innen utgangen av 1939 hadde 19.000 forlatt området.[5]

Tyskland innlemmet sudettyske områdene etter Münchenavtalen. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over resten av Böhmen og Mähren og opprettet av Riksprotektoratet Böhmen-Mähren. Samtidig ble Republikken Slovakia opprettet og en marionettregjering innsatt. En stripe langs grensen ble avstått til Ungarn som dessuten annekterte det østligste området ved Karpatene. Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til Wehrmacht og Schutzstaffel (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. [7][8]

Forløp

Bundesarchiv Bild 146-1972-039-28, Heydrich und K.-H. Frank in Prag
Heydrich (i midten) sammen med Karl Hermann Frank (til høyre, sudettysk SS-offiser og sjef for politiet i riksprotektoratet) og Horst Böhme (til venstre, sjef for Sicherheitspolizei i riksprotektoratet), Praha september 1941. Heydrich var sjef for RSHA (og en av topplederne i gjennomføring av Holocaust) og samtidig stedfortredende riksprotektor. Heydrich ble drept av tsjekkiske partisaner i mai 1942.

Holocaust i Riksprotektoratet ble innledet med Reinhard Heydrichs ankomst i Praha 27. september 1941. Konsentrasjonsleiren Theresienstadt i den tsjekkiske byen Terezín ble etablert. Fra Theresienstadt ble jøder transportert til drapsanleggene i det okkuperte Polen, de fleste til Auschwitz mens en del endte livet i Belzec, Majdanek, Treblinka eller det niende fort i Kaunas (Kovno). I 1943 var det stort sett bare jøder i blandingsekteskap som ikke var internert eller deportert. I mai 1945 var det offisielt registrert 2803 jøder i riksprotektoratet. Av de 92199 som jødiske innbyggerne ved begynnelsen av okkupasjonen ble 78 154 drept, 14045 overlevde[9]:168 (i 1930 var det registrert 117 551 jødiske borgere av Bøhmen og Mähren [2]). I perioden november 1941 til tidlig 1943 ble først 70 000 fra Böhmen-Mähren og etter hvert 60 000 jøder fra det Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark deportert til Theresienstadt. Theresienstadt fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en god jødisk bosetting. I realiteten var forholden i Theresienstadt ille og mange døde før de ble deportert. De fleste ble sendt videre til andre leirer og færre enn 20 000 overlevde.[10]

Referanser

  1. ^ Macklem, Patrick (2005). «Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.». European Journal of International Law (16 (1)): 1–23.
  2. ^ a b «Jewish Losses during the Holocaust: By Country». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). US Holocaust Memorial Museum. Besøkt 10. august 2019. «Hungarian-occupied Southern Slovakia and Subcarpathian Rus. Jewish population in 1939: 142,000–148,000. Deaths: 114,000–120,000»
  3. ^ Sniegon, T. (2014). Vanished History: The Holocaust in Czech and Slovak Historical Culture (Vol. 18). Berghahn Books.
  4. ^ Nicholas Winton, Rescuer of 669 Children From Holocaust, Dies at 106, New York Times, 1. juli 2015.
  5. ^ a b Gilbert, M. (2002). The Routledge atlas of the Holocaust. Routledge.
  6. ^ a b c Rothkirchen, L. (2006). The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust. University of Nebraska Press.
  7. ^ «(1935)». www.verfassungen.de. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 19. mai 2016.
  8. ^ Prauser, Steffen (red.) (2004). The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1). Firenze: European University Institute.
  9. ^ Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). The world reacts to the Holocaust. JHU Press.
  10. ^ Rozett & Spector (2013) s. 48, 54

Litteratur

  • Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. [with David Cesarani og David Silberklang]
Holocaust

Artikkelen handler om forsøket på å utrydde jødene under andre verdenskrig. For grunnbetydningen, se brennoffer. For den amerikanske miniserien fra 1978, se Holocaust (TV-serie). For filmen av samme navn av Claude Lanzmann, se Shoah (film)Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk השואה, tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, halokaust, eller mer korrekt חורבן, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945. Holocausts gjerningsmenn tok livet av cirka 6 millioner jøder.

Da nazistene kom til makten i Tyskland 30. januar 1933, begynte undertrykkelsen av jødene etter kort tid, dels som lov med det mål å utelukke jødene fra samfunnslivet og undergrave dem økonomisk, dels som kampanjer med propaganda, trakassering og vold. Målet var blant annet å presse jødene til å utvandre. Med okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939 kom 2 millioner polske jøder under tysk herredømme. I Polen ble jødene stuet sammen i gettoer der det i Warszawagettoen alene var flere jøder enn i Tyskland. Jødene i Polen ble brukt som slavearbeidere.Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa) 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område inkludert de baltiske landene ble utført ved skyting av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Den systematiske utryddelsen fortsatte i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, særlig Auschwitz, Treblinka, Sobibór, Belzec, Kulmhof og Majdanek. I leirene ble jødene avlivet med gass og likene som regel brent. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Hviterussland, Ukraina, Litauen og Latvia. Disse område ble også hardt rammet av undertrykkelsen under Stalin. Holocaust kulminerte med drap på de ungarske jødene i 1944 og evakuering av dødsleirene i det okkuperte Polen til arbeidsleirer i Tyskland (dødsmarsjene) mot slutten av krigen.

Massedrapene bak østfronten ble påvist av britisk etterretning et par måneder etter at det begynte sommeren 1941. Utryddelsesleirene ble kjent gjennom etterretningsrapporter fra Polen i 1942. I løpet av 1942 var det allment kjent at Holocaust pågikk.

Det er fortsatt uklart i hvilken grad det var en stor, systematisk plan i utgangspunktet eller om holocaust vokste frem og eskalerte på bakgrunn av enkelthendelser. Massedrapene på jøder, sovjetiske krigsfanger og andre ble gjennomført særlig av SS, tysk politi og Wehrmacht og til dels av politi eller milits i okkuperte områder. Motivasjonen hos de tusenvis som utførte drapene debatteres og studeres stadig. Anslagsvis 200 000 personer utenfor Tyskland medvirket på en eller annen måte til gjennomføringen av Holocaust.

Tsjekkoslovakia

Tsjekkoslovakia (tsjekkisk: Československo, slovakisk: Československo, tysk: Tschechoslowakei) var en stat i Europa som eksisterte i to perioder fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992.

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918, gjennom å rive seg løs fra Østerrike-Ungarn, og bestod av de tidligere østerrikske landskapene Böhmen og Mähren og det tidligere ungarske landskapet Slovakia. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, tyskere, slovaker og ungarere var de største. Under andre verdenskrig ble landet delt; landskapene Böhmen og Mähren ble gjort til et tysk protektorat, mens Slovakia ble en egen stat. I 1945 kom eksilregjeringen under Edvard Beneš tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet, og tyskerne og ungarerne fordrevet fra landet. Samtidig havnet landet i den sovjetiske innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk diktatur og en del av østblokken som fulgte en strengt stalinistisk politikk. Landet ble medlem av Warszawapakten i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk (Československá socialistická republika, ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater Bulgaria, DDR, Ungarn og Polen for å stanse politiske reformer. Etter kommunismens fall i 1989 ble Tsjekkoslovakia bestemt oppløst, og ble delt i de nåværende statene Tsjekkia og Slovakia.

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var Praha og myntenheten var tsjekkoslovakisk koruna.

Einsatzgruppen murder Jews in Ivanhorod, Ukraine, 1942

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.