Herodes Antipas

Herodes Antipas (gresk: ἩρῴδηςHērṓidēs; født før 20 f.Kr., død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea. Han styrte som landsfyrste ca. 4 f.Kr. til 39 e.Kr.[2] Antipas var sønn av Herodes den store og Maltake, en samaritansk kvinne.

Herodes Antipas var opprinnelig gift med Phaesalis, en datter av Aretas IV av nabateerne. Siden skilte han seg fra henne og giftet seg med Herodias, som var hans niese og tidligere hadde vært gift med hans bror Herodes Boëthus, som hun hadde datteren Salome med. Phaesalis returnerte til faren. Etter en ytterligere tvist om grensespørsmål gikk Aretas til krig mot Herodes Antipas.

Johannes Døperen kritiserte i full offentlighet dette nye giftemålet mellom Herodes og Herodias, ettersom jødisk lov forbød noen å gifte seg med en fraskilt kone av en nær slektning. For denne kritikken ble Johannes fengslet av Herodes. Ved en fødselsdagsfest for Herodes danset Herodias sin datter fra første ekteskap for gjestene. Dette likte Herodes så godt at datteren fikk lov å velge hva som helst som belønning. Hun ba om å få Johannes sitt hode på et fat, og han ble derfor halshugget i fengselet.[3] Det nye testamentet legger særlig vekt på Herodias sitt hat som grunn for henrettelsen av Johannes. Josefus legger mer vekt på at Johannes ble ansett som en trussel mot Herodes' autoritet.[4] Antakelig spilte begge faktorer en rolle.

Da Jesus fra Nasaret ble arrestert i Jerusalem år 30 ble han forhørt av guvernøren Pontius Pilatus. Han sendte Jesus til Herodes for at han skulle få anledning til å forhøre Jesus. Jesus svarte imidlertid ikke Herodes med et eneste ord under forhørene, så Herodes sendte ham tilbake til Pontius Pilatus, som deretter lot ham henrette.

I år 36 e.Kr. ble det til åpen krig mellom Herodes Antipas og Aretas, og Herodes Antipas bad om hjelp fra keiser Tiberius. Tiberius sendte etterhvert en hær mot Aretas og sa han ville fange Aretas død eller levende. Men ikke så lenge etter døde Tiberius, og Caligula ble romersk keiser i år 37. Caligula gjorde om på det hele. Han sørget for at Aretas fikk beholde sin stilling. Caligula var venn med Antipas' fiende Herodes Agrippa – som for øvrig var bror til Herodias. Antipas falt derfor i unåde hos keiseren og ble i år 39 fratatt all makt og sendt i eksil til Lugudunum i Gallia (enten det nåværende Lyon i Frankrike eller det mindre betydningsfulle Lugdunum Convenarum, dagens Saint-Bertrand-de-Comminges), hvor han senere døde på et ukjent tidspunkt.

Herodes Antipas
Jesus-och-Herodes
Født20 f.Kr.[1]
Judea
Død39
Saint-Bertrand-de-Comminges
Ektefelle Phasaelis, Herodias
Far Herodes den store
Mor Malthace
Søsken
Beskjeftigelse Politiker

Referanser

  1. ^ Jewish Encyclopedia of Brockhaus and Efron
  2. ^ Fotnote til Matteus 14,1, Det Norske Bibelselskap, Oslo 1978
  3. ^ Evangeliet etter Matteus 6:14-29
  4. ^ Josefus: Jødenes forhistorie 18:118

Litteratur

Eksterne lenker

Aretas IV

Aretas IV Filopatris var konge over nabateerne fra ca. år 9 f.Kr til år 40 e.Kr. Aretas’ datter, Phasaelis, var gift med Herodes Antipas. Herodes skilte seg imidlertid fra henne for å gifte seg med sin niese Herodias. Phasaelis dro da tilbake til sin fars hoff. Denne episoden førte til krig mellom Herodes og Aretas.Døperen Johannes refset Herodes for å skille seg fra Phasaelis, noe som førte til hans arrest og senere henrettelse. Den jødiske historieskriveren Josefus mener at henrettelsen av Johannes var forårsaket av at Herodes følte sin makt truet, og fordi Johannes tilsynelatende tok parti for Aretas og hans datter.

I Det nye testamentet omtales Aretas’ rike for «Arabia» siden dette var navnet på den romerske provinsen som dekket området. Apostelen Paulus oppholdt seg nærmere tre år i riket til Aretas, og hans omvendelse til kristendommen skjedde antakelig der. Kong Aretas ønsket etterhvert å arrestere Paulus, under et av hans opphold i Damaskus. Men Paulus slapp unna ved å bli firt ned fra bymuren i en kurv.

Døperen Johannes

Døperen Johannes (gresk: Ἰωάννης ὁ βαπτιστής – Iōánnēs ho baptistḗs (i Det nye testamentet), Ὁ Ἅγιος/Τίμιος Ἐνδοξος Προφήτης, Πρόδρομος καὶ Βαπτιστής Ἰωάννης – Ho Hágios/Tímios Endoxos, Prophḗtēs, Pródromos, kaì Baptistḗs Ioánnēs; hebraisk: יוחנן המטביל – Yoḥanan ha-mmaṭbil; arabisk: يوحنا المعمدان‎ – Yuhanna Al-Ma'madan; arameisk: ܝܘܚܢܢ – Ioḥanan; armensk: Հովհաննես Մկրտիչ – Hovhannes Mkrtich) er en figur i Det nye testamentet. Han er en reisende predikant og en viktig religiøs figur innenfor kristendommen, islam, bahai, og mandeanisme.

Det blir beskrevet at han utførte den unike praksisen av dåp som tilgivelse for synder. Han døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven. Teologer er som regel enige om at Jesus var en av Johannes' følgere og flere steder i Det nye testamentet blir det sagt at flere av Jesu følgere var tidligere følgere av Johannes.

Edom

Edom var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr. Kongeriket gikk under i år 126 f.Kr. Landet hadde sterkt varierende grenser, men lå i den sørlige delen av nåværende Jordan og Israel ned mot Akababukten. Edom var også betegnelsen på det semittiske folkeslaget som bodde i landet. Folket ble etterhvert assimilert med andre folkeslag i regionen.

Gamlebyen i Damaskus

Gamlebyen i Damaskus ligger i Syrias hovedstad Damaskus, og har siden 1979 stått på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr, og er en av de eldste byene i Midtøsten. I middelalderen var byen sentrum i en blomstrende håndverksindustri, med sverd, damask og kniplinger som spesialiteter.

Herodes

Herodes er et gresk navn som kanskje henger sammen med ordet 'ηρως (héros) som betyr «helt».

Personer i Herodes-dynastiet:

Herodes den store

Herodes Arkhelaos

Herodes Antipas

Herodes Filippo

Herodes Boëthus

Herodes Agrippa I

Herodes Agrippa II

Herodes av ChalkisAndre:

Herodes Atticus, gresk aristokratSom kunstnernavn:

Herodes Falsk

Herodes-dynastiet

Herodes-dynastiet var navnet på et dynasti i Midtøsten fra år 39 f.Kr. til år 93 e.Kr. Dynastiet hadde sin bakgrunn i Edom, men regjerte i hovedsakelig jødiske områder. Områdene som var under dynastiets kontroll varierte mye, men dekket grovt sett områdene som i dag utgjør Israel og Palestina, samt deler av Syria, Libanon og Jordan. Både Josefus og Det nye testamentet omtalte disse herskerne overveiende negativt, og beskrev dem som motstandere av det jødiske folket. Det var mye giftemål mellom nære slektninger i dynastiet, noe som gjør slektsforholdene temmelig uoversiktlig.

Herodes Arkhelaos

Herodes Arkhelaos, eller Herodes Arkelaus, var sønn av Herodes den store og hans samaritanske hustru Maltake. Han var helbror til Herodes Antipas.

Han styrte i Judea noen år etter sin fars død, men vakte forargelse på grunn av flere forhold. Han ble så avsatt av romerne, og erstattet av en romersk landshøvding (prokurator). Herodes Arkhelaos er omtalt i Bibelen i Matteus 2:22.

Herodes Boëthus

Herodes Boëthus var sønn av Herodes den store og Mariamne II, som var datteren til øverstepresten Simon Boëthus. Herodes Boëthus kalles også Herodes Filip. Han må ikke forveksles med sin halvbror Herodes Filip, som ble konge over en del av Israel etter farens død.

Herodes Boëthus var nevnt som en arving etter sin far, Herodes den store, i han første testamente. Men Herodes den store tok ham ikke med i sitt andre testamente, angivelig fordi Mariamne II hadde unnlatt å fortelle om komplottet til Antipater, en annen sønn.

Herodes Boëthus var den første ektemannen til Herodias, datter til hans halvbror Aristobulus. Med henne fikk han datteren Salome. Imidlertid ble han skilt fra Herodias, som isteden giftet seg med hans halvbror Herodes Antipas. (Matteus 14:3) Herodes Antipas ble på sin side skilt fra sin første kone. Dette var noe som ikke var i overensstemmelse med loven, og som Døperen Johannes fordømte.

Herodes Filippos

Herodes Filippos (død 34 e.Kr.) også omtalt som Filippos, Filippus eller Filip tetrarken, var sønn av Herodes den store og hans femte hustru Kleopatra fra Jerusalem. Han var halvbror av Herodes Antipas og Herodes Arkhelaos. Han overtok etter farens død den delen av riket som lå øst for Jordanelven; Iturea, Golan og Trakonitis (Lajat), som tetrark i 37 år fra 4 f.Kr. og fram til sin død i 34 e.Kr. Han er en av personene i Herodes-dynastiet som har fått et mere positivt ry.

Herodes av Chalkis

Herodes av Chalkis var sønn av Aristobulus og hans hustru Berenice, og bror til Herodes Agrippa I og Herodias.

Han ble tildelt kongemakten i Chalkis, et lite kongedømme nord for Israel. En tid hadde han ansvaret for Tempelet i Jerusalem og ypperstepresten. Han nevnes ikke direkte i Bibelen, men det var han som innsatte ypperstepresten Ananias.

Han var først gift med en kusine ved navn Mariamne. Hun var datter av Josef, sønn av Josef, en bror av Herodes den store, og Olympias, datter av Herodes den store og Maltake. Olympias var helsøster til Herodes Arkhelaos og Herodes Antipas. Med Mariamne fikk Herodes av Chalkis sønnen Aristobulus av Chalkis. Etter hennes død ble han gift med sin niese Berenike, som overlevde ham. Med henne hadde han to sønner, Berenicianus og Hyrcanus.

Herodes den store

Herodes (hebraisk: הוֹרְדוֹס‎ – Hordos; gresk: Ἡρῴδης – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea. Hans tilnavn «den store» er i stor grad blitt bestridt da han er beskrevet som «galning som myrdet sin egen familie og en stor mengde rabbier». Han er også kjent for sine enorme byggeprosjekter i Jerusalem og andre steder, inkludert hans utvidelse av det andre tempelet i Jerusalem (tidvis referert til som «Herodes tempel») og byggingen av havnen i Caesarea Maritima. Viktige detaljer i hans biografi er innsamlet fra verkene til den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus fra 100-tallet e.Kr.

Herodias

Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store.

Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den store. De fikk datteren Salome.

Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel.

I Bibelen fortelles det hvordan Herodes Antipas så sin stedatter danse og lovte henne å oppfylle et ønske. Herodias fikk henne så til å ønske at Johannes skulle bli halshugd.

Herodes Antipas og Herodias falt med tiden i unåde hos romerne, og ble landsforvist til Spania. Der skal de kort tid etter ha dødd, det er uvisst hvordan.

Johannes Khrysostomos

Johannes Khrysostomos (gresk: Ἰωάννης Χρυσόστομος; født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) eller Johannes I av Konstantinopel var en gresk kirkelærer, lærd, erkebiskop av Konstantinopel og helgen (festdag 13. september). Han var berømt for sin retorikk og prekenkunst. Navnet Khrysostomos, som betyr «gullmunn», henspiller på hans veltalenhet.

Machaerus

Machaerus (Μαχαιροῦς, fra gresk: μάχαιρα, Makhaira (et persisk sverd); arabisk: قلة المشناقى, Qalatu l-Mishnāqá, hebraisk: מכוור) var et befestet palass på en høyde i det som i dag er Jordan 24 km sørøst for elven Jordans munning, øst for Dødehavet. Ifølge Flavius Josephus var det her Johannes Døperen satt fengslet og ble henrettet. Etter bibelsk kronologi fant henrettelsen sted i år 32, kort før påske, etter et to års langt fangenskap.

Manaen

Manaen var en mann i den første kristne menighet. Han virket som lærer og profet i menigheten i Antiokia.Manaen var med i gruppen som bad for Saulus og Barnabas og deretter sendte dem ut på Pauli første misjonsreise. Han skal ha vokst opp som fosterbror til Herodes Antipas.

Manaens minnedag er 24. mai.

Perea

Perea (gresk: Περαία, Peraia, «det hinsidige land» [hinsides Jordanelven], latin: Peræa, Peraea) var en provins på østbredden av Jordanelven, i nåværende Jordan. Det var en del av Herodes den stores kongerike i det første århundre før Kristus, og ble senere styrt av hans sønn Herodes Antipas som romersk lydkonge. En del av Jesu virke kan ha funnet sted i dette området.

Salome, datter av Herodes den store

Salome var datter av Herodes den store og en hustru ved navn Elpis. Salome ble gift med en sønn av Herodes' bror Feroras.

Salome, datter av Herodias

Salome var datter av Herodes Filip (Herodes Boëthus) og Herodias.

Hennes mor skilte seg fra hennes far og ble gift med hans halvbror Herodes Antipas.

Ifølge beretningen i Markus 6:17-29 og Matteus 14:3-11 betok hun sin stefar og onkel Herodes Antipas slik med sin dans, at hun skulle få oppfylt et ønske. Herodias fikk henne til å be om døperen Johannes' hode på et fat. Hennes navn står ikke i Bibelen, men er kjent fra andre kilder.

Hun ble gift med sin onkel Herodes Filippo, som var halvbror til hennes far og stefar. Han var tetrark over landområdet på den andre siden av Jordanelven. Ekteskapet var barnløst. Etter at han døde, ble hun gift med sin fetter Aristobulus av Chalkis, som hun fikk tre sønner med.

Tiberias

Tiberias (hebraisk: טְבֶרְיָה‎, Tveria; gresk: Τιβεριάς, Tiberias; arabisk: طبرية, Tabariyyah) er en by i Israel med 42 610 innbyggere (2015). Byen ligger ca. 200 meter under havet, i fjellskråningene ved vestbredden av Genesaretsjøen med utsikt over sjøen og mot Golanhøyden (Ha'Golan) i bakgrunnen.

Byen ble grunnlagt i år 20 e.Kr. av Herodes Antipas, sønn av Herodes den store og ble oppkalt etter den samtidige romerske keiser Tiberius.

Etter at Jerusalem og tempelet i Jerusalem ble ødelagt i 70 e.Kr., ble Tiberias jødenes religiøse sentrum, og byen var en av de fire hellige jødiske byene.

I 613 fant det jødiske opprøret mot Østromerriket sted i Tiberias. Etter at Jerusalem ble erobret av araberne, fikk 70 familier fra Tiberius tillatelse til å vende tilbake til byen. Kalifene i Umajjadene oppførte et av sine palasser i det nordre Tiberias, ved Khirbet al-Minya.

Under korstogene stod slaget ved Hattin 4. juli 1187 rundt 8,5 km vest for byen.

Mange jødiske historiske personer har bodd i byen eller omegnen, og en del av dem er begravet her, for eksempel Maimonides og rabbi Akiva. Byen har derfor hatt en stor rolle i den jødiske historie. Vest for Tiberias er drusernes største helligdom, Jetros grav.

Byen er i dag en populær ferieby med et mildt vinterklima og meget varme sommerdager.

Byen er videre et administrativt, handelsmessig og kulturell senter i regionen.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.