Gibeon

Gibeon (hebraisk: גבעון‎, Giv'on) var en by i Kanaan nord for Jerusalem som ble erobret av Josva, israelittenes leder etter Moses' død. I henhold til Josvas bok og Andre Samuelsbok[1] var de som bodde i Gibeon på denne tiden, en gang mellom 1500 og 1390 f.Kr. i henhold til bibelsk kronologi, eller sen bronsealder,[2] ikke israelitter, men amoritter.

Restene av Gibeon er i dag lokalisert i sørenden av den palestinske landsbyen al Jib.

Gibeon well 01
Gibeons brønn, 2011
Pot el jib
Keramisk krukke.

Arkeologi i Gibeon

Den tidligste kjente omtalen av Gibeon i en kilde utenfor Bibelen er i en liste over byer på den egyptiske tempelmur i Karnak som hyllet en invasjon i oldtidens Israel av farao Sheshonk I (945-924 f.Kr.).[3]

Identifikasjonen av oldtidens kanaanittiske by Gibeon med dagens landsby al-Jib, som har vært antatt siden 1600-tallet, ble første gang bevist ved hebraiske inskripsjoner som ble avdekket i 1956.[4]

Restene av Gibeon ble arkeologisk utforsket i seks utgravninger fra 1956 til 1962, ledet av arkeologen James B. Pritchard fra universitet i Pennsylvania.[5][4][6]

Gibeon ble grunnlagt i tidlig bronsealder,[7] ettersom arkeologene avdekket 14 lagringskrukker fra bronsealderen under fundamentet av en mur fra jernalderen. Andre rester fra bronsealderen ble avdekket på toppen av en høyde, tell, men jordlagene var blitt ødelagt av britisk krigføring i løpet av den første verdenskrig. Det er sannsynlig at det eksisterte en forsvarsmur, men den har ennå ikke blitt funnet. Graver som var hogd ut av fjellet øst for høyden inneholdt krukker og boller fra bronsealderen, lagd for hånd og deretter ferdiggjort på et langsomt dreiningshjul. Byen fra tidlig bronsealder var blitt ødelagt av brann, men det har ikke vært mulig å gi en datering for ødeleggelsen.

Den midtre bronsealder er kjent fra sjaktgraver vest for byen. 26 graver har blitt funnet, men den enkle keramikken som de inneholdt antyder at folket kan ha vært nomader som slo leir ved ubefestet sted. Restene er lik til de som er funnet andre steder ved Jeriko, Lakesj og Megiddo. I andre fase av midtre bronsealder ble en vesentlig by bygget og keramikken var den fineste som noen gang ble framstilt, en del av dem var så tynne at de kunne bli forvekslet med eggskallet til struts. 29 graver fra denne tiden har blitt funnet, åpenbart inneholdt flergraver (i motsetningen til enkeltgravene fra fasen forut).

Kun syv graver er avdekket fra sen bronselader, men de peker uansett til en grad av forfinelse ettersom de inneholdt importert keramikk fra Kypros og forsøk fra de lokale håndverkerne i å etterligne keramikken fra Kypros og Mykene. Det vil synes at i det minste noen av disse gravene hadde blitt hogd ut i løpet av tidligere perioder og deretter blitt benyttet på nytt.[4][6]

I løpet av tidlig jernalder ble det bygget en stor mur rundt høyden og et stort basseng ble hogd ut av fjellet på innsiden av en brønn. Den er 11,8 meter i diameter og 10,8 meter dyp og har en trapp i spiral med 79 trappetrinn i bassengets murer som går nedover inn i en tunnel som gir adgang til et kammer med vann som ligger 24 meter under byens nivå. Det er mulig, men det kan ikke bevises, at det er denne strukturen som er «Gibeon-dammen» som det henvises til i Andre Samuelsbok 2:13.[8] Senere i jernalderen ble ytterligere en tunnel med 93 trappetrinn konstruert som ga en bedre vannkilde nedenfor byen som startet fra et punkt i nærheten av dammen. Et andre adgangspunkt til denne kilden fra høydens fot er fortsatt i bruk i dag.[5][4] Dette synes å ha vært byens fremste blomstringstid.

På 700- og 600-tallet f.Kr. var det en betydelig vinproduksjon her; kjellere med rom for 95 000 liter med vin har blitt funnet. Imponerende blant disse funnene er 63 vinkjellere fra den nevnte tiden. Hebraiske inskripsjoner med גבען (GBʻN) på håndtakene av vinens lagringskrukker, mange av dem har blitt avdekket fra en stor dam som minner om den bibelske beskrivelsen, gjorde identifikasjonen av Gibeon sikker og et landemerke innenfor bibelsk arkeologi. Pritchard har utgitt artikler om stedets vinproduksjon, hebraiske inskripsjoner, kjellerne som er blitt hogd ut av fjellet, og brønnen som ga vann til byen.

Fra 500- til begynnelsen av 100-tallet f.Kr. er det tynt med bevis på beboelse. Under den romerske perioden var det igjen betydelig bygging, blant annet et mikvé, et bad med trappetrinn som ble benyttet for jødisk rituelt bad, og vannkanaler.[5][4] Gibeon var muligens under beskyttelse av Jerusalem, og var således ikke befestet på denne tiden.

Referanser

  1. ^ Nettbibelen: Josvas bok 10:12 og Andre Samuelsbok 21:2
  2. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie»), V.1.28.
  3. ^ Blenkinsopp, J. (1972): Gibeon and Israel, Cambridge University Press, s. 3.
  4. ^ a b c d e Stern, E. (red.) (1993): The New Encyclopedia of Archaeological Excavations in the Holy Land, artikkelen «Gibeon», Israel Exploration Society & Carta, bind 2, s. 511-514.
  5. ^ a b c Pritchard, J. B. (1962): Gibeon: where the sun stood still, Princeton University Press.
  6. ^ a b Pritchard, J. B. (1965): «Culture and History» i: Hyatt, J. P. (red.): The Bible in Modern Scholarship, Abingdon Press, s. 313-324.
  7. ^ Pfeiffer, Charles F., red. (1966): The Biblical World. A dictionary of Biblical Archaeology, artikkel «Gibeon»
  8. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 2:13]: Joab, Serujas sønn, og mennene til David dro også ut. De møttes ved Gibeon-dammen og slo seg ned på hver sin side av dammen.

Eksterne lenker


Koordinater: 31°50′51″N 35°11′00″Ø

Portaler: Arkeologi | Historie

Ajjalon

Ajjalon (også stavet Ajalon, «gasellenes sted») var et sted i lavlandet i Sjefela Oldtidens Israel. Det er i dag identifisert med Yalo ved foten av Beth-Horon-passet, en palestinsk-arabisk landsby som ligger 13 km sørøst for Ramla på Vestbredden.

Stedet kan i oldtiden ha vært lokaliseringen for flere slag mellom angripere og de innfødte. I Amarnabrevene i Egypt, skrevet i løpet av de siste tolv årene til farao Akhnaton og det første året av kongetiden til farao Tutankhamon (1300-tallet f.Kr.), snakker Abdi-Heba, en lokal høvding av Jerusalem, om ødeleggelsen av «byen Ajjalon» av angripere, og beskriver seg selv som «ulykkelig, meget ulykkelig» av de ulykkene som hadde kommet til landet, og ba innstendig den egyptiske konge om skynde seg å komme med hjelp.

Denne hendelsen har blitt knyttet til et angrep fra amorittene, før ankomsten til israelittene under lederen Josva. Men ettersom dalen strekker seg så langt vest som til et punkt som ligger halvveis mellom Sha'alvim og Latrun, kan den byen som omtales i disse brevene være en hvilken som helst bosetning i dalen.

Al Jib

Al Jib eller al-Jib (arabisk الجيب, hebraisk skrift ג'יב) er en palestinsk landsby i Jerusalem guvernement, ti kilometer nordvest for Jerusalem, i separasjonssonen på Vestbredden. Siden 1967 har Al Jib vært okkupert av Israel og rundt 90% av området ligger i Område C, som er under full israelsk kontroll. Bydelen Al Khalayleh ble delt av Vestbredden-muren. Ifølge Palestinsk statistisk sentralbyrå hadde al-Jib et folketall på om lag 4 700 i 2006. Den moderne landsbyen er identifisert som Gibeon.

Anatot

Anatot (hebraisk: עֲנָתוֹת) er navnet på en israelittisk by i oldtiden innenfor området til Benjamins stamme og som tilhørte prestene. Den er hovedsakelig nevnt som fødestedet for profeten Jeremia. Anatot var stor nok til at den hadde mur rundt seg og med en viss styrke, liggende på en bred åsrygg og med utsikt over Jordandalen og den nordlige delen av Dødehavet. Den lå rundt 5 km nordøst for Jerusalem. Moderne forskning ved blant annet Edward Robinson har identifisert den historiske byen med dagens palestinske sted Anata som har rundt 9 600 beboere (2006). Den moderne israelske bosetningen Anatot, også kjent som Almon, på Vestbredden ved Jerusalem, er oppkalt etter den historiske byen.

Den rettskafnes bok

Den rettskafnes bok eller Jashers bok (Hebraisk: סֵפֶר הַיׇּשׇׁר; uttale: sēfer hajāsjār) er en tapt eller ikke-eksisterende bok som nevnes to steder i det gamle testamentets historiske skrifter.

Flere tekster fra moderne tid har forsøkt å rekonstruere boken.

Gibea

Gibea var en by i Benjamin. Stedet der Gibea lå identifiseres med Tell al-Ful (Givat Shaul), 5 km nord for tempelfjellet i Jerusalem.

Gibea, Gibeon og Geba var tre steder med lignende navn som lå ikke så langt fra hverandre. Navnene Geba (hankjønnsformen av ordet for «høyde») og Gibea (hunkjønnsformen) staves nesten likt. Noen mener at disse stedene noen ganger har blitt forvekslet, og har derfor forsøkt å endre lesemåten i enkelte skriftsteder.

En gang i dommertiden fant det sted en grusom seksualforbrytelse i Gibea som førte til krig (Dom 19: 15 til 20: 48). Kong Saul bodde i Gibea (1Sa 10: 26; 15: 34).

Hardap (region)

Hardap er en region i Namibia. Ved folketellingen i 2011 hadde regionen en folkemengde på 79 507.Hardapdemningen ligger i regionen.

Regionen består av seks valgkretser:

Gibeon

Rehoboth Rural

Rehoboth West Urban

Rehoboth East Urban

Mariental Urban

Mariental Rural

Israelsk vin

Israelsk vin produseres på vingårder som varierer i størrelse fra små boutiqueliknende foretak med en produksjon på noen tusen flasker i året til det største som leverer mer en ti millioner flasker årlig.

Josva

Josva (hebraisk: יְהוֹשֻׁעַ – Yĕhôšúaʿ; gresk: Ἰησοῦς – Iēsoûs) er en figur i Tora og Det gamle testamente og var den undersøkte Kanaan som Guds lovede land for israelittene, i henhold til Fjerde Mosebok og i noen avsnitt som Moses' medhjelper. Han er en sentral figur i Den hebraiske Bibelens Josvas bok. I henhold til Andre Mosebok, Fjerde Mosebok og Josvas bok ble han en leder av de israelittiske stammene etter Moses' død. Hans navn var Hosea, sønn av Nun, fra Efraims stamme, men Moses kalte ham for Josva ettersom det var det navnet han var kjent under. Han var født i Egypt forut for utvandringen, og var antagelig av samme alder som Kaleb som han tidvis er assosiert med.

Josva var en av Israels tolv spioner som Moses sendte ut for å utforske landet Kanaan. Etter at Moses var død ledet Josva de israelittiske stammene i erobringen av Kanaan, og fordelte landet mellom de ulike stammene. I henhold til den bibelske kronologi, levde Josva en gang mellom 1500–1390 f.Kr., eller en gang i sen bronsealder. I henhold til Josvas bok døde Josva da han var 110 år gammel.

Fortellingen om Josva er også blitt lånt inn i Koranen og han har således en posisjon hos muslimene. I henhold til Koranen var han sammen med Kaleb den ene av to som Moses sendte for å utforske landet Kanaan. Muslimene vurderer Josva som en av israelittenes ledere, en del ser ham også som en profet, mens andre ser ham ikke som en profet, men som en hellig mann og en stor leder.

Kong David

David (hebraisk: דָּוִד – Dāwiḏ eller דָּוִיד – Dāwîḏ, «elsket»/«onkel»; gresk: Δαυίδ – Dauíd; arabisk: دَاوُود – Dāwūd) var den andre kongen av det forente kongedømme Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av salmene som er gjengitt i Salmenes bok. David skal ha hersket i 44 år. Hans liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.

David er således en av de viktigste personene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd».Edwin R. Thiele har datert Davids liv til ca. 1040 – 970 f.Kr., han regjerte over kongedømmet Judea i tiden ca. 1010 – 1003 f.Kr. fra sin første hovedstad Hebron, og da han ble konge over det forente kongedømme Israel ca. 1003 – 970 f.Kr, flyttet han hovedstaden til Jerusalem. Samuelsbøkene er den eneste kilden til informasjon om hans liv og regime, skjønt Tel Dan-stelen nedtegner eksistensen av et israelittisk kongelig dynasti på midten av 800-tallet f.Kr. som ble kalt for «Davids hus».

Beretninger fra Davids liv har en sentral plass i jødisk og kristen, og islamsk kultur. I islam er David en profet og konge av en nasjon foruten å være en ung kriger som drepte Goliat før han fikk all makt og styrte sitt kongedømme. Han er husket for å være veltalende og for sin vakre fremsigelser av Guds ord. Davids biografi er den mest utfyllende i Det gamle testamente. Her beskrives innfløkte politiske hendelser, episke slag og omfattende persondrama. Davids regime ble senere sett tilbake på som en gullalder, bare overgått av Salomos kongedømme med byggingen av Tempelet i Jerusalem, og tradisjonene om hans styre har utviklet seg i flere stadier.

Kunståret 1816

Kunståret 1816 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde kunstnerpersonligheter i 1816.

Merab

Merab (hebraisk מֵרַב, i betydning «rikelig») var i henhold til Første Samuelsbok 14:49 den eldste av de to døtrene til kong Saul av oldtidens Israel. Hun var først trolovet til David etter hans seier over Goliat, men hun synes ikke å ha gått godhjertet til dette arrangementet. Isteden ble hun gift med en Adriel fra Mehola (Abel-meholah), en landsby i Jordandalen, omtrent 16 km sør for Betlehem, et sted som Saul antagelig opprettholdt en allianse. Istedenfor Merab ble David gift med Merabs yngre søster Mikal, som var forelsket i David.

Merab fikk fem sønner, og Mikal fikk ingen barn med David, men var antagelig fostermor til Merabs barn da Merab synes å ha dødd etter at det femte var født. Denne tradisjonen søker å løse en motsigelse mellom Første Samuelsbok 18:19, hvor Merab giftet seg med Adriel, og Andre Samuelsbok 21:8 som forteller om Mikals ekteskap med Adriel og de fem sønnene hun fødte. Den mulige forklaringen er at dette var Merabs barn, men ble tilskrevet til Mikal da hun oppfostret dem.

Som konge utleverte David disse fem sønnene til gibeonittene for at de skulle bli henrettet som hevn for at deres bestefar, Saul, hadde angrepet denne stammen.Til tross for den bibelske redegjørelse har en del jødiske rabbinere foreslått at Sauls opprinnelige plan ble oppfylt, og at David giftet seg begge søstrene. Denne tradisjonen har sin bakgrunn i lesningen av Første Samuelsbok 18:20-21: Men Mikal, Sauls datter, hadde fått David kjær. Da Saul fikk vite det, likte han det godt. «Han skal få henne,» tenkte Saul. «Hun kan bli en snare for ham så han kommer i filisternes vold.» Derfor sa Saul til David for andre gang: «Du skal bli min svigersønn.» Frasen «for andre gang» kan også leses «som to» i den hebraiske teksten, bi-shtayim, som ved [mine] to [døtre]. I henhold til dette synet var Merab antagelig gift med David, og hennes ekteskap med Adriel fra Mehola et syndig forhold, akkurat slik som hennes søster Mikal var gift med David og urettferdig gitt i ekte til Paltiel fra Gallim.

Mikal (bibelsk person)

Mikal (hebraisk: מיכל; i betydning ‎«bekk», se nedenfor) var den yngste av Saul, den første kongenes Konge av Bibelens Israels to døtre. Mikal elsket og ble gift med David, i henhold til Første Samuelsbok 18:20-27 som senere ble konge av Judea og senere av Det forente kongedømme Israel. Mikals eldre søster var Merab.

Peder Krog

Peder Krog (født 8. april 1654 i Århus i Danmark, død 24. mai 1731 i Trondhjem) var en dansk geistlig som var biskop i Nidaros bispedømme fra 1689 til sin død.

Sjilo

Sjilo (hebraisk: שילה) var en israelittisk by i oldtiden i Israels land som er nevnt flere ganger i den hebraiske Bibelen, blant annet som det sted hvor Paktens ark ble oppbevart og stedet fungerte som kongedømmet Israels midlertidige (religiøse) hovedstad fram til arken ble flyttet til det første tempelet i Jerusalem.

Sjilo var lokalisert ved dagens sted Khirbet Seilun, sør for oldtidens Tirsa og 16 km nord for den israelske bosetningen Beit El på Vestbredden.

Tabernakel

For Tabernakelet i Bibelen, se TabernakeletTabernakel (lat. tabernaculum, «skjul, hytte, telt»), hos romerne særlig den hytte eller det skjul, hvorfra de offisielle spåmennene, augurene, så etter spådomstegn (auspicia).I oversettelse av Det gamle testamentet anvendes ordet Tabernakelet om den flyttbare helligdom som den jødiske forbundsarken ble oppbevart i, israelittenes nasjonalhelligdom («stiftshytten»). Den var i form av et prakttelt og ble brukt under ørkenvandringene og inntil tempelet i Jerusalem ble oppført (2 Mos. 25 o.f.). Etter innflyttingen i det lovte land stod teltet i Sjilo, i Nob og til slutt i Gibeon.I kirkeinteriørene betegner tabernakel i allmennhet en takhimmel, baldakin, for eksempel over et alter, over et helgenbilde, et krusifiks eller en fornem persons plass, som er båret av kolonner eller andre frie støtter. Ordet benyttes også i samme betydning som sakramentshus og sakramentskap, og også om den oppsatsen man av og til har på alterdisken, hvor et oppbevaringsrom fins for det hellige brødet (hostien), og som ofte tjener som sokkel for et krusifiks. Jf. Ciborium.

Noen ganger har også ordet vært brukt i forskjellige trossamfunn om deres viktige bygninger. Mest kjent i denne forbindelse er tabernakelet i Salt Lake City i Utah, som er et internasjonalt senter for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Herfra har Mormonkoret sine ukentlige konserter som fjernsynsoverføres over hele USA og til et stort antall land.

Tabernakelet

Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene ifølge Det gamle testamente førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget. I Bibelen kalles det også «møteteltet» eller «telthelligdommen». Tabernaklet dannet forbildet for det senere tempelets innretning.

Walter Besant

Walter Besant (født 14. august 1836, død 9. juni 1901) var en engelsk romanforfatter og historiker. Hans svigerinne var aktivisten og teosofen Annie Besant.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.