Egypt

Koordinater: 26°32′57″N 29°58′15″Ø

Den arabiske republikken Egypt
Gumhuriyat Misr al-Arabiyah
جمهورية مصر العربية

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Den arabiske republikken Egypt

InnbyggernavnEgypter, egyptisk
HovedstadKairo
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 30
1002450
0,6 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 15
86 502 500
Bef.tetthet88,36 innb./km²
HDI0,682 (rangert som nr. 110)
Lesekyndighet71% (2017)[1]
StyreformRepublikk
PresidentAbdel Fattah al-Sisi
StatsministerIbrahim Mahlab
Offisielle språkArabisk
Uavhengighet fraStorbritannia
28. februar 1922
ValutaEgyptisk pund (EGP)
Nasjonaldag23. juli
Nasjonalsang«Bilady, Bilady, Bilady»
ISO 3166-kodeEG
Toppnivådomene.eg

Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya. Landet grenser mot Libya, Sudan, Gazastripen og Israel. I nord har landet kyststripe mot Middelhavet og i øst mot Rødehavet. I 1922 fikk landet delvis uavhengighet fra Storbritannia, som hadde styrt siden 1882. Først etter andre verdenskrig fikk landet full uavhengighet.

Egypt er et av de landene med størst befolkning i Afrika og i Midtøsten. Folketallet er anslått til 84 millioner.[2] De fleste av Egypts innbyggere bor i nærheten av Nilens bredder, i et område på om lag 40 000 kvadratkilometer, hvor også de eneste dyrkbare områdene ligger. De store områdene som dekkes av Sahara-ørkenen er heller tynt befolket. Om lag halvparten av Egypts innbyggere bor i byområder, hvorav de fleste bor i de tett befolkede bykjernene i Kairo, Alexandria og andre større byer i Nildeltaet.

Egypt er kjent for sin storhetstid som oldtidssivilisasjon, og for enkelte av verdens mest kjente byggverk, som Pyramidene ved Giza og Sfinksen i Giza. Egypts oldtidsruiner, slik som de vi finner i Memfis, Teben, Karnak og Kongenes dal har vært og er viktige åsteder for betydningsfulle arkeologiske studier, og funn fra disse stedene står nå utstilt i kjente museer rundt om i verden.

Egypt er i dag en av de mest utviklede og diversifiserte økonomiene i Midtøsten, hvor turisme, jordbruk, industri og serviceytende næringer hver står for nesten like andeler produksjon.

Geografi

Utdypende artikkel: Egypts geografi

Egypt Topography
Egypts topografi

Egypts geografi er knyttet til to regioner: Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Egypt ligger omkring Nilens nedre løp og dens utløp i Middelhavet. Egypt har kystlinjer mot Middelhavet og Rødehavet. Landet grenser til Libya i vest, Gazastripen og Israel i nordøst, Rødehavet i øst og Sudan i sør. En mindre del av landet, Sinaihalvøya, er geografisk sett egentlig en del av Asia. Med et areal på 1 001 449 km² har Egypt et landområde på størrelse med Texas og New Mexico til sammen, fire ganger større enn Storbritannia og to ganger større enn Frankrike. Den største rette avstanden i Egypt fra nord til sør er 1 024 km, mens den fra øst til vest er 1 240 km. Egypts maritime grenser består av mer enn 2 900 km kystlinjer langs Middelhavet, Suezbukta, Akababukta og Rødehavet. Både bosetning og næringsliv er stort sett knyttet til den fruktbare Nildalen og til Nilens delta. Hele 96% av landet er ørken.

Egypt er først og fremst ørken. Bare en liten del av det totale landområdet er kultivert og har permanent bosetning. Det meste av landet ligger innenfor det brede båndet av ørken som strekker seg østover fra Afrikas atlanterhavskyst, over kontinentet og inn i Sørvest-Asia.

Egypts geologiske historie har skapt fire store naturgeografiske regioner:

Til tross for at Nildalen og Nildeltaet kun dekker om lag 5,5 % av Egypts samlede areal, er denne regionen landets viktigste og eneste dyrkbare. Omtrent 99% av befolkningen livnærer seg av denne frodige regionen. Nildalen strekker seg ca. 800 km fra Aswan til utkanten av Kairo. Nildalen er også kjent som Øvre Egypt, mens området rundt Nildeltaet er kjent som Nedre Egypt. Bratte fjellklipper reiser seg langs elvebreddene eller tilført siltjord som ellers er veldig tørr. Siden byggingen av Aswandammen har jordbruket i Nildalen vært avhengig av irrigasjon. Nildeltaet består av flate, lavtliggende områder. Enkelte deler av deltaet er myrlendte og vasstrukne, og dermed ikke egnede for jordbruk. Andre områder rundt deltaet brukes til jordbruk.[3]

Demografi

UIS Literacy Rate Egypt population plus15 1980 2015
Lesekyndighet i Egypt for befolkningen over 15 år, 1975–2015, ifølge UNESCO

Egypt er, med sine over 80 millioner innbyggere, Afrikas nest største land målt etter befolkning. Omtrent hele befolkningen bor langs Nilen eller i Nildeltaet. Omkring 90 % av Egypts befolkning hører til islam (de fleste er sunnimuslimer), og resten er i hovedsak kristne (fortrinnsvis koptiske kristne). Men det finnes også grupper av jøder, bahaier og andre mindre religiøse grupper. Ved siden av religiøst skille kan befolkningen i Egypt skilles mellom de som bor i byer og fellahin, som bor på landsbygda.

Minoritetene i Egypt er en liten gruppe beduiner, de berberspråklige siwaene (fra området rundt Siwaoasen) samt 90 000 flyktninger (70 000 palestinere og 20 000 sudanesere).

De viktigste byene i landet er Kairo, Alexandria, Luxor, Sharm el-Sheikh, Port Said, Suez, Asyout, El Mansoura og El Zagazig.

Historie

Gizeh Cheops BW 1
Kheops-pyramiden

Hovedartikkel: Egypts historie

Den årlige, næringsrike flommen til Nilen i kombinasjon med at området er delvis isolert av ørkener i øst og vest, la grunnlaget for fremveksten til en av verdens største sivilisasjoner. Et forent kongedømme ble grunnlagt rundt år 3200 f.Kr. av kong Narmer, og en serie dynastier hersket i Egypt i de neste tre millenniene. Det siste innfødte dynastiet, kjent som det 31. dynastiet, falt til Persia i 343 f.Kr., som grov ut forløperen til Suezkanalen og forbandt Rødehavet med Middelhavet. Senere falt Egypt til grekere, romere, bysantinere og perserne igjen.

Det var muslimske erobrere arabere som tvang igjennom islam og det arabiske språket i det 7. århundre til egypterne, som gradvis overtok begge deler. Muslimske herskere som ble utpekt av det islamske kalifatet hadde kontrollen over Egypt i de neste seks århundrene. En lokal militær kaste, mamelukkene, tok kontroll rundt år 1250 og fortsatte å styre selv etter at Egypt ble erobret av osmanene i 1517.

Etter at Suezkanalen ble fullført i 1869, ble Egypt en viktig mellomstasjon for verdenshandelen også i moderne tid. Men landet hadde også blitt svært gjeldstynget. For å beskytte sine investeringer tok Storbritannia kontroll over Egypts styre i 1882, men nominell underordning til osmanene fortsatte til 1914.

Det egyptiske parlamentet hadde vært nesten helt uavhengig fra Storbritannia siden 1922 og iverksatte en ny grunnlov i 1923 under lederskapet til den populære revolusjonære Saad Zaghlul. Mellom 1924 og 1936 eksisterte det et kortvarig, men vellykket forsøk på å modellere Egypts konstitusjonelle styresett etter europeisk stil, kjent som Egypts liberale eksperiment. Britene beholdt riktignok en viss grad av kontroll som førte til fortsatt ustabilitet i styret. I 1952 tvang et militært coup d'état kong Farouk I, en konstitusjonell monark, til å abdisere til fordel for sin lille sønn, Ahmed Fouad, som fikk tittelen Fouad II av Egypt.

Cairo, evening view from the Tower of Cairo, Egypt, Oct 2004
Egypts hovedstad Kairo er den største byen i Afrika og Midtøsten

Den egyptiske republikken ble erklært 18. juni 1953 med general Mohammed Naguib som den første presidenten. Etter at Naguib også ble tvunget til å trekke seg i 1954 av Gamal Abdel Nasser, den virkelige arkitekten bak bevegelsen i 1952, tok sistnevnte makten som president og nasjonaliserte Suezkanalen, som igjen førte til Suezkrisen i 1956. Selv om Egypt tapte militært, steg Nasser ut av krigen som en arabisk helt, og nasserisme fikk utstrakt innflytelse i regionen selv om den ble møtt av blandede følelser av egypterne selv; mange av dem hadde vært likegyldige overfor arabisk nasjonalisme.

Mellom 1958 og 1961 satte Nasser i gang med å danne en union mellom Egypt og Syria, kjent som Den forente arabiske republikk. Dette forsøket ble også møtt med blandede følelser, og det var klart at mange egyptere ikke likte at navnet på deres land, som hadde vedvart i tusenvis av år, plutselig var borte. Tre år etter seksdagerskrigen i 1967, hvor Egypt tapte Sinai til Israel, døde Nasser og ble etterfulgt av Anwar Sadat, som presenterte sin maktovertagelse som en korrektiv revolusjon. Sadat endret Egypts lojalitet i den kalde krigen fra Sovjetunionen til USA, utviste sovjetiske rådgivere i 1972 og satte i gang den økonomiske reformen, intifah, mens han slo voldelig ned på religiøs og sekulær opposisjon. Egypts navn ble også gjeninnført.

Egypt satte sammen med Syria i gang et overraskelsesangrep på Israel i Jom kippur-krigen i 1973. Den innledende fasen gikk i Egypt og Syrias favør, men etter to dager begynte Israel å få overtaket. Til slutt gikk begge partene med på en våpenhvile, etter at israelske styrker hadde omringet egyptiske styrker, og stod fri til å marsjere mot Kairo og Damaskus. Sadat inngikk fred med Israel i bytte mot Sinai i 1979, et trekk som var svært kontroversielt i den arabiske verdenen og som førte til en kort krig mot Libya sommeren 1977, samt at Egypt ble utvist fra Den arabiske liga (de ble tatt inn igjen i 1989). Sadat ble myrdet av en religiøs fundamentalist i 1981 og etterfulgt av Hosni Mubarak. Siden mordet på Sadat har Egypt vært i en sammenhengende unntakstilstand i over 25 år.

I januar 2011 begynte den egyptiske revolusjonen. Protestanter fra flere folkegrupper i samfunnet tok del i de massive demonstrasjonene mot det tretti år lange styret til president Mubarak. Tahrirplassen i sentrum av Kairo ble den sentrale møteplassen for demonstrantene. Den 11. februar 2011 gikk Hosni Mubarak av som president i Egypt, og ledelsen for Egypts militære styrker overtok makten. Militærledelsen utnevnte midlertidig en ny statsminister, og nedsatte en komité som skal planlegge og forberede demokratiske valg. Valg til parlamentet ble avholdt i tre omganger i perioden november 2011 til januar 2012 og ga flertall til islamistiske partier. Første runde i presidentvalget ble avholdt i mai 2012, med avgjørende runde i juni samme år. Mohammed Mursi, med tilknytning til Det muslimske brorskapet, vant. I 2013 oppsto det demonstrasjoner i likhet med i 2011. Etter flere dagers uroligheter ble Adly Mansour 3. juli 2013 innsatt som fungerende president etter at hæren hadde avsatt president Mursi.[8]

Politikk og administrasjon

Egypt er en republikk basert på semipresidentialisme, der makten skal deles mellom presidenten og statsministeren. I praksis ligger imidlertid mye makt hos presidenten, som i over 50 år har blitt valgt gjennom valg med kun én kandidat.

Presidenten er statsoverhode og øverste leder for landets militære styrker. Nasjonalforsamlingen er et tokammer-parlament bestående av Folkeforsamlingen (et underhus med 454 medlemmer) og Shurarådet (et overhus med 264 medlemmer). Presidenten utnevner visepresidenten, statsministeren, regjeringen, ti medlemmer av Folkeforsamlingen og 88 medlemmer av Shurarådet. Styret fortsetter å gjennomgå forandringer, og først under valget i 2005 holdt man presidentvalg med flere kandidater. Hosni Mubarak ble utropt til valgets vinner, og påbegynte deretter sin femte presidentperiode; han tiltrådte som president i 1981. Etter endringer i grunnloven i 2005 holdes presidentvalg hvert sjette år. Landet holder også jevnlige valg til nasjonalforsamlingen, for Folkeforsamlingen hvert femte år, og for Shurarådet velges en halvpart av de valgte representantene hvert tredje år. Deltakelse i valg er påbudt for alle over 18 år, brudd på denne plikten er straffbart.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Egypts guvernementer

Administrativt er landet inndelt i 28 guvernementer, og en by med selvstyre på samme administrative nivå som guvernementene:

Egypt governorates alphabetical
Egypts provinser

Næringsliv

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 107,5 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 7,2% Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriprod 7,5% Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 9,3% Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 6,92% Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7. mai 2008 +11,7% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 11,8% Q3 2008, The Economist 2008
Handelsbalanse 12 mnd -15,8 mrd $ Q2 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 2,7 mrd $ 2,3% Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -5,5% 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 1.370 US$ 2005, UNDP Database

Vannressurser

Egypt er avhengig av vannet fra Nilen siden landet består av 97 prosent ørken og at det faller svært lite nedbør der. Nilen er verdens lengste elv, og vannet bruker fire måneder på veien fra kildene i det indre av Afrika til Middelhavet. Elva renner gjennom åtte land før den når Egypt, og de fleste av disse landene ønsker å bruke mer av Nilens vann. Dette er ansett som en kilde til konflikt. Denne situasjonen har gitt egypterne det som har blitt omtalt som et "nedstrømskompleks": Hele deres kulturelle og politiske historier preges av at de lever nederst i Nil-bassenget. I tusener av år har de levd med frykten for at Nilens vann skulle utebli før vannet nådde fram til Egypt.[9]

Kultur

Egypts hovedstad Kairo er Afrikas største by og har i århundrer vært kjent som et senter for læring, kultur og handel. Det arabiske språkakademiet er ansvarlig for normering av det arabiske språket rundt i verden.

Egypt har et aktivt media- og kunstmiljø, og har hatt det siden sent på 1800-tallet. I dag er det mer enn 30 egyptiske satellittkanaler, og over 100 spillefilmer produseres hvert år. Kairo har også blitt kalt «Østens Hollywood». For å styrke medieindustrien, spesielt mot konkurranse fra landene rundt Den persiske gulf, har det blitt bygget et stort mediesenter. Egypt er også det eneste arabiske landet med et operahus. Siden 1970 har egyptisk popmusikk fått økende popularitet i egyptisk kultur, spesielt blant ungdom. Blant populære popmusikere kan nevnes Amr Diab. Enkelte, som popartisten Ruby, er omdiskuterte for å ha tøyd kulturelle grenser.

Noen kjente egyptiske kulturpersonligheter inkluderer forfatteren og nobelprisvinneren Naguib Mahfouz, sangeren Umm Kulthum og skuespilleren Adel Imam. Fotballspilleren Mohamed Salah kommer også fra Egypt.

Se også

Referanser

  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS; oppført som: Egypt, Arab Rep.; verkets språk: engelsk; utgiver: Verdensbanken; besøksdato: 3. september 2019.
  2. ^ «Central Agency for Population Mobilisation and Statistics — Population Clock (July 2008)». Msrintranet.capmas.gov.eg. Arkivert fra originalen 8. september 2010. Besøkt 24. september 2014.
  3. ^ Rosalie, David (1997). «The Geography and Historical Background». Pyramid Builders of Ancient Egypt: A Modern Investigation of Pharaoh's Workforce. Routledge. s. 14.
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 2. februar 2011.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 2. februar 2011.
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 2. februar 2011.
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 2. februar 2011.
  8. ^ Hæren kaster president Mursi og setter grunnloven til side. Dagbladet (3. juli 2013)
  9. ^ Bladet Forskning – Konflikt om vann kan true fredsprosessen (1993, nr.3) Arkivert 10. september 2008 hos Wayback Machine.

Litteratur

  • Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 18. ISBN 8251607450.
  • Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 14. ISBN 8254002312.

Eksterne lenker

.eg

.eg er egyptisk nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett.

Afrika

«Det afrikanske kontinent» omdirigeres hit. Se eventuelt Den afrikanske kontinentalplatenAfrika er den største verdensdelen etter Asia, med et landareal på 30,3 millioner km²; som er rundt 20,4 % av landmassene på jorda. Afrika strekker seg i alt 8000 km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt. Klimaet er tropisk rundt ekvator og subtropisk lengst i nord og sør. Middeltemperaturen er derfor høy over hele kontinentet, men nedbørsmengden og -mønsteret varierer stort fra regnskog til ørkenområder, fra kyst til innland, fra nord til sør. CIA har estimert Afrikas samlede folketall for juli 2014 til ca. 1 126 000 000 innbyggere. Afrika er dermed den tredje største verdensdelen i areal (etter Asia og Amerika), og den nest største i folketall (etter Asia). Verdensdelen har flere stater enn noe annet kontinent, med sine 48 kontinentale stater og seks øystater.

Kontinentet har vært hardt rammet av krig helt siden europeerne begynte å kolonisere det. Noe av grunnen har vært den måten europeerne delte opp koloniområdene på. Grunnlaget for deres grenser ble lagt «med linjal» på Berlin-konferansen fra 1884 til 1885 uten hensyn til naturlige og tradisjonelle skillelinjer. I mange tilfeller førte dette til at hele folk og stammer ble splittet mellom to eller flere land, og i andre tilfeller førte det til at to eller flere folk som i generasjoner hadde ligget i strid med hverandre havnet i samme land.

Mennesket er etterkommer av tidlige hominider som levde i det sentrale Øst-Afrika for 7 millioner år siden. De eldste menneskefunnene der er over 200 000 år gamle.

Alexandria

Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt. Den strekker seg rundt 32 km langs kysten av Middelhavet i den nordlige delen av landet. Dets lave høyde ved Nildeltaet gjør området meget sårbart ved økende havnivå. Alexandria er Egypts største havn og behandler rundt 80 prosent av Egypts import og eksport. Det er også et viktig industrielt senter grunnet dets rørledninger med naturgass og olje fra Suez. Byen er også viktig for turistnæringen. Den hadde en befolkning på 4 028 028 innbyggere i 2006, beregnet til 5 039 975 i 2017.

Alexandria ble grunnlagt rundt en liten, antikk egyptisk by omkring 331 f.Kr. av Aleksander den store. Den ble et viktig senter for hellenistisk sivilisasjon og forble hovedstaden for hellenistiske, romerske og bysantinske Egypt i bortimot 1000 år inntil den muslimske erobringen endret dens posisjon og framgang i 641 e.Kr. De nye herskerne opprettet en ny hovedstad ved Fustat som senere ble absorbert i Kairo. Hellenistiske Alexandria var best kjent for fyrtårnet på Faros, et av verdens syv underverker i antikken; dets store bibliotek (det største i den antikke verden, nå erstattet av et moderne); og Nekropolis (katakombene ved Kom El Shoqafa) som var en av verdens syv underverker i middelalderen. Alexandria var den nest mektigste byen i den antikke verden etter Roma. Pågående maritime arkeologi ved byens havn, som begynte i 1994, har avslørt detaljer om stedet fra før Aleksander den stores ankomst da en by ved navn Rhakotis eksisterte her. Det har også gitt detaljer om tiden under ptolemeerdynastiet.

Fra slutten av 1700-tallet ble Alexandria igjen et viktig senter for internasjonal shipping og et av de aller viktigste handelssentre i verden, både grunnet at den profiterte på den enkle forbindelsen over land mellom Middelhavet og Rødehavet, og den lukrative handelen med egyptisk bomull (Gossypium barbadense). Grunnet Alexandrias tiltrekningskraft som et internasjonalt senter for akademisk lærdom og handel har byen helt fram til i våre dager, hvor det har endret seg, hatt en kosmopolitisk befolkning og et kulturelt mangfold.

Arabisk

Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk. Rundt 200 millioner har arabisk som morsmål. Arabisk er også det liturgiske språket i islam, og Koranen er skrevet på klassisk arabisk. Språket tilhører den semittiske undergruppen av den afroasiatiske språkfamilien.

Egypt under OL

Egypt deltok første gang i olympiske leker i Sommer-OL 1912 i Stockholm. Siden har de deltatt i de fleste sommerlekene, med unntak av Sommer-OL 1932 i Los Angeles og da de var med på boikotten av Sommer-OL 1980 i Moskva. Egypt boikottet Sommer-OL 1956 i Melbourne, men deltok i hestesport-øvelsene i Stockholm. Dessuten trakk de seg etter tre dager med konkurranser i Sommer-OL 1976 i Montréal i sympati med flere andre afrikanske land som boikottet lekene. I Sommer-OL 1960 i Roma, Sommer-OL 1964 i Tokyo og Sommer-OL 1968 i Mexico by deltok Egypt som Den forente arabiske republikk, i 1960 sammen med utøvere fra Syria. Den internasjonale olympiske komité har i etterkant listeført deltakelsen i 1960 på Egypt.

Egypt har deltatt en gang i vinterlekene med en alpinist i Vinter-OL 1984 i Sarajevo.

Egypt under Sommer-OL 1996

Egypt under Sommer-OL 1996. Tjueni sportsutøvere, tjuesju kvinner og to menn, fra Egypt deltok i åtte sporter under sommer-OL 1996 i Atlanta. De vant ikke noen medaljer.

Egypt under Sommer-OL 2000

Egypt under Sommer-OL 2000. Åttini sportsutøvere fra Egypt deltok i nitten sporter under sommer-OL 2000 i Sydney. De vant ikke noen medalje.

Egypt under Sommer-OL 2004

Egypt under Sommer-OL 2004. Nittisju sportsutøvere fra Egypt deltok i sytten sporter under sommer-OL 2004 i Athen. De kom på 46.-plass med en gull- en sølv og tre bronsemedaljer.

Egypt under Sommer-OL 2008

Egypt under Sommer-OL 2008. 103 sportsutøvere fra Egypt deltok i sytten sporter under sommer-OL 2008 i Beijing. De kom på delt 80.-plass med en bronsemedalje. Bryteren Karam Gaber var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Egypt under Sommer-OL 2012

Egypt deltok under Sommer-OL 2012 i London som ble arrangert i perioden 27. juli til 12. august 2012. Ethundretretten utøvere deltok i nitten sporter. Det var tjueførste gangen Egypt deltok i et sommer-OL, de kom på en 58.-plass med to sølvmedaljer. Judoka Hesham Mesbah var landets flaggbærer under åpningsseremonien

Egypt under Sommer-OL 2016

Egypt deltok under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro, Brasil i perioden 5. – 21. august 2016. Den egyptiske troppen bestod av 119 utøvere som deltok i tjueto ulike idrettsgrener. Håndballspilleren Ahmed El-Ahmar var landets flaggbærer under åpningsseremonien.

Farao

Farao er en egyptisk kongetittel som benyttes på alle herskerne i oldtidens Egypt. Tittelen har sin opprinnelse i begrepet pr-aa som betyr «store hus» og det beskriver det kongelige palass. Historisk sett har imidlertid farao begynt bli benyttet som en kongetittel i det nye riket, særskilt i løpet av midten av det 18. dynasti, etter styret til Hatshepsut, den kvinnelige farao.

Gresk

Denne artikkelen omhandler det moderne språket gresk. Gresk kan også referere til landet Hellas, folkeslaget grekere eller det klassiske språket gammelgresk.

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Språket kan dokumenteres minst 3000 år tilbake i tid, og regnes for å være enda eldre. Gammelgresk var hovedspråk for den klassiske greske sivilisasjon, og et lingua franca for store deler av Lilleasia i romersk tid. Det var også et språk som dannede romere ble forventet å kunne. Siden renessansen har det vært et viktig akademisk språk, dog under latin i status i de fleste slike sammenhenger. Det nye testamente ble forøvrig nedskrevet på gresk, hvilket har ført til språket har hatt uvurderlig innflytelse på de fleste europeiske språk, ikke minst gjennom latin hvor det har gitt opphav til en rekke lånord i andre språk, spesielt innen medisin, men også i dagligtale i mange språk. Et eksempel i så måte er demokrati, dvs. folkestyre.

Nygresk er på mange måter forskjellig, blant annet gjennom påvirkning fra andre språk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstå en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.

Kairo

Kairo (arabisk: القاهرة al-Qāhira) er hovedstaden i Egypt, og den største byen i Afrika.

Kairo ligger ved Nilen i det nordlige Egypt.

Midtøsten

Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt. Midtøsten ligger i sydvestre del av Asia og i nordøstre del av Afrika.

Andre betegnelser for omtrent det samme området er «Det nære Østen», «Nærøsten» og «Forasia». Beskrivelsen Midtøsten brukes som regel i politiske, økonomiske og historiske sammenhenger. Geografisk anvendes ofte «Vest-Asia» om Midtøsten uten Egypt, men inkludert Kaukasus.

Nilen

Nilen (arabisk: النيل) er ei elv i Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre. Fra Victoriasjøens utløp er Nilen 5 760 km,. Nilens fulle lengde har vært oppgitt til mellom 6 300 og 7 200 km, avhengig av hvilket oppslagsverk som konsulteres. En ekspedisjon i 2006 målte Nilens lengde til 6 719 km, basert på det de mente var den lengste tilløpselva, Kagera, som har utspring i fjellene i Rwanda. Nilen flommer ofte over sine bredder i lavlandet, noe som ble utnyttet allerede i oldtidens Egypt. De sådde korn der, og når det regnet ble sidene gjødslet og det vokste raskere enn vanlig. Mesteparten av Egypts befolkning, og alle Egypts byer bortsett fra de nær kysten, ligger ved Nilen nord for Aswan, og nesten alle kulturelle og historiske områder fra oldtidens Egypt ligger ved Nilens elvebredd. Fra Victoriasjøen flyter Nilen gjennom Uganda Sør-Sudan, Sudan og Egypt før den sprer seg i Nildeltaet og munner ut i Middelhavet. På sin ferd nordover rekker den å motta tilsig fra en rekke sideelver, hvorav den viktigste er Den blå Nil, som har sitt utspring i Etiopia og som forener seg med Den hvite Nil nær Sudans hovedstad Khartoum. Vannet bruker fire måneder på veien fra kildene i det indre av Afrika til Middelhavet.

Nord-Afrika

Nord-Afrika eller det nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.

I FNs liste over geografiske regioner, utgjør syv territorier Nord-Afrika:

* Det omstridte området Vest-Sahara blir administrert av Marokko; frigjøringsbevegelsen Polisario påberoper seg også området.

Det spanske plazas de soberanía er på sørkysten av Middelhavet, omgitt av Marokko på land.

De spanske Kanariøyene og portugisiske Madeira ligger i Nord-Atlanteren nordvest for det afrikanske fastlandet.

Geografisk sett blir Mauritania og, mer sjelden, Asorene noen ganger inkludert.

Maghreb inkluderer Vest-Sahara (gjort krav på av Marokko), Marokko, Algerie, Tunisia og Libya. Nord-Afrika inkluderes veldig ofte i vanlige definisjoner av Midtøsten, siden begge regionene utgjør den arabiske verden. I tillegg er Sinaihalvøya i Egypt en del av Asia, noe som gjør Egypt til et transkontinentalt land.

Oldtidens Egypt

Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder.

Oldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins.Den vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.Mange av landevinningene til oldtidens egyptere, som steinbryting, landmåling, ingeniørkunst og konstruksjonsteknikker som gjorde det mulig å bygge monumentale pyramider, templer og obelisker: Pyramidene ved Giza, som ble bygget i det fjerde dynasti, er symboler på religionens og statens makt. Den største pyramiden, Kheopspyramiden, er det eneste gjenværende av oldtidens syv underverker. Det ble utviklet et system av matematikk, et praktisk og effektivt system av teknikker innenfor medisin, irrigasjon, og jordbruk. Egypterne bygget de første kjente skip, egyptisk fajanse og glassteknologi, nye former for litteratur, og den tidligst kjente fredsavtale med hettittene. Egypt har etterlatt seg en varig arv. Dets kunst og arkitektur har blitt kopiert og dens antikviteter har blitt fraktet bort til fjerne verdenshjørner. Dets monumentale ruiner har inspirert fantasien til besøkende og skribenter i århundrer. En ny respekt for antikviteter, oldtidsminner og arkeologiske undersøkelser i tidlig moderne tid har ført til vitenskapelige undersøkelser av den egyptiske sivilisasjon og større forståelse for dets kulturelle arv.

Sudan

Sudan (arabisk: as-Sudan), offisielt Republikken Sudan (arabisk: جمهورية السودان, Jumhuriyat as-Sudan; engelsk: Republic of the Sudan), er en stat i Afrika, som grenser mot Egypt i nord, Eritrea i øst, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk i sør, Tsjad i vest og Libya i nordvest. Nilen renner gjennom Sudan, og landet har kystlinje mot Rødehavet i øst. Sudan er arealmessig det tredje største landet i Afrika, etter Algerie og Den demokratiske republikken Kongo.

 
Lenker til relaterte artikler
Land og territorier i Afrika
Afrika

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.