Handel

Handel er overføringen av eierskap til varer og tjenester fra en person eller til en annen. Handel kalles også finansiell transaksjon eller byttehandel. Handel er betegnelsen på bytte av varer eller tjenester mot hverandre, enten direkte (naturalhandel) eller bytte av varer eller tjenester mot penger (monetær handel). Grunnlaget for handelen er markeder hvor selgere presenterer tilbud og kjøpere gjør sine kjøpsvalg. Den opprinnelige og grunnleggende formen for handel skjedde uten penger ved at man byttet en vare mot en annen vare som hver for seg ble vurdert til å ha samme «verdi». En vare kunne også bli byttet mot en tjeneste, og senere ble det innført en symbolsk verdi i form av edle metaller som man kunne betale for, forløperen til pengesystemet. Moderne handel skjer direkte ved penger, eller ved at man innehar økonomiske midler som blir bevist ved kredittkort og lignende. Handel mellom to som handler kalles bilateral handel mens handel mellom flere enn to som handler kalles multilateral handel.

Handel er svært utbredt og kan dokumenteres tilbake til steinalderen, både i Europa, Asia, Afrika og mellom øyene i Stillehavet. Handel eksisterer grunnet spesialisering eller fordeling av arbeid ved at de fleste mennesker konsentrerer seg av smalt aspekt av produksjonen og handler for andre produkter. Handel eksisterer mellom ulike regioner grunnet at ulike regioner har en konkurransefordel i produksjonen av en del varer som er ettertraktet av andre i regioner hvor disse varene mangler eller er vanskelig tilgjengelig. Større antall tillater masseproduksjon hvilket gjør at kostnadene for den enkelte varen minsker totalt sett og ved salg øker fortjenesten totalt sett. Handel ved bestemte marked mellom stedene er til fordel for begge parter.

Småhandel består av salg av varer fra et bestemt sted, som en kiosk, butikk eller varehus, eller over posten. Engroshandel er salg av varer til detaljistledd eller forhandlere, til industrien, institusjoner eller andre profesjonelle forretningsbrukere. Handel kan også referere til den handling som blir utført mellom handelsfolk (selgeren) og andre markedsagenter i det finansielle markedet som børs og aksjehandel.[1]

Adam Smith mente tilbøyeligheten til å bytte (the natural propensity to barter) var en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter i mennesket. I tilknytning til denne tilbøyeligheten holdt han også en tilbøyelighet til å foretrekke noe bedre (eller likeverdig) framfor noe dårligere i bytte, samt tilbøyeligheten til å holde avtaler som langsiktig strategi.[2] Disse avveiningene er sentrale for drøftinger av urettferdig og rettferdig handel.

David Ricardo viste at handel har vært avgjørende for spesialisering, ved at mennesker, landsbyer eller hele byer har kunnet spesialisere seg på produksjon av færre produkter eller tjenester enn det de selv trenger, for så å bytte disse mot livsnødvendige varer og tjenester som de selv ikke produserer. Økonomisk globalisering innebærer en prosess hvor stadig flere blir avhengig av handel over et større område, og hvor spesialiseringen og varebyttet blir globalt og skaper én global, innvevd økonomi.

Cathedral Reims barrel sculpture
Handel inngås over en tønne, skulptur på den franske katedralen, Notre-Dame de Reims
Choosing the Wedding Gown vicar of wakefield mulready
Kjøp av bryllupsdrakt fra klesforhandler, maleri av William Mulready (1786-1863)
IMG cow
Krøtter har alle tider representert rikdom og således byttes mot andre varer.

Handelens utvikling

Gavekultur

Moderne penger oppsto i antikken og var en mynt som representerte en symbolsk verdi. Med andre ord en abstraksjon, men mynter var ofte av edelt metall som gull og sølv slik at verdien var både abstrakt og reell. I mangelen av et medium for veksling opererte samfunn uten penger hovedsakelig etter prinsippene av gaveøkonomi.[3]

I disse samfunnene ble verdifulle gaver og tjenester jevnlig gitt uten en særskilt enighet for direkte eller framtidig belønning (det vil si ingen formell quid pro quo eksisterte).[4] Organiseringen av gaveøkonomien (eller gavekulturen) står i kontrast til bytteøkonomien (eller naturalhusholdning). Uformelle skikker styrte utvekslingen framfor en bestemt utveksling av varer eller tjenester i form av penger eller av annen form av gjenstander.[5] Når varebytte skjedde framfor gavebytte var det vanligvis mellom enten fremmede eller kommende fiender.[6]

Pengesystem som mellomledd

BMC 193
Gresk drakme fra Egina. Den ene siden: skilpadde / motsatt side: ΑΙΓ(INA) og en delfin. Den eldste mynt med skilpadde er datert rundt 700 f.Kr.
BMC 06
En en-tredjedels stater-mynt fra rundt 640 f.Kr. fra Lydia, vist større.

Utviklingen av penger er et system som utviklet seg som en betingelse av handel. Pengenes historie strekker seg over tusener av år. De første eksemplene på penger var objekter med reell verdi. Det er kalt for råvarepenger og omfattet enhver form for tilgjengelig råvare eller varer som hadde reell verdi og som således representerte rikdom som var ettertraktet. Mange gjenstander har blitt benyttet som råvarepenger, særlig naturlig sjeldne kostbare metaller. Historiske eksempler omfattet griser, sjeldne porselensaktige strandskjell, hvaltenner og ofte krøtter. I middelalderens Irak ble brød benyttet som en tidlig form for penger ved at disse representerte en verdi som tilsvarte rikdom. I Mexico under Montezuma ble kakaobønner benyttet som penger.[7]

Den mesopotamiske sivilisasjon utviklet en storstilt økonomi basert på varepenger. Babylonerne og deres nærliggende bystater utviklet senere de tidligste økonomisystem slik som vi tenker på økonomi i dag, i form av regler for gjeld, juridiske kontrakter og lover som regulerte forretningspraksis og privat eiendom. Penger ble ikke bare «noe» som dukker opp, men var en nødvendighet for at systemet skulle fungere.[8][9]

Hammurabis lover, den best bevarte lovverk fra oldtiden, ble opprett en gang rundt 1750 f.Kr. i oldtidens Babylon. Det ble opprettet av Hammurabi, den sjette babylonske konge. Det er også funnet enda eldre samlinger med lovtekster, som blant annet en lovtekst i byen Ur fra rundt 2050 f.Kr.[10] Hva disse lovtekstene viser er lovene formaliserte pengenes hensikt og betydning i det sivile samfunn. De fastsatte beløp for rente på gjeld, bøter ble fastlagt for de som «gjorde urett», og kompensasjon i penger for ulike overtredelser av den formaliserte loven.

Sekelen viser til en enhet i oldtiden for vekt og valuta. Den første bruken av begrepet kom fra Mesopotamia fra rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt menge av kornsorten bygg som ble relatert til andre verdier i et metrisk system i form av sølv, bronse, kobber og lignende. En bygg/sikel var opprinnelig en valutaenhet og en enhet for vekt. Akkurat som britisk pund opprinnelig var en enhet som benevnte et pund mengde med sølv.

Fra tidlig har metall hvor det har vært tilgjengelig vanligvis blitt favorisert som urpenger over andre varer som krøtter, porselensskjell eller salt. Grunnen har antagelig vært at det har vært portabelt og delbart. Bruken av gull har blitt sporet tilbake til 3000-tallet f.Kr. da oldtidens egyptere benyttet gullstykker som et fastlagt vekt, men den første kjente hersker som offisielt satt en standardisert vekt som pengeenhet var Feidon av Argos i antikkens Hellas på 600-tallet f.Kr. Det første eksempelet på stemplete penger, hvor pengene merkes med ord eller et piktogram som bevis på autoritet er en mynt av elektrum (naturlig legering av gull og sølv) merket med symbolet av en skilpadde fra øya Egina i Hellas. Den er datert til rundt 700 f.Kr.[11] Tilsvarende mynter av samme type metall ble også introdusert i Lydia rundt 650 f.Kr. Dette har blitt presentert som verdens første penger i moderne forståelse.[12]

Metallbaserte mynter hadde den fordelen av bære med seg sin verdi i selv mynten — på den annen side åpnet det for manipuleringer: å klippe mynter for redusere mengden edelt metall i den til egen gevinst. Et større problem var den samtidige sameksistensen av mynter av gull, sølv og kobber i Europa. Engelske og spanske handelsfolk foretrakk gullmynter framfor sølvmynter, noe også andre europeiske nasjoner gjorde, noe som førte til at verdien på engelske gullmynter steg mot engelsk sølvmynter på 1670- og 1680-tallet. Konsekvensen var at engelske sølv ble trukket av England for tvilsomme mengder gull som kom inn i landet i en grad som ingen annen europeisk nasjon ville dele. Effekten ble forverret ved at asiatiske handelsfolk ikke delte den europeiske forkjærligheten for gull, — gull ble trukket ut av Asia og sølv forlot Europa i slik mengder at europeiske observatører som Isaac Newton, mester av Royal Mint, vurderte det med bekymring. Stabilitet kom først inn i systemet da nasjonale banker kom med garantier på å veksle penger mot gull i en lovet sats. Et annet skritt i pengenes evolusjon var endring fra at en mynt var en enhet for vekt til å bli en enhet for verdi.

Internasjonal handel

Canal de Panamá Mayo 2008 342
Panamakanalen er viktig for internasjonal handel til havs mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Internasjonal handel er bytte av varer og tjenester på tvers av nasjonale grenser. I de fleste land representerer handel en betydelig del av bruttonasjonalinnkomsten (BNI per innbygger). Mens internasjonal handel har vært tilstede gjennom det meste av historien, se artiklene Silkeveien og Ravveien, er dens økonomiske, sosiale og politiske betydning vært økende i de siste århundrene, hovedsakelig grunnet industrialisering, avansert transportteknologi, globalisering, multinasjonale selskaper, og outsourcing.

Empiriske bevis på handelens suksess kan bli sett i kontrasten mellom land som Sør-Korea som adopterte en politikk av eksportorientert industrialisering, og India som historisk hadde langt mer lukket politikk, men så nå går i retning av å åpne opp sin økonomi. Sør-Korea har gjort det langt bedre i henhold til økonomiske kriterier enn India i løpet av de siste femti årene, skjønt dets suksess har også mye å gjøre med effektive statsinstitusjoner.

En forskjell mellom nasjonal og internasjonal handel er at produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft er vanligvis langt mer mobilt innenfor et land enn på tvers av landene. Således er internasjonal handel hovedsakelig begrenset til handel med varer og tjenester, og bare i mindre grad i å handle med kapital, varer eller andre produksjonsfaktorer.

Frihandel

Free Trade Areas
Nåværende områder med frihandel.

Frihandel er et økonomisk system av handelspolitikk som tillater handelsfolk å handle på tvers av nasjonale grenser uten forstyrrelse fra de respektive myndigheter som tollrestriksjoner og andre hindringer. I henhold til loven om komparativ nytte tillater politikken handelspartnere felles fordeler fra handel med varer og tjenester.

Under en forsikring av frihandel er prisene en refleksjon av den reelle etterspørsel og behov, og er den eneste avgjørende fordelingen av ressurser. Frihandel skiller seg fra andre former for handelspolitikk ved at fordelingen av varer og tjenester blant de handlende landene er bestemt av kunstige priser som kan eller ikke kan reflektere den sanne naturen av behov og etterspørsel. Disse kunstige prisene er resultatet av proteksjonistiske handelsbeskyttelser hvor myndighetene blander seg inn i markedet ved prisjusteringer og legger begrensninger på tilgangen av forsyninger. Slike innblandinger fra myndighetene kan øke som å minske kostnadene på varene og tjenestene til både konsumentene og produsentene.

Innblandinger inkluderer subsidier, skatter og tollavgifter, andre former for handelsbarrier som lovgivningsmessige og maksimalt tak på import, og selv handelsavtaler som North American Free Trade Agreement (NAFTA) og Central America Free Trade Agreement (CAFTA), som til tross for deres formelle titler ikke er frihandel, og enhver form innblandinger i markedet av myndighetene som resulterer i kunstige priser.

Frihandel innebærer:

  • Handel med varer uten skatter og handelsbarrierer eller andre hindringer som begrenser, inkludert subsidier
  • Fravær av forstyrrelser som skatter, subsidier, reguleringer eller lover som gir enkelte firmaer, produsenter eller andre faktorer særskilte fordeler.
  • Fri tilgang til markeder.
  • Fri tilgang til markedsinformasjon.
  • Umuliggjøring av at enkelte firmaer kan forstyrre markedet ved at myndighetene gir makt i form av monopol eller oligopol.
  • Fri bevegelse av arbeidskraft mellom og innenfor nasjoner.
  • Fri bevegelse av kapital mellom og innenfor nasjoner.

Proteksjonisme

Cars parked on the pier in Barcelona 1997
Biler klare for eksport ved havnen i Barcelona i 1997.

Proteksjonisme er en økonomisk politikk som har til hensikt å begrense handelen mellom bestemte stater ved metoder som toll på importerte varer, restriktive importkvoter, og en rekke andre reguleringer fra myndighetene som er formet for tillate «rettferdig» konkurranse mellom importerte varer og varer som blir produsert innlands.

Proteksjonisme står i motsetning til frihandel hvor myndighetene ikke oppretter barrierer eller forsøke å begrense importen av utenlandske varer. Grunnen til at en nasjon innfører proteksjonisme på alle eller bestemte varer er å beskyte egen industri, slik USA forsøkte å gjøre i forhold til sin bilindustri.[13][14] Problemet med proteksjonisme er at når andre stater blir stengt ute fra en nasjons marked kan de reagere ved å stenge denne nasjonen ute fra sine markeder, noe som igjen kan skade industrien til den respektive landet som først innførte proteksjonisme.

I nyere år har proteksjonisme blitt bortimot likestilt med anti-globalisme. Begrepet benyttes hovedsakelig innenfor en kontekst hvor proteksjonisme viser til politikk som beskytter forretning, industri og arbeidere innenfor et land ved begrense eller regulere handel med andre nasjoner.

Rettferdig handel

Coffee beans being sorted and pulped
Sortering og fordeling av kaffebønner ved rettferdig handel-kooperativ i Guatemala

Rettferdig handel er en bevegelse som krever at produsenten av en vare må sikre et minstemål av rettigheter for arbeidstakere, for deres miljø og sosiale standarder i produksjonen av varen, særskilt de som eksporteres fra u-land og til i-land. Grunnen er at rettighetene til arbeidstakere i mange utviklingsland og den tredje verden ikke blir ivaretatt av deres respektive lands myndigheter.

De firmaene som kan smykke seg med betegnelsen at de driver rettferdig handel inngår at de frivillig tilslutter seg de forpliktelser som hever levestandarden til sine arbeidstakere selv om deres myndigheter ikke krever det av dem. Hva som er rettferdig handel kan variere meget, og kan strekke seg fra felles forbud mot varer som er produsert under slavelignende arbeid, eller barnearbeid, og til minimal prisstøtte som med kaffeimporten på 1980-tallet. En del frivillige organisasjoner spiller også en rolle i fremme rettferdig handels standarder ved å fungere som uavhengige overvåkere i overensstemmelse med kravene til merkelappen rettferdig handel.

Handelstyper

Gatehandel/Torghandel

Handel som gjennomføres på offentlige steder, som i gater, kalles gatehandel.[15]

Youngstorget - S-1602U4 8 04

Handel ved Youngstorget basar (1890-1900)

Butikk på gata Bergen - L0051 809Fo30141610060097

Gatehandel i Bergen (1955)

Dagligvarehandel

Dagligvarehandel er butikker som fører et utvalg av produkter til husholdninger med hovedvekt på matvarer. Disse er i dag vanligvis av en viss størrelse med lokalisering slik at de er tilgjengelige med bil. For femti år siden var det vanligere å bære varene fra kjøpmannen, og det var et betydelig antall butikker som var lokalisert i mindre bebyggelser og boområder. Bilismens utbredelse fra rundt 1950-1970 og videre fremover har bidradd til endringer i boligbygging og handel.

Manufakturhandel

Manufakturhandel er levering av bekledningsprodukter. Slike butikker er ofte spesialisert på herreklær, kvinneklær, ungdomsklær og barneklær. I tillegg er skobutikker en separat bransje som også kan føre herre- eller damesko. Disse butikkene er vanligvis lokalisert i bymessige handlestrøk, kjøpesentra og steder med mye mennesker.

Byggevare- og møbelhandel

Levering av byggevarer, møbler, innredningsprodukter og andre brukerprodukter skjer på tilsvarende måte fra forskjellige typer bransjebutikker. Disse er ikke nødvendigvis sterkt avhengige av sentral beliggenhet eller lett tilgjengelighet fordi kundene i større grad beveger seg ved slike kjøp. Likevel er det tendenser til at kjøpesentra også får en økende betydning for slike produkter.

Jernvarehandel

Jernvarehandel er butikker som selger produkter i et utvalg orientert rundt jernvarer og verktøy. Disse er (kan være) sterkt orientert mot både privatkunder og næringslivskunder. Jernvarebutikker dekker vanligvis et større geografisk område avhengig av hva kundene finner akseptabelt i forhold til de forskjellige produktene de skal kjøpe.

Industrivarehandel

Handel med industrivarer omfatter alle typer produkter som industri og eventuelt andre næringsbedrifter trenger. I tillegg til anleggs- og maskinprodukter kan det gjelde kontorprodukter og andre innretninger. Handel med industrivarer og andre bedriftsmarkedsprodukter skjer på mange måter avhengig av produkttypen.

Se også

Referanser

  1. ^ WTO – World Trade Organization
  2. ^ Adam Smith: An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations, 1776.
  3. ^ Mauss, Marcel (1922): The Gift: The Form and Reason for Exchange in Archaic Societies, ss. 36–37.
  4. ^ Cheal, David J (1988): The Gift Economy. New York: Routledge. ISBN 0415006414. ss. 1–19.
  5. ^ Kranton, R.: «Reciprocal exchange: a self-sustaining system» i: American Economic Review, V. 86 (1996), utgave 4 (september), s. 830-851
  6. ^ Graeber, David (2001): Toward an Anthropological Theory of Value, ss. 153-154.
  7. ^ Is There Slavery In Your Chocolate?, 19. april 2010
  8. ^ Sheila C. Dow (2005): «Axioms and Babylonian thought: a reply» i: Journal of Post Keynesian Economics 27 (3), s. 385-391.
  9. ^ The Reforms of Urukagina Arkivert 9. august 2011 hos Wayback Machine.. History-world.org.
  10. ^ Charles F. Horne (1915): «The Code of Hammurabi : Introduction» Arkivert 8. september 2007 hos Wayback Machine.. Yale University.
  11. ^ «Ancient coinage of Aegina». Snible.org
  12. ^ Goldsborough, Reid: «World's First Coin»
  13. ^ «EU threatens legal action over American car industry bail-out», The Guardian.uk 3. februar 2009
  14. ^ Protectionism in the American Automotive Industry, Academon.com 2003 (sammendrag)
  15. ^ #SNLgatehandel

Litteratur

  • Stig Arild Pettersen (14. februar 2009). «Gatehandel». snl.no. Besøkt 5. august 2017.
Balkan

Balkan er også navnet på en provins i Turkmenistan.

Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa. Balkanhalvøya grenser mot Adriaterhavet og Det joniske hav i vest, Egeerhavet og Marmarahavet i sør, og Svartehavet i øst. Det er noe uenighet om hvor Balkans nordre grense på landjorden går, men en vanlig definisjon er å sette grensen i elvene Donau, Sava og Kupa. Balkan rommer en myriade av folkeslag, kulturer, religioner og språk. Regionen har et areal på 550 000 km² og omkring 53 millioner innbyggere.

Opp gjennom historien har Balkan vært et sentralt krysningspunkt og møtested for handel, invasjon og migrasjon. Bare det smale Bosporosstredet skiller Balkan fra Asia, og det har lenge vært livlig kontakt mellom folk og kulturer på begge sider av sundet og nordover inn i svartehavsområdet. Den gunstige plasseringen ved dette skjæringspunktet mellom øst, vest, nord og sør ga makthaverne i Istanbul muligheter til å kontrollere ferdselen og handelen i området, og var et grunnlag for rikdom og makt. Balkans historie preges av at regionen vært underlagt ulike stormakter som kjempet om innflytelse på halvøya. Kombinert med halvøyas etniske mangfold har dette ført til at statsdannelser og grenser har vært omskiftelige, omstridt og gjenstand for en rekke kriger og konflikter.

Regionen har navnet fra Balkanfjellene som går gjennom midten av Bulgaria og inn i Øst-Serbia. Navnet Balkan kommer fra det protobulgarske balh («rikdom»).

By

En by er et tettbebygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/eller viktighet. Karakteristiske trekk for en by er tett bebyggelse, forholdsvis stor befolkning, et næringsliv dominert av handel, håndverk og administrasjon, begrenset vekt på jordbruk og sentral plassering med hensyn til kommunikasjonsårene i et samfunn. Å gi en allmenngyldig definisjon av begrepet by er likevel vanskelig, fordi definisjonen varierer fra land til land, og byenes funksjon har endret karakter gjennom historien. I Norge omtales ofte byliknende strøk og tettsteder som sentrum for en kommune – juridisk var norske byer tidligere definert som bykommuner i motsetning til landkommuner.

De forente arabiske emirater

De forente arabiske emirater er en føderasjon i Midtøsten. Landet består av syv stater kalt emirater og grenser til Oman og Saudi-Arabia. Hovedstaden er Abu Dhabi, mens Dubai er den største byen.

Folketallet er i meget sterk vekst, fra 2,86 millioner innbyggere i 1999 til 5,07 millioner i 2009, og majoriteten er arbeidsinnvandrere fra India, Pakistan, Filippinene og andre land i Asia. Økonomisk er landets inntekter svært avhengig av olje, men handel og finansmarkeder er også viktige inntektskilder.

De første 150 årene, inntil 1971, gikk landet under navnet Traktatkysten.

USA har flybasen Al Dhafra Air Base i landet.

Elfenben

Elfenben (eller elfenbein) er et naturlig materiale som består av tannben (en type dentin) og utgjør hovedbestanddelen av støttennene hos noen pattedyrarter. Elfenben kommer i all vesentlighet fra støttennene til elefanter, men også støttenner fra flodhester, hvalross, spermhval, narhval, spekkhugger og vortesvin kan benyttes.

Firenze

Firenze (latin Florentia) er en by i Storbyområdet Firenze, og byen er regionshovedstad i Toscana i det nordlige Italia. Navnet kommer av latin: Florentia som betyr den blomstrende. Fra 1865 til 1870 var byen også hovedstad i Kongedømmet Italia. Firenze ligger ved elven Arno, som ligger på en slette ved foten av fjellkjeden Appenninene. Den har omkring 400 000 innbyggere, innbefattet en forstadsbefolkning på i overkant av 200 000 mennesker.

Firenze var i middelalderen et knutepunkt for europeisk handel og finans, og byen er ofte betraktet som fødestedet for den italienske renessanse. Lenge var byen styrt av Medici-familien. Firenze er også berømt for storslått kunst og arkitektur. Det blir sagt at av de 1 000 viktigste europeiske kunstnere fra det andre millennium, bodde eller arbeidet 350 av dem i Firenze. Byen blir også kalt middelalderens Athen.

Personer fra Firenze blir kalt florentinere.

Georg Friedrich Händel

Georg Friedrich Händel (ifølge kirkeboken Georg Friederich Händel, anglisert George Frideric Handel), født 23. februarjul./ 5. mars 1685greg. i Halle an der Saale, hertugdømmet Magdeburg, død 14. april 1759 i London, England, var en tysk-britisk komponist berømt for sine operaer, oratorier og concerti grossi. Han representerer ved siden av Johann Sebastian Bach senbarokkens kulminasjon.

Händel var en sann kosmopolitt som etter oppveksten i Halle tilbrakte formative vandre- og læreår i Hamburg, Italia og Hannover. Han bodde mesteparten av sitt liv i England og fikk britisk statsborgerskap 22. januar 1727.Händel skapte en mesterlig musikalsk syntese av tysk, italiensk og engelsk tradisjon, og han skrev musikk i alle tidens sjangre. Musikken til de fleste av hans samtidige komponister ble hurtig glemt etterhvert som musikksmaken endret seg, men Händels verker har stått uavbrutt på repertoaret i mer enn 250 år, lengre enn musikken til noen annen komponist.

Hans mest spilte verk er oratoriet «Messias». Øvrige kjente verk er orkesterstykkene Water Music og Music for the Royal Fireworks. Händel var sterkt påvirket av teknikkene til de store komponistene i den italienske barokken, såvel som Englands egen Henry Purcell. Händels musikk ble flittig studert av komponister etter ham, for eksempel Haydn, Mozart og Beethoven.

Globalisering

Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.

Enkelte hevder at summen av disse prosessene binder verden sammen til ett globalt system der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre. Denne tanken skriver seg tilbake til Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred. Kant så for seg at resultatet av denne prosessen ville bli et verdensomspennende system av demokratiske republikker. Et nyere bilde på global gjensidig avhengighet stammer fra den canadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan. McLuhan brukte på 1960-tallet bildet «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk.

Handelsdepartementet (Norge)

Handelsdepartementet er et norsk departement som har hatt forskjellige navn gjennom tidene, men som er en etterfølger etter Departementet for det Indre (2. og 4. departement fra 1814). Handelsavdelingen i de ulike departementene har gjennom årene vært lokalisert i forskjellige departementer:

1903–1905: Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri eller Handelsdepartementet

1905–1913: Departementet for handel, sjøfart og industri eller Handelsdepartementet

1913–1916: Departementet for sosiale saker, handel, industri og fiskeri eller Sosialdepartementet

1916–1947: Departementet for handel, sjøfart, industri, håndverk og fiskeri eller Handelsdepartementet

1917–1920: Industriforsyningsdepartementet

1942–1945: Skipsfartsdepartementet

1947–1987: Handels- og skipsfartsdepartementet

1947–1987: Industridepartementet

1988–1992: Næringsdepartementet

1993–1996: Nærings- og energidepartementet

1997–2013: Nærings- og handelsdepartementet

Handelsmann

Handelsmann er et eldre begrep for en person som driver med handel. I historisk kontekst, særlig med referanse til tidlig moderne tid og tidligere, er begrepet brukt om nær sagt enhver som driver ervervsmessig handelsvirksomhet. Begrepet er ofte synonymt med kjøpmann i sin tradisjonelle betydning, særlig når det er snakk om eldre forhold. I noe nyere tid er handelsmann tildels også brukt om en mindre handelsmann enn en grosserer, f.eks. om en kremmer eller handelsreisende. Begrepet er ikke lenger brukt i dag. Tilsvarende moderne begreper er forretningsmann og næringsdrivende.

Herman Brun

Herman Brun (født 1804 i Bergen, død 1865 i Leikanger) var en kjøpmann og politiker. Han er mest kjent som mannen bak stedet Hermansverk i Leikanger.

Herman var gift med Engel Brun. De hadde 2 barn, Hans Johannes Brun og Johan Herman Brun.

Brun var også ordfører i Leikanger 1844–1847 og 1849–1859.

Honduras

Republikken Honduras er et land i Mellom-Amerika som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. Honduras har 8 flyplasser med regulær trafikk, 988 kilometer med jernbanenett, og 14 203 kilometer med veinett, hvorav 58 % er asfaltert. 73,1 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. Honduras er for det meste fjellrikt og vanskelig tilgjengelig. Størstedelen av befolkningen består av spansktalende mestiser.

Landet har inntil nylig fremstått som det fattigste landet i Latin-Amerika, og har vært opphavet til betegnelsen «bananrepublikk», ettersom nordamerikanske bananselskaper har dominert både økonomien og politikken siden slutten av 1800-tallet. I lange perioder har Honduras vært styrt av militærjuntaer. Landets demokratisk valgte president Manuel Zelaya ble den 29. juni 2009 styrtet i et kupp og en de-factoregjering ledet av Roberto Micheletti ble satt inn. Ved utgangen av 2009 var Honduras i dyp politisk og sosial krise. Store deler av sivilsamfunnet anerkjente ikke utfallet av et valg de så på som fullbyrdelsen av det militære statskuppet. Det internasjonale samfunnet var også splittet i sitt syn på valgets legitimitet. Porfirio Lobo Sosa ble i november 2009 valgt til president og innsatt 27. januar 2010.

Internasjonal handel

Internasjonal handel er utvekslingen av varer og tjenester på tvers av landegrenser. I de fleste land er internasjonal handel en vesentlig del av bruttonasjonalprodukt (BNP). Mens internasjonal handel har eksistert i mesteparten av vår historie (se silkeveien), har omfanget blitt stadig større i de seneste hundreår. Parallelt med dette har den internasjonale handelen fått større betydning, økonomisk, sosialt og politisk. Hovedsakelig på bakgrunn av industrialisering, avansert transport, globalisering, multinasjonale selskaper og outsourcing. Man kan faktisk anta at termen globalisering kommer av den økte forekomsten med internasjonal handel.

Internasjonal handel er også en gren av økonomi, som sammen med internasjonal finans er den vitenskapelige gren som kalles internasjonal økonomi.

Kaffe

Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen (steinen), det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm.

Kjøpesenter

Et kjøpesenter eller handlesenter er en samling av butikker på ett sted som markedsføres som en enhet under et eget navn. Butikkene i kjøpesentre er som oftest lokalisert i én bygning, eller i flere sammenbygde bygninger. I varmere strøk forekommer også utendørs kjøpesentre.

Selv om bransjesentre ikke er uvanlige, er som oftest butikkene i et kjøpesenter av forskjellig art, slik at kundene kan finne det meste av det de trenger, på ett sted. De fleste kjøpesentrene tilbyr gratis parkeringsplasser til kundene.

Et dødt kjøpesenter (på engelsk dead mall) er et kjøpesenter med høy andel ikke utleide lokaler eller lav kundetilstrøming, eller at det er utdatert eller forfaller på et eller annet vis.

Kjøpmann

Kjøpmann er i sin videste forstand en betegnelse på en person som bedriver handel, og begrepet er mest brukt i historiske sammenhenger. Bruken av begrepet har variert med tid, sted og sammenheng.

I eldre kontekst, særlig med referanse til tidlig moderne tid, middelalderen og tidligere, men ofte også inn på 1800-tallet, er kjøpmann (tysk Kaufmann, engelsk merchant) å forstå som et bredt og generelt synonym til «forretningsmann» eller «handelsmann» og kan omfatte nær sagt all handelsvirksomhet drevet i et omfang av en viss størrelse, typisk engros. I historisk språkbruk ble det ofte skilt mellom kremmere og høkere, som drev handel i mindre omfang, og kjøpmenn, som drev en mer omfattende handelsvirksomhet, ikke sjelden som grossist. Kjøpmenn i denne tradisjonelle betydningen hadde hvertfall fra middelalderen av som regel (handels)borgerskap i byer og kjøpsteder. I bl.a. dansk-norsk språkbruk ble betegnelsen grosserer fra slutten av tidlig moderne tid brukt om en kjøpmann som drev grossistvirksomhet. I andre land, f.eks. Tyskland, holdt man noe lenger på det tradisjonelle kjøpmannsbegrepet, og der var begrepet kjøpmann helt til inn på 1900-tallet som regel forbeholdt personer som drev en mer omfattende handelsvirksomhet, typisk med handelsborgerskap og rett til å drive engroshandel, til forskjell fra mindre handelsfolk.I nyere tid, på 18–1900-tallet, er kjøpmann på norsk også brukt som betegnelse på en person som er innehaver av en virksomhet som selger varer til forbrukere, historisk også betegnet butikkjøpmann til forskjell fra kjøpmenn i betydningen grosserer. Næringsvirksomheten til en kjøpmann i denne betydningen foregår vanligvis fra en eller flere butikker som har en selvstendig beliggenhet eller er en del av et kjøpesenter. En kjøpmann kan selge et mer eller mindre bredt utvalg av varer. Kolonialkjøpmann er en som selger mest matvarer, mens en landhandel gjerne har et bredere utvalg. I tidligere tider ble uttrykket krambod brukt om butikk med en varehandel som omtrent tilsvarer en landhandel. Kjøpmannens virksomhet kan være organisert i enkeltmannsforetak uten ansvarsbegrensning, som aksjeselskap eller på annen måte. Kjøpmann i denne nyere betydningen vil på engelsk, i motsetning til den eldre betydningen nevnt over, gjerne betegnes som shopkeeper e.l. snarere enn merchant. Siden slutten av 1900-tallet har betegnelsen kjøpmann blitt mindre vanlig.

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca. 2,5 millioner km². Middelhavet er knyttet til Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet, til Svartehavet gjennom Bosporos og til Rødehavet gjennom Suezkanalen.

Det var en av hovedferdselsårene i antikken, og gjorde handel og kulturell utveksling mulig mellom de forskjellige folkeslagene i regionen: Egyptere, grekere, romere og kulturene i Midtøsten (arabere/persere/semitter).

Måleenhet

Måleenhet eller målenhet er en grunnenhet, det vil si en fast verdi eller gitt størrelse, til bruk ved måling. Når de samme enhetene blir brukt ved måling av samme slags størrelser, blir det mulig å sammenlikne ulike mengder. Da kan en også beregne og måle noe nøyaktig og uttrykke dette i tallverdier. Det er forskjellige enhetssystemer, blant annet SI-systemet (det metriske enhetssystemet), CGS-systemet og britiske og amerikanske enheter.

Innen naturvitenskap, for eksempel fysikk, men også innen handel og andre målbare fag, er en måleenhet (ofte bare kalt enhet) den faktoren eller betegnelsen en skriver etter et tall når en skal anføre verdien av en fysisk størrelse. Alle alminnelige enheter har nøyaktig definerte verdier og standardiserte navn. Enkelte har også egne symboler.

Før innføringen av metersystemet ble påbegynt i Norge i 1875, fantes det en rekke ulike norske måleenheter. Det finnes også mange uoffisielle måleenheter. Eksempelvis gamle nordiske lengdemål brukes fortsatt i dagliglivet, skjønt flere av dem mangler en nøyaktig definisjon.

Vasaordenen

Vasaordenen (svensk: Kungliga Vasaorden, opprinnelig skrevet Wasaorden) er en svensk ridderorden innstiftet av Kong Gustav III i 1772. Den har ikke blitt utdelt siden den svenske «ordensreformen» trådte i kraft i 1975.Vasaordenen ble tildelt som belønning for «fortjenester av jordbruk, bergvergsdrift, kunst, handel, industri, håndverk og undervisning, for nyttige skrifter i disse emner og for vel utførte allmene verv og oppdrag.» Vasaordenen bæres i grønt bånd og har fem klasser. I tillegg kommer «Vasatecknet» og «Vasamedaljen» som ble innstiftet i 1895.

Økonomi

Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og fordeling, som for eksempel en kommune eller et land. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi, planøkonomi og deltagerøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet.Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk.

Direkte fra det etymologiske opphavet brukes videre adjektivet økonomisk for å beskrive at en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes om effektiv ressursutnyttelse generelt, for eksempel om en idrettsmanns økonomiske bevegelser – at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet.

Aristoteles skilte mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk, «berikelseskunst».

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.