Følelser

Følelser eller emosjoner er subjektive erfaringer kjennetegnet av en viss grad av behag eller ubehag. Intens hjerneaktivitet ledsager alltid opplevelsen, men det er ikke faglig enighet om årsaksforholdet.

Følelser henger sammen med det ubevisste og tankene vi tenker uten bestandig å være klar over. Disse tankene lar seg ikke bestandig kontrollere av selve individet, f.eks. at ingen kan være lykkelig når man ønsker det selv. Det som er med på å påvirke det ubevisste, er andre menneskers reaksjoner på oss. Dette gjelder spesielt mennesker som har betydning for våre liv.

Følelser spiller en avgjørende rolle i menneskenes liv, enten det gjelder samarbeid i sosiale grupper, seksualitet og reproduksjon eller som motivasjon for handlinger og valg. Ifølge den biologiske utviklingslæren har følelser derfor vært nødvendige for menneskers og dyrs overlevelse som arter.

Følelser omtales som emosjoner og affekter. Emosjoner er finere sammensatte sinnsreaksjoner som glede, sympati, medfølelse, sorg, og avsky. En vag variant kan man kalle stemninger. De situasjonsbetingede, sterke og mer ensrettede reaksjoner, som sinne, angst og opphisselse, betegnes affekter. Følelser kan også omfatte reaksjoner på en sanseopplevelse, som når man opplever kulde eller varme.

Følelser finnes både hos mennesker og dyr. Avvikende følelser har ofte et sidestykke i form av registrerbare reaksjoner i hjernen og i det autonome nervesystem. Men hva som er årsak og virkning kan man ikke med sikkerhet si noe om.[1]

A smile a day keeps the pain and the doctor away
Glede er en av de grunnleggende menneskelige følelsene.

Følelsenes målbarhet

Man kan delvis måle følelser. Man gjør det da ved hjelp av å beskrive varighet og styrke eller intensitet. Man kan også dele inn følelser i lyst- eller ulystfølelser. Atferd er styrt av at man tilstreber lyst og prøver å unngå ulyst, mener mange.

Når det gjelder å bedømme avvik fra normalen, er særlig intensiteten av betydning. Videre tar dype følelser hele personligheten, mens overfladiske følelser ikke påvirker personligheten så mye. Følsomhet, altså mottageligheten for følelser, varierer. Følsomme personer kan reagere kraftig på relativt små saker, mens mindre følsomme personer, reagerer minimalt på sterke hendelser. En type av følsomhet er nærtagenhet eller hypersensitivitet (overfølsomhet), som ofte kan gi nervøse problemer.[1]

Organiske forandringer utløses

Sterke følelser/affekter utløser funksjonelle forandringer i mange av kroppens organer. Den type reaksjoner utløses via det autonome nervesystem: hjertet slår fortere, blodkarene til muskler, hjerte og lunger utvider seg, mens blodkarene til mage-tarmsystemet og kjønnsorganene trekker seg sammen. Fordøyelsesprosessen og tarmbevegelse hemmes. Åndedrettet blir dypere, hvilket gjør at det utveksles mer karbondioksid og oksygen.

Denne kamp og fluktreaksjonen styres av sentre i hjernen. De sender signaler til det autonome nervesystem og til bestemte indresekretoriske kjertler, bland annet adrenalinutskillelse fra binyrene. I hjernestammen og deler av storhjernen ligger områder som blir satt i aktivitet ved forandringer i organismens følelsesmessige atferd.[1]

Følelsesreaksjoner

Allerede første leveår gjenkjennes et stort mønster av følelsesmessige ytringer hvor raseri, avsky, frykt og hengivenhet skiller seg fra hverandre. Etter hvert blir følelsesmessige reaksjoner mer kontrollerte og målrettede men med forskjeller fra person til person.

Å bedømme følelser riktig, beror på at en kjenner årsaken. Det er stor forskjell på et hyggelig og et ubehagelig ansiktsuttrykk. Subtile forskjeller er mer vanskelig å hanskes med. Mennesker ytrer sine følelser på ulike måte. Mangel på følelser eller sterke følelser er lette å kjenne igjen, og på frykt reagerer nesten alle på samme måte; øynene lukker seg, nakkemusklene spennes, hodet bøyer seg noe og munnen åpner seg.

Å bli redd for noe er tydeligvis delvis tillært og delvis medfødt. Alle blir skremt. Viktigste årsakene til tillært angst er:

  • Observasjon: man blir redd for noe bare for at man ser andre mennesker blir redd for det, for eksempel redsel for edderkopper og hunder.
  • Betinging: en sterk opplevelse kan resultere i frykt. Et barn er ikke redd for vann, men etter at ha brent seg på kokende vann, kan barnet bli redd for vann. Innlært ved betinging, kalles det.
  • Ubegrunnet angst: situasjonsbetinget angst, som virker meningsløs. Når angsten dominerer atferden, kalles den en fobi.

En vanlig årsak til raseri er at man blir hindret i å nå et mål. Man vet lite om raseri, siden det er vanskelig å fremkalle sterk raseri i en forskningssituasjon.

Andre følelsesmessige reaksjoner, som sorg, avsky og kjærlighet, er også vanskelig å utforske vitenskapelig. En følelsesreaksjon er ofte et samspill med andre psykiske opplevelser. En lystbetont opplevelse kan , sidestilles med andre, i seg selv intetsigende påvirkninger, som dermed får noe av den første gode følelsens lystpreg over seg.[1]

Plagsomme følelser

Forstyrrelser i følelseslivet forekommer ved nesten alle psykiske lidelser. Her finner man alt fra totalt følelsesløshet til overdreven følsomhet.

Følelsesmessig kontakt er, innlevelse i, og interesse for, ens medmennesker. Dårlig kontakt kan komme av mangel på følelser, forflating eller tilbakeholdenhet. Man skiller på overfølsom og ufølsom. Sistnevnte kjennetegnes ved manglende mottakelighet for følelsesinntrykk, som likegladhet (apati) og følelsesløshet.

Følelseslivet kan være labilt, dette på grunn av affektens korte varighet og at man lett lar seg avlede. Affektlabilitet betyr hurtig veksling i affekter, i motsetning til stemningslabilitet, som er skiftning i mer kompliserte følelser.

I følelseslivet kan også motstridende følelser være til stede samtidig, både overfor personer og handling eller idé. Et vanlig navn på dette er ambivalens. Ambivalensen kan bli sykelig når følelsene som strider mot hverandre, begge fortsetter å eksistere uten at en av dem får overtaket. Dette er ledsaget av psykisk spenning.

En betrakter en person som følelsesfattig eller følelseskald når det tydelig mangler moralsk følelse og sympatifølelse. Også i stemningene, følelseslivets tredje komponent, kan man se ensidige utslag som tar preg av et nervøst personlighetstrekk:

1. Overstrømmende munter stemning (eufori), oppstemt gledesfølelse og følelse av for stor egenverdi, det som kalles hypomani.

2. Tungsindig trykket stemning, altså depresjon.

3. Vedvarende spenning og angst, ofte kombinert med smerter og kroppslige plager.

4. Misfornøyd, irritabel stemning, misstemning, som benevnes dysfori.

Følelseskonflikter oppstår, av og til, når følelsesmessige reaksjoner avviker fra det som anses rett og rimelig. Man kan føle sinne mot en man synes mye om, angst for en som beskytter en, eller depresjon over en ting man normalt er glad for. Slike konflikter kan ha sine røtter i det ubevisste sjeleliv, og de kan plage nervøse mennesker sterkt.[1]

Følelsesregistre

Følelser kan psykologisk defineres som «positive eller negative evaluerende reaksjoner på stimuli». Det kan også forklares som hvordan mennesket reagerer på forskjellige situasjoner. Det finnes utallige følelsesregister hos mennesker. Ved siden av intelligens og adferd utgjør følelser personligheten. Vi kan identifisere fem grunnleggende følelser, som har utallige variasjoner, og som også spedbarn kan uttrykke:

Frykt - Hat - Glede - Sorg - Sinne

Hver av disse følelsene setter i gang ulike fysiologiske prosesser. Dette kan være sunne reaksjoner på ytre stimuli som har vært livsviktige for huleboere og andre primitive skapninger. Følelsene kan imidlertid også føre til sykdom dersom de ikke kontrolleres, noe som også kjennetegnes ved endret adferd og intelligens. Følelsene utløses av en stimulus, de påvirkes av vår vurdering av stimulusen, de skaper fysiologiske reaksjoner i kroppen, og de kan endre adferd.

Følelser oppstår ubevisst ved opplevelser som følge av tidligere erfaringer. Hjernen registrerer alle sanseinntrykk og lagrer dem i hukommelsen. Det dannes da et biokjemisk spor i forhold til denne opplevelsen, og ved gjentagelse av samme sanseinntrykk vil hjernen sende ut signaler til nervesystemet i henhold til erfaringene. Mørke, trange rom kan eksempelvis være et faresignal som setter igang en fryktreaksjon.

Det synaptiske system i hjernen inneholder visse signalstoffer som styrer emosjonene: dopamin og seratonin er de viktigste av disse.

Følelsenes hovedkomponenter

Angry man
Sinne og raseri er også en menneskelig følelse

Den utløsende stimulus kan være både intern og ekstern. Eksterne stimuli kan være alt fra synet av sin mor til lyden av gråt. Interne stimuli, som tanken på noe en gleder seg til, kan også utløse følelser. Med andre ord kan alt som betyr noe for oss være utløsende stimuli.

Den kognitive evalueringen er ens vurdering av stimulusen. Hvis man ikke oppfatter stimulus som viktig, vil den ikke utløse emosjoner. Man vil i tillegg evaluere om en stimulus er positiv eller negativ.

De fysiologiske responsene er kroppens reaksjoner på emosjonene. Disse er viktige blant annet fordi de kan måles med objektive metoder. For eksempel vil produksjon av svette lett kunne måles ved hjelp av EDA. Andre eksempler på fysiologiske responser er økt hjerterytme og produksjon av ulike hormoner.

Adferdskomponentene finnes det to typer av. Instrumentell adferd er å gjøre noe med stimulusen. Hvis stimulusen er noe negativt kan instrumentell adferd være å for eksempel fjerne den, eller å fjerne seg fra den. Ekspressiv adferd er å uttrykke følelsene sine, for eksempel ved å smile eller å gråte.

Emosjonskomponentene er preget av et gjensidig påvirkningsforhold.

Nevrologi

Følelser kan i visse tilfelle føre til varige endringer som kan observeres ved nevrologiske undersøkelser.[2]

Referanser

  1. ^ a b c d e Følelser i Store norske leksikon
  2. ^ Mary-Frances O'Connor, David K. Wellisch, Annette L. Stanton, Naomi I. Eisenberger, Michael R. Irwin and Matthew D. Lieberman: NeuroImage. Cousins Center for Psychoneuroimmunology, Semel Institute for Neuroscience and Human Behavior, University of California at Los Angeles, USA. Academic Press 2008.

Se også

Litteratur

  • Frode Nyeng: Følelser – i filosofi, vitenskap og dagligliv Abstrakt forlag 2006.

Eksterne lenker

Ambivalens

Ambivalens (latin der ambi er «begge sider», og valens er «verdi») er når et individ har to motstridende følelser eller holdninger på samme tid. Følelsen brukes primært når individet har manglende evne til å ta stilling om et valg, og kan i visse tilfeller sees på som en psykisk lidelse, spesielt schizofreni. Ved ambivalens har alle beslutninger en tendens til å se like gode eller dårlige ut.

Ambivalens er preget av å være usikker på valg.

Angst

For musikkgruppen Angst, se Angst (band)

For den norske filmen fra 1976, se Angst (film)Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk. Den kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis er angst utløst av ytre stress eller hendelser. Angst er vanligvis en normal reaksjon og den kan hjelpe en person til å håndtere en utfordring ved å motivere til handling. Når angst blir kronisk, for høy, eller fører til uhensiktsmessig atferd kan den klassifiseres som en angstlidelse.

Angst utløser en forsvarstilstand som forbereder kroppen på å flykte fra eller konfrontere (slåss mot) en trussel. De kroppslige endringene som inntrer styres av nervesystemet og av hormoner, blant annet adrenalin fra binyrene. Denne reaksjonen kan gi hjertebank, brystsmerter, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme, kvalme og skjelvinger. Angst kan bli et problem og en psykisk lidelse særlig dersom den ikke ansporer personen til å endre atferd på en konstruktiv måte. Ofte kan det oppstå invalidiserende unngåelsesatferd uten at den utløsende årsaken til angsten blir fjernet eller redusert. Unngåelsesatferden i seg selv (både "indre" unngåelse av tanker og følelser, men også "ytre" atferd), kan virke både angstforsterkende og angstvedlikeholdende.

Angsten kan da bygge seg opp til panikknivå. Feillæring eller kognitive misforståelser om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til slike angstreakssjoner.

Det finnes beroligende og sløvende medikamenter mot angst, men problemet ligger i psyken og må behandles deretter. Mange trenger hjelp fra en psykolog for å komme til bunns i og bearbeide problemet som er årsaken til angst, som som regel er forårsaket av posttraumatiske stresslidelser eller andre vanskelige opplevelser.

Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser de vanligste psykiske lidelsene vi har. Ifølge Statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

Begjær

Begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift. Begjær er lysten til sex som drives frem av kjønnshormoner. Forelskelse, som måles et annet sted i hjernen enn begjær, skyldes høye konsentrasjoner av dopamin og lav produksjon av stoffet serotonin i hjernen. Kjærlighet eller hengivenhet, som kan måles et tredje sted i hjernen, er lysten til etablering av et langvarig forhold, som hjelpes på vei av hormonet oxytocin.

Det er innen katolsk teologi en av De syv dødssynder.

Ekspresjonisme

Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film, dans og arkitektur. At et kunstverk er «ekspresjonistisk» betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte kantete, nervøst og voldsomt.

Empati

Empati (fra gammelgresk, empatheia) er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv.Å ha empati med noen innebærer å kunne bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget. I en empatisk situasjon forstår den som har empati for en annen hvordan denne opplever en situasjon eller tilstand. Empati kan være grunnlaget for prososial atferd (intensjon om å være til hjelp for andre), men trenger i seg selv nødvendigvis ikke å utløse prososial atferd. For å oppøve en empatisk ferdighet trenger man å høste erfaringer fra eget liv, men det er også utviklet egne opplæringsprogrammer i sosial kompetanse, der empati inngår.

Det er viktig å skille mellom empati, å kunne forstå andres følelsesliv, og sympati, å ha en positiv innstilling eller holdning overfor en annen. Man kan ha en positiv innstilling til noen uten å kunne sette seg inn i dennes følelsesliv, og å motsatt kunne sette seg inn i andres følelsesliv uten å ha en positiv innstilling til den andre.

Eufori

Eufori (fra gresk εὐφορία) er et medisinsk uttrykk som betyr opprømthet, løftet sinnsstemning på grunn av rusmidler, visse sykdommer eller behandlinger. Ordet kommer fra gresk via latin og er brukt i psykiatrien som beskrivelse av en tilstand av lykke hos mentalt syke pasienter. Det brukes også i overført betydning om nyforelskede og om andre som opplever lykkerus ved store opplevelser.

How I Met Your Mother

How I Met Your Mother er en amerikansk komiserie som gikk på CBS fra 2005 til 2014. Serien handlet om hovedpersonen Ted Mosby (Josh Radnor) som i år 2030 fortalte sin sønn og datter om hendelsene som førte til møtet med deres mor. Den fremtidlige Ted Mosby ble stemmesatt av Bob Saget. Seriens andre hovedpersoner var Marshall Eriksson (Jason Segel), Robin Scherbatsky (Cobie Smulders), Barney Stinson (Neil Patrick Harris) og Lily Aldrin (Alyson Hannigan). Serien ble skapt av Craig Thomas og Carter Bays.

Humor

Humor er evnen til å oppfatte noe som morsomt. Humor er også en egenskap og mulighet ved mennesker, ytringer, framstillinger, gjenstander og situasjoner til å vekke slike følelser hos andre, det vil si tendensen visse kognitive erfaringer har, til å fremkalle latter og gi positive, befriende følelser. Begrepet omfatter derfor hvilken som helst form for underholdning og menneskelig kommunikasjon som uttrykker uhøytidelig spøk og moro og får mennesker til å le og føle seg glade og lykkelige.

Begrepet stammer fra de gamle grekernes humoralpatologi, som lærte at balansen av væske i kroppen, kjent som humors (det latinske humor betyr «kroppsvæske» eller «sinnsstemning», det greske χυμός, chymos, «saft»), kontrollerte menneskers helse og følelser.

Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har sine egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker. Også enkeltpersoner kan ha sin individuelle form for humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø, en felles kunnskap og kulturelle koder.

Kjærlighet

Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:

Romantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.

Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert. Dyr ligger også under denne kategorien, da mange regner sine dyr som familiemedlemmer eller venner.

Kjærlighet til ikke-menneskelige ting. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til fedrelandet, Gud eller ens neste, eller mer konkret til en by, en ting, et sted eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser man har hatt i forbindelse med tingen, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.

Kunst

For bladet med dette navnet, se Kunst (magasin)

Kunst (tysk for «kunnen») er en fellebetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra sang og dans (utøvende kunst), via diktning og skjønnlitteratur til maleri, skulpturer og arkitektur. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temær og inspirasjon for kunst. Tradisjonellt har kunst vært knyttet til estetikk. Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden Antikken. Hvilken kultur og samfunn kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. I følge evolusjonspsykologien er trangen til å skape kunst og evnen til å nyte den knyttet til seksuell seleksjon.

Motivasjon

Motivasjon defineres gjerne som «de biologiske, psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder atferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål.»

Orgasme

Orgasme, også kjent som klimaks eller utløsning, er høydepunktet av lystfølelse under seksuell aktivitet. Orgasme er en fysiologisk og psykologisk respons på seksuell stimulering som kan oppleves av dyr og mennesker av hannkjønn (vanligvis ledsaget av sædtømming) og hunnkjønn rytmiske sammentrekninger i skjede og gjennom hele kroppen). Orgasmen hos mennesker varer fra 2 til 15 sekunder og etterfølges oftest av en dyp følelse av ro og tilfredshet. Orgasmen er en av naturens måter å sikre at et dyr «ønsker» paring og dermed utbrer sine egne gener ved kjønnet formering.

Ordet orgasme er lånt fra det greske orgasmos som er dannet av et ord som betyr «å svulme» eller «bli prirret».

Paranoia

Paranoia (fra gresk paranoia, «vanvidd», av para-, «bortenfor, hinsides» og noos, «vett, forstand») betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og for andre uvesentlige eller ikke virkelige hendelser som tegn på forfølgelse eller sammensvergelse. Dette kan ofte føre til feiltolkning av andres intensjoner. Ofte, men ikke alltid, vil paranoia ha et klart psykotisk innhold med åpenbare vrangforestillinger. Paranoia kan inngå i symptombildet ved schizofreni, vrangforestillingslidelse og paranoid personlighetsforstyrrelse. Paranoia er også vanlig ved misbruk av sentralstimulerende og hallusinogene psykoaktive stoffer, og kan forekomme ved noen nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander. I dagligtale brukes paranoia oftest synonymt med forfølgelsesvanvidd.

Ordet paranoia kommer fra gresk i betydningen «galskap» (fra para, «bortenfor, hinsides» og noos, «sinn»), og ble opprinnelig brukt i en bredere betydning enn i nyere tid. I sin opprinnelige klassifikasjon brukte Emil Kraepelin begrepet «ren paranoia» for å beskrive en tilstand med vrangforestillinger, men uten noen åpenbar svikt i intellektuelle evner, og uten noen av de andre kjennetegnene ved «demens praecox», tilstanden som senere har blitt omdøpt til schizofreni.

Psykisk lidelse

Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra plager som enkle fobier og lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Psykiske lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene. Psykiske lidelser kan skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold.

Rokokko

Rokokko (fransk: rococo, fra rocaille, [dekorasjon av] «muslinger», «koraller»), tidvis også kalt for senbarokken er en kunstretning og en epoke som etterfulgte barokken fra rundt midten av 1700-tallet. Rokokko er først og fremst forbundet med Ludvig XVs regjeringstid i Frankrike. Kunstretningen hadde effekt på mange aspekter av kunstartene, inkludert maleri, skulptur, arkitektur, interiørdesign, dekorasjon, litteratur, musikk og teater.

Den utviklet seg tidlig på 1700-tallet i Paris som en reaksjon mot den storslåtte, symmetriske og strenge regelverket til barokken, særskilt arkitektonisk med slottet i Versailles. Rokokkokunstnere og arkitekter benyttet en mer spøkefull, snirklete, overlesset og elegant tilnærming til barokken. Deres stil var bruk av snirklet ornamentikk, kurver, gull, lyse farger, og asymmetrisk formgivning. I motsetningen til den politiske barokkstilen var rokokko mer apolitisk og preget av lekfullhet og spøk, og generelt med en forkjærlighet for det forfinede, lette og grasiøse. Rokokkoens interiørdesign var formet som et total og helhetlig kunstverk med elegante og dekorerte møbler, små skulpturer, utsmykkede speil og veggtapet som komplementerte arkitekturen, relieffer, og veggmalerier. Rokokko preget også teateret, besto av elegant og ertende dialog med unnvikende og kamuflert språk og gester, raffinerte følelser og subtil kritikk, særlig i Frankrike. Ved slutten av 1700-tallet var rokokko i stor grad fortrengt av nyklassisisme og klassisistisk arkitektur.

Seksualitet

Seksualitet (fra latin sexus = kjønn) omfatter kjønnslivet og alt som knytter seg til det. Dette inkluderer både de rent fysiologiske og medisinske sidene, men også de følelser som er knyttet til kjønnslivet. Sosiale anliggender og etikkspørsmål er også viktige aspekter for temaet. Det vitenskapelige studiet av seksualitet kalles sexologi.

Skribent

Skribent er en betegnelse som henviser til enhver som skaper skriftlige tekster, men ordet angir vanligvis dem som skriver kreativt eller profesjonelt, eller dem som har skrevet i ulike formater. Dyktige skribenter bruker språket til å formidle ideer, visualiseringer og følelser, enten det er fiksjon eller sakprosa. Ordet skribent kommer av latin scribere som betyr «å skrive». Før boktrykkerkunsten på 1400-tallet var en skriver ikke nødvendigvis en som forfattet egne tekster, men skrev av og mangfoldiggjorde andres tekster. I dag er skribent generelt et mer uformelt ord for en forfatter.

En skribent kan skape framstillinger i mange ulike former, inkludert (men ikke bare) poesi, prosa eller musikk. En skribent med en slik spesialitet kan derfor henholdsvis regnes som en poet, romanforfatter, komponist, lyriker, dramatiker, myteforfatter, journalist, manusforfatter og så videre.

Skribenters arbeid bidrar ofte til et samfunns kulturelle innhold, og det samfunnet kan verdsette er sin samlede skriftlige masse, eller litteraturen, som en kunstform i stor grad på linje med de visuelle kunstformene (se: maleri, skulptur, fotografi), musikk, håndarbeid og utøvende kunst (se: drama, teater, opera, musikal).

Tittelen er ikke lovbeskyttet.

Spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelser er et samlebegrep for flere tilstander eller lidelser med beslektede karakteristika.

De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi (Anorexsia Nervosa) og bulimi (Bulimia Nervosa).

Man kjenner til at spiseforstyrrelser har eksistert i mange hundre år, og i forskjellige kulturer.

En person har en spiseforstyrrelse når vedkommendes tanker, følelser og atferd rundt mat, kropp og vekt, begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir manisk opptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak. Spiseforstyrrelser kan arte seg på ulike måter for ulike personer. For eksempel kan en person med spiseforstyrrelse la være å spise og nekte for at hun eller han er for tynn, miste kontrollen over matinntaket og spise for mye.

Eller vedkommende kan planlegge å spise mye og så kaste opp igjen med vilje, eller bruke avføringsmidler for å kvitte seg med matinntaket uten å legge på seg vekt.

Vedkommende kan ha en normal vekt, eller være undervektig eller overvektig.

En person med spiseforstyrrelse har foruten vansker med å forholde seg til mat, også ofte problemer med å forholde seg til egne tanker og følelser.

Ut fra dette klassifiseres spiseforstyrrelser som psykiske lidelser i offisielle diagnosesystemer. For en person med spiseforstyrrelse kan kroppen ha blitt et språk for å skape identitet og kontroll, samt takle følelser og livsproblemer. Personer med spiseforstyrrelser har ofte lav og svingende selvfølelse og kan oppleve å ha dårlig kontroll over deler av livet. Kontroll over mat og egen kropp kan for noen være et forsøk på å oppnå følelsesmessig kontroll og bedre selvfølelse.

Det er ofte vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til en person med spiseforstyrrelse og å vite hvordan lidelsen skal forstås. Spiseforstyrrelsen i seg selv er preget av motstridende og blandede følelser (ambivalens). Ofte vil personer både hjelpes og ikke hjelpes. Hjelp oppfattes som truende, men samtidig nødvendig. De er sterke og samtidig svake. Denne ambivalensen gjør veien til behandling, eller annen form for hjelp, lang for mange med spiseforstyrrelser.

Sult

Sult er en betydelig mangel på inntak av næringsstoffer, og er den mest ekstreme form for feilernæring. Hos mennesket fører langvarig sulting (mer enn 1-2 måneder) til varig organskade og kan i verste fall lede til døden. Ordet sult kan også betegne følelsen av å være sulten.

Ifølge Food and Agriculture Organization hos FN, dør mer enn 25 000 mennesker av sult hver dag, og mer enn 800 millioner mennesker er kronisk underernært. Hvert sekund dør ett barn på verdensbasis av sult.

Følelser

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.