Fjerde Mosebok

Fjerde Mosebok eller Numeri (hebraisk: במדבר) er den fjerde boka i Bibelen, og en av de fem Mosebøkene i Den hebraiske Bibelen (Tanakh) og Det gamle testamentet. Den norske tittelen henviser til forestillingen at Moses var forfatteren til de fem første bøkene i Bibelen. På hebraisk heter den Ba-midbar, «I ørkenen», og den greske tittelen er Ἀριθμοί, Arithmoi, på latin Numeri (tall). Boken har en lang og kompleks historie, men dens endelige form er antagelig grunnet de jødiske prestenes redigering av en jahvistisk kilde (en hypotetisk kilde til Tora eller Pentateuk) som ble sammenstilt en gang i tidlig persisk periode, 400-tallet f.Kr.[1] Navnet Tallenes bok kommer fra to opptellinger av de israelske stammene og forteller om reisen fra Sinai til Moab, og klagene til folket på veien.

Fjerde Mosebok begynner på Sinaifjellet hvor israelittene har mottatt deres lover og deres pakt med Gud, og Gud har tatt bolig blant dem i tabernakelet (helligdommen).[2] Oppgaven som ligger foran dem er å ta Det hellige land i besittelse. Det ble tatt opptelling av stammene og forberedelser ble gjort for å gjenoppta deres vandring. Israelittene begynte deres reise, men det er knurring over strabasene, og over autoriteten til Moses og Aron. For disse handlingene straffet Gud rundt 15 000 av dem på ulikt vis. De kommer til grensen av Kanaan og sender inn spioner. Da de får høre hva spionene fryktsomt kan fortelle om forholdene i Kanaan, nekter israelittene å ta landet i besittelse. Gud fordømmer dem til døden i villmarken inntil en ny generasjon kan vokse opp og utføre oppgaven. Boken ender med at den nye generasjonen av israelitter på slettene i Moab er klare til å krysse elven Jordan.[3]

VictoryOLord
Moses får se inn i Det hellige land, maleri av John Everett Millais

Referanser

  1. ^ McDermott, John J (2002): Reading the Pentateuch: a historical introduction, Pauline Press. ISBN 9780809140824, s. 21.
  2. ^ Olson, Dennis T (1996): Numbers. Westminster John Knox Press. ISBN 9780664237363, s. 9.
  3. ^ Stubbs, David L (2009): [Numbers]. Brazos Press. ISBN 9780664237363, s. 19–20.

Eksterne lenker

Portal: Litteratur

Aron

For mannsnavnet Aron, se Aron (navn)Aron (hebraisk: אַהֲרֹן) var i henhold til Den hebraiske Bibelen den eldre broren til Moses og Guds profet.

Kunnskapen om Aron sammen med hans bror Moses kommer utelukkende fra religiøse tekster som Bibelen. Ettersom det er ingen uavhengige bekreftelser på deres liv har en del forskere vurdert dem som mytologiske konstruksjoner framfor historiske figurer. Den hebraiske Bibelen forteller at mens Moses vokste opp ved det kongelige hoff i Egypt, forble Aron og hans eldre søster Mirjam sammen med deres slektninger i det østlige grenselandet til Egypt, et landområde som Bibelen kaller landet Gosen (hebraisk: אֶרֶץ גֹּשֶׁן, Eretz Gošen).

Da Moses konfronterte den egyptiske konge om israelittene, fungerte Aron som sin brors talsmann («profet») hos farao, i henhold til Andre Mosebok. Deler av Loven (Tora) som Moses mottok fra Gud på Sinaifjellet gjorde Aron til yppersteprest, en rettighet som også inkluderte hans mannlige etterkommere, og han ble den første ypperstepresten for israelittene. Aron døde, 123 år gammel, før israelittene krysset Jordanelven og ble gravlagt på fjellet Hor (hebraisk: הֹר הָהָר, Hor Ha-Har), i henhold til Fjerde Mosebok. Det blir motsagt av Femte Mosebok som hevder at han døde og ble gravlagt i Mosera. Aron er også omtalt i Det nye testamente.Hans fire sønner var Nadab, Abihu, Eleasar, som ble den neste ypperstepresten, og Itamar. Nadab og Abihu fikk ingen sønner, og alle prestene stammet derfor fra Eleasar og Itamar.

Dans stamme

Dans stamme, tidvis stavet som Dann, (hebraisk: דָּן; «Dommer») var en av stammene i Israel. Selv om de er mest kjent fra bibelske kilder, er de mulige etterkommere av de indoeuropeiske danuneere, en av gruppene som utgjorde havfolkene som slo seg sammen med hebreerne. Til sist ble de ekskludert i den kristne Bibelen (Det nye testamente) fra listen over de jødiske stammene som fikk seglet, muligens grunnet hedensk praksis.

Den aronittiske velsignelse

Den aronittiske velsignelse er en velsignelse i Bibelen i 4. Mosebok 6,24–26 Den blir også kalt for Herrens velsignelse.

Velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og israelsfolkets første yppersteprest Aron ble pålagt å bruke den.

Gudstjenester i Den norske kirke avsluttes med at presten lyser den aronittiske velsignelsen over menigheten.

Eleasar

Eleasar eller Elasar var ifølge Det gamle testamente sønn av Aron og den annen yppersteprest, og den første yppersteprest etter inngangen i det lovte land. Navnet skrives også Elasar i norske tekster og betyr «Gud har hjulpet». Hans fetter, Elieser, hadde et navn som betyr «Min Gud er hjelper».

Eleasar ble salvet og innsatt som prest av Moses sammen med sin far og sine tre brødre. Han overtok som yppersteprest da Aron døde. Han var sannsynligvis yppersteprest hele tiden da Josva levde. Han ble etterfulgt av sin sønn Pinehas.

Enhjørning

Enhjørning (egentlig enhorning) er et fabelvesen brukt i litteratur, kunst, som allegorisk og grafisk figur, som symbol og i våpenskjold.

Fyrebilsbibelen

Fyrebilsbibelen eller Studentmållagsbibelen er navn på den første oversettelsen av hele Bibelen til landsmål. Bibelen kom ut sommeren 1921 med tittelen Bibelen eller Den Heilage Skrifti og undertittelen Dei kanoniske bøkerne i Det Gamle og Det Nye Testamentet. Den ble trykket i et opplag på 50 000.

Navnet fyrebilsbibelen kom av at man ikke hadde ferdig en hel vitenskapelig oversettelse fra grunntekstene. Oversettelser på andre skandinaviske språk ble derfor lagt til grunn for oversettelsen. Arbeidet i bibelnemnden til Studentmållaget i Oslo ble ledet av Peter Hognestad. Som helhet bærer bibelutgaven mest preg av Alexander Seippel, som samlet oversatte omkring en tredjedel av Bibelen. Elles var flere med på å oversette større eller mindre deler av skriftene. Blant disse kan man nevne Lars Eskeland, Jon Mannsåker, Arne Bergsgård, Torkell Mauland, Erik Eggen, Elias Blix, Ivar Mortensson og Anders Hovden. Gustav Indrebø gikk gjennom språkføringen, og sørget for at alt fikk samme form og rettskrivning. Midtsommersdagen i 1921 tok bibelnemnden imot de første eksemplarene av den ferdige Bibelen, og etter ti år var hele opplaget utsolgt. Det Norske Bibelselskapet sikret seg rettene til bibelutgaven, og gikk i gang med å forberede en ny revidert utgave i samsvar med bokmålsutgaven fra 1930. Ragnvald Indrebø tok på seg revisjonen, og i 1938 kom den første «endelige» nynorske Bibelen ut. Denne bibelutgaven blir gjerne kallet Indrebøbibelen.

Seippel brukte en fulltonende og klangrik nynorsk, og han var en språkkunstner. Med Martin Luther som forbilde la han vekt på å få et folkelig bibelspråk. Seippel sa at «språket skulle vera so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja». Seippel greide å gi det nynorske bibelspråket den rike klangen som har preget det nynorske bibelspråket helt fram til i dag. Det var Seippel som først brukte «Lat»-formene i dei tre første bønnene i Fadervår: «Lat namnet ditt helgast». I 1978 kom en form med «La -» også inn i bokmålsoversettelsen.

Israels land

Israels land (hebraisk: אֶרֶץ יִשְׂרָאֵל, Eretz Yisrael, også Det lovede land og Stor-Israel) er et landområde som noen hevder er blitt gitt israelittene av Gud. Begrepet stammer fra Oldtiden og har sitt utgangspunkt fra enkelte steder i Det gamle testamentet. Begrepet nevnes kun to ganger ganger i Det nye testamentet, og det er i Matt. 2,20-21. Det hersker en viss usikkerhet om hvorvidt begrepet skal forståes utelukkende som et geografisk område.

Josva

Josva (hebraisk: יְהוֹשֻׁעַ – Yĕhôšúaʿ; gresk: Ἰησοῦς – Iēsoûs) er en figur i Tora og Det gamle testamente og var den undersøkte Kanaan som Guds lovede land for israelittene, i henhold til Fjerde Mosebok og i noen avsnitt som Moses' medhjelper. Han er en sentral figur i Den hebraiske Bibelens Josvas bok. I henhold til Andre Mosebok, Fjerde Mosebok og Josvas bok ble han en leder av de israelittiske stammene etter Moses' død. Hans navn var Hosea, sønn av Nun, fra Efraims stamme, men Moses kalte ham for Josva ettersom det var det navnet han var kjent under. Han var født i Egypt forut for utvandringen, og var antagelig av samme alder som Kaleb som han tidvis er assosiert med.

Josva var en av Israels tolv spioner som Moses sendte ut for å utforske landet Kanaan. Etter at Moses var død ledet Josva de israelittiske stammene i erobringen av Kanaan, og fordelte landet mellom de ulike stammene. I henhold til den bibelske kronologi, levde Josva en gang mellom 1500–1390 f.Kr., eller en gang i sen bronsealder. I henhold til Josvas bok døde Josva da han var 110 år gammel.

Fortellingen om Josva er også blitt lånt inn i Koranen og han har således en posisjon hos muslimene. I henhold til Koranen var han sammen med Kaleb den ene av to som Moses sendte for å utforske landet Kanaan. Muslimene vurderer Josva som en av israelittenes ledere, en del ser ham også som en profet, mens andre ser ham ikke som en profet, men som en hellig mann og en stor leder.

Kadesj-Barnea

For steder med lignende navn, se Kadesj og Kedesj

Kadesj-Barnea (hebraisk: קָדֵשׁ בַּרְנֵעַ), eller kun Kadesj (hebraisk: קָדֵשׁ), var et sted sør i oldtidens Israel. Navnet «Kadesj» betyr «hellig». Navnet «Barnea» kan bety «vandringens ørken».

Kenisitter

Kenisitter var ifølge Det gamle testamente og Den hebraiske bibel en stamme nevnt i den pakt Gud gjorde med Abraham. På tross av dette nevnes de ikke blant Kanaans opprinnelige innbyggere i Annen Mosebok eller Josvas bok. Antageligvis bebodde kenisittene en del av Arabia, i området rundt Syria.I Fjerde Mosebok, som beskriver deler av utferden fra Egypt, nevnes det at israelittlederen Kaleb er «sønn av Jefunne av Kenas' slekt». I tidligere bibeloversettelser, som i oversettelsen av 1930, er betegnelsen «kenisitt» brukt: «Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten».

Løvhyttefesten

Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15. tisjré. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over Toráen.

Manna

For musikkgruppen Manna, se Manna (band)Manna er føden som ifølge Mosebøkene ble gitt fra Gud til jødene i ørkenen på mirakuløst vis, manna fra himmelen. Israelittene hadde tilgang på manna helt til de begynte å høste av jorden i sitt nye hjemland. Moderne historikere antar manna dreide seg om plantesaft fra tamarisker som vokser på Sinaihalvøya, spesielt Tamarix mannifera, eller gresshopper som var tillatt å spise (kosher).

Manna brukes også som betegnelse på enhver gudegitt eller åndelig næring.

Mirjam

For kvinnenavnet Mirjam, se Miriam.Mirjam (hebraisk: מרים) er ifølge Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) den eldre søsteren av Moses og Aron. Hun var sju år eldre enn Moses og fire år eldre enn Aron, og den eneste datteren til Amram og Jochebed fra Levis stamme. Hun ble en profet og omtales først i Andre Mosebok.

Ifølge teksten var det hun som hjalp til med å sørge for at faraos datter tok seg av Moses da han var spedbarn. Andre Mosebok skriver «guttens søster». Mirjam ble kalt profet da hun ledet kvinnene i seiersang akkompagnert av trommer. En gang ute i ørkenen (i Haserot) protesterte Mirjam og Aron mot at Moses hadde tatt til seg en kone fra landet Kusj, og «Herrens vrede flammet opp» og Mirjam (men ikke Aron) ble straffet med en «hudsykdom». Hun måtte holde seg isolert fra leiren i sju dager, og folket reiste ikke før hun ble frisk.

Moses

Moses (hebraisk: מֹשֶׁה, Móshe; gresk: Mωϋσῆς, Mōÿsēs; latin: Moyses; arabisk Mûsa) var ifølge fortellingene i de fem Mosebøkene (kalt Tora på hebraisk) en jødisk profet, religiøs leder, lovgiver og historiker som grunnla den israelittiske nasjonen.

Moses skal ha frigjort jødene (israelittene) fra trelldommen i Egypt da han ledet dem ut (eksodus). Under den påfølgende, årelange vandringen gjennom Sinai-ørkenen til «det lovede land», mottok Moses De ti bud og en mengde andre lover for det nye samfunnet som han formulerte i Mosebøkene. Ifølge tradisjonen inngikk da de tidligere slavene, som et fritt folk, en gjensidig pakt med én guddom.

Historisk forskning anser fortellingene om Moses som sagn og legender. Andre, særlig troende jøder, kristne og muslimer, hevder at skikkelsen virkelig har levd omkring 1200 f.Kr. Moses' liv og virksomhet skildres i Andre til og med Femte Mosebok. Ifølge de religiøse mytene var Moses sønn av Amram og hans kone Jochebed og oldesønn av Levi. Han hadde to eldre søsken, søsteren Mirjam og broren Aron.

Moses regnes som en av de viktigste personene i de abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam.

Nasireer

Nasireer (hebraisk נזיר, nazîr, «utskilt»; gresk nazoraios) refererer i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) til en som tok et asketisk løfte som er beskrevet i Fjerde Mosebok 6:1-21Dette løftet til Gud krevde at en mann eller kvinne måtte avstå fra å drikke eller konsumere «vin og annen sterk drikk», herunder også alkohol, inkludert vindruer og rosiner. Man måtte også avstå fra å klippe håret på hodet, «la håret på hodet vokse og henge fritt», foruten å unngå lik og gravsteder, selv til familiemedlemmer. Etter å ha fulgt disse påbudene for en bestemt tidsperiode, som ble spesifisert i den enkeltes løfte, og aldri mindre enn 30 dager, ville personen bli senket i Mikvé (et jødisk rituelt bad) og gjøre tre ofringer: et lam som brennoffer (olah), hunnsau som offer for synd (hatat), og en sauebukk som fredsoffer (shelamim). I tillegg til en kurv med usyret brød, også offergaver bestående av korn og drikke, fulgt av fredsofringer. Noen var imidlertid nasireere på livstid.

En nasireer er beskrevet som å være «hellig for Herren», dog på samme tid må vedkommende gi en ofring for sin synd. Dette har ført til avvikende tilnærminger til nasireer i Talmud, og senere autoriteter har sett på nasireer som et ideal mens andre har betraktet det samme som en synder.

En kjent bibelsk person som var påkrevd nasireerløftet var Samson. Profeten Samuel ble innviet til det samme løftet av sin mor. Døperen Johannes var også nasireer.

Stjórn

Stjórn er en gammelnorsk oversettelse av Bibelens første del (deler av Det gamle testamentet). Trolig ble oversettelsen utført ved hoffet til Håkon 5. Magnusson, som regjerte fra 1299 til 1319. I 2009 ble Stjórn gitt ut i en ny utgave av Riksarkivet ved Reidar Astås.Oversettelsen går fra Første Mosebok til Andre Kongebok. Navnet Stjórn, som betyr «styring», var opprinnelig ikke knyttet til verket fra begynnelsen av, men ble introdusert på 1500- eller 1600-tallet.

Stjórn er bevart i et par manuskript, både hele og i deler. Disse er:

AM 226 fol., kalt A, trolig skrevet i Helgafellsklaustur 1350-1370.

AM 225 fol., er kopi af AM 226 fra rundt 1400.

AM 227 fol., kalt B – mangler en del. Skálholtskirkja eide denne boka.

AM 228 fol., kalt C, mangler store deler.

AM 229 fol. I, II og III, deler fra tre manuskript.

NRA – Hos Riksarkivet i Oslo er deler av to pergamentblad bevart.Stjórn inneholder oversettelser av disse Bibelbøkene:

Første Mosebok

Andre Mosebok

Tredje Mosebok

Fjerde Mosebok

Femte Mosebok

Josvas bok

Dommernes bok

Rut

Første Samuelsbok

Andre Samuelsbok

Første Kongebok

Andre Kongebok

Tredje Mosebok

Tredje Mosebok eller Leviticus (hebraisk: ויקרא – Wayyiqrâ, «Og [Herren] ropte») er den tredje boken i Bibelen, både i den jødiske tora og det kristne Gamle testamente. På latin kalles Leviticus fordi den omhandler skillet mellom prestestanden som nedstammer fra Aron og de andre, levittene.

De fleste av kapitlene (Tredje Mosebok 1–7, 11–27) består av Guds taler til Moses som han er beordret til å gjenta for israelittene. Det skjer innenfor fortellingen av Andre Mosebok om israelittenes utferd fra Egypt (Exodus) etter at de har forlatt det egyptiske rike og nådd Sinaifjellet (Andre Mosebok 19:1). Andre Mosebok forteller hvordan Moses ledet israelittene i å bygge Tabernakelet (Andre Mosebok 35–40), basert på Guds instruksjoner (Andre Mosebok 25–31) Deretter, i Tredje Mosebok, forteller Gud israelittene og deres prester hvordan å gjøre ofringer i Tabernakelet og hvordan å oppføre seg mens de har slått leir rundt teltet med helligdommene (Andre Mosebok 40:17). og israelittenes vandring bort fra Sinai (Fjerde Mosebok 1:1, 10:11).

Wadi Zered

Wadi Zered er en elveleie (wadi) vest i Jordan, også kalt Wadi-Has. I oldtiden var den grensen mellom Moab og Edom. Dalen er nevnt i Toraen (Femte Mosebok 2,13-14 og Fjerde Mosebok 21,12).

Wadien er stor og lang og ender ved Dødehavet i byen Safe (Al-Safi). Området er et jordbruksområde hvor bøndene benytter vannet til å dyrke grønnsaker som tomater og meloner.

Yotvata

Yotvata (hebraisk skrift יָטְבָתָה) er en kibbutz langs Arabahveien sør i Negev i Israel. Den har rundt 310 medlemmer og i alt 700 innbyggere. Arabahdalen er en tørr ørken med mindre enn 30 mm nedbør i året og temperaturer som ofte går over 40 °C om sommeren og 20 °C om vinteren.Den ligger rundt 40 km nord for Rødehavet og var den første og i dag den største og mest velståande kibbutzen i Hevel Eilot regionale kommune. Den er relativt langt unna større byer (41 kilometer nord for Eilat og 130 kilometer sør for Dimona, og er sentret i regionen med skole, kommunekontor, samfunnssenter, sportssenter, kino, konsertsal og en lokal flystripe.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.