Gat

Gat eller Get (bibelhebraisk: גַּתGaṯ, «vinpresse»; latin: Geth), «filisteres Gat», var en av de fem filistiske bystatene som ble etablert i nordvestlige Filistia i oldtidens Midtøsten. I henhold til Bibelens Det gamle testamente var kongen av Gat en hersker ved navn Akisj på tiden til Saul, David og Salomo i oldtidens Israel. Det er uklart om det viser til to eller flere konger med dette navnet Akisj eller ikke.

Tel-Tsafit-206
Tell es-Safi, haugen som er identifisert som Gat.
Cafit030
Arkeologiske funn på Tell es-Safi (Gat).

Litterære kilder

Gat var også hjembyen til Goliat, som nevnt i Bibelen i forbindelse med den unge David. Mens David flyktet fra Saul, rømte han til Gat og tjente under dennes konge Akisj. I henhold til Andre Samuelsbok 15:19[1] også til Ittai og hans 600 krigere som støttet David i hans landflyktighet fra sin opprørske sønn Absalom. I henhold til Første kongebok 2:39–2:40[2] ved begynnelsen av Salamos styre dro Sjimi til Gat for å hente en rømt slave. I Andre kongebok 12:17[3] nevnes det at arameerkongen Hasael gikk til angrep på Gat og erobret byen, og avanserte deretter videre mot Jerusalem.

Gat er også nevnt i Amarnabrevene som «Gimti/Gintu», styrt av en konge ved navn Shuwardata, og muligens også av en Abdi-Ashirti. Arkeologiske utgravninger gjort i den senere tid ved stedet har frambrakt dramatiske bevis på beleiring og ødeleggelse av stedet på slutten av 800-tallet f.Kr., antagelig knyttet til hendelsen nevnt over.

Andre steder ved navn Gat

Gat var et vanlig stedsnavn i oldtidens Israel og de omliggende områdene. Ulike byer er nevnt i Bibelen med slik navn som Gat til filisterne, Gath-Gittaim, Gat-Hefer og Gat-Karmel, og andre steder med tilsvarende navn som opptrer forskjellige kilder fra oldtiden, inkludert Amarnabrevene. En gittitt er en person fra Gat.[4]

Arkeologisk område

Gat, Tell es-Safi og Tel Zafit (arabisk: تل الصافي‎, Tall aṣ-Ṣāfī; hebraisk: תל צפית‎, Tel Tzafit) er arabiske og hebraiske navn for oldtidshaugen som i dag er identifisert som det historiske Gat, det ene av fem byer i oldtidens kanaanittiske og filistiske pentapolis (fem bystater) sammen med Gaza, Ekron, Ashkelon, og Ashdod. Det er et stort arkeologisk sted med flere periodelag som er lokalisert midt i Israel, bortimot halvveis mellom Jerusalem og Ashkelon, på grensen mellom sørlige kystsletten av Israel og de judeaske lavberget, Sjefela.

Stedet var først bemerket av utforskere på midten av 1800-tallet e.Kr. og ble deretter kortvarig undersøkt i 1899 av de britiske arkeologene F. J. Bliss og Robert Macalister, men omfattende undersøkelser ble ikke gjort av stedet før i 1996 da en langtidsprosjekt ble ledet av Aren Maeir fra Bar-Ilan-universitet i Israel. Siden da har utgravninger, undersøkelser og andre studier blitt gjort ved stedet, fokusert på ulike kulturer, perioder og aspekter relatert til stedet, dets kultur og historie, og omgivelser.

Stedet har vært befolket siden førhistorisk tid og fram til moderne tid. Det tidligste bevis for bosetning er fra kobberalderen, ca 5000 år f.Kr., deretter har det vært sammenhengende bosetning fram til den palestinske landsbyen Tell es-Safi, forlatt i 1948 grunnet den arabisk-israelske krig samme år.

Referanser

  1. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 15:19 Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ Nettbibelen: Første kongebok 2:39–2:40
  3. ^ Nettbibelen: Andre kongebok 12:17
  4. ^ «Gittite». WebBible Encyclopedia.

Eksterne lenker

Koordinater: 31°42′00″N 34°50′49″Ø

Portaler: Historie | Arkeologi

Akisj

Akisj er navn i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som er benyttet for to filistiske konger i bystaten Gat (den ene av fem slike), som er identifisert av de fleste forskere som dagens Tell es-Safi i Israel. Navnet Akisj kan bety «sint» eller «fryktelig», eller var kanskje like gjerne en generell tittel for filistiske konger.

Brouwersdemningen

Brouwersdemningen (ned.: Brouwersdam) ble bygget for å beskytte deler av de nederlandske øyene Goeree-Overflakkee i provinsen Zuid-Holland og Schouwen-Duiveland i provinsen Zeeland mot springflo og ekstremt høyvann. Brouwersdemningen er den syvende av fjorten demninger som inngår i Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken). Den er 6,5 km lang, og stenger forbindelsen mellom den tidligere fjorden Brouwershavense Gat og Nordsjøen. Fjorden var 30 meter dyp på det laveste punktet. Demningen ble påbegynt i 1962, og da den ble opplevert i 1971 ble vestsiden av fjorden Grevelingen stengt, østsiden var stengt av Grevelingendemningen. Nederland hadde blitt en ny, kunstig, innsjø rikere – Grevelingenmeer. Ved åpningen av demningen i 1971 ble også en hovedvei mellom provinsene åpnet, riksvei N57.

Da arbeidet begynte i 1962, var Brouwersdemningen en av de mest komplekse demningene som ble bygget. Akkurat som Grevelingendemningen ble sett som en øvelse for Brouwersdemningen, var denne en øvelse for Oosterscheldekeringen som ville kreve enda mer av konstruktører og entreprenører. Igjen måtte ulike byggemetoder tas i bruk. Takket være forholdene ble demningen delt i tre prosjekter: sandbankene Middelplaat og Kabbelaarsplaat ble gjort til en banke; deretter ble stykket mellom Moermond på Schouwen-Duiveland og den nye sandbanken og stykket mellom den nye sandbanken og Goeree-Overflakkee stengt samtidig. Mellom Moermond og sandbanken skulle en demning av betongblokker legges, mens den andre delen skulle stenges med caissons. På slutten av 1971 var demningen ferdig, og forbindelsen mellom Grevelingen og Nordsjøen var brutt.

Ti år senere ble en sluse, Brouwerssluis, bygget inn i demningen, slik at saltvann kunne komme inn i Grevelingenmeer. Slusen var ferdig 1. juni 1978, og takket være denne gikk flora og fauna langsomt tilbake fra å være en brakkvannsbiotop til å bli en saltvannsbiotop igjen.

Diamond League 2010

Diamond League 2010 var en serie over 14 friidrettskonkurranser som startet 14. mai og ble avsluttet 27. august. Diamond League erstatter Golden League, hvor utøverne måtte vinne alle stevnene i serien for å vinne sammenlagt; i Diamond League benyttes et poengsystem.

Det ble kåret vinnere i 16 øvelser for kvinner og menn.

Galskap

For den noirske spillefilmen fra 1985, se Galskap!

Galskap er det å være gal, det vil si det å ikke være tilregnelig, men å oppføre seg tåpelig og meningsløst. Synonymer til galskap kan være vanvidd, mani, demens, psykose, narrestreker og dårskap.

Galskap er et velkjent personlighetstrekk som er hyppig omtalt blant annet i gamle bibelske tekster. Galskap kan ha sykelige årsaker.

Gate

Gate er en betegnelse på en kort vei, normalt i by eller tettsted. Gater er vanligvis avgrenset av langsgående kantstein mot et fortau.

Gater får ofte navn etter avdøde personer fra lokalmiljøet, personer som har satt preg på området, kongelige og andre kjente personer - samt beliggenhet i geografien. En særlig gruppe av gater utgjøres av gågatene, hvor ferdsel med motordrevne kjøretøy er forbudt, eller kun tillatt i korte tidsrom av døgnet.

Norges mest kjente gate er Karl Johans gate i Oslo.

Verdens smaleste gate er ifølge Guinness World Records Spreuerhofstraße i Reutlingen i Tyskland. Denne gaten er 31 cm bred på sitt smaleste.

Gatsoft

Gatsoft AS er et norsk programvareselskap som ble stiftet i 1991 av gründerne Amund Haldorsen, Tommy Hobæk og Gordon Terjesen, med forretningsideen «Windowsbaserte nisjeløsninger». Selskapet jobber hovedsakelig med programutvikling for bemanningsplanlegging og personalstyring, og hadde i 2013 47 ansatte fordelt på kontorer i Porsgrunn, Oslo og Malmö. Selskapet er mest kjent for programvaren Gat.

Gatsoft ble i 2008 sertifisert som Miljøfyrtårn bedrift.

Gauldal seilflyklubb

Gauldal Seilflyklubb er en flyklubb som ble stiftet i 1995, og benytter Ler flyplass som sin hovedbase.

Klubben fløy i starten med innleide fly, og har hatt skoletilatelse siden starten. I 1998 anskaffet klubben et selvstartende seilfly, en PIK-20E. I 2000 ble seilflyklubben en ren motorseilflyklubb, da en Scheibe Falke SF-25C ble siste tilskudd til flyparken. Siden den gang har klubben variert i medlemsmengde og antall operative fly. Per 2016 har klubben ca. 45 medlemmer, hvorav 20 aktive seilflygere.

Gauldal Seilflyklubb har egen seilflyskole godkjent av Norges Luftsportsforbund for utdanning av sine medlemmer. Klubben har for tiden fire instruktører, og en skolesjef.

Seilflyklubben har eget lokale på Ler flyplass, og leier plass i flyplassens hangar.

I 2016 har klubben to motorseilfly: LN-GAW L-13 SL Vivat og LN-GAT Scheibe SF-28A Tandemfalke.

Getsemane

Getsemane (fra hebraisk: Gat-Schemen: oljepresse) er en hage ved foten av Oljeberget i Jerusalem på den andre siden av Kidrondalen. Getsemane er i henhold til kristen tradisjon og Det nye testamentet i Bibelen det stedet hvor Jesus oppholdt seg med disiplene for å be natten før korsfestelsen.

Hagen har gitt navn til store, personlige kriser som enkelte mennesker kan oppleve når man snakker om en Getsemane-kamp.

Getsemani er også navnet på en av de historiske bydelene i Cartagena de Indias som er et beskyttet UNESCO-minne.

Goliat

For olje- og gassfeltet, se GoliatfeltetGoliat (hebraisk: גָּלְיָת – Gålyāṯ; arabisk: جَالُوت – Ǧālūt) er en figur fra Det gamle testamentet i Bibelen, også kjent som Goliat fra Gat (en av fem bystater til filisterne), var en filistisk kriger, beskrevet som en kjempe, og kjent for sin berømte kamp mot den unge israelske gjetergutten David, den framtidige konge av Israel. Tvekampen er beskrevet i den hebraiske Bibelen/den kristne Bibelen (Det gamle testamentet), og nevnt i korthet i Koranen.

Goliatbiller

Goliatbiller (Goliathus spp.) er en slekt av biller som hører til gruppen gullbasser (Cetoniinae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Disse billene, som lever i tropisk Afrika, er noen av de største billene som finnes. Slekten har fått sitt navn etter kjempen Goliat fra Gat, som ble beseiret av den senere kong David ifølge Første Samuelsbok kapittel 17.

Jernbane i Israel

Israels jernbane (רַכֶּבֶת יִשְׂרָאֵל, Rakevet Yisra'el) er Israels stateide, nasjonale jernbaneselskap som er ansvarlig for alle Intercity- og forstadstog samt godstrafikk med jernbane i landet. Alle linjer har normalspor, men togtrafikken i Israel praktiserer fortsatt venstrekjøring. Linjenettet er konsentrert om den tettbefolkede kystsletten og herfra går det linjer fra Tel Aviv i flere retninger.

Kiryat Gat

Kiryat Gat (hebraisk: קִרְיַת גַּת, arabisk: كريات جات) er en by i Sørdistriktet i Israel. Den ligger 56 km sør for Tel Aviv, 43 km nord for Beersheba og 68 km fra Jerusalem.

Oesterdemningen

Oesterdemningen (ned.: Oesterdam, oester er nederlandsk for østers) er en 11 kilometer lang sekundær demning i Deltaprosjektet (ned.: Deltaplan) som ligger mellom øyene Tholen og Zuid-Beveland i den nederlandske provinsen Zeeland. Demningen forbinder fylkesveiene N286 og N289 med hverandre. Da Oesterdemningen ble åpnet av dronningens kommissær i Zeeland 6. november 1989, var den lengste demningen i Deltaprosjektet ferdig etter en byggetid på 10 år.

Demningen selv består av de følgende delene:

den sydlige delen som ligger ved Zuid-Beveland og Kreekraksluizen,

åpningen Marollegat mellom den sydlige delen og Speelmansplaten,

delene Speelmansplaten 1 og 2,

Bergse Diepsluis på arbeidsøyen og

åpningen Tholense Gat mellom Tholen og Bergse Diepsluis.Regjeringens avgjørelse om å la Oosterscheldekeringen være delvis åpen førte til at flere demninger måtte bygges lengre øst om man skulle være relativt sikre på at områdene ikke skulle oversvømmes igjen. Takket være disse demningene kunne også et løfte Nederland hadde gitt Belgia i 1968 bli holdt, en «vannvei» uavhengig av tidevannets vekslinger skulle bygges mellom Rotterdam og Antwerpen. Denne skulle være uavhengig av tidevannets vekslinger. Belgia hadde holdt sin del av avtalen da de bygget Schelde-Rijnkanalen og nå hadde Nederland gjort sitt.

Sammen med Philipsdemningen, Markiezaatskade, Bathse spuisluis og Bathse spuikanaal faller denne demningen under det som kalles kompartimenteringsarbeidene. Disse ble anlagt for å forhindre at sand- og leirebanker (ned.: schorren og slikken) skulle komme til å lide når tidevannet ikke lengre hadde fritt spill i Oosterscheldes delta. Oesterdemningen er viktig for ferskvannshusholdningen i Zeeland og Noord-Brabant, den skiller saltvann og ferskvann. Sammen med Philipsdemningen sørger Oesterdemningen for at Oosterschelde deles opp slik at tidevannets bevegelser kommer mer overens med situasjonen før Nordsjøen ble stengt ute fra elvedeltaet. Man anser også at demningene reddet østersdyrkingen i Yerseke, da østersdyrkerne er avhengige av tidevannet for deres avlinger. Det siste, men ikke minst viktige var at demningene beskytter områdene innenfor mot høyvann og springflo.

En kunstig innsjø på 1000 hektar, Zoommeer, ble til da demningen ble stengt. Den er en del av Rijn-Scheldekanalen. Man håpet på denne måten å få vannivået i Oosterschelde til å bli 2,7 meter høyere.

Veerse Gat

Veerse Gat var en av fire fjordmunninger i Nederland som ble stengt i forbindelse med Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken). Den lå mellom øyene Noord-Beveland og Walcheren i provinsen Zeeland, og ble i 1961 stengt med Veerse Gatdemningen.

Stengningen forandret Veerse Gat fra å være et område under innflytelse av tidevannet til en innsjø med mer eller mindre fast dybde. Om vinteren blir for eksempel nivået satt i forhold til hvor mye vann som kommer fra områdene rundt, mens man om sommeren holder regning med vannsport og sportsfiskere.

Frem til stengingen kunne det være værhardt i Veerse Gat, der også sand- og leirbanker var skjulte farer. Gjennom tidene har flere skip gått på sandbanker og sunket, som også tremasteren De Roompot gjorde. Den var på 719 metriske tonn, bygget av tre med kobber-beplating og på vei til hjemmehavnen fra nederlandsk vest-india da den gikk på en sandbanke og sank 29. juni 1853.

Etter stengningen skrev den nederlandske chansonnieren Jaap Fischer sangen Het Veerse Gat (1962). I refrengets første linje er teksten Het gat is dicht, de haven ligt voor johoho, voor johohohohohoker (no.: Munningen er stengt, havnen en vits). Videre spår han at Fritz und Wilhelm kommer schnell og at Veere vil bli en turistby.

Veerse Gatdemningen

Veerse Gatdemningen (nederlandsk Veerse Gatdam) er demningen som stenger forbindelsen mellom den tidligere fjorden Veerse Gat og Nordsjøen. 27. april 1961 ble Veerse Gat forandret til Veerse Meer, en kunstig innsjø. Dette er den tredje av fjorten demninger som inngår i Deltaprosjektet (nederlandsk Deltawerken).

Demningen ble bygget for å beskytte deler av øyene Walcheren og Noord-Beveland i den nederlandske provinsen Zeeland mot springflo og ekstremt høyvann. Byen Veere ble avstengt fra Nordsjøen, og dens fiskerhavn ble flyttet til Colijnsplaat like før demningen var ferdig. Veerse Meer er i dag et populært sted for ulike vannsporter og lystbåter. Særlig brukes innsjøen av seilbåter og vindsurfere.

Veerse Gatdemningen er 2,8 km lang, og forbinder Walcheren og Noord-Beveland. Over demningen er riksvei 57 lagt, en av hovedforbindelsene mellom Walcheren og Zuid-Holland.

Konstruksjonen er dels et asfaltdekket dike som ble bygget over Plaat van Onrust («den urolige sandbanken») og dels over firkantede, hule betongkasser (caissons). Disse ble støpt i en dokk anlagt mellom Veere og Vrouwenpolder. Videre er caissonnene utstyrt med åpninger slik at de ikke hindret tidevannet mens demningen ble bygget. Først da demningen var ferdig ble lukene lukket, og dammen stengt.

Veerse Meer

Veerse Meer (nor. Veeres sjø) er en kunstig innsjø i den nederlandske provinsen Zeeland, som ble skapt da Veerse Gat ble stengt med Veerse Gatdemningen i 1961. Demningen er en del av Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken). Veerse Meer ligger på nordsiden av Walcheren og Zuid-Beveland, og sør for Noord-Beveland. I vestenden av sjøen skiller Veerse Gatdemningen den fra Nordsjøen, mens dens østgrense med Oosterschelde er Zandkreekdemningen som ble stengt 3. mai 1960.

Sjøen er 22 km lang og den dekker 2030 hektar når nivået er på høyde med NAP. Bredden varierer fra 150 meter på det smaleste til 1500 meter, mens dybden er gjennomsnittlig 5 meter og kan nå en maksimal dybde på 25 meter. Om sommeren blir vannstanden regulert slik at den er høyere enn om vinteren. I sjøen ligger 13 ubebodde øyer.

Vannet i Veerse Meer er brakt, saltinnholdet varierer. Fra mai 2004 slippes saltvann inn fra Nordsjøen, dette forårsaker tidevann med en nivåforskjell på omtrent 14 centimeter og en økning i saltinnholdet. Dette er for øvrig et av de få stedene i Nederland der Zuiderzee-krabben (Rhithropanopeus harrisii), Trompetkalkkokerworm (nederlandsk navn) (Ficopomatus enigmaticus) og Palingbrood (nederlandsk navn) (Electra crustulenta) finnes.

Innsjøen er et populært mål for seilere, sportsfiskere og dykkere. Den har 3500 liggeplasser for lystbåter og et antall plasser der dykking foregår, blant annet nord for Wolphaartsdijk og vest for Veere. Rundt 12 000 ørreter settes årlig ut her, halvparten er bekkeørret (Salmo trutta fario) mens resten er regnbueørret (Salmo gairdneri).

Veluwe

Veluwe er et skogsområde i sentrum av Nederland, i provinsen Gelderland.

Området ligger mellom tettstedene Apeldoorn – Dieren – Arnhem – Wageningen – Ede – Harderwijk – Hattem.

På Veluwe ligger bl.a. områdene Solse Gat og nasjonalparken Hoge Veluwe.

Store deler av Veluwe består av åser som er skapt i istiden, og dets høyeste punkt er 110 meter. Området er rik på bekker og småelver; noen naturlige, noen utgravd. Langs disse bekker finnes for nederlandske termer spesiell natur (planteliv/flora og fauna.)

Mye skog på Veluwe er plantet for å holde sanddynene på plass, og er derfor rik på grantrær, som ble funnet velegnet til formålet. Deler av området er også tradisjonelt brukt til jakt. Prins Hendrik, gift med dronning Wilhelmina, satte ut villsvin i området. I området forekommer også muflon og muntjac (Muntiacus reevesi), som er introduserte arter i Nederland. Ravn er også introdusert til området. Ellers er Veluwe rik på hjort og diverse fuglearter.

Zandkreekdemningen

Zandkreekdemningen (ned.: Zandkreekdam) er en 830 meter lang sekundær demning i Deltaprosjektet (ned.: Deltaplan) som ligger mellom øyene Noord-Beveland (Kats) og Zuid-Beveland (Wilhelminadorp) i den nederlandske provinsen Zeeland. Demningen var den andre av demningene i Deltaprosjektet som ble bygget. Den er også i bruk som fylkesvei N256, som forbinder Goes og Zierikzee. Veien over demningen ble offisielt åpnet av dronningens kommissær jonker A. F. C. de Casembroot 1. oktober 1960. Denne demningen brøt forbindelsen mellom fjordmunningen Veerse Gat og Oosterschelde, når så Veerse Gatdemningen er ferdig, har den kunstige innsjøen Veerse Meer blitt til.

Zandkreekdemningen er en av to demninger som hører til en plan som ble utviklet i 1930-'39, Drie Eilandenplan (no.: tre-øy-planen). Denne planen hadde to delmål: ta mer land tilbake fra sjøen og veiforbindelser mellom Walcheren, Noord- og Zuid-Beveland. Etter den store oversvømmelsen i 1953 ble planen integrert i Deltaplanen, men med et endret mål: det viktigste var nå å beskytte landet mot springflo og oversvømmelser. Byggingen av Zandkreekdemningen ble startet i 1959, det var den første delen av planen som ble utført.

Demningen selv består av fire deler:

den nordlige delen som ligger mellom slusen Katse heule og øyen Noord-Beveland,

slusen Katse heule,

caissonene som ble senket i Zandkreek og

stenkaien ved Zuid-Beveland.I 1959 begynte byggingen av slusen med en demning til Noord-Beveland, deretter fulgte en stenkai fra Zuid-Beveland. Det siste man gjorde var å stenge Zandkreek, den siste (160 meter brede) åpningen, med standardiserte caissons. Disse var 11 meter lange, 7,5 meter brede og 6 meter høye. 3. mai 1960 ble forbindelsen mellom Veerse Gat og Oosterschelde stengt med to caissons som var forbundet med hverandre.

Ved siden av demningen ble Katse heule bygget, en sluse som både sørger for at skip og lystfartøy kan komme og gå mellom Veerse Meer og Oosterschelde og å regulere vannstanden og vannhusholdningen i Veerse Meer.

For at Zandkreekdemningen skulle kunne fungere optimalt, måtte en del punkter oppfylles:

dammen måtte stenges ved lavvann, helst på den tiden da forskjellen mellom høy- og lavvann er minst. Dette fant sted to ganger i måneden.

strømmen i vannet måtte være mindre enn 0,8 meter per sekund når en caisson ble plassert.

caissonnene måtte plasseres nøyaktig, slik at de formet en rett linje. For å få til dette ble en kran brukt.

etter at den siste, doble caissonen hadde blitt plassert måtte et ekstra element plasseres slik at caissonen ikke kom til å bli fylt med vann ved høyvann. Dette måtte skje før vannet steg, caissonen ville ellers ligge 0,5 meter under vannoverflaten.

sand og stener som skulle sørge for at tidevannet ikke forskjøv caissonene måtte plasseres før disse ble satt på plass. Slik kunne vannet fremdeles passere under dem.

fylling av skjøtene mellom caissonene

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.