Geografiske koordinater

For bruk av koordinater på Wikipediasider, se Wikipedia:Geografiske posisjoner.

Jordens koordinatsystem muliggjør at hver eneste posisjon på jorden kan bli spesifisert av tre koordinater av et sfærisk koordinatsystem ordnet i henhold til jordaksen. De tre koordinatene er bredde, lengde og geodetisk høyde.

Jorden er ikke en kule, men en uregelmessig endrende form som ligner en rotasjonsellipsoide (oblat sfæroide); utfordringen er å definere et koordinatsystem som presist kan fastslå et hvert topografisk kjennetegn som et utvetydig sett med tall.[1] For tiden ansees den ellipsoiden som defineres av WGS 84[2] å være den best egnete.

WorldMapLongLat-eq-circles-tropics-non
Skisse av jordkloden med dens koordinatsystem, med bredde (vannrette streker) og lengde (loddrette streker).

Se også

Referanser

  1. ^ «A Guide to coordinate systems in Great Britain» (PDF) (engelsk) (D00659 utg.). 7. oktober 2007. Arkivert fra originalen (pdf) 22. april 2008. Besøkt 14.4.2008.
  2. ^ «Hvordan WGS 84 definerer Jorden» (norsk). 4. april 2010. Arkivert fra originalen (htm) 15. februar 2016. Besøkt 23.6.2010.
DBpedia

DBpedia er et samarbeidsprosjekt mellom Universität Leipzig, Freie Universität Berlin og OpenLink Software som har som mål å vinne strukturert informasjon fra Wikipedia og gjøre det anvendbart i andre sammenhenger, for eksempel å kombinere innholdet med informasjon fra andre internett- og web-anvendelser.

Wikipedia-artikler består for det meste av flytende tekst, men de inneholder også strukturert informasjon, for eksempel informasjonsbokser, tabeller, kategorier, geografiske koordinater og eksterne henvisninger til informasjon utenfor Wikipedia (eksterne lenker). Disse informationene kan ekstraheres og benyttes som datagrunnlag for mer kompliserte forespørsler. I november 2010 hadde DBpedia 3,4 millioner data-sett med mer enn en milliard enkeltdata.Som standard for alle disse data benyttes Resource Description Framework (RDF), og som kilde har hittil Wikipedia på 92 språk blitt brukt. Den siste oppdateringen ble utført i mars 2010[trenger oppdatering] fra engelsk, tysk, fransk, polsk, japansk, italiensk, nederlandsk, spansk, portugisisk, russisk, svensk og kinesisk Wikipedia. Datasettene er tilgjengelige under lisensen GNU Free Documentation License og forbundet med andre frie datasamlinger (Open Data) med RDF-standarden som for eksempel Freebase, Open Cyc, UMBEL, GeoNames, MusicBrainz, CIA World Factbook, New York Times' Linked Open Data-prosjektet, Digital Bibliography & Library Project, Project Gutenberg, Jamendo, Eurostat og United States Census.

Den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen

Den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen var en flerårig vitenskapelig forskningsekspedisjon til Svalbard i årene 1899 til 1902. Ekspedisjonen gjennomførte meridianbuemålinger for å studere jordas krumning og form ved Nordpolen og utførte samtidig en rekke andre undersøkelser. Ekspedisjonen tok også de første fotografiene av nordlyset i arktiske områder og var det første internasjonale samarbeidsprojektet i Arktis.

EISCAT

EISCAT (European Incoherent SCATter) er en vitenskapelig organisasjon som driver tre radaranlegg fordelt på fire stasjoner, tre i nordlige Skandinavia og én på Svalbard. Anleggene ligger på Ramfjordmoen i Tromsø (Norge), i Kiruna (Sverige), i Sodankylä (Finland), og oppå Gruve 7-fjellet utenfor Longyearbyen på Svalbard.

Teknikken som brukes kalles inkoherent spredning, og det er ca. ti radarer i verden som er i stand til å bruke denne teknikken.

Organisasjonen eies av forskningsråd og institutter i medlemslandene

Finland,

Japan,

Kina,

Norge,

Storbritannia,

Sverige, og

Tyskland.

Hovedkvarteret ligger i Kiruna.

Ekvatorialkoordinater

Ekvatorialkoordinater er det mest vanlige systemet for å oppgi et objekts posisjon på himmelen. Koordinatene er:

Deklinasjon (DEC) som måles i grader, minutter og sekunder, positivt mot nord og negativt mot syd (alltid med fortegn).

Rektascensjon (RA) måler timer, minutter og sekunder mot øst fra meridianen gjennom vårjevndøgnspunktet. 1 time tilsvarer 15 grader.Ekvatorialkoordinater tilsvarer vanlige geografiske koordinater, og har sammenfallende nord- og syd-retning. Jordens ekvatorplan er også planet for himmelekvartor. Fordi jordens ekvatorplan endrer seg over lang tid, f.eks som følge av presesjonen, og må koordinatene oppgis basert på en referansedato. Faktiske koordinater kan da kompenseres basert på beregnet aktuelt avvik.

Astronomiske teleskoper har ofte ekvatorialmontasje med instillingsskalaer for RA og DEC slik at teleskopet lett kan søke til rett himmellegeme. Ofte vil RA-aksen ha motrotasjon (elektronisk eller urverksdrevet) som holder teleskopet rettet mot samme punkt når jorden roterer.

Alternativt brukes lokalt horisontalkoordinater (asimut og elevasjon/høyde) med basisplan i horisontalplanet.

­

Geodata

Geodata er også navnet på et norsk selskap, se: Geodata (selskap).Geografiske data (Geodata) er stedfesta modeller av den vikelige verden. Geodata brukes nesten utelukkende om elektroniske data. Objekter eller fenomener i den virkelige verden blir beskrevet ved forenklede dataobjekter. Det engelske begrepet feature blir av og til brukt også på norsk. Geodata blir gjerne strukturert i geodatasett.

Vanligvis skjer stedfestinga av geodata ved å angi geografiske koordinater, men indirekte stedfesting er også mulig. Et eksempel på det siste er tinglysning.

Andre begreper (som for eksempel geografisk informasjon, stedsdata, kartdata, GIS-data) brukes også om geodata, men geodata er brukt i Geodataloven og Geodataforskriften.

Geokoding

Geokoding er prosessen med å omdanne geografiske data som f.eks. gateadresser og postnummer til geografiske koordinater. Disse koordinatene kan deretter benyttes i geografiske informasjonssystemer eller benyttes i digitale fotografier gjennom geotagging.

Geosentriske koordinater

Geografiske koordinater er et punkt på jordoverflaten projisert på ellipsoiden (beregningsflaten) slik at det kan stedfestes ved ulike sett med koordinater:

Geosentriske koordinater (X, Y, Z)

Geografiske koordinater, bredde og lengde (B og L) (engelsk: latitude og longitude (Lat. og Long.))

Rettvinklede koordinater i kartplanet (X og Y eller N(orth og E(ast)))I definisjonen nedenfor brukes begrepet meridianen.

En meridian er et linjestykke som går fra pol til pol på ellipsoiden.

Meridianen er skjæringslinjen mellom ellipsoiden og meridianplanet (et plan som går gjennom begge polene).

Den mest kjente meridianen er Greenwich-meridianen, som deler jorden i en østlig og en vestlig halvdel. Greenwich ligger i London.

1. Geosentriske koordinater for et punkt

Origo er i ellipsoidens sentrum

Z-aksen er omdreiningsaksen, positiv akse peker mot nord

X-aksen går gjennom Greenwich-meridianen

Y-aksen gir et rettvinklet koordinatsystemKoordinatene til GPS-satellittene er opprinnelig i et slikt koordinatsystem.

Koordinatsystem

Koordinatsystem benyttes for å angi punkter på en entydig måte i et rom eller på en geometrisk mangfoldighet. Det mest kjente eksemplet er kartesiske koordinatsystem som brukes i rom med euklidsk geometri. Antall koordinater som behøves, er lik med rommets dimensjon. Holdes alle koordinatene bortsett fra en fast, vil den siste koordinatene beskrive en rett koordinatlinje. Det kartesiske koordinatsystemet er derfor også eksempel på et «rettlinjet» koordinatsystem. På den måten kan euklidsk geometri formuleres ved matematiske ligninger og beskrives som analytisk geometri.

Et annet, kjent koordinatsystem er geografiske koordinater bestående av lengde og bredde på Jordens overflate. Dette er en krum flate med to dimensjoner og koordinatene sies derfor å være krumlinjete. Tilsvarende koordinater brukes også innen astronomi for å angi punkter på himmelkulen eller i universet. Etter at Einstein i sin generelle relativitetsteori viste at det firedimensjonale tidrommet er krummet på grunn av masse og energi, må slike krumlinjete koordinater alltid benyttes i denne viktige delen av moderne, teoretisk fysikk.

Koordinatsystem brukes i mange andre sammenhenger, også i flere morsomme spill som blant annet slagskip og sjakk.

Kulekoordinater

Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem. Posisjonen til et punkt er gitt ved en radiell koordinat r som angir avstanden fra et fast origo samt to vinkler (θ,φ) som angir retningen til punktet. Disse tre koordinatene tilsvarer derfor et punkt på en kuleflate med radius r, noe som har gitt opphav til navnet kulekoordinater. Alternativt blir også navnet sfæriske koordinater benyttet.

Vinkelen θ måles ut fra en polar akse som står loddrett på et plan. Projeksjonen av punktet ned i dette planet har en azimutal vinkel som er φ. Denne varierer derfor i intervallet 0° - 360°, mens den polare vinkelen θ varierer i intervallet 0° - 180°. Uttrykt i radianer tilsvarer det at θ varierer mellom 0 og π , mens φ varierer mellom 0 og 2π . På Jordens overflate tilsvarer disse to vinklene geografiske koordinater hvor φ er lengdegrad og 90° - θ er breddegrad.

Benyttes et kartesisk koordinatsystem (x,y,z) med z-aksen langs den polare aksen, vil sammenhengen mellom koordinatene i disse to systemene være gitt som

når den azimutale vinkelen måles ut fra x-aksen.

Kulekoordinater kan generaliseres til rom med et vilkårlig antall dimensjoner. For to dimensjoner tilsvarer de polarkoordinater. I alle dimensjoner vil en av koordinatene angi avstanden til et punkt fra origo, mens de andre angir et punkt på en multidimensjonal kuleflate. De kan benyttes også i generell relativitetsteori og kalles da for Schwarzschild-koordinater etter Karl Schwarzschild som benyttet dem til å finne den første beregning av et sort hull. Den radielle koordinaten r angir da ikke lenger en avstand fra et origo, men har en mer abstrakt betydning.

Luftromskrenkelse

Luftromskrenkelse innebærer at et fly kommer inn i kontrollert luftrom uten å ha fått klarering for flyging i vedkommende luftrom. Slike luftromskrenkelser begås oftest av mindre fly. Det kan skje at flyet allerede har vært i kontakt med vedkommende flygeleder, er på samme flyradiokanal og kallesignalet er kodet inn på skjermen til flygelederen. Da kjenner flygelederen flyets planer om høyde og bestemmelsested, og forseelsen blir noe mindre alvorlig.

Dersom et fly kommer inn i kontrollert luftrom uten at flyger og flygeleder har vært i kontakt, må flygelederen lede annen trafikk langt unna kursen til flyet. Situasjonen blir utrygg siden flygelederen ikke vet hva slags hensikt den aktuelle flygeren har. Slike unnamanøvre for ruteflytrafikken kan være kostbart for flyselskapene og tidkrevende for passasjerene.

Kontrollerte luftrom er områder som er begrenset i høyde, med øvre og nedre grense og med yttergrenser som vanligvis er angitt på kart. Yttergrensene kan også være angitt som linjene mellom punkter med publiserte geografiske koordinater. Rundt de litt større, kontrollerte flyplassene er det en kontrollsone fra bakken opp til 2000 til 4000 fot over havet. Over kontrollsonen, eller over kontrollsonene for flere flyplasser er det ofte en TMA som dekker et langt større område enn kontrollsonen rundt flyplassen.

Utenfor kontrollert luftrom kan fly bevege seg fritt uten å opprette kontakt med flygeleder i et flytårn eller i en kontrollsentral. For slike flyginger er det vanlig å sende "blindt" på frekvensen til Norges Luftsportforbund, 123,500 MHz, slik at eventuelle andre fly i samme luftrom vet hvilket fly som flyr i hvilken høyde ved hvilket sted og i hvilken retning. Når slike sendinger taes imot av andre fly sendes gjerne tilsvarende melding tilbake med egne verdier og sted.

Mikronesiaføderasjonen

Mikronesiaføderasjonen er en forbundsrepublikk i regionen Mikronesia i den nordlige delen av Stillehavet. Den består av øyene i Karolinene, bortsett fra Palau: Yap, Pohnpei, Chuuk, Kosrae og flere mindre øyer. Setet for regjeringen er i Palikir på øya Pohnpei.

Øygruppen ble administrert som en del av det USA-styrte UN Trust Territory of the Pacific Islands fra 1947 til 1990. Øyene fikk selvstyre i 1986, og har deretter vært en suveren stat i fri assosiasjon med USA gjennom Compact of Free Association, som sikrer landet både økonomisk og militær bistand fra USA.

Mindelo

Mindelo (Mindelu og Mindel' på lokale kreolske språk), er en kappverdisk havneby på den nordlige delen av øya São Vicente. Mindelo er øyas kommunesenter, og er også sete for det katolske bispedømme ved samme navn, som omfatter hele den nordligste øyrekken (Barlavento) i landet. 62 970 innbyggere, og Kapp Verdes nest største by, etter hovedstaden Praia. 96 % av øyas befolkning bor i byen.

Norges postnumre

Norges postnumre er firesifrede postkoder som beskriver en bys, en bydels eller et tettsteds geografiske plassering i Norge for å effektivisere og kvalitetssikre postsorteringen. Sifrene har synkende grad av generalitet, fra det første som er hovedområde, og så videre. Postbokskunder har normalt eget postnummer og ved etablering av postnummersystemet var dette gjerne 1 høyere enn postnummer for gateadresser.

Landprefikset «NO-» foran de fire sifrene anbefales benyttet for post sendt til Norge fra utlandet, siden mange land har firesifret nummer, men dette prefikset skal ikke benyttes på norsk innenrikspost.

Systemet ble innført 18. mars 1968, og har siden blitt revidert flere ganger uten at grunnstrukturen er vesentlig endret.

Posten Norge har etablert postnummerstrukturen og forvalter denne. Når paragrafene om postnummer i lov om posttjenester trår i kraft skal postnummersystemet forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som en offentlig fellesressurs.De to første sifrene i postnummeret indikerer hvor i landet postnummeret hører til:

Ved angivelse av adresse, påfølges postnummeret av det korresponderende poststedet, eksempelvis «9991 Båtsfjord».

Panama

Panama (spansk: Panamá, IPA [re'puβlika ðe pana'ma]) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord- og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903.

Postnummer

Postnummer, eller postkode, er en kode som hjelper postverkene å sortere post automatisk. Kodenes oppbygning varierer fra land til land og størrelsen på området som koden dekker er varierende. I Norge er minste enhet som har et postnummer en bygning eller et selskap. I andre land kan f.eks. etasjer i en bygning ha sin egen kode.

De skandinaviske landene benytter alle postnummer, det vil si numeriske postkoder. Norge benytter 4 siffer, det samme gjør Danmark. Sverige benytter 5 siffer som deles i to grupper på 3 og 2 siffer.

Rundt om ellers i verden brukes det rene numeriske koder slik som i Skandinavia, eller i kombinasjon med bokstaver. USA benytter for eksempel et femsifret hovednummer med et firesifret detaljeringsnummer som er frivillig i bruk. Den amerikanske koden kombineres normalt med tobokstavsforkortelsen for delstaten. I Storbritannia benyttes en alfanumerisk kode med inntil syv tegn fordelt på to grupper. Flere av de andre samveldelandene bruker en tilsvarende kode, men grupperingen og posisjonen til bokstaver og tall varierer.

Plasseringen av koden i adressefeltet varierer noe. De fleste engelsktalende land plasserer koden som siste del av adressen, på egen linje, mens det i andre land er vanlig å sette den foran og på samme linje som stedsnavnet. Dette henger tildels sammen med at det i de britiske og amerikanske kodene, og de som er inspirert av disse systemet, ikke nødvendigvis er samsvar mellom postkode og stedsnavn (jf. konseptet postby i Storbritannia).

Det første landet som innførte postkoder var Tyskland, i 1941. Deretter fulgte Storbritannia med gradvis innføring fra 1959 og USA i 1963. Per februar 2005 hadde 117 av de 190 medlemslandene i Verdenspostforeningen innført postkoder. Blant landene som ikke har postkoder er Hongkong og Panama.

I en del land, spesielt i Europa, hvor flere land har like postnummersystemer, anbefales det å bruke tobokstavers landkode før nummeret ved sending av internasjonal post. Dette minsker faren for at automatisk postsortering feiloppfatter nummeret og dirigerer det innenfor landet fremfor å dirigere det som utenlandspost.

Rhein-Main-området

Rhein-Main-området (eller Frankfurt/Rhein-Main, tysk: Rhein-Main-Gebiet) er et metropolområde hovedsakelig i den sydlige delen av den tyske delstaten Hessen, men også i Rheinland-Pfalz og den nordvestligste delen av den bayerske Franken-regionen. Selv om området betegnes som polysentrisk, utgjør den internasjonale metropolen Frankfurt am Main det klare midtpunktet. Etter Rhein-Ruhr-området er det Tysklands nest største metropolområde, og har en befolkning på vel over 5,5 millioner mennesker. Den er en av de mest velstående regioner i Europa.

Ved siden av Frankfurt inkluderer området byene Wiesbaden, Mainz, Rüsselsheim am Main, Bad Homburg, Darmstadt, Offenbach am Main, Hanau, Aschaffenburg og Giessen, i noen sammenhenger også Marburg og Wetzlar.

Seksagesimalsystem

Seksagesimalt (base 60) er et tallsystem med 60 som grunntall.

Det stammer fra sumererne i det 3. årtusen f.Kr., videreført til babylonerne. I modifisert form er tallsystemet fortsatt i bruk innen måling av tid, vinkler og for geografiske koordinater.

Tallet 60 er et sammensatt tall og har hele tolv faktorer: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 10, 12, 15, 20, 30, 60. Av disse er 2, 3, og 5 primtall. Med så mange faktoriseringsmuligheter er mange brøker av sexagesimale tall ganske enkle. For eksempel kan en time deles i hele antall av 30 minutter, 20 minutter, 15 minutter etc. Seksti er også det minste tallet som er delelig med alle tall fra 1 til 6.

Skoler i Gran

Skoler i Gran er en liste over skoler i Gran kommune.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.