Herodes-dynastiet

Herodes-dynastiet var navnet på et dynasti i Midtøsten fra år 39 f.Kr. til år 93 e.Kr. Dynastiet hadde sin bakgrunn i Edom, men regjerte i hovedsakelig jødiske områder. Områdene som var under dynastiets kontroll varierte mye, men dekket grovt sett områdene som i dag utgjør Israel og Palestina, samt deler av Syria, Libanon og Jordan. Både Josefus og Det nye testamentet omtalte disse herskerne overveiende negativt, og beskrev dem som motstandere av det jødiske folket. Det var mye giftemål mellom nære slektninger i dynastiet, noe som gjør slektsforholdene temmelig uoversiktlig.

Herodes den store

Herodes den store grunnla dynastiet. Herodes den store var beryktet for sin grusomhet. Han stod for mange byggearbeider og fornyet tempelet i Jerusalem.

Landsfyrstene

Etter Herodes den stores død i år 4 f.Kr. ble riket hans delt i fire deler, såkalte «tetrarkier».[1] Tre av hans sønner tok over hver sin del av dette riket, mens den fjerde delen ble overtatt av en annen. Det norske bibelselskap har i sin oversettelse av Det nye Testamentet, valgt ordet «landsfyrste» for å betegne lederne for hvert av disse tetrakiene.

Lysanas – som ikke tilhørte dynastiet – ble landsfyrste i den siste fjerdedelen av riket, det vil si over Abilene.

Denne inndelingen av riket varte fram til Herodes Agrippa I samlet det igjen i år 41 e.Kr.

Arkelaus

Arkelaus (23 f.Kr. – ca. 18 e.Kr.) var sønn av Herodes den store. Han regjerte som landsfyrste i Judea, Samaria og Edom 4 f.Kr til 6 e.Kr. Arkelaus slo ned et opprør fra det jødiske fariseerpartiet med stor brutalitet, hvor 3000 mennesker mistet livet. Han ble avsatt av keiser Augustus etter 10 års regjeringstid på grunn av anklager om grusomhet.[2] Familien til Jesus turte ikke å vende tilbake til hjemstedet sitt i Judea etter sitt eksil i Egypt, nettopp fordi Arkelaus var beryktet for sin grusomhet. De slo seg derfor i stedet ned i Nasaret i Galilea.[3]

Herodes Agrippa I

Herodes Agrippa I var barnebarn av Herodes den store. Han samlet det gamle riket til Herodes den store i år 41. Han var venn av den romerske keiser Caligula. Ifølge Josefus var han i sin samtid kjent som «Agrippa den store»

I Det nye testamentet omtale Herodes Agrippa I som «Kong Herodes». Han var en aktiv motstander av den kristne kirke, og beordret blant annet henrettelsen av apostelen Jakob.[4] Hans død beskrives derfor i maleriske vendinger i Apostlenes gjerninger.[5]

Herodes Agrippa II

Herodes Agrippa II var sønn til Agrippa I. Hans søster Drusilla var gift med den romerske konsul Feliks.[6] Hans andre søster, Berenike, var en periode elskerinnen til den romerske keiser Titus.[7]

Agrippa II var venn med den jødiske historieskriveren Josefus. Agrippa II kjempet imidlertid på romersk side i de kampene som til slutt førte til ødeleggelsen av Jerusalem i år 70.

Agrippa II er den eneste av regentene fra dynastiet som omtales positivt i Det nye testamente. Paulus priste seg lykkelig fordi han fikk lov til å føre sin sak innfor Agrippa II, siden han ble oppfattet som en opplyst monark.[8]

Andre personer fra dynastiet

En rekke andre personer fra dynastiet omtales i Det nye testamentet:

  • Filip – Bror til Herodes Antipas
  • Herodias – Gift med Herodes Antipas
  • Salome – Datter fra Heriodias sitt første ekteskap. Ba om Johannes døperen sitt hode på et fat
  • Manaen – Pleiebror til Agrippa I og leder for den kristne menigheten i Antiokia[9]
  • Berenike – Datter til Agrippa I og søster til Agrippa II og Drusilla.
  • Drusilla – Datter til Agrippa I og søster til Agrippa II og Berenike.

Referanser

  1. ^ Illustrert Bibelleksikon, Bind 3 side 340, Illustrert Bibelleksikons Forlag AS, Ski 1987
  2. ^ Josefus: Jødenes kriger, bok 2, kapittel 6
  3. ^ Matteus evangelium 2:19-23
  4. ^ Apostlenes gjerninger 12:1-4
  5. ^ Apostlenes gjerninger 12:20-23
  6. ^ Josefus, Jødenes historie xx.7.2
  7. ^ Tacitus, Historier 2:2
  8. ^ Apostlenes gjerninger 26:2
  9. ^ Apostlenes gjerninger 13:1
Antipatros fra Idumea

Antipatros fra Idumea (død 43 f.Kr.) var faren til Herodes den store og stamfar til Herodes-dynastiet. Han var opprinnelig fra Idumea, et område sør for Judea, mellom Dødehavet og Aqababukta. Dette området tilsvarte stort sett det tidligere Edom. Antipatros ble en embedsmann i Judea i den seneste tiden av Makkabeernes styre, og senere ble han en viktig støtte for romerne da de erobret landet.

Antipatros var gift med en nabateisk adelskvinne ved navn Kypros. De fikk sønnene Fasael, Herodes, Josef og Feroras, og datteren Salome. Antipatros var en rik person. Idumeerne hadde blitt tvunget til å bli proselytter av Johannes Hyrcanus. Men en rekke ledende folk i Judea anerkjente ikke tvangsomvendelse og ville ikke se på dem som sanne tilhengere av landets religion.

Antipatros støttet Johannes Hyrcanus II i hans kamp om makten mot broren Aristobulos II. Han fikk Johannes Hyrcanus til å søke støtte hos nabateernes konge Aretas III. Imidlertid sørget den romerske statsmannen Pompeius for å bilegge striden mellom brødrene.

Senere ble Pompeius beseiret av Julius Cæsar. Antipatros sørget da for å støtte Caesar i Alexandria. Antipatros ble så statholder i Judea. Han innsatte sine sønner Fasael og Herodes som styresmenn henholdsvis i Jerusalem og Galilea. Men Antipatros ble upopulær på grunn av sitt vennskap med romerne, og han ble til sist myrdet ved forgiftning.

Imidlertid banet hans politiske karriere veien for at hans sønn Herodes den store med tiden kunne bli fyrste i Judea.

Aristobulus

Aristobulus eller Aristobulos er et navn som opprinnelig er gresk og som betyr «god rådgiver».

Herodes

Herodes er et gresk navn som kanskje henger sammen med ordet 'ηρως (héros) som betyr «helt».

Personer i Herodes-dynastiet:

Herodes den store

Herodes Arkhelaos

Herodes Antipas

Herodes Filippo

Herodes Boëthus

Herodes Agrippa I

Herodes Agrippa II

Herodes av ChalkisAndre:

Herodes Atticus, gresk aristokratSom kunstnernavn:

Herodes Falsk

Herodes Agrippa I

Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס‬, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr. Han var den siste herskeren med kongelig tittel som styrte over Judea. Han tilhørte Herodes-dynastiet som sønnesønn av Herodes den store, sønn av Aristobulus IV og hans kone Berenike. Han ble født som Marcus Julius Agrippa, således navngitt for å hedre den romerske statsmannen Marcus Vipsanius Agrippa. I Bibelen er den konge som er navngitt som Herodes i Apostlenes gjerninger: Den jødiske historikeren Josefus hevdet at han var kjent i sin tid som «Agrippa den store».Kristne og jødisk historiografi har tatt forskjellig oppfatning av denne kongen. De kristne har i stor grad hatt et negativt syn mens de jødiske har hatt tilsvarende positiv oppfatning. Agrippa rike besto av det meste av Israel, inkludert Judea, Galilea, Batanea, og Perea. Fra Galilea strakte hans område seg øst til Trakonitis.

Herodes Filippos

Herodes Filippos (død 34 e.Kr.) også omtalt som Filippos, Filippus eller Filip tetrarken, var sønn av Herodes den store og hans femte hustru Kleopatra fra Jerusalem. Han var halvbror av Herodes Antipas og Herodes Arkhelaos. Han overtok etter farens død den delen av riket som lå øst for Jordanelven; Iturea, Golan og Trakonitis (Lajat), som tetrark i 37 år fra 4 f.Kr. og fram til sin død i 34 e.Kr. Han er en av personene i Herodes-dynastiet som har fått et mere positivt ry.

Herodes den store

Herodes (hebraisk: הוֹרְדוֹס‎ – Hordos; gresk: Ἡρῴδης – Hērṓidēs), også kjent som Herodes den store (født 73 eller 74 f.Kr., død 4 f.Kr. i Jeriko) var en romersk klientkonge av Judea. Hans tilnavn «den store» er i stor grad blitt bestridt da han er beskrevet som «galning som myrdet sin egen familie og en stor mengde rabbier». Han er også kjent for sine enorme byggeprosjekter i Jerusalem og andre steder, inkludert hans utvidelse av det andre tempelet i Jerusalem (tidvis referert til som «Herodes tempel») og byggingen av havnen i Caesarea Maritima. Viktige detaljer i hans biografi er innsamlet fra verkene til den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus fra 100-tallet e.Kr.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.