Den internasjonale holocaustdagen

Den internasjonale holocaustdagen er en årlig internasjonal minnedag over holocaust, de tyske nazistenes folkemordjøder før og under andre verdenskrig, opprettet etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 60/7 11. november 2005. Dagen blir markert 27. januar til minne om samme dato i 1945, da styrker fra Den røde armé fra Sovjetunionen frigjorde de rundt 7 000 tilbakevendte og overlevende fangene i den største konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen.

Resolusjonen oppfordrer alle medlemslandene å markere minnet etter holocaustofrene og oppfordrer til å inkludere historie om holocaust i de ulike utdanningsprogrammene for å hindre at det samme skjer igjen.

Auschwitz Liberated January 1945
Russisk foto av fanger i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau under frigjøringa i januar 1945.
Byli więźniowie KL Auschwitz-Birkenau (8471662680)
Deltakere under markeringa i Auschwitz 27. januar 2013, 68-årsdagen for frigjøringa i 1945.

I Tyskland

SitatHolocaust, tragedien uten sidestykke, kan ikke omgjøres. Den må huskes med skam og avsky så lenge manns minne eksisterer. Kun ved å minnes kan ofrene hylles på en passende måte. Millioner uskyldige jøder og medlemmer av andre minoriteter ble myrdet på de mest barbariske tenkelige måter. Vi må aldri glemme disse menn, kvinner og barn eller deres piner.[1]Sitat
FNs generalsekretær Kofi Annan, 27. januar 2006

Minnedagen over holocaust er en nasjonal minnedag (nationaler Gedenktag) i Tyskland, kalt Der Tag des Gedenkens an die Opfer des Nationalsozialismus (Minnedagen over nasjonalsosialismens ofre). Den ble opprettet i en proklamasjon av den tyske presidenten Roman Herzog 3. januar 1996, og satt til 27. januar, den dagen de sovjetiske soldatene frigjorde de gjenlevende fra Auschwitz-Birkenau. Slik navnet tilsier er dagen også en minnedag for ofrene for holocaust i Tysklands nazistiske periode.

Se også

Fotnoter

  1. ^ Oversettelse av Wikipedia for anledningen. Originaltekst var: «There can be no reversing the unique tragedy of the Holocaust. It must be remembered, with shame and horror, for as long as human memory continues. Only by remembering can we pay fitting tribute to the victims. Millions of innocent Jews and members of other minorities were murdered in the most barbarous ways imaginable. We must never forget those men, women and children, or their agony.»

Eksterne lenker

Portal: Andre verdenskrig

27. januar

27. januar er den 27. dagen i året. Det er 338 dager igjen av året (339 i skuddår).

Holmlia-drapet

Holmlia-drapet var et rasistisk motivert knivdrap 26. januar 2001 på Holmlia i Oslo hvor 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen (født 29. mai 1985) ble drept.

Holocaust

Artikkelen handler om forsøket på å utrydde jødene under andre verdenskrig. For grunnbetydningen, se brennoffer. For den amerikanske miniserien fra 1978, se Holocaust (TV-serie). For filmen av samme navn av Claude Lanzmann, se Shoah (film)Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk השואה, tilintetgjørelse) (jiddisk האַלאָקאַוסט, halokaust, eller mer korrekt חורבן, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945. Holocausts gjerningsmenn tok livet av cirka 6 millioner jøder.

Da nazistene kom til makten i Tyskland 30. januar 1933, begynte undertrykkelsen av jødene etter kort tid, dels som lov med det mål å utelukke jødene fra samfunnslivet og undergrave dem økonomisk, dels som kampanjer med propaganda, trakassering og vold. Målet var blant annet å presse jødene til å utvandre. Med okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939 kom 2 millioner polske jøder under tysk herredømme. I Polen ble jødene stuet sammen i gettoer der det i Warszawagettoen alene var flere jøder enn i Tyskland. Jødene i Polen ble brukt som slavearbeidere.Den systematiske utryddelsen av jødene begynte i form av massehenrettelser to dager etter invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa) 22. juni 1941. Massakrene på sovjetisk område inkludert de baltiske landene ble utført ved skyting av flere Einsatzgruppen som fulgte rett etter fremrykkende tyske militærstyrker (Wehrmacht og Waffen-SS). Den systematiske utryddelsen fortsatte i utryddelsesleirer i det okkuperte Polen, særlig Auschwitz, Treblinka, Sobibór, Belzec, Kulmhof og Majdanek. I leirene ble jødene avlivet med gass og likene som regel brent. Omkring halvparten av de jødiske ofrene var polske og 1 million var sovjetiske borgere, og de fleste av disse var drept ved utgangen av 1942. Folkemord på jødene og andre folkegrupper foregikk i hovedsak i området som tilsvarer Polen, Hviterussland, Ukraina, Litauen og Latvia. Disse område ble også hardt rammet av undertrykkelsen under Stalin. Holocaust kulminerte med drap på de ungarske jødene i 1944 og evakuering av dødsleirene i det okkuperte Polen til arbeidsleirer i Tyskland (dødsmarsjene) mot slutten av krigen.

Massedrapene bak østfronten ble påvist av britisk etterretning et par måneder etter at det begynte sommeren 1941. Utryddelsesleirene ble kjent gjennom etterretningsrapporter fra Polen i 1942. I løpet av 1942 var det allment kjent at Holocaust pågikk.

Det er fortsatt uklart i hvilken grad det var en stor, systematisk plan i utgangspunktet eller om holocaust vokste frem og eskalerte på bakgrunn av enkelthendelser. Massedrapene på jøder, sovjetiske krigsfanger og andre ble gjennomført særlig av SS, tysk politi og Wehrmacht og til dels av politi eller milits i okkuperte områder. Motivasjonen hos de tusenvis som utførte drapene debatteres og studeres stadig. Anslagsvis 200 000 personer utenfor Tyskland medvirket på en eller annen måte til gjennomføringen av Holocaust.

Holocaust i Norge

Holocaust i Norge var folkemordet på norske jøder i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Av totalt rundt 2 100 jødiske personer ble over 770 deportert til utryddelsesleirer på det tyskokkuperte kontinentet, der det store flertallet av dem ble drept. Kun et trettitall norske jøder overlevde deportasjonene, og de utgjorde over halvparten av alle nordmenn som ble drept i tyske leirer under krigen. I alt døde over 760 i jødeforfølgelsene i Norge.

De første okkupasjonsårene var de antijødiske aksjonene i liten grad planmessige. Fra sommeren 1941 fikk jødeforfølgelsene et mer systematisk omfang, og i 1942 måtte alle jøder registrere seg. I oktober og november 1942 kom systematiske arrestasjoner av alle jøder i Norge, og fangene ble sendt til Auschwitz, der de enten ble gasset i hjel eller arbeidet til døde. Arrestasjon og internering av jødene ble utført av norsk politi med bistand av Hirden og Germanske-SS Norge. Jødenes eiendommer i Norge ble beslaglagt av NS-regimet og i mange tilfeller solgt billig til frontkjempere og NS-medlemmer.

Rundt 60 prosent av de norske jødene overlevde krigen. De overlevende hadde i hovedsak flyktet til Sverige, særlig høsten 1942 da de systematiske massearrestasjonene begynte. Mange av jødene som kom seg til Sverige, tjenestegjorde i norske og allierte politi- og militæravdelinger senere i krigen.

I rettsoppgjøret etter krigens slutt var Vidkun Quisling den eneste nordmann som ble tiltalt for medvirkning til drap. Andre ble tiltalt bare for medvirkning til deportasjonene. Ingen norske politifolk ble dømt for slik medvirkning. Mange av jødene som overlevde slet med å få tilbakeført inndratte formuer og eiendeler. Dette fikk liten oppmerksomhet i norsk offentlighet i etterkrigstiden. Etter Skarpnesutvalgets rapport besluttet Stortinget i 1998 å gi både kollektiv og individuell kompensasjon for de norske jødenes økonomiske tap. Den kollektive kompensasjonen førte blant annet til opprettelsen av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Jom Hashva

Jom Hashva eller Yom HaShoah (fullt navn: Yom HaZikaron laShoah ve-laGvura; hebraisk: יום הזיכרון לשואה ולגבורה; «Minnedag over holocaust og heltemot») er en jødisk minnedag over holocaust. Den blir markert på den 27. dagen i måneden Nisán, som er tidlig på våren. Jom Hashva falt dermed i 2008 på 2. mai og i 2009 på 21. april.

I Israel er det en nasjonal helligdag, og man minnes de seks millioner jødene som mistet livet i konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig. I likhet med alle andre jødiske helligdager begynner den om kvelden. Alle underholdningssteder i hele Israel er stengt, med unntak av de som holder spesielle program tilegnet denne dagen. Om kvelden lyder en sirene i hele landet, og alle reiser seg til to minutters stillhet.

Yad Vashem, den nasjonale organisasjonen for holocaust-forskning og opplysning, lager et spesielt program med seremonier o.l. hvert år. Rundt om på skolene holdes forskjellige program for å lære elevene om holocaust. Slike seremonier inkluderer vanligvis tenning av minnelys og kanskje en presentasjon av en som overlevde krigen.

Utenfor Israel har Jom Hashva blitt mer og mer kjent for jøder og ikke-jøder gjennom utgivelsen av hundrevis av bøker, opprettelsen av museer og minnesmerker og gjennom film og TV. Folk benytter denne dagen til å lære om og reflektere over det som skjedde under holocaust. Rundt om i verden holder jødiske menigheter seremonier på denne dagen.

Julius Paltiel

Julius Louis Paltiel (født 4. juli 1924 i Trondheim, død 7. mars 2008 i Trondheim) var en norsk forretningsmann og forstander i det mosaiske trossamfunn. Han var en av de få norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz. Han og Samuel Steinmann var lenge de siste to gjenlevende nordmenn som var fanger i leiren.

Julius Paltiel bodde i Trondheim. Han var først gift med Rita Paltiel (f. Herbst, død 1987), som han fikk to barn med. Han giftet seg senere med Vera Komissar.

Liste over FN-dager

De forente nasjoners internasjonale dager (eller FN-dager) er markeringsdager der FN eller organisasjoner i FN-systemet ønsker å rette spesiell oppmerksomhet mot forskjellige temaer og problemområder i verden.

Per februar 2014 fantes det 122 FN-dager.

Samuel Steinmann

Samuel Leon «Sammy» Steinmann (født 24. august 1923, død 1. mai 2015) var en av de få norske jødene som overlevde å bli deportert under holocaust i Norge.

Etter Julius Paltiels død 7. mars 2008 og Hans Levolds død 28. juni 2009, var han den siste gjenlevende jødiske nordmann som overlevde dødsleiren Auschwitz.

Østfronten (andre verdenskrig)

Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945. På sovjetisk side ble kampene på østfronten referert til som den store fedrelandskrigen (russisk: Великая Отечественная война), et begrep som ble brukt som mobiliserende element og med referanse til Napoleons felttog i Russland 1812, en krig som i sin tid ble omtalt som fedrelandskrigen (russisk: Отечественная война). Kampene på Østfronten er historiens største militære konfrontasjon og frontlinjen var på det meste over 6000 km lang. Omkring halvparten av dødsfallene under andre verdenskrig var på Østfronten. Tyskland og Sovjetunionen var hovedmotstandere. Sovjetunionen ble støttet av USA og Storbritannia, mens Tyskland ble støttet av allierte stater i sør og øst - flere av disse skiftet til alliert side i løpet krigen.

Holocaust, massedrap særlig på jøder, begynte samtidig med invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941. Den første fasen av Holocaust, også omtalt som «geværkulenes holocaust» (engelsk: Holocaust by bullets, tysk: Holocaust durch Erschießung), foregikk i de erobrede områdene bak østfronten. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941. Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør skjedde i hovedsak i regi av SS' Einsatzgruppen der drapskommandoene var bemannet av vanlige tyske politifolk, lokalt politi og lokal milits, til dels også av vanlige Wehrmacht-soldater og rumenske styrker.

Krigsskueplassen på østfronten var den største på land i historien og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser. Dette gikk ut over sivilbefolkningen, men også de stridende parters soldater og landområder, samt industri og infrastruktur. Krigføringen på Østfronten var preget utbredt lovløshet og manglende etterlevelse av krigens folkerett. Bakgrunn for dette var i hovedsak det tyske regimets valg om «total krig» uhindret av folkerett og moral. Tyskland argumenterte med at Sovjetunionen ikke hadde akseptert Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 om krigens folkerett og at disse derfor ikke gjaldt på Østfronten. Sovjetiske politikere fremholdt både før og etter andre verdenskrig at disse konvensjonen bare var en «kodifisering» av allment aksepterte regler for krigføring. Sovjetunionen protesterte i løpet av krigen mot tyske brudd på folkeretten når det gjaldt behandling av krigsfanger og sivilbefolkning. Tyske myndigheter lot sovjetiske krigsfanger sulte i hjel fra sommeren 1941.

Kampene på østfronten varierte mellom en rekke store slag, lange framrykkinger, men også stillstand i lange perioder. Logistikkutfordringene var enorme og innebar at kampen var både mot fienden og mot vær- og terrengforhold, hvor kulde, varme, tørke og gjørme slet på utstyr og mannskaper, samtidig som de to partene kjempet om initiativet. Resultatet av kampene på østfronten under andre verdenskrig var avgjørende for den totale ødeleggelsen av det nasjonalsosialistiske Tyskland og etableringen av Sovjetunionen som en militær stormakt.

Einsatzgruppen murder Jews in Ivanhorod, Ukraine, 1942

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.