Edmund Veesenmayer

Edmund Veesenmayer (født 12. november 1904 i Bad Kissingen, død 24. desember 1977 i Darmstadt) var en tysk politiker, Brigadeführer i SS og dømt som krigsforbryter under Ministerieprosessen. Han bidro i sterk grad til holocaust i Ungarn og Kroatia. Han var formelt underordnet utenriksminister Joachim von Ribbentrop, rapporterte til Ernst Kaltenbrunner om fremgangen i utryddelsen av jødene, og han samarbeidet tett med Adolf Eichmann.[2]

Edmund Veesenmayer
Edmund Veesenmayer
Edmund Veesenmayer i amerikansk fangenskap etter krigen
Født12. november 1904[1]
Bad Kissingen
Død24. desember 1977[1] (73 år)
Darmstadt
Beskjeftigelse Diplomat, universitetslærer, samfunnsøkonom, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel

Liv og virke

Bakgrunn

Edmund Veesenmayer var sønn av realskolelæreren Franz Xaver Veesenmayer fra Oberstaufen ved Kempten. Etter abitur, studerte han statsvitenskap i München i årene mellom 1923 og 1926. Deretter tok han doktorgraden hos sosialøkonomen Adolf Weber. Han arbeidet deretter som dosent ved Technische Universität München og ved handelshøyskolen i Berlin.

Nasjonalsosialist

Bundesarchiv Bild 146-1993-021-20, Edmund Veesenmayer
Edmund Veesenmayer som Oberführer i 1938

Veesenmayer sluttet seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i februar 1932 og han ble medlem av den økonomiske kretsen til Wilhelm Keppler, også kalt Freundeskreis Heinrich Himmler. Veesenmayer fikk her mange viktige kontakter i sentrale posisjoner og gikk i juni 1934 inn i SS.

Keppler sto for planleggingen av den økonomiske delen av Anschluss, og Veesenmayer bisto ham i dette.

I begynnelsen av 1941 ble han knyttet til det tyske diplomatiske personalet i Zagreb i Kroatia.

Holocaust

Han spilte en viktig rolle i holocaust, forfølgelsene og drapene på kroatiske og serbiske jøder og andre. I mars 1944 ble han Tysklands representant og i realiteten øverste makthaver i Ungarn, med tittelen Reichsbevollmächtigter og medvirket der til Holocaust i Ungarn.[2]

Ministerieprosessen

I Ministerieprosessen i 1949 ble han dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, slaveri og medlemskap i en kriminell organisasjon. Straffen ble senere redusert til 10 år. Han ble løslatt 16. desember 1951 etter ordre fra general John J. McCloy.[2]

I 1977 ble Veesenmayer syk og døde den 24. desember på et sykehus i Darmstadt av hjertesvikt.[2]

Referanser

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14636541s
  2. ^ a b c d Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 297-299.
Antisemittisme i Ungarn

Antisemittisme i Ungarn utviklet seg annerledes enn i andre østeuropeiske land. I løpet av kort tid fikk Ungarn ekstreme antisemittiske holdninger. Jødene i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn hadde fått være i fred blant resten av befolkningen frem til første verdenskrig. Etter første verdenskrig kollapset det østerriksk-ungarske monarkiet, og det oppsto nærmest plutselig et sterkt jødehat i det nå selvstendige Ungarn. Denne ekstreme antisemittismen var inspirert av nazismen og fascismen.

Kommunistenes oppgjør med borgerskapet etter andre verdenskrig hadde også innslag av antisemittisme ifølge Monica Csango.

Döme Sztójay

Döme Sztójay (5. januar 1883 i Versec i Østerrike-Ungarn nå i Serbia, død 22. august 1946 i Budapest) var en ungarsk militær og diplomat som ble statsminister i Ungarn under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til døden for krigsforbrytelser.

Ferenc Szálasi

Ferenc Szálasi (født 6. januar 1897 i Kassa (nå Košice i Slovakia), henrettet 12. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk fascistisk politiker. Han var Ungarns statsminister og diktator fra oktober 1944 til han flyktet for de fremrykkende sovjetiske styrker i 1945.

Holocaust i Slovakia

Holocaust i Slovakia var utryddelsen av jøder i Republikken Slovakia under andre verdenskrig. Fra mars til oktober 1942 ble 57 628 (to tredjedeler av landets omkring 90 000) jøder deportert til tilintetgjørelsesleirer (særlig Majdanek, Auschwitz og Sobibór) i Generalguvernementet i det okkuperte Polen. Omkring 300 av disse overlevde. Blant de overlevende var Rudolf Vrba som flyktet fra Auschwitz og skrev en detaljert rapport om forholdene. Omkring 6000 flyktet over grensen til Ungarn. Deportasjonene ble utført av den tyskvennlige regjeringen under Jozef Tiso og Vojtech Tuka. Det er unikt for Slovakia at regimet på egen hånd stanset deportasjonen og ikke etterkom press fra Tyskland om videre deportasjoner. Da tyske styrker tok kontroll over landet høsten 1944 ble ytterligere 13 000 deportert, om lag halvparten av disse overlevde. Det totale tallet på drepte kan være så høyt som 71 000. Pressac oppgir at 27 000 av de jødiske slovakene ble deportert til Auschwitz. Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75–80 % av alle dødsofre under andre verdenskrig. Jøder fra Slovakia var blant de første som ble myrdet i Auschwitz og Majdanek.Republikken Slovakia var det første landet som i stor skala sendte sine egne innbyggere til dødsleirene. I Slovakia ble ikke jødene samlet i ghettoer som i Polen og de baltiske landene. Holocaust artet seg derfor mer som i de okkuperte landene i Vest-Europa. Republikken Slovakia var det eneste landet som betalte Tyskland for å ta i mot de deporterte jødene. De aller fleste overlevende utvandret de første etterkrigsårene.

De tsjekkoslovakiske områdene som Ungarn erobret eller annekterte 1938–1939 ble utsatt for holocaust i Ungarn. Medregnet det sørlige Slovakia annektert av Ungarn i 1938 var det samlede antall drepte om lag 110 000 av i alt 135 737 jøder som bodde i denne delen av Tsjekkoslovakia før krigen. I Karpato-Ruthenia erobret av Ungarn i 1939 ble 80 000 jødiske innbyggere drept. Over 400 000 jøder fra Ungarn (inkludert annekterte områder) ble i løpet av et par måneder i 1944 sendt med tog gjennom Slovakia til Auschwitz.

Jahn Otto Johansen oppgir at de fleste sigøynere forlot landet før deportasjonene begynte, og at 6490 av de gjenværende ble deportert til Auschwitz hvorav 500 overlevde. Sniegon oppgir at 5500 tsjekkiske og 2000 slovakiske sigøynere ble drept. Columbia guide to the Holocaust oppgir at 500 sigøynere ble drept.

Holocaust i Ungarn

Holocaust i Ungarn var utryddelsen av ungarske jøder under andre verdenskrig. Det tyske regimet drepte, med velvillig hjelp fra det ungarske statsapparatet, over 560 000 av innbyggerne i selve Ungarn, og i områder Ungarn hadde annektert fra nabolandene. De fleste ble drept i Auschwitz løpet av knapt to måneder sommeren 1944. Dette utgjorde omkring to tredjedeler av den jødiske befolkningen. I tillegg ble omkring 28 000 sigøynere drept i krigens sluttfase, det utgjorde 30-50 % av sigøynerne i landet. Dette var den siste store drapsbølgen under holocaust og utenom Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn flest døde under holocaust.

Den ungarske regjeringen, som var alliert med Tyskland, unnlot lenge å etterfølge tyske krav om å deportere sine jødiske borgere. Etter at tyske styrker 19 mars 1944 tok kontroll over Ungarn deporterte det ungarske regimet fra 15. mai til 8. juli 1944 totalt 437 402 jøder til Auschwitz. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press medvirket til at statslederen Miklós Horthy stanset deportasjonene 8. juli, noe som trolig reddet flere hundre tusen. I juli 1944 var det jøder stort sett bare i Budapest, og disse ble stuet sammen i små gettoer i sentrum av byen. Flere titusen jøder ble drept eller omkom både før og etter den store deportasjonen. Flere redningsaksjoner pågikk i 1944, blant annet regi av Raoul Wallenberg.

Av omkring 825 000 som ble utsatt for forfølgelse, overlevde omkring 260 000. Nesten halvparten av de drepte var innbyggere av områder som før krigen tilhørte Tsjekkoslovakia (Karpato-Ruthenia og det sørlige Slovakia), Romania (deler av Transilvania) og Jugoslavia.

Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført to år etter de fleste andre steder i Europa og var den raskeste og mest systematiske deportasjonen under holocaust. Folkemordet ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen innen relativt kort tid og etter at holocaust var allment kjent internasjonalt. Deportasjonene pågikk mens sovjetiske styrker rykket vestover og nærmet seg Ungarns østlige grense. Det var massakrer på jøder og sigøynere etter at sovjetiske styrker hadde krysset grensen og var i ferd med å besette landet. De jødiske ungarernes ankomst til Auschwitz er det eneste som er dokumentert med foto.

Etter krigen ble de ungarske hovedmennene og flere politiske ledere dømt og henrettet. Horthy ble ikke tiltalt. Adolf Eichmann som organiserte deportasjonene på tysk side, ble dømt og henrettet i Israel etter 15 år på flukt. Under kommunistregimet etter krigen ble jødenes spesielle skjebne tonet ned. Statsminister Viktor Orbáns håndtering av historien om ungarske borgeres deltakelse i holocaust er omstridt.

Joachim von Ribbentrop

Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (født 30. april 1893 i Wesel i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk forretningsmann, politiker og SS-offiser. Han var Tysklands utenriksminister mellom 1938 og 1945, og spilte en nøkkelrolle i forhandlingene om Antikominternpakten mellom Tyskland og Japan, og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Han spilte en underordnet rolle i forbindelse med forhandlingene om Münchenavtalen.

Ribbentrop trodde at Frankrike og Storbritannia ikke ville gå til krig for Polen eller Tsjekkoslovakia. Han hevdet at Storbritannia ville la seg skremme til nøytralitet. Han trodde ikke at USA var en seriøs motstander for Tyskland. Ribbentrop var ved innledningen til andre verdenskrig en talsmann for invasjon av Tsjekkoslovakia og Polen. Han fikk stadig mindre innflytelse etter 1939 da diplomati fikk mindre å bety. Ribbentrop var mot invasjonen av Sovjetunionen. Ribbentrop hadde en egen evne til å ta tak i halvtenkte ideer fra Adolf Hitler og utbrodere disse til store visjoner. Internt i Hitlers regime rivaliserte han blant annet med Hermann Göring og Alfred Rosenberg.

Ribbentrop ble involvert i politikk i tiden omkring Hitlers maktovertakelse i 1933. Han hadde da bak seg en karriere som vellykket forretningsmann innenfor vin- og sprithandel. Ribbentrop var den eneste ledende nazisten med en jødisk omgangskrets. Han ble som utenriksminister involvert i gjennomføringen av holocaust.

De allierte stilte ham for retten i Nürnberg sammen med de andre topplederne som ikke hadde begått selvmord. Ribbentrop ble dømt til døden og hengt.

Jozef Tiso

Jozef Tiso (født 13. oktober 1887 i Bytča i Østerrike-Ungarn, henrettet 18. april 1947 i Bratislava i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkoslovakisk prest og politiker. Han var leder for den tyskkontrollerte slovakiske marionettestaten under andre verdenskrig. Etter krigen ble Tiso dømt for krigsforbrytelser og hengt.

László Baky

László Baky (født 13. september 1898 i Budapest i Østerrike-Ungarn, henrettet 29. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk politiker og embedsmann. Baky, som tilhørte Pilkorsbevegelsen, var 1944 statssekretær i det ungarske innenriksministeriet.

László Endre

László Endre (ungarsk: Endre László; født 1. januar 1895 i Abony, Pest fylke, Ungarn, henrettet 29. mars 1946 i Budapest) var en ungarsk politiker under andre verdenskrig og embetsmann. Han var sammen med László Baky og Adolf Eichmann den øverste ansvarlige for holocaust i Ungarn.Endre vokste opp i velstående familie på landet. Han begynte yrkeskarrieren som offiser i hæren. Han ble en ivrig tilhenger av Miklós Horthy etter urolighetene etter første verdenskrig. I 1921 medvirket han i Pál Prónays milits som under den hvite terroren myrdet kommunister og sosialdemokrater på landsbygda. Endre var 1923-1937 politimester i byen Gödöllő (der han først var borgermester) og senere prefekt for Pest-Pilis-Solt-Kiskun-fylket som omsluttet Budapest. Pest-Pilis-Solt-Kiskun var Ungarns største og mest folkerike område. Som øverste sivile embetsmann i fylket brukte han alle lovlige påskudd til å plage de jødiske innbyggerne og skape problemer for deres næringsvirksomhet. De antijødiske tiltakene Endre tok i bruk fra 1939 ble kopiert av andre fylker. Endre hadde vært en av de ledende personen blant ungarske nazister fra tidlig 1930-tallet. I 1937 var med ved etableringen av «partiet for sosialistisk rasebeskyttelse» som senere samme år fusjonerte med Ferenc Szálasis parti. Endres politiske virksomhet var offentlig kjent i Ungarn før 1944. Hans far hadde vært medlem av det ungarske parlamentet og en personlig bekjent av Horthy, og i den forbindelse hadde László Endre besøkt Horthys residens. Horthy fortalte Edmund Veesenmayer at Endre var helt gal.Etter den tyske okkupasjonen av Ungarn 19. mars 1944 ble nazisympatisøren Döme Sztójay innsatt som statsminister og Endre satt straks i en anitjødisk kampanje på eget initiativ. Endre ble 24. mars statssekretær i innenriksdepartementet under Andor Jaross. SS-toppen Ernst Kaltenbrunner forlot Budapest 26. mars 1944 etter at han hadde sørget for at de to radikale antisemittene László Baky og Endre ble utnevnt som ansvarlige for jødesaker i innenriksdepartementet. Endre hadde ansvar for deportasjon av jøder fra Ungarn til drapsleiren Auschwitz sommeren 1944. Sammen med Adolf Eichmann, som ble hans gode venn, planla Endre i mars 1944 internering landets jødiske befolkning.Endre flyktet sammen med tyske styrker og ble tatt til fange av amerikanske styrker som sendte ham tilbake til Ungarn i oktober1945. Endre ble dømt av en folkedomstol 2. januar 1946. Mens han ventet på fullbyrdelse av dødsdommen, uttalte Endre at han fikk instrukser direkte fra Adolf Eichmann. Tibor Ferenc, rettens formann, uttalte at Endre utførte instruksene fra Eichmann entusiastisk. Tibor Ferenc vitnet senere under saken mot Eichmann i Jerusalem. Andor Jaross ble henrettet ved skyting 14. april 1946. Baky, Jaross og Endre ble dømt for aksjonen mot jødene samt for samarbeid med SS om å undergrave Ungarns interesser. Han ble sammen med László Baky hengt 29. mars 1946 med den ungarsk-østerrikske pålemetoden.

Miklós Horthy

Miklós Horthy av Nagybánya (tysk Nikolaus von Horthy von Nagybánya, ungarsk Vitéz Nagybányai Horthy Miklós; født 18. juni 1868 i Kenderes i Ungarn, død 9. februar 1957 i Estoril i Portugal) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944.

Hans foreldre var protestanter.

Ministerieprosessen

Ministerieprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Ernst von Weizsäcker et al., også kjent som Wilhelmstrasseprosessen) var den ellevte av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene. Den var den lengste av prosessene, og dermed også den som endte sist.

Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Ministerieprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.

Saken har sitt navn fordi de tiltalte var tjenestemenn ved forskjellige ministerier i Det tredje rike. Tilnavnet Wilhelmstrasseprosessen kommer av adressen til utenriksdepartementet i Berlin.

Prosessen ble ført for Militærtribunal IV, med dommerne William C. Christianson (rettens president), Robert F. Maguire og Leon W. Powers. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens Robert M.W. Kempner presenterte aktoratets sak.

Tiltalebeslutningen ble lagt frem 15. november 1947, og saken ble ført fra 6. januar til 18. november 1948. Dommerne brukte deretter fem måneder på å forberede en dom på 833 sider som ble presentert 11. april 1949 og forkynt for de tiltalte to dager senere. Av de 21 tiltalte ble to frikjent mens de andre ble dømt og fikk fengselsstraffer på fra tre år (inkludert tid utholdt) til 25 år.

Schloss Klessheim

Schloss Klessheim (eller Kleßheim) er et barokkpalass i Wals-Siezenheim, om lag 4 kilometer fra Salzburg, i den østerrikske delstaten Salzburg. Palasset ble tegnet av Johann Bernhard Fischer von Erlach for erkebiskop Johann Ernst von Thun und Hohenstein. Bygget var ferdig i 1732 og ble brukt som sommerbolig for erkebiskopene av Salzburg.

Etter Anschluss brukte Adolf Hitler stedet til møter og som representasjonslokale mens han oppholdt seg på Berghof (som er bare 30 km unna). Benito Mussolini, Miklós Horthy og Ion Antonescu var blant Hitlers gjester. Hitler sørget for omfattende modernisering og oppussing av palasset. I 2017 ble 20 malerier anskaffet av nazistene identifisert i palasset, det er uklart om bildene ble skaffet på lovlig vis. Oppussingen og dekorasjonen var preget av nazistenes estetiske idealer. Bygget hus Casino Salzburg.Horthy var i Klessheim 18. mars 1944, dagen før den tyske okkupasjonen av Ungarn. Da Horthy i raseri ville reise hjem med tog iverksatte SS et fingert flyangrep som vertskapet hevdet hadde ødelagt telefonlinjen. I mellomtiden bearbeidet Ribbentrop den ungarske utsendingen til Berlin, Döme Sztójay, som overbeviste Horthy om å akseptere Hitlers diplomatiske løsning. Sent på kvelden 18. mars fikk Horthy lov til å ta toget tilbake til Budapest med Edmund Veesenmayer og SS-offiseren Ernst Kaltenbrunner som uinviterte gjester om bord. Toget ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne skje smertefritt tidlig 19. mars.

Ungarn

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km².

Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag.

Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004.

Ungarns historie

Ungarns historie er preget av at Ungarn ligger i hjertet av det gamle Europa, i Karpatbekkenet rundt Donaus midtre løp. Landet ligger omtrent midtveis mellom Europas nordligste og sydligste punkt, og avstanden fra Atlanterhavet i vest er omtrent den samme som fra Uralfjellene i øst. Som sentralt beliggende har Ungarn vært befolket av mange folkeslag; keltere, romere, hunere, slavere og ytterligere andre i folkevandringstiden. På slutten av 800-tallet kom madjarske (ungariske) stammer østfra, og disse ble samlet i ett rike av kong Stefan I den hellige i år 1001, samtidig som han bekjente seg til kristendommen.

Ungarns storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, før størstedelen av landet på 1500-tallet ble erobret av Det osmanske rike. Samtidig arvet Huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike. I 1867 ble dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn dannet. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av den første verdenskrig, som Østerrike-Ungarn tapte. Ungarn ble skilt fra Østerrike og måtte ved Versaillestraktaten avstå mer enn halvparten av sine landområder til nabolandene. En kommunistisk oppstand førte til dannelsen av en kortlivet rådsrepublikk, før en motrevolusjon gjeninnførte monarkiet, men uten konge.

Landet deltok i den andre verdenskrig på tysk side og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime. Det styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et ungarsk opprør i 1956 ble brutalt slått ned av sovjetiske tropper, men regimet ble gradvis mindre undertrykkende i årene som fulgte.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.