Gaza (by)

Gaza (arabisk: غزة – Ġazzah; hebraisk: עזה – Azzah) er den største byen på Gazastripen og den største byen i De palestinske selvstyreområdene. Den har ca. 600 000 innbyggere.

Gaza er en havneby ved Middelhavet, strategisk plassert ved den historiske handelsruten mellom Egypt og Syria. Byen har vært bebodd siden 3000 før Kristus. Den var fra 1200-tallet før Kristus en av filisternes viktigste byer og er nevnt i Bibelen. Byens senere historie er stort sett sammenfallende med det øvrige Palestinas fram til 1948, da den ble okkupert av Egypt under den arabisk-israelske krig i 1948 og ble en del av Gazastripen.

Gaza
غزة
Gaza
LandDen palestinske selvstyremyndigheten Den palestinske selvstyremyndigheten
RegionGazastripen
GuvernementGaza
StatusUnder administrasjon av
Den palestinske selvstyremyndigheten Den palestinske selvstyremyndigheten
Grunnlagt15. århundre f.Kr.
TidssoneUTC+2:00, UTC+03:00
Areal74,102 km²
Befolkning606 700 (2014[1])
Bef.tetthet8 187,36 innb./km²
Høyde over havet30 meter
NettsideNettside

Gaza
31°31′0″N 34°27′0″E
Gaza Beach
Stranden ved Gaza by (2006)

Demografi

Majoriteten av befolkningen i Gaza i dag er muslimer. Et lite mindretall av befolkningen, ca. 3500 mennesker, er kristne, hvorav de fleste tilhører den gresk-ortodokse kirken. Ifølge en folketelling i 1997 av det palestinske statistiske sentralbyrået (PCBS), hadde Gaza by og tilstøtende al-Shati-leiren en befolkning på 353 115 innbyggere, hvorav 50,9% var menn og 49,1% kvinner. Gaza har en svært ung befolkning, med over halvparten av dem under 14 år (50,3%) og 25,7% var mellom 15 og 29 år. Ca 13,6% var i alderen 30 til 44, 7,7% fra alderen 45 til 65 og 3,9% var over fylte 64.

En massiv tilførsel av palestinske flyktninger økte Gazas befolkning etter den arabisk-israelske krigen i 1948. Innen 1967 hadde befolkningen hadde økt til om lag seks ganger sitt antall i 1948. I 1997 var 51,8% av Gazas innbyggere flyktninger eller deres etterkommere. Byens befolkning har fortsatt å øke siden den gang, til 409.680 i 2006, og er den største byen i de palestinske territoriene. Fødselsraten er ekstremt høy og det store flertallet der lever i fattigdom, og må stole på mat fra FN for å overleve.

Vennskapsbyer

Referanser

  1. ^ Palestinian Territories Citypopulation.de

Eksterne lenker

Bordingen av Gaza-konvoien i 2010

Bordingen av Gaza-konvoien 31. mai 2010 var en hendelse der israelske spesialstyrker bordet en konvoi bestående av seks sivile skip i internasjonalt farvann i Middelhavet 31. mai 2010. Om bord på fartøyene var rundt 680 pro-palestinske aktivister. Konvoien hadde som mål å bryte blokaden av Gazastripen ved å levere medisin, byggematerialer og annen nødhjelp. Ni av aktivistene, alle med tyrkisk bakgrunn, ble drept i aksjonen. 27 ble skadet, derav 20 aktivister og 7 israelske soldater. Fartøyene ble deretter ført til havn i Israel. Bordingen førte til fordømmelse av Israel i mange land. Reaksjonene overfor Israel var særlig sterke i Tyrkia.

Darg Team

Darg Team er en gruppe rappere fra Gaza. I juni 2009 vant de den første nasjonale konkurransen for rappere i Gaza – en konkurranse som ble holdt parallelt i Ramallah og Gaza by.

Gaza-krigen

Gaza-krigen var en nesten tre uker lang krig mellom Israel og den palestinske islamistiske gruppen Hamas. Konflikten inntraff med en rekke israelske luftangrep den 27. desember 2008 klokken 11.30 lokal tid på Gazastripen. Israel begrunnet angrepet med at det var et svar på rakettbeskytningen fra området mot sivile mål i Israel. Dette var den dødeligste og det kraftigste angrepet som Gazastripen hadde vært utsatt siden seksdagerskrigen i 1967. Den ble av avisa Haaretz sammenlignet med USAs angrep på Irak i 2003. Den 29. desember erklærte Israel krig mot Hamas, og den 3. januar gikk de inn med bakkestyrker. Etter 22 dager med krig ble det den 18. januar inngått ensidig våpenhvile fra begge parter. De israelske angrepene hadde til da resulterte i svært store ødeleggelser på Gazastripen og et stort tap av sivile liv. Israel fikk minimale skader under krigen og få drepte. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza.

I løpet av krigen hevdet Israel flere ganger at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas' infrastruktur, og at de gjorde sitt ytterste for å spare sivilbefolkningen. Imidlertid uttalte Israels president Shimon Peres på et AIPAC-møte den 14. januar at hensikten var å rette et hardt slag mot folket i Gaza, slik at de vil miste lysten til fortsatt å skyte mot Israel. Dette ble fra mange hold tolket som en konstrast i forhold til hva som ellers ble sagt.Den 9. januar (norsk tid) vedtok Sikkerhetsrådet i FN en resolusjon (FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860) som krever umiddelbar stans i kamphandlingene. USA var det eneste landet som ikke stemte for resolusjonen, men gikk likevel langt i å stille seg bak den. Både Hamas og Israel avviste senere på dagen å imøtekomme kravet fra FN. Hamas begrunnet sin avgjørelse med at resolusjonen ikke var i det palestinske folks interesse, mens Israels statsminister Ehud Olmert begrunnet det med at det fortsatt ble skutt raketter mot landet og at resolusjonen dermed ikke fungerte. Presidenten for FNs generalforsamling, Miguel d'Escoto Brockmann, uttalte videre at Israels angrep på Gazastripen er et folkemord. Kritikken ble møtt med avsky hos Israels ambassadør til FN, Gabriela Shalev, som kalte D'Escoto en Israel-hater.Israel har i forbindelse med krigen mottatt mye kritikk for at de har besluttet å forhindre utenlandske journalister fra å rapportere fra Gaza. Beslutningen har også ført til flere beskyldninger om at Israel har til hensikt å styre informasjonstilgangen til deres egen fordel.Det har blitt antatt at mellom 1300 og 1400 ble drept på palestinsk side i Gazakrigen. Det er blitt antatt at rundt 300 barn ble drept. Rundt 5300 ble såret på den palestinske siden, inkludert 1631 barn.

Tapstallene på den israelske siden var langt lavere med 13 drepte. Tre av de israelske drepte var sivile.

Søndag den 18. januar ble det inngått ensidig våpenhvile fra begge sider. Først fra Israel og like etter Hamas. Onsdag den 21. januar var alle israelske soldater trukket ut av Gaza.

Mandag den 19. januar opplyste FN-talsmann John Ging at en halv million mennesker i Gaza var uten vann. Over 4000 bygninger var blitt helt ødelagt og over 20 000 betydelig skadet. Ifølge FN var over 50 000 palestinere blitt hjemløse. BBC NEWS hevdet like etter våpenstillstanden at de verste områdene så ut som om de hadde blitt «rammet av et jordskjelv» og at hele nabolag var blitt jevnet med jorden og forsvunnet. Blant de bygningene som ble ødelagt i de israelske angrepene var Parlamentet i Gaza, Justisdepartementet, Innenriksdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, deler av hovedkvarteret for FNs organisasjon for palestinske flyktninger, et større fengsel som sikkerhetshovedkvarteret Saraya var en del av, lokalene til Essedine al-Qassam-brigadene (Hamas' væpnede fløy) og universitet i Gaza. I tillegg til dette ble flere hoteller, moskeer, drivhus og skoler bombet. Fiskebåtene og havna ved Gaza by ble også ødelagt i de israelske angrepene. Ifølge Norsk Folkehjelps generalsekretær, Petter Eide, ble nesten bare sivile mål rammet i Gaza. Ødeleggelsene på israelsk side var minimale, men på en av krigens siste dager fikk en synagoge i Netivot omfattende skade av en rakett sendt fra Gaza. Ifølge foreløpige beregninger gjort av FN i begynnelsen av februar ble over 14 000 bolighus og 68 regjeringsbygninger helt eller delvis ødelagt. I tillegg ble 31 bygninger brukt av ikke-statlige organisasjoner rammet. 600 000 tonn med giftig betongskrot lå igjen etter ødeleggelsene. FN antok at det ville koste 170 millioner kroner å fjerne den.Virksomheten ble omtalt som Operasjon Støpt bly (hebraisk מבצע עופרת יצוקה: Mivtza Oferet Yetzuka, engelsk: Operation Cast Lead) av det israelske militæret, mens den av flere arabiske og persiske medier ble omtalt som Gaza-massakren.

Gaza-krigen 2014

Gaza-krigen 2014 var en 50 dager lang krig mellom Israel og Gaza som pågikk sommeren 2014. Krigen var en eskalering av den pågående konflikten mellom Israel og Gaza som startet etter at Hamas tok makten på Gazastripen i 2007 - og Israel iverksatte sin blokade av Gaza. Krigen i 2014 begynte etter at Israel lanserte en større militæroperasjon kalt «Operation Protective Edge» på Gazastripen. Angrepet hadde som uttalt mål å stoppe palestinske raketter som ble sendt mot Israel, ødelegge tunneler på grensen til Israel og å ramme Hamas lederskap hardt. Rakettbeskytningene fra Gaza hadde pågått i lav skala over lengre tid, men økte kraftig etter at Israel gjennomførte flere flyangrep mot Gaza i juni. De palestinske rakettbeskytningene hadde sin bakgrunn i den sterke misnøyen som den israelske blokaden hadde skapt for innbyggerne på Gaza. Denne blokaden har vært hovedårsaken til en langvarig konflikt og flere dødbringende trefninger mellom partene.

Det er antatt at voldseskaleringen i juni skjedde på bakgrunn av bortføringen av tre jødiske ungdommer på den okkuperte Vestbredden. Israel beskyldte Hamas for å stå bak ugjerningen, og spenningen økte ytterligere da de tre ungdommene ble funnet drept. Andre forholdt som har blitt trukket frem er forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah.Over 2 200 ble drept og over 10 000 ble skadd i krigen, for det meste palestinere. Krigen gikk hardt ut over sivilbefolkningen, blant annet så ble over 500 barn drept på Gazastripen.110 000 bygninger ble ødelagt eller skadet på Gazastripen og over 100 000 ble gjort hjemløse.

Gaza (andre betydninger)

Gaza har flere betydninger:

Gaza (by) eller

Gazastripen i PalestinaGaza (provins) i MosambikSe også :

Gazakrigene - en pekerside over kriger, slag og konfrontasjoner som omfatter Gaza

Artikler i Kategori:Gazastripen

Gazastripen

Gaza omdirigeres hit. For andre betydninger, se Gaza (andre betydninger)

Gazastripen (arabisk: قطاع غزة‎ transkripsjon: Qiṭɑʿ Ġazza/Qita' Ghazzah, hebraisk: רצועת עזה‎ Retzu‘at Aza) er en smal landstripe på øst-kysten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare Gaza (som også er navnet på den største byen i området). Arealet er på 360 km² (noe mindre enn Oslo), og innbyggertallet 1,7 millioner (i 2012). Gazastripen bebos av palestinere og ble tidligere styrt av Den palestinske selvstyremyndigheten. Nå er det imidlertid Hamas som sitter med kontrollen over Gazastripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra den arabisk-israelske krig i 1948 og deres etterkommere.

Israel, som okkuperte og styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, innførte en blokade i 2007 og kontrollerer dermed stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. Dette har gjort at Israel kan styre innførsel og utførsel av essensielle ressurser. Denne blokaden har ført til stor misnøye hos innbyggerne på Gaza og har vært årsak til en vedvarende konflikt og to større kriger mellom de to. Blokaden ble først innført i 2006, men ble trappet kraftig opp i forbindelse med at Hamas overtok kontroll over Gazastripen året etter.Gazastripen ble i 2008 og 2014 utsatt for omfattende israelske bombeangrep som gikk hardt utover infrastrukturen.

Egypt styrte Gazastripen fra 1948 til 1967. Den eneste grenseovergangen til Egypt (ved Rafah), er fortsatt stengt, pr. mai 2010.

Hamas

Hamas, akronym for Harakat al-Muqawamah al-Islamiyyah (arabisk for Islamsk Motstandsbevegelse), er en palestinsk, islamistisk/nasjonalistisk, paramilitær og politisk organisasjon som er ledet av Khaled Mashaal. Hamas har sterkest oppslutning på Gazastripen, men de har også tilhengere på Vestbredden og i palestinske flyktningleirer utenfor det palestinske selvstyrte området. Organisasjonen ble grunnlagt i 1987, som en reaksjon på den israelske okkupasjonen, og er utover det politiske også kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina.

Hamas er en omstridt organisasjon og enkelte stater regner den som en terrororganisasjon. Blant disse er Israel, EU, Tyskland,USA, Canada og Japan. I tillegg er organisasjonen forbudt i Jordan, til tross for at den ikke regnes som en terrororganisasjon. Organisasjonen er også i praksis forbudt i Saudi-Arabia, som regner den som en del av Det muslimske brorskapet, som anses som en terrororganisasjon. Storbritannia og Australia regner dens militære fløy, Izz ad-Din al-Qassam-brigadene, som en terrororganisasjon uten å regne hele Hamas som terrorister. Verken FN, eller land som Russland, Kina, Brasil, Sveits, Tyrkia og Qatar regner den som en terrororganisasjon. Egypts myndigheter svartelistet også organisasjonen som en terrororganisasjon i 2014, men Hamas-forbudet ble fjernet noen måneder senere. Norge regner ikke Hamas som en terrororganisasjon, til tross for at enkelte politikere har tatt til orde for å svarteliste organisasjonen.Hamas har angrepet israelske militær- og sikkerhetsstyrker, og står bak flere selvmordsaksjoner mot Israel i kampen mot okkupasjonen av de palestinske territoriene.

Hamas har tradisjonelt vært avvisende overfor Israel og har nektet å anerkjenne landets eksistens. Men i de senere år har deres holdning til dette vært mindre bastant. Den 27. juni 2006 godkjente Hamas, sammen med den rivaliserende Fatah-bevegelsen, Fangedokumentet, som ifølge enkelte kommentatorer skulle inneholde en indirekte anerkjennelse av Israels rett til å eksistere. Den samme påstanden kom da Palestina ble oppgradert til å være observatørstat. I 2010 uttalte Aziz Dwaik, leder for Det palestinske lovgivende råd og Hamas' viktigste representant på Vestbredden at «Hamas har akseptert Israels rett til å eksistere og er forberedt på å fjerne programpunktet om å knuse den jødiske staten». Flere motstridende uttalelser har falt i ettertid.

Ibrahim al-Makadmeh

Ibrahim al-Makadmeh (født 1952 i Yibna, død 8. mars 2003) var leder for den militære fløyen av Hamas på Gazastripen som ble drept av israelske styrker i mars 2003. Makadmeh var en av grunnleggerne av Hamas. Han ble anklaget for å ha organisert flere angrep mot Israel som drepte 28 israelere.al-Makadmeh studerte i Egypt hvor han adopterte den islamistiske ideologien til Det muslimske brorskap. Noen år etter at han returnerte til Gaza begynte han å organisere den palestinske islamistiske bevegelsen, og sammen med Ahmed Yassin var al-Makadmeh med på å grunnlegge den palestinske islamistiske organisasjonen Hamas. I 1984 ble al-Makadmeh arrestert, siktet og dømt av israelske myndigheter for ha levert skytevåpen og ammunisjon til forskjellige palestinske militante grupper. I løpet av sine åtte år i israelske fengsler ble han angivelig utsatt for både fysisk og psykisk tortur.

I 1992 ble al-Makadmeh løslatt fra israelsk fengsel, og han begynte å jobbe som tannlege ved Shifa-sykehuset i Gaza mens han fortsatte sitt engasjement for Hamas. Al- Makadmeh og tre av hans medhjelpere ble drept da tre israelske kamphelikoptre avfyrte flere raketter mot bilen han befant seg i da han kjørte ned en gate i sentrum av Gaza by. Drapet på al-Makadmeh fant sted etter at Hamas tok på seg ansvaret for et angrep på en jødisk bosetning som førte til to dødsfall, i tillegg til en massakre på en buss i Haifa som førte til at 17 sivile døde. Ifølge slektningene hans, forventet al-Makadmeh at Israel ville prøve å drepe ham på grunn av hans rolle i Hamas. Israel kunngjorde at attentatet ble gjennomført på grunn av hans terrorhandlinger mot israelske sivile og soldater.

Islamsk jihad

For den egyptiske gruppen med samme navn, se Egyptisk islamsk jihadIslamsk jihad (på norsk ofte omtalt som Islamsk hellig krig, arabisk: حركة الجهاد الإسلامي في فلسطين, Harakat al-Jihād al-Islāmi fi Filastīn) er navnet på en radikal militant palestinsk gruppe som ble dannet i 1980. Gruppens hovedmål er å kjempe mot den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene. Den er i stor grad religiøst motivert og anser både Israel og sekulære arabiske regimer som en manifestasjon av vestlig imperialisme i den islamske verden. Gruppen har gjennomført flere dødelige angrep i Israel, og mot jødiske nybyggere og israelske soldater i de okkuperte områdene. Gruppens væpnede ving heter al-Quds-brigadene.Islamsk jihad har blitt definert som en terrororganisasjon av flere land, deriblant USA, EU, Storbritannia, Japan, Canada, Australia og Israel.

Organisasjonen skal siden 1995 ha vært ledet av Ramadan Shallah. Han er bosatt i Syria og var også en av grunnleggerne av organisasjonen. Shallah har vært ettersøkt av FBI i flere år.

Jabalialeiren

Jabalialeiren er en palestinsk flyktningleir på Gazastripen.

Etter Palestinakrigen i 1948 opprettet UNRWA en 1,4 km² stor flyktningleir nord for den da lille byen Jabalia på Gazastripen. Leiren var beregnet for om lag 35 000 mennesker. Det var fra denne flyktningleiren at den første intifadaen utgikk i desember 1987. I 2006 bodde det rundt 93 000 mennesker i flyktningleiren.Befolkningen ble hardt rammet i forbindelse med krigen mellom Hamas og Israel i januar 2009. En stor andel av bygningene ble ødelagt eller skadet av israelske bomber. Ved en anledning skal åtte mennesker som ble antatt å være fra samme familie blitt drept av en israelsk stridsvogngranat.Hamas’ innenriksminister Saeed Seyyam befant seg i et hus i denne leiren da han ble drept i et israelsk flyangrep den 16. januar 2009.

Johan Jørgen Holst

Johan Jørgen Holst (født 29. november 1937 i Oslo, død 13. januar 1994 på Nesodden) var en norsk statsviter og politiker (Ap). Han var forsvarsminister 1986–1989 og 1990–1993, og deretter utenriksminister fra 1993 til sin død i 1994. Holst er trolig mest kjent for sin medvirkning til Oslo-avtalen som utenriksminister i 1993. Hans stil var intellektuell, men hans forskning var mer preget av interesse for det praktiske, for det som kunne bidra til en fremsynt politikk og især fremme rustningskontroll.

Krisen på Gaza 2008

Krisen på Gaza 2008 begynte 23. januar 2008, da palestinske militante grupper ødela flere deler av grensemuren som skiller Gaza-stripen fra Egypt ved byen Rafah. Titusenvis av Gaza-beboere krysset over grensen inn i den egyptiske regionen Shamal Sina', i jakt på mat og andre forsyninger. Egypts President Hosni Mubarak beordret sine tropper om å tillate palestinerne på grunn av krisen, men om å bekrefte at de ikke brakte med seg våpen tilbake. FNs menneskerettighetsråd fordømte Israel for 15. gang på mindre enn to år dagen etter.

Operasjon Sommerregn

Operasjon sommerregn (hebraisk: מבצע גשמי קיץ) er det militære kodenavnet på de israelske militære operasjonene på Gazastripen som begynte 28. juni 2006. Det uttalte målet for aksjonen er å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost søndag 25. juni 2006. Det hersker imidlertid en del oppfatninger om at Israel brukte denne hendelsen til iverksette mer langsiktige mål, blant annet å forhindre opprettelsen av en palestinsk stat, samt å svekke Hamas.

Hamas' militære fløy og en relativt ukjent gruppering som kalte seg «Den islamske arme» kom like etter kidnappingen med krav til Israel om at alle palestinske kvinner og mindreårige i israelske fengsler måtte løslates i bytte mot den israelske soldaten. I 2006 satt om lag 9.000 palestinere i israelske fengsler, blant dem 100 kvinner og 300 barn og ungdom under 18 år. I de palestinske områdene var det flere fredelige støtteaksjoner for kravene. Kravene ble avvist av Israels statsminister.

Palestinakomiteen

Palestinakomiteen i Norge er en selvstendig og partipolitisk uavhengig organisasjon. Komiteen driver solidaritetsarbeid for det palestinske folkets frigjøringskamp, først og fremst gjennom informasjons- og opinionsarbeid i Norge, og ved praktisk solidaritetsarbeid i Midtøsten. Organisasjonen er medeier i Al Quds Palestinabutikken i Oslo. Palestinakomiteen har i dag i underkant av 4 000 medlemmer og lokallag 27 steder i landet. Organisasjonen er ledet av Kathrine Jensen.

Organisasjonen er en del av paraplyen Fellesutvalget for Palestina med hovedkontor i Oslo.

Sderot

Sderot (hebraisk שדרות, betyr «bulevarder», arabisk سديروت) er en israelsk by nær grensen til Gazastripen. Byen ligger omtrent midt i Israel, nord for Negevørkenen og 10 kilometer øst-nordøst for Gaza by. Den tilhører Sørdistriktet.

Israels tidligere forsvarsminister, Amir Peretz, kommer fra Sderot.

UNEF I

For FN-operasjonen med samme navn 1973–79, se: UNEF II

UNEF I (United Nations Emergency Force) var en fredsbevarende FN-styrke etablert etter Suezkrisen av FNs generalforsamling ved resolusjon 1001 (ES-I) av 7. november 1956. Styrken skulle påse at fiendtlighetene holdt opp og at Frankrike, Storbritannia og Israel trakk seg tilbake fra Egypts territorium. Videre skulle FN-styrken overvåke våpenhvilen og stå som en buffer mellom israelske og egyptiske styrker. Styrken var utstasjonert til 1967.

Yasir Arafat

Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:محمد عبد الرحمن عبد الرؤوف عرفات القدوة الحسيني) (født 24. august 1929

i Kairo, Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i den palestinske selvstyremyndigheten (PNA), og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.

Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.

Sent i 2004, etter å ha vært innesperret i sitt hovedkvarter i Ramallah i over to år av den israelske armeen, ble Arafat syk og falt i koma. Arafat døde den 11. november 2004, i en alder av 75 år. Dødsfallet skapte stor sorg blant det palestinske folket, og det ble spekulert hyppig i media om potensielle dødsårsaker. Den eksakte dødsårsaken er fortsatt ukjent, og selv om legene snakket om idiopatisk trombocytopenisk purpura og skrumplever, ble det ikke foretatt noen obduksjon.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.