Frankrike

Koordinater: 46°N 2°Ø

Republikken Frankrike
République française

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Frihet, likhet, brorskap
(fransk: Liberté, égalité, fraternité)

Kart over Republikken Frankrike

InnbyggernavnFranskmann, fransk
HovedstadParis
TidssoneUTC+12
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 42
674843
0,3 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 21
64 473 140
Bef.tetthet103,44 innb./km²
HDI0,884 (rangert som nr. 20)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentEmmanuel Macron
StatsministerÉdouard Philippe[1]
Offisielt språkFransk1
ValutaEuro3, CFP-franc4
Nasjonaldag14. juli
Nasjonalsang«Marseillaisen»
ISO 3166-kodeFR
Toppnivådomene.fr

Frankrike (fransk: France), offisielt Republikken Frankrike (fransk: République française) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike strekker seg i Europa fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser i Europa til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland – samt, via Kanaltunnelen, til Storbritannia. (Den sistnevnte grensen er gjenstand for en separat traktat mellom de to land.) Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam, mens Frankrike og Kongeriket Nederlandene deler grense på Saint Martin.

Frankrike er et demokrati organisert som en enhetsstatlig semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den sjette største økonomien i verden (2005). Landets hovedidealer framlegges i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Frankrike var en av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner. Landet er medlem av organisasjonen for frankofonien og G8. Landet er arealmessig det største i EU, og er fellesskapets nest største økonomi etter Tyskland. Det er også ett av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Etymologi

Navnet France kommer fra latin Francia, «frankernes land». Det norske Frankrike har samme opprinnelige betydning, og ligger tett oppimot den tyske formen Frankreich og nederlandsk Frankrijk. I tillegg til å bety hele landet Frankrike kan France også vise spesifikt til landskapet Pays de France i regionen Île-de-France i Paris-området.For å skille mellom det historiske riket til frankerne og det moderne Frankrike benyttes uttrykket «Frankerriket» om førstnevnte på norsk. (Ett eksempel på bruken av France i regional betydning er i stadionnavnet Stade de France, der «France» ikke viser til landet, men til landskapet med samme navn.)

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Frankrikes geografi

Satellite image of France in August 2002
Satellittbilde av Frankrike.

Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Republikken Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibia, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiahavet, Stillehavet og Antarktis

France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland.

Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor landet grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sørøst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh.).

I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.

Klima

Frankrike har en lang kystlinje: mot Den engelske kanal og Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør. Store deler av Frankrike har derfor et kystklima: mildt og vått, og med mindre forskjell på sommer og vinter ved kysten enn i innlandet. Varme luftstrømmer fra tropene gir Sør-Frankrike et tørt og varmt klima, samtidig som sammenstøt mellom disse og kalde luftstrømmer fra Arktis, presset inn fra Atlanterhavet, kan forårsake svært omskiftelig vær. Varmerekorden for Vest-Europa er registrert sør i Frankrike.

Klimatisk variasjon, store nedbørmengder og varm luft har gitt landet grønne løvskoger med eik, bøk, platan, ask, lind og agnbøk. Sør-Frankrike har mest furu-, steineik- og korkeikskoger. De tørrere områdene er tynt bevokst av lave busker og tornebusker som kan bli opp til to meter høye.

Alpene preger de østlige deler av Frankrike. Denne fjellkjeden er ca. 70 millioner år gammel, et resultat av kollisjon mellom to av jordens tektoniske plater. Prosessen forårsaket en lang periode med vulkansk aktivitet, og det oppsto høye topper både i Frankrike og andre vesteuropeiske land, blant annet Puy de Sancy, som er den høyeste toppen i det sentrale Frankrike.

Demografi

Språk

Road signs bilingual Breton in Quimper
Tospråklige skilter i Quimper, bretonsk Kemper, Bretagne.

Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Det offisielle franske språket baserer seg på dialekten i Île-de-France. Alle dialektene i nord inngår i begrepet la langue d'oïl, avledet av det gamle ordet for «ja». De ulike dialektene i nord, eksempelvis normannisk og picard, snakkes i dag i liten grad, og da helst av eldre mennesker.

Sør for en linje fra Bordeaux til Lyon snakkes det imidlertid la langue d'oc (som også betyr «ja»), som minner mer om språk som katalansk, spansk og italiensk. Langue d'oc snakkes i flere dialekter, blant annet gascon, provençalsk og francoprovençalsk. La langue d'oc har vært motarbeidet av den franske stat i nær 200 år, slik at de fleste i sør snakker standardisert fransk med en uttale influert av la langue d'oc. Imidlertid er det i dag fornyet interesse for la langue d'oc.

Fransken som snakkes i de oversjøiske departementene Martinique og Guadeloupe i Karibia og på øya Réunion i Det indiske hav, kalles kreolsk. Kreolsk har forenklede former, en spesiell uttale og et ordforråd farget av nabospråkene i regionen.

I Roussillon ved Middelhavet snakkes det katalansk, i Pays Basque (Baskerland) helt i sørvest snakkes det baskisk, lengst i nord ved byen Dunkerque snakkes det nederlandsk. I det nordøstre hjørnet snakkes det tyske dialekter, rhinfrankisk i Lorraine og alsacien i Alsace. I noen fjelldaler i sørøst snakkes det italiensk, mens språket på Korsika er et eget språk som minner om italiensk. Bretonsk er et keltisk språk i nær slekt med walisisk som snakkes av mange i den vestre halvdelen av Bretagne.

Undervisning i offentlige skoler foregår i dag hovedsakelig på standardisert fransk.

Religion

Den franske staten er strengt ikke-religiøs, og all religionsutøvelse ses på som en privatsak. Skolene er strengt ikke-religiøse, og staten gir ingen penger til drift av de religiøse samfunnene.

Dermed føres det ikke statistikk over religiøs tilknytning i befolkningen. Den katolske kirke er imidlertid den tradisjonelle religionen for det store flertallet, og man regner med at over 75% av befolkningen er døpt katolikker, men bare 55% sier at de er katolsk. Spesielt står den katolske religionen sterkt i Bretagne, Normandie og andre områder i vest. Protestantene utgjør 2-3% av befolkningen, og det finnes lommer av tradisjonelt protestantiske områder i mange deler av Frankrike, spesielt i deler av Sør-Frankrike og i Alsace. To tredjedeler av protestantene er reformerte, en tredjedel lutheranere. Frankrike har også en av de største jødiske befolkninger i Vest-Europa, og de utgjør ca. 1% av befolkningen.

Frankrikes nest største religion er imidlertid islam, og ca. 5-7% av befolkningen er muslimer. Muslimene er konsentrert i immigrantmiljø i de største byene.

Agnostikere eller ateister utgjør 26-31% av befolkningen.[2][3]

Historie

Utdypende artikkel: Frankrikes historie

Frankrike er en av Europas eldste nasjonalstater. Frankrike har vært befolket siden steinalderen, og allerede med frankerne fra 800-tallet oppstod forløperen til det moderne Frankrike. Opp igjennom historien har landet vært en av de mektigste i Europa, med berømte herskere som Ludvig XIV og Napoléon Bonaparte.

Den franske revolusjon er en av de viktigste hendelser ved inngangen til moderne tid, og satte landet på hodet både kulturelt, politisk og sosialt. På attenhundretallet, under La Belle Époque var Frankrike verdensledende innenfor kunst, litteratur og annen kultur. På første halvdel av nittenhundretallet var landet sentralt i både første og andre verdenskrig.

I etterkrigstiden har Frankrike vært en av de store pådriverne for EU-samarbeidet, samtidig som landet har blitt preget av avkolonialiseringen. Landet har fått en styreform som ofte kalles semipresidentialisme, og har (med bare to unntak) blitt styrt av høyreorienterte presidenter siden de Gaulle overtok fra René Coty.

Fra Romerriket til revolusjonen

Musée des Beaux-Arts de Dijon - Louis XIV 2
Ludvig XIV var kjent som «solkongen», og regjerte med eneveldig makt. Hans mest kjente sitat er L'état, c'est moi! – «Staten, det er meg!».

Det moderne Frankrikes grenser er omtrent sammenfallende med utstrekningen til Gallia, som var bebodd av de keltiske gallerne. Gallia ble erobret av Julius Cæsar og underlagt Romerriket i det første århundre før Kristus. Dette førte til at gallerne tok opp romernes språk (der det franske språket etter hvert oppstod fra vulgærlatin) og kultur. Kristendommen kom til landet i løpet av det andre og det tredje århundret etter Kristus, og fikk en dominerende stilling i løpet av det fjerde og det femte århundre.

I det fjerde århundre etter Kristus ble de østre delene av Gallia invadert av germanske stammer, deriblant Frankerne. Sistnevnte skulle etter hvert gi navn til landet. Frankerne var de første av germanerne til å gå over til kristendommen, noe som skjedde da kong Klodvig I lot seg døpe i 498. Frankernes tidlige omvendelse til kristendommen gav opphav til det franske uttrykket la fille aînée de l'Église catholique («den katolske kirkes eldste datter»), noe som i fransk selvbevissthet symboliserte Frankrikes sentrale rolle i det kristne Europa.

I 843 ble Karl den stores Frankerrike delt gjennom Traktaten i Verdun. Av de tre nye rikene ble det vestligste (Vestfranken) kimen til det som skulle bli Frankrike. Karolingerne kom til å styre vestriket frem til 987 da Hugo Capet ble fransk konge. Hugos etterkommere, gjennom dynastiene Capet, Valois og Bourbon, kom med tiden til å samle og senere utvide landet gjennom en serie med kriger og strategiske giftermål. Fra 1209 fikk franskmennene gjennom Albigenserkorstoget utryddet de hedenske katarene og utvidet riket til å omfatte Oksitania. I 1337, like før svartedauden kom til landet, begynte den såkalte hundreårskrigen mot England. I andre halvdel av 1500-tallet var Frankrike plaget av en indre religionskrig, noe som kulminerte med Bartolomeusnatten i 1572 da hugenottene ble slaktet ned og fordrevet. I løpet av 1600-tallet nådde det franske monarkiet sin største makt, under styret til Ludvig XIV. På denne tiden var Frankrike Europas mest folkerike land, og hadde en enorm innflytelse på europeisk politikk, økonomi og kultur. Det franske språket ble dominerende i internasjonalt diplomati og samhandel, og franske filosofer og forfattere var de mest sentrale figurene i opplysningstiden. Samtidig skaffet Frankrike seg store kolonier i Amerika, Afrika og i Asia.

Revolusjonen, Napoleon og republikken

Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple
Eugène Delacroixs berømte maleri La Liberté guidant le peuple viser en stilisert scene fra julirevolusjonen i 1830.
Tour Eiffel, July 1888
Fra byggingen av Eiffeltårnet, 1888. Eiffeltårnet ble bygget i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris, som markerte hundreårsdagen for den franske revolusjon.

Frankrike var et monarki frem til den franske revolusjon i 1789. I 1793 ble kong Ludvig XVI og dronning Marie Antoinette henrettet, og i skrekkveldet som fulgte ble tusenvis av franskmenn ofre for giljotinen. Etter en serie kortlivde regjeringer tok Napoléon Bonaparte makten i 1799. Napoleon tok først tittelen «førstekonsul», før han senere lot seg krone til keiser og etablerte Det første franske keiserdømme (1804–1814). I løpet av Napoleonskrigene tok Napoleon kontroll over mesteparten av kontinentaleuropa, mens han satte slektninger på tronen ved en rekke nyetablerte franske klientstater.[4]

Etter Napoleons endelige nederlag ved slaget ved Waterloo i 1815 ble det franske monarkiet gjeninnført, men denne gangen uten enevelde. Med julirevolusjonen i 1830 ble landet et konstitusjonelt monarki. Det såkalte julimonarkiet varte frem til 1848, da februarrevolusjonen førte til opprettelsen av Den andre franske republikk. Republikken varte imidlertid bare i fire år, da Napoleons nevø Louis Napoléon lot seg krone til keiser og gjenetablerte keiserriket. Etter nederlaget i den tysk-franske krig i 1870 måtte Louis Napoléon gå av, og keiserriket ble erstattet av Den tredje republikk.

Allerede på 1870-tallet kom det til «økte arbeidskonflikter og sosial uro. I Frankrike vendte folk seg mot italienske og østeuropeiske fremmedarbeidere som kom og tok jobbene og presset lønningene til vanlige franskmenn. De fleste land innførte proteksjonisme», sa professor Rolf Hobson.

Første verdenskrig

Frankrike var del av alliansen sammen med Storbritannia og Russland (trippelententen) ved utbruddet av første verdenskrig. Da den tyske keiseren erklærte krig mot Frankrike 3. august 1914 ble det etterfulgt av en umiddelbar tysk invasjon. Krigen utviklet seg til å bli en fastlåst skyttergravskrig gjennom fire år der de nordlige franske grenseområdene mot Belgia og Tyskland var okkupert. Det er beregnet at hele 1,4 millioner franske soldater omkom. I tillegg led sivilbefolkningen under dårlige kår, særlig internflyktninger fra de okkuperte områdene. Krigen skapte også en million foreldreløse barn etter krigen[5]. Da fredstraktaten ble underskrevet i Versailles i 1917 fikk Frankrike tilbake provinsene Alsace-Lorraine, mandat over Syria og råderett over en del av de tyske koloniene[6].

Andre verdenskrig

Tyskland invaderte og erobret Frankrike i løpet av seks uker i 1940. Siden de tyske troppene med støtte fra allierte Italia var i ferd med å underlegge seg hele Frankrike inngikk den daværende statsministeren Philippe Pétain en fredsavtale. De tyske okkupantene tok selv kontrollen over de nordlige delene av Frankrike, mens de satte opp et marionettregime – Vichy-Frankrike – i sør. Den franske motstanden ble ledet av General de Gaulle, som ledet de frie franske styrkene i eksil fra Algerie. Allerede fra høsten 1940 dukket de opp andre spredte motstandsgrupper, og fra 1941 ble også det kommunistiske motstandsbevegelsens illegale arbeid startet opp[7]. Den tyske okkupasjonen varte uavbrutt fram til D-dagen 6. juni 1944 da de allierte styrkene invaderte kysten av Normandie.

Etterkrigstid og fram til i dag

Etter krigen ble Den fjerde republikk etablert. På tross av en sterk økonomisk vekst i de første tredve årene etter frigjøringen slet Frankrike med å beholde sin dominante posisjon i verdenspolitikken, mye på grunn av krav om frigjøring i koloniene. Forsøkene på å gjenvinne kontrollen over Fransk Indokina førte til den første indokinesiske krig, der det franske nederlaget i slaget ved Dien Bien Phu i 1954 gjorde at landet måtte trekke seg ut av området. Like etterpå begynte frigjøringskrigen i Algerie, noe som med tiden skulle føre til at Frankrike måtte gi opp Nord-Afrika.

I 1958 kom krigshelten Charles de Gaulle til makten i det som ble kjent som Den femte republikk. De Gaulle sørget for en styrket presidentmakt, og maktet å holde landet relativt stabilt mens han avsluttet den franske deltagelsen i kolonikrigene. I et nært samarbeid med Konrad Adenauer, som på denne tid var tysk regjeringssjef, sørget president de Gaulle for at Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike inngikk, ratifiserte, og satte ut i livet den nå så velkjente Élyséetraktaten. Etterkrigstiden ble også preget av et stadig økende europeisk samarbeid, der Frankrike sammen med Tyskland har fungert som pådrivere for Den europeiske union. Det europeiske samarbeidet førte blant annet til at Frankrike innførte euroen i 1999.

Det franske koloniriket

Frankrike begynte oppbyggingen av Det franske koloniriket på begynnelsen av 1600-tallet, og på 1800- og 1900-tallet var dette blitt verdens nest største (etter Det britiske imperiet). I perioden 1919-39 var riket på sitt største, og omfattet da et landareal på 12 347 000 kvadratkilometer. Sammen med den europeiske delen av Frankrike omfattet riket på denne tiden 8,6% av verdens landareal.

Politikk og administrasjon

Utdypende artikkel: Frankrikes politiske system

Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Landets politiske system fra 1958, da en ny grunnlov ble vedtatt, kalles den femte franske republikk. Charles de Gaulle var den første president i den femte republikk. Overgangen fra den fjerde til den femte republikk kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsskifter og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

President, regjering og parlament

Edouard Philippe
Édouard Philippe, Frankrikes statsminister fra 15. mai 2017

Frankrike har et såkalt semipresidentsystem der presidenten er statsoverhode og velges direkte av folket. Presidenten er øverstkommanderende for landets væpnede styrker, og styrer mesteparten av utenrikspolitikken. Presidenten har også ansvaret for å utpeke statsministeren. Statsministeren velger i sin tur regjeringen, og har det daglige ansvaret for denne. Frankrike har parlamentarisme, noe som tvinger presidenten til å utpeke en statsminister med støtte i nasjonalforsamlingen. I mai 2017 avløste Emmanuel Macron sosialistpartiets François Hollande som Frankrikes president.

Frankrike har et tokammersystem der parlamentet er delt i to. Underhuset heter Assemblée nationale française, og består av 577 delegater valgt for femårsperioder. Valgene foregår i enkeltmannskretser, i to omganger. Frankrikes senat er overhus, og er det minst viktige av de to husene. Senatet har 321 senatorer, som velges i indirekte valg.

Conseil constitutionnel er Frankrikes forfatningsdomstol. Domstolen har blant annet som oppgave å prøve lovers grunnlovmessighet og å avgjøre klager over nasjonale valg og folkeavstemninger.[8]

Politiske partier

Frankrike har et flerpartisystem der enkeltpartier i liten grad har oppnådd flertall alene, og landet har derfor stort sett hatt koalisjonsregjeringer. Siden 1980-tallet har det vært to hovedalternativer i fransk rikspolitikk, med en venstre- og en høyreorientert blokk.

Venstresiden har vært dominert av Parti socialiste, og består også av en rekke småpartier som Parti communiste français, Les Verts og Parti radical de gauche. Den moderate høyresiden er dominert av Union pour un mouvement populaire. I tillegg til disse finnes sentrumspartiet Mouvement démocrate, som spiller en mer uavhengig rolle. På den radikale høyresiden finnes Front national, som profilerer seg på EU-motstand og en streng innvandringspolitikk.

Administrativ inndeling

Utdypende artikler: Frankrikes regioner og Frankrikes departementer

Régions de France 2016
Frankrikes europeiske regioner fra 1. januar 2016

Frankrike er delt inn i 18 regioner, hvorav 13[9] ligger i France métropolitaine. De 13 europeiske regionene er videre delt inn i departementer alfabetisk nummerert fra 1 til 95, og i tillegg kommer to korsikanske departementer som følger egne nummerbenevnelser, 2A og 2B. Frankrike regner også de fem franske koloniene, de såkalte département d'outre-mer (les DOMs): Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Mayotte og La Réunion administrativt som egne franske departementer. Departementene er videre delt inn i arrondissement, kantoner og kommuner. Frankrike hadde 36,700 kommuner i 2012, der den gjennomsnittlig størrelsen er 15 km2.[10]

Foruten de 18 regionene består den franske republikken av de oversjøiske samfunnene[11] Fransk Polynesia, Saint-Barthélemy, Saint-Martin, Saint-Pierre og Miquelon og Wallis- og Futunaøyene, Ny-Caledonia som har særstatus[12] og de to oversjøiske territoriene[13] Îles éparses i Indiahavet og De franske sørterritorier.

Forsvars- og utenrikspolitikk

FFLegion.JPEG
Fremmedlegionen er en av de mest kjente franske militæravdelingene, og består av mannskaper av mange forskjellige nasjonaliteter.

Frankrikes forsvar er inndelt i hæren, marinen, luftforsvaret og gendarmeriet. Landet har også kjernefysiske våpen, med presidenten som øverste myndighet både for de konvensjonelle styrkene og for det kjernefysiske arsenalet. Øverste fagmilitære leder er sjefen for forsvarsstaben, som pr. 2009 er Jean-Louis Georgelin. Frankrike har ikke verneplikt. Det franske forsvaret er også kjent for Fremmedlegionen, en militær enhet kun bestående av utenlandske soldater. Frankrike er med i NATO.

Frankrike var et av landene som grunnla De forente nasjoner, og har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Landet var også en av grunnleggerne av Den europeiske union, og har helt siden Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1951 og Romatraktaten i 1957 spilt en sentral rolle i det europeiske samarbeidet. Frankrike har også vært initiativtager for et tettere samarbeid i middelhavsområdet, og var en pådriver for Unionen for Middelhavet. Frankrike har også en ledende rolle i La Francophonie, en internasjonal organisasjon av stater og regioner som benytter fransk språk eller der fransk språk og kultur har særlig betydning.

Som tidligere kolonimakt har Frankrike fortsatt tette bånd til en rekke av de tidligere koloniene. Dette gjelder spesielt i det tidligere Fransk Vest-Afrika, der Frankrike også etter avkolonialiseringen har intervenert militært i flere land.

Forholdet til Norge

Allerede i tiden like etter unionsoppløsningen var forholdet mellom Frankrike og Norge bra, og Frankrike åpnet et konsulat i Kristiania i 1905. Opprettelsen av Norsk Hydro samme år bidro til det gode forholdet, og franskmenn var tungt inne på eiersiden og i ledelsen av det nye industriselskapet. I 1907 ble det signert en vennskapsavtale hvor Frankrike anerkjente Norges grenser, og i årene frem mot første verdenskrig var Frankrike en av de fremste investorene i norsk industri som vannkraft, kjemi og elektrometallurgi. Brennevinsforbudet i Norge i 1919 førte imidlertid til et anstrengt forhold mellom de to landene, da Frankrike og andre vinproduserende land mistet tilgangen til det norske markedet. De franske protestene ble tatt seriøst i Norge da Frankrike var et viktig eksportland for norsk fisk, og konflikten endte med at Frankrike fikk selge svakvin i Norge. Denne avtalen ble igjen opptakten til Vinmonopolet.[14]

Frankrike er en av Norges største handelspartnere, og utgjør Norges tredje største eksportmarked. 78% av den norske eksporten til Frankrike består av olje- og gass, og andre viktige norske eksportvarer til Frankrike er aluminium og fisk. De viktigste franske eksportvarene til Norge er industrimaskiner/datamaskiner, biler, og elektriske apparater.[15] I 2008 var den totale norske importen fra Frankrike på ca. 18 milliarder kroner, mens eksporten til Frankrike på samme tid var på ca. 87 milliarder kroner.[16]

Den franske ambassaden i Oslo ligger i Drammensveien 69, mens Norges ambassade i Paris ligger i 28 rue Bayard (like ved Avenue des Champs-Élysées). Begge lands konsulatavdelinger har samme adresse som ambassaden.

Næringsliv

A380 Reveal 2
Den første ferdigstilte Airbus A380 på «A380 avdukningen» i Toulouse den 18. januar 2005. Airbus er et symbol på globaliseringen av den franske og europeiske økonomien.

Frankrike er medlem av G8-gruppen av ledende industrialiserte land. Det er rangert som verdens femte største og Europas nest største økonomi etter BNP.[17] Med 39 av de 500 største selskapene i verden i 2010 rangeres Frankrike som verdens 4. og Europas 1. i Fortune Global 500, foran Tyskland og Storbritannia. Frankrike, sammen med 11 andre medlemsland i EU, lanserte euro den 1. januar 1999, med euromynter og -sedler som helt erstattet fransk franc (₣) tidlig i 2002.[18]

Med 86,9 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Frankrike det største turistmålet i verden.[19]

Økonomiske nøkkeltall

[20] [21] [22]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd EUR 2.086,4 2.174,0 IMF
BNP mrd US$ [23] 2.325,0 2.693,8 2.681,4 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [24] 36.544,5 41.631,1 40.850,4 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [25] 2,4 -2,9 0,2 1,2 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 1,9 0,1 2,2 0,1 IMF
Renter, pengemarked EUR 3,1 1,0 0,1 0,1 IMF
Renter, 3 mnd obligasjon 3,5 0,4 0,1 0,0 IMF
Investering [26] 538,8 23,2 573,9 21,3 607,3 22,6 21,7 IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO) [27] 8,8 9,1 9,9 10,2 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [28] 650,3 27,2 664,6 24,1 796,6 28,5 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [29] 830,3 28,0 848,6 25,5 994,5 30,7 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [30] -19,4 -0,8 -38,4 -1,4 -57,8 -2,2 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [31] 0,5 0,0 -22,1 -0,8 -29,5 -1,6 -0,4 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær 0,0 -5,3 -2,4 -1,9 IMF

Samfunn

Største byer

Utdypende artikkel: Liste over byer i Frankrike

Paris city Landsat
Satellittfoto av Paris med omgivelser. Hovedstadsområdet er landets tettest befolkede, og med forsteder har Paris nesten ti millioner innbyggere.
# Kommune Department Region Folketall 2008
1 Paris Paris Île-de-France 2 211 297
2 Marseille Bouches-du-Rhône Provence-Alpes-Côte d'Azur 851 420
3 Lyon Rhône Auvergne-Rhône-Alpes 483 181
4 Toulouse Haute-Garonne Occitanie 439 553
5 Nice Alpes-Maritimes Provence-Alpes-Côte d'Azur 344 875
6 Nantes Loire-Atlantique Pays de la Loire 283 025
7 Strasbourg Bas-Rhin Grand Est 272 975
8 Montpellier Hérault Occitanie 265 634
9 Bordeaux Gironde Nouvelle-Aquitaine 235 891
10 Lille Nord Hauts-de-France 226 014
11 Rennes Ille-et-Vilaine Bretagne 206 655

Kultur

Claude Monet La Grenouillére
La Grenouillère av Claude Monet

Frankrike har vært et kulturelt senter i århundrer. Mange franske kunstnere er blant de mest anerkjente i sin tidsepoke og Frankrike er fortsatt på verdensbasis vel ansett for sin rike kulturelle tradisjon.

De forskjellige politiske regimer har alltid støttet kunstneriske aktiviteter, og etableringen av kulturministeriet i 1959 har hjulpet til å bevare landets kulturarv og gjøre den tilgjengelig for allmennheten. Kulturdepartementet har vært svært aktiv siden oppstarten. Det har gitt støtte til kunstnere, fremmet fransk kultur på verdensbasis, er støttespiller for festivaler og kulturarrangementer, samt beskytter av historiske monumenter. Den franske regjeringen har også klart å få til et kulturelt unntak i GATT, for å forsvare audiovisuelle produkter laget i landet.

Referanser

  1. ^ «Konservative Edouard Philippe (46) utnevnt til ny statsminister i Frankrike». ABC Nyheter. 15. mai 2017. Besøkt 15. mai 2017.
  2. ^ La Vie, n°3209, du 1×10{{{1}}} mars 2007
  3. ^ Le Monde des religions, januar 2007
  4. ^ Lars U. Larsen Vegstein (30. april 2016). «Elitenes makt forvitrer». Klassekampen, s. 25
  5. ^ Aldridge, Alister. «The First World War in France». Besøkt 28. januar 2019.
  6. ^ Frankrike (1996). Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 490. ISBN 8257306800.
  7. ^ Brégaint, David (2. mai 2018). «Frankrike under andre verdenskrig». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 30. januar 2019.
  8. ^ NEXINT (24. februar 2008). «Conseil Constitutionnel». www.conseil-constitutionnel.fr (fransk). Besøkt 29. april 2017.
  9. ^ «Les nouvelles régions, c'est maintenant !». Le Figaro. Besøkt 3. januar 2016.
  10. ^ Larsen, Erlend (2016). Tre kommuner blir til én: Suksesskriteriene bak nye Sandefjord. E-forl. Pages 23-24. ISBN 9788293057277.
  11. ^ «Collectivité d'outre-mer / COM», INSEE.
  12. ^ «Collectivité territoriale» L'Institut national de la statistique et des études économiques.
  13. ^ «Territoire d'outre-mer / TOM», L'Institut national de la statistique et des études économiques.
  14. ^ «FNHKs 90 år». Fransk-Norsk Handelskammer. 2009. Arkivert fra originalen 9. august 2009. Besøkt 11. januar 2010.
  15. ^ «Frankrike-strategi». Det norske utenriksdepartementet. 20. februar 2003. Besøkt 11. januar 2010.
  16. ^ «Minifakta om Norge 2009 : Utenrikshandel, etter utvalgte områder og land. 2008». Statistisk sentralbyrå. 2009. Besøkt 11. januar 2010.
  17. ^ «Gross domestic product 2009» (PDF). World Bank. Besøkt 7. oktober 2010.
  18. ^ «History of the Euro». BBC News. Besøkt 30. oktober 2010.
  19. ^ UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition, UNWTO, 2018, s. 8.
  20. ^ IMF Ch IV Report 2015
  21. ^ IMF Ch IV Report 2011
  22. ^ IMF Ch IV Report 2008
  23. ^ Verdensbanken - Data, BNP i løpende dollar
  24. ^ Verdensbanken - Data, BNP per innbygger i løpende priser
  25. ^ Verdensbanken - Data, BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.
  26. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  27. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  28. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  29. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  30. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  31. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.

Eksterne lenker

AG2R La Mondiale

AG2R La Mondiale er et fransk sykkellag.

Laget fikk ikke lisens til den første ProTouren, og var derfor avhenging av å bli invitert til store franske sykkelløp som Paris-Nice, Paris–Roubaix og Tour de France. Etter å ha signert sterke løpere som Francisco Mancebo og Christophe Moreau, fikk laget tildelt ProTour-lisensen til det nedlagte Fassa Bortolo-laget. AG2R var det eneste reelle valget etter at Comunidad Valenciana trakk sin søknad og Fassa Bortolos gamle sportsdirektør Giancarlo Ferrettis nye lag ikke hadde de nødvendige midlene som må til for å stille i ProTouren.

Laget har tidligere gått under navnene Chazal (1992–1995), Petit Casino (1996), Casino-ag2r Prévoyance (1997–1999), ag2r Prévoyance (2000–2007).

Den franske revolusjon

Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa. Resultatet ble det monarkiske franske eneveldets fall og slutten på et tusenårig stendersamfunn. Frankrike gikk i gjennom en voldsom forvandling da føydale, aristokratiske og religiøse privilegier fordampet under et fortløpende angrep fra radikale venstreorienterte grupper: massene i gatene, fattige, og bønder på landet. Gamle ideer om tradisjon og hierarki – om monarki, aristokrati, og kirkens autoritet – ble brått veltet overende av prinsipper og idealer fra opplysningstiden: Liberté, égalité, fraternité – «Frihet, likhet, brorskap», eller likhet, brorskap og likhet for loven (rettsvern).

Den franske revolusjon har vært inndelt i tre faser:

1789 - 1792: Eneveldet ble avskaffet, et konstitusjonelt monarki ble opprettet, som senere ble fjernet.

1792 - 1794: Et republikansk styre ble innført som raskt la for dagen hensynsløs brutalitet. Ved militære midler fikk Frankrike såkalt naturlige grenser.

1794 - 1799: En ny republikansk forfatning ble vedtatt (1795) med garantier mot maktmisbruk, under forsvar av de nye grensene fikk de militære stadig større innflytelse.Revolusjonen skyldtes det voksende borgerskaps misnøye med et tungrodd statsapparat som ikke taklet Frankrikes økende økonomiske, sosiale og utenrikspolitiske problemer. Vanskelighetene hadde utspring i landets kostbare deltakelse i den amerikanske uavhengighetskrig, flere uår innen landbruket og ineffektiviteten i et uoversiktlig forvaltningssystem der maktposisjoner var forbeholdt adelen. Den franske revolusjonen begynte i 1789 med sammenkallelsen av États généraux, stenderforsamlingen 1789. I det første året av revolusjonen proklamerte medlemmene av tredjestanden Ballhuseden i juni, man opplevde stormen på Bastillen i juli, Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen i august, og kvinnenes marsj mot Versailles tvang det kongelige hoff til Paris i oktober. De neste få årene ble dominert av spenninger mellom ulike liberale og konservative fraksjoner i den lovgivende forsamling om betydelige reformer.

Den første franske republikk ble proklamert i september 1792 og kong Ludvig XVI ble henrettet det påfølgende år. Ytre trusler spilte også en dominerende rolle i revolusjonens utvikling. De franske revolusjonskrigene begynte i 1792 og førte til storslåtte franske militære seirer som medførte erobringen av Den italienske halvøya og de fleste områdene vest for Rhinen – prestasjoner som hadde mislyktes i århundrer av tidligere franske regjeringer.

Internt i Frankrike hadde populære stemninger radikalisert revolusjonen betydelig og kulminerte i framveksten av Maximilien Robespierre og jakobinerne og et faktisk diktatur av Comité de salut public, komiteen for offentlig trygghet i løpet av skrekkveldet fra 1793 og 1794 hvor mellom 16 000 og 40 000 mennesker ble drept. Etter at jakobinerne mistet makten og Robespierre ble henrettet, tok direktoriet kontroll om den franske staten i 1795 og holdt på makten fram til 1799 da det ble erstattet av Napoléon Bonaparte.

Etter Napoleonskrigene og den påfølgende veksten og fallet til Napoleons første franske keiserdømme, ble monarkiet gjeninnført i 1814 og la dermed grunnlaget for ytterligere to vellykkede, men mindre revolusjoner i 1830 og 1848. Det betydde at 1800-tallet og i prosessen hvor det moderne Frankrike fant sin form ble Frankrike igjen styrt suksessivt av en tilsvarende syklus av konstitusjonelt monarki (1830–48), skjør republikk (andre republikk) (1848–1852) og keiserdømme (det andre) (1852–1870).

Frankrikes historie i moderne tid har utfoldet seg i skyggen av den franske revolusjon. Framveksten av republikker og liberale demokratier, spredningen av sekulære verdier, utviklingen av moderne ideologier, og oppfinnelsen av total krigføring fikk alle sin fødsel i revolusjonen. Den franske revolusjon skapte ringvirkninger over hele Europa. Kollisjonen mellom gamle og nye tanker og rivaliserende maktkonstellasjoner resulterte i en rekke kriger og voldeligheter. Revolusjonens idealer om menneskerettigheter, enkeltindividets ukrenkelighet og demokratisk styring som grunnleggende prinsipper for ethvert sunt samfunn, har preget Vestens utvikling frem til i dag.

FIFA

Denne artikkelen er om fotballorganisasjonen. For videospillene, se FIFA (videospillserie)

Fédération Internationale de Football Association (FIFA) er en sammenslutning av 211 nasjonale fotballforbund. FIFA ble grunnlagt 21. mai 1904 i Paris av fotballforbundene i Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Spania, Sverige og Sveits. Norges Fotballforbund sluttet seg til FIFA i 1908.

FIFAs hovedkvarter befinner seg i Zürich i Sveits. Nåværende president er Gianni Infantino. FIFA er ansvarlig for arrangement og overvåkning av fotballens større internasjonale turneringer. Den største turneringen FIFA arrangerer er Verdensmesterskapet i fotball som offisielt heter FIFA World Cup.

FIFA har 211 medlemmer (2018). De nyeste medlemmene i FIFA er Gibraltars fotballforbund og Kosovos fotballforbund, som ble medlemmer 13. mai 2016.

Frankrike under Sommer-OL 2008

Frankrike under Sommer-OL 2008. 323 sportsutøvere fra Frankrike deltok i tjuetre sporter under Sommer-OL 2008 i Beijing. Frankrike ble tiende beste nasjon med sju gull-, seksten sølv- og atten bronsemedaljer. Padleren Tony Estanguet var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Frankrike under Sommer-OL 2012

Frankrike deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Trehundretretti utøvere, ethundreåttitre menn og ethundreførtisju kvinner deltok i tjuefire sporter. Det var tjuesjuende gangen Frankrike deltok i et sommer-OL, de har deltatt i samtlige sommer-OL siden de første moderne lekene ble arrangert 1898 i Athen. De ble sjuende beste nasjon med elleve gull-, elleve sølv- og tolv bronsemedaljer. Fekteren Laura Flessel-Colovic var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Frankrike under Sommer-OL 2016

Frankrike vil delta under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, Brasil i perioden 5. – 21. august 2016. Den franske troppen består av 395 utøvere som vil delta i tjuesyv ulike idrettsgrener. Frankrike har deltatt i alle utgavene av Sommer-OL. Judokaen Teddy Riner var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Frankrikes departementer

Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av territorielle enheter (collectivité territoriale) i Frankrike. Frankrike er inndelt i 101 departementer. Et departement ledes av en folkevalgt forsamling (conseil général). En prefekt representerer sentralstaten i hvert departement.

Departementene er gruppert i 18 regioner hvorav fem er oversjøiske regioner. Departementene er oppdelt i 334 arrondissementer og 35 971 kommuner (2016).

Frankrikes herrelandslag i fotball

Frankrikes herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Frankrike, og dette landslaget blir administrert av Frankrikes fotballforbund. Frankrike ble medlem av FIFA i 1904 som et av sju gunnleggende medlemmer. Frankrike fikk en egen fotballorganisasjon ad omveier i 1919. Som fotballstormakt har Frankrike to hovedperioder, den første på tidlig åttitall og den andre på sent nittitall frem til og med 2006. I tillegg leverte de gode resultater i VM i fotball 1958. Ellers er resultatene både i EM og VM sterkt varierende.

Frankrikes beste resultater i VM er seier 2 ganger, i VM i 1998, og i 2018. I tillegg har de et sølv fra VM i 2006 og bronse fra VM i 1958. De er blitt europamestre to ganger, i EM i 1984 og EM i 2000.

Nasjonalstadion er Stade de France i Paris. Frankrike spiller tradisjonelt i blå skjorter og hvite bukser. Deres rivaler er i hovedsak Italia.

Frankrikes regioner

Frankrikes regioner er et administrativt system som deler landet inn i 18 regioner (fransk régions). Av disse ligger 13 i Europa (France métropolitaine), mens fem er oversjøiske regioner som ligger i andre verdensdeler. Hver av de europeiske regionene er videre delt inn i departementer, mens de oversjøiske regionene hver utgjør både en region og et departement.

Andre bebodde oversjøiske områder tilhørende den franske republikk har større grad av lokalt selvstyre og er dermed ikke regioner, men såkalte kollektiver, og er derfor ikke listet her. Franske oversjøiske besittelser uten fast bosetning har status som territorier, og er direkte underlagt den franske regjeringens forvaltning.

Fransk

«Fransk» kan også referere til Frankrike og fransk (sjakkåpning).Fransk (fr. français /fʁɑ̃.sɛ/) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn. Som andrespråk er fransk også snakket i mange samfunn verden over, hvorav et stort antall finnes i franske Afrika, Afrique francophone. I Afrika er fransk mest vanlig snakket i Gabon (hvor 80 prosent behersker det flytende), Mauritius (78 prosent), Algerie (75 prosent), Senegal og Elfenbenskysten (70 prosent). Det er beregnet at fransk tales som morsmål av mellom 70 millioner og 110 millioner , mens rundt 190 millioner mennesker har det som andrespråk. Fransk er det nest mest studerte utenlandsspråk i verden, etter engelsk.

Groupama-FDJ

Groupama-FDJ (tidl. Française des Jeux /FDJ) er et profesjonelt, fransk sykkellag. Laget ble stiftet i 1997, og har hele tiden vært sponset av det franske nasjonallotteriet. Laglederen heter Marc Madiot, en tidligere proffsyklist og vinner av Paris–Roubaix. Laget er dominert av franske ryttere.

Kommuner i Frankrike

En kommune i Frankrike er den laveste administrative inndeling av landet. Det franske ordet commune oppstod på 1100-tallet, og kom av det middelalderlatinske ordet communia, som betyr en liten samling av folk som deler et fellesliv, som igjen kommer av latin, «ting en har til felles».

En fransk kommune kan være en by med over 2 millioner innbyggere, som Paris, en landsby på 10 000 innbyggere eller en grend med bare 10 personer.

Ludvig XIV av Frankrike

Ludvig XIV (fransk Louis XIV), kalt «Solkongen» (født 5. september 1638 i den franske byen Saint-Germain-en-Laye, død 1. september 1715 i Versailles) var konge i Frankrike fra 14. mai 1643 til 1. september 1715.

Ludvig var den eldste sønnen til kong Ludvig XIII og Anna av Østerrike. Så lenge kongen var umyndig lå den reelle makt hos kardinal Mazarin, som handlet med enkedronningens samtykke. Da kardinalen døde i 1661 overtok Ludvig XIV selv makten, og innførte et av Europas mest konsekvente enevelder. Det medførte at høyadelen mistet mye av sin politiske makt til kongen, som regjerte med støtte fra flere dyktige rådgivere. Det var allikevel ingen tvil om hvem som satt med makten: Kongen skal, i hvert fall ifølge en anekdote fra Voltaire uten øvrig kildebelegg, ha sagt «L’état c’est moi» (Staten, det er meg).I 1682 flyttet Ludvig XIV hoffet fra Paris til Versailles, hvor han fikk bygget et stort palass. Slottet dannet rammen for et kostbart hoff, som skulle understreke monarkiets autoritære stilling.

Ludvig XIVs første år på tronen var preget av oppgangstid for Frankrike, hvor landets økonomi bedret seg og militærvesenet ble forsterket. Under kongens ledelse vant Frankrike flere kriger i årene 1672 – 81, særlig den fransk-nederlandske krig og erobret områder i Flandern. Senere led han store nederlag, i niårskrigen og den spanske arvefølgekrigen i årene 1701 – 14, i kriger med Spania og Østerrike. Da kongen døde i 1715 var landet i økonomisk og sosial krise. Han regjerte i 72 år, lenger enn noen annen fransk eller stor europeisk monark.Ludvig giftet seg med Maria Theresia av Spania den 9. juni 1660, som følge av en bestemmelse i Pyreneene-traktaten av 1659 med Spania. Dronningen fødte ham flere barn, men har ofte havnet i skyggen av hans mange elskerinner, som Louise de la Vallière og Madame de Montespan. Etter dronningens død giftet han seg med Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon. Det var et morganatisk ekteskap.

Kongen overlevde både sin eldste sønn og sønnesønn, og ble etterfulgt av sin sønnesønns sønn Ludvig XV.

Napoléon Bonaparte

Napoléon Bonaparte (født 15. august 1769 i Ajaccio Korsika, død 5. mai 1821 på St. Helena i Sør-Atlanteren) var en fransk militær og politisk leder som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og som er husket for sitt lederskap av Frankrike under Napoleonskrigene. Han utropte seg selv til keiser av Frankrike under navnet Napoléon I den 18. mai 1804, og hans regime varte til han ble tvunget til å gå av 6. april 1814 etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene.

Hans juridiske reform, Code civil des français eller populært Code Napoléon, har hatt en betydelig innflytelse på sivile lovsystemer verden over, men han er best husket for sin rolle i de kriger som ble ledet mot Frankrike av en rekke forbund hvor særlig Storbritannia sto sentralt, de såkalte Napoleonskrigene. Han etablerte sitt hegemoni over det meste kontinentale Europa og søkte å spre idealene til den franske revolusjon, samtidig som han konsoliderte et keiserlig monarki med restaurerte aspekter av Ancien Régime. Grunnet hans suksess i disse krigene, ofte mot tallmessige overlegne motstandere, er han ansett som en av de største militære ledere gjennom alle tider, og hans militære kampanjer er studert ved militærakademier over det meste av verden.Napoléon ble født på Korsika og hans foreldre nedstammet fra genovesisk adel. Han var utdannet artillerioffiser på det franske fastlandet. Han kom seg opp og fram under den første franske republikk og ledet vellykkede felttog under den første og andre koalisjonskrigen mot Frankrike. Han gikk også seirende ut av et felttog på Den italienske halvøya.

I 1799 ledet han et statskupp og installerte seg selv som førstekonsul. Fem år senere ble han formelt erklært som landets keiser av det franske senatet, da en forsamling helt dominert av ham selv. I det første tiåret av 1800-tallet var Frankrike under Napoléon engasjert i en rekke med konflikter – Napoleonskrigene – som involverte nær sagt alle statsmakter i Europa. Etter en rekke militære seire sikret Frankrike seg en dominerende posisjon på det europeiske fastlandet og Napoléon opprettholdt en fransk innflytelsessfære gjennom en rekke omfattende allianser og ved å utnevne venner og familiemedlemmer til å styre andre europeiske stater som franske klientstater.

Den spanske selvstendighetskrigen og den franske invasjonen av Russland i 1812 ble vendepunktet for Napoléon. Hans La grande armée ble hardt svekket under felttoget mot Russland og av den russiske vinteren og kom seg aldri helt. I 1813 beseiret den sjette koalisjonen hans styrker ved Leipzig; det påfølgende året invaderte koalisjonen Frankrike og tvang Napoléon til å abdisere. Han ble sendt i landsforvisning på øya Elba 20 km utenfor Toscana i Italia. Mindre enn et år senere rømte han fra Elba og grep makten på nytt i Frankrike, men han ble beseiret i slaget ved Waterloo i juni 1815. Napoleon tilbrakte de neste seks årene av sitt liv i britisk fangenskap på øya St. Helena sør i Atlanterhavet. En obduksjon konkluderte med at han døde av magekreft, men det har vært debatt om hans død; blant annet har det vært hevdet at han var offer for en bevisst arsenikkforgiftning.

Få personer i historien er blitt mer omtalt og forsket på enn Napoléon. Hans historiske betydning er stadig omdiskutert, og de ulike syn på ham har ofte skapt debatt og uenighet. I Frankrike regnes han av mange som en nasjonalhelt og fremheves da gjerne først og fremst som en dyktig feltherre og militær strateg. Andre ser ham hovedsakelig som politiker og samfunnsreformator. Av andre blir han betraktet som en stor despot, tyrann eller usurpator.

Nice

Nice kan også vise til den britiske progrockgruppen The Nice

Nice (italiensk: Nizza eller Nizza Marittima, gresk: Νίκαια, latin: Nicaea) er den femte største byen etter befolkning i Frankrike etter Paris, Marseille, Lyon og Toulouse. Det urbane området til Nice strekker seg utenfor byens administrative grenser, med en samlet befolkning på rundt 1 million på et areal som utgjør 271 km². Nice er lokalisert på sørøstkysten av Frankrike ved Middelhavet. Nice er den nest største franske byen ved kysten av Middelhavet etter Marseille.

Byen er kalt for «Nice la Belle» som betyr «Nice den vakre», hvilket også er tittelen på en uoffisiell byhymne for Nice, skrevet av Menica Rondelly i 1912. Nice er hovedstad for departementet Alpes-Maritimes og er den nest største byen i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur etter Marseille.

Dagens område til Nice inneholder av Terra Amata, et arkeologisk område som viser spor etter svært tidlig bruk av ild. Rundt 350 f.Kr. opprettet grekere fra Massalia (dagens Marseille) en fast bosetning og kalte den for Nikaia etter Nike, seiersgudinnen i henhold til gresk mytologi. I årenes løp har byen hatt mange herskere. Dens strategiske lokalisering og havn hadde stor betydning for dens maritime styrke. I mange år var den underlagt hertugdømmet Savoie, deretter ble den en del av Frankrike mellom 1792 og 1815, før den ble gitt tilbake til kongedømmet Sardinia, inntil byen ble annektert på nytt av Frankrike i 1860 og har vært fransk siden.

Naturskjønnheten til området Nice og dens milde middelhavsklima fikk oppmerksomheten hos Englands aristokrati og øverste samfunnsklasser på siste halvdel av 1700-tallet da et økende antall engelske familier begynte å tilbringe vintrene her. Byens hovedpromenade mot sjøsiden, Promenade des Anglais, har sitt navn etter de tidlige besøkende ved feriestedet. I tiår var de billedskjønne omgivelsene til Nice en tiltrekning ikke bare for de som søkte sol og avslappet liv, men også for kunstnere som søkte inspirasjon. Den klare luften og den myke lyset har hatt en særlig tiltrekning til mange av de fremste kunstnerne på 1800- og 1900-tallet, slike som Marc Chagall, Henri Matisse, Niki de Saint Phalle og Arman. Deres verker er fremmet i mange av byens museer, inkludert Musée Marc Chagall, Musée Matisse og Musée des Beaux-Arts Jules Chéret.Nice har den nest største hotellkapasiteten i Frankrike og den er en av de mest besøkte steder generelt; den mottar rundt 5 millioner turister og besøkende hvert år. Den har den tredje mest travle flyplassen i Frankrike etter de to ved Paris. Nice er også den historiske hovedstaden til grevskapet Nice (Comté de Nice). Utenfor Nice ligger Cap Ferrat.

Paris

Paris er en europeisk by samt hovedstad og den mest folkerike byen i Frankrike. Dens administrative areal er 105 km2 og har en offisiell befolkning på 2 206 488 innbyggere. Byen er både en kommune og et departement, og er hjerte av regionen Île-de-France («Région parisienne»), hvis befolkning for 2016 utgjorde 12 142 802 innbyggere, noe som representerte rundt 18 prosent av befolkningen i hele Frankrike. Om man regner med alle forsteder og byer som omkranser Paris innenfor en gitt tetthet, er Paris den nest største metropolen i EU, med ca. 12 millioner innbyggere, etter Londons pendlerbelte med rundt 15 millioner innbyggere.

Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, og siden 1600-tallet har Paris vært ett av de meste betydelige senter i Europa for finans, handel, moter, vitenskap og kunst. Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store forretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen. I 2014 hadde Paris-regionen en BNP på 649,6 milliarder euro (tilsvarende 763,4 milliarder dollar), noe som utgjør 30,4 prosent av Frankrikes BNP. I henhold til offisielle beregninger hadde Paris-regionen for 2013-2014 den tredje høyeste BNP i verden og den største regionale BNP i EU.Byen Paris’ administrative grenser danner øst-vestlig oval sentrert på en øy som byens historiske hjerte, Île de la Cité. Denne øya ligger nær toppen av en bue i elven Seinen som deler byen i en sørlig Rive Gauche (venstre bredde) og Rive Droite, de nordlige regioner. Paris er kjernen i et tettbygd urbant område som strekker godt utenfor dens grenser: vanligvis referert til som agglomération Parisienne, og statistisk som et unité urbaine (et mål for urbant område). Befolkningstallet i agglomération Parisienne for 2013 utgjør 10 601 122 innbyggere, noe som gjør det til det største urbane området i EU. Byens pendlerbelte strekker godt utenfor det statistiske aire urbaine de Paris (et mål på storbyområde) og som i 2013 hadde en befolkning på 12 405 426 innbyggere, et antall som utgjør en-femtedel av befolkningen i Frankrike, det største storbyområdet i eurosonen.

Paris er et betydelig knutepunkt for jernbane, motorveier og flytrafikk som betjenes av to internasjonale flyplasser: Charles de Gaulle internasjonale lufthavn (den nest travleste flyhavn i Europa etter London Heathrow lufthavn med 63,8 millioner passasjerer i 2014) og Paris Orly lufthavn, rett sør for Paris. Paris Métro, som åpnet i 1900, er byens travle undergrunnssystem og betjente 5,23 millioner passasjerer daglig. Det er den nest travleste metrosystem i Europa etter Moskvas metro. Paris’ jernbanestasjon Gare du Nord er en av de ti travleste jernbanestasjoner i verden, og hadde 262 millioner passasjerer i 2015.Byen mottok 23 millioner besøkende og turister i 2017, noe som gjør Paris til det fremste turistmålet i verden. Paris er særlig kjent for sine museer og arkitektoniske landemerker: Louvre (Musée du Louvre) var det mest besøkte kunstmuseum i verden i 2016 med 7,4 millioner besøkende. Musée d'Orsay og Musée de l'Orangerie er kjent for sine samlinger av franske impresjonisme, og Pompidou-senterets Musée National d'Art Moderne har den største samlingen av moderne og samtidskunst i Europa. Det historiske distriktet langs Seinen i byens sentrum er klassifisert som et kulturarvsted av UNESCO. Populære landemerker i byens sentrum er blant annet katedralen Notre-Dame og det kongelige kapell Sainte-Chapelle, et av de fineste eksemplene på fransk gotisk arkitektur; begge er beliggende på Île de la Cité. Attraksjoner som trekker folk til byen er blant annet ikoniske Eiffeltårnet, bygget for verdensutstillingen i Paris i 1889; Grand Palais og Petit Palais, begge bygget i forbindelse med verdensutstillingen i 1900; Triumfbuen (Arc de triomphe de l'Étoile), et monument på Place Charles de Gaulle; og basilikaen Sacré-Cœur på Montmartre med utsikt over hele Paris. Disneyland Paris, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.

Sommer-OL 1924

Sommer-OL 1924 ble avholdt i Paris i Frankrike. USA ble beste nasjon. Norge vant fem gullmedaljer.

Spania

Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (bl.a. Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet), Kanariøyene (i Atlanterhavet) og La Isla Perejil (i Middelhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.

Tour de France

Tour de France (også kjent som Frankrike rundt) er verdens største sykkelritt. Det kjøres hver sommer i Frankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres av Amaury Sport Organisation.

Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.

Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid den gule ledertrøyen, Maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2016) av arrangøren.

I Europa arrangeres det årlig ytterligere to 3-ukers etapperitt på sykkel: Giro d'Italia (Italia rundt) og Vuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som en Grand Tour.

Nordmenn har vunnet atten etapper i Tour de France – Dag Otto Lauritzen i 1987, Thor Hushovd i 2002, 2004, 2006 (2), 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 (2), Kurt Asle Arvesen i 2008, og Edvald Boasson Hagen i 2011 (2), 2017 og Alexander Kristoff i 2014 (2) og 2018.

 
Lenker til relaterte artikler
Europa

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.