Den føderale republikken Jugoslavia

Den føderale republikken Jugoslavia (serbisk: Савезна Република Југославија, montenegrinsk: Savezna Republika Jugoslavija) var en føderal stat bestående av republikkene Serbia og Montenegro. Den eksisterte fra 1992 til 2003, da den ble erstattet av den løsere føderasjonen Serbia og Montenegro.[1]

Den føderale republikken Jugoslavia
Савезна Република Југославија / Savezna Republika Jugoslavija

Flagg

Flagg

Kart over Den føderale republikken Jugoslavia

StatusTidligere land/nasjon
Grunnlov27. april 1992
HovedstadBeograd
Areal102 350 km²
Befolkning10 656 929 (2002)
Bef.tetthet104,15 innb./kvadratkilometer
StyreformFøderasjon
StatsoverhodePresident
Offisielle språkSerbo-kroatisk
StatskirkeOrtodoks
Eksisterte28. april 1992–4. februar 2003
ValutaJugoslavisk dinar
Scg01
Scg02

Bakgrunn

Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ) ble dannet 28. april 1992 av Serbia og Montenegro, de to gjenværende republikkene fra den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.

Kosovo

Krigen i de vestlige delene av den tidligere republikken hadde blitt avsluttet i 1995 med Dayton-avtalen. Men i Kosovo, sør i staten, ønsket den kosovo-albanske majoriteten uavhengig fra den føderale republikken. Gjennom hele 1990-årene forsøkte ledere for Kosovos albanske majoritet å få uavhengighet gjennom forhandlinger og ikke-voldelige midler. I 1996 etablerte radikale albanere KLA, Kosovos frigjøringshær, som utførte væpnede operasjoner i provinsen. Den jugoslaviske reaksjonen var militær maktbruk mot den sivile befolkningen, noe som fikk mange kosovoalbanere til å flykte fra hjemmene sine.[2]

Etter at 45 sivile albanere ble drept i landsbyen Racak[3][4], og den mislykkede Rambouillet-avtalen tidlig i 1999, begynte Kosovokrigen. I krigen gjennomførte NATO flere flyangrep mot mål i Serbia og Montenegro, og etter to måneder trakk Miloševićs regjering sine styrker vekk fra Kosovo. Fra juni 1999 var provinsen kontrollert av fredsbevarende styrker fra NATO og Russland, og FN etablerte en midlertidig administrasjon i Kosovo.[2]

Milošević-regimet faller

Da Milošević avviste resultatet av den første valgrunden i nye valg for det føderale presidentskapet i september 2000, førte dette til store demonstrasjoner i Beograd 5. oktober. Protestene førte til og regimets autoritet kollapset. Opposisjonens kandidat, den reformerte nasjonalisten Vojislav Koštunica, tok over som Jugoslavias president 6. oktober 2000.[2]

31. mars 2001 ble Milošević arrestert og utlevert til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag som den første statslederen i verdenshistorien. Han hadde allerede i 1999, mens Kosovokrigen pågikk, blitt tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken i Haag pågikk til Milošević ble funnet død på cellen etter å ha sittet fem år i varetekt.[5][6]

Jugoslavia oppløses

I mars 2002 ble myndighetene i Serbia og Montenegro enige om en statsforfatningsreform som ga langt mindre makt til det føderale nivået.[7] Et føderalt parlament og en føderal regjering fortsatte å eksistere, men beholdt stort sett bare seremonielle oppgaver. I 2002 begynte Serbia og Montenegro å opptre som to uavhengige stater, og det ble etablert en tollgrense mellom de to republikkene.[7]

4. februar 2003 sluttet Jugoslavia å eksistere også i navnet, da det føderale parlamentet i Beograd vedtok å endre navnet på føderasjonen til Serbia og Montenegro. Samtidig ble den offisielle styreformen endret fra føderasjon til «statsunion».[1][8]

Staten Serbia og Montenegro eksisterte imidlertid bare i tre år. 21. mai 2006 holdt Montenegro folkeavstemning om delrepublikken skulle løsrive seg fra statsunionen. 55,4 prosent stemte for en løsrivelse.[9]

3. juni 2006 erklærte Montenegro seg selvstendig, mens Serbia erklærte seg selvstendig to dager senere.[10][11] Siden da har Montenegro og Serbia eksistert som selvstendige nasjoner. Serbia ble siden ytterligere oppløst, da Kosovo i februar 2008 erklærte uavhengighet fra Serbia.[12] Selvstendighetserklæringen er imidlertid omstridt, og en rekke land – blant andre Serbia og Russland – anerkjenner ikke Kosovo som en selvstendig stat.[13][14]

Referanser

  1. ^ a b NRK (4. februar 2003). «Jugoslavia er historie». NRK. Besøkt 16. februar 2019.
  2. ^ a b c Mønnesland, Svein (21. juni 2018). «Serbia og Montenegros historie». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 16. februar 2019.
  3. ^ «Helena Ranta testifies at Milosevic trial in The Hague». Helsingin sanomat. 13. mars 2003. Besøkt 22. april 2007.
  4. ^ «Security Council strongly condemns massacre of Kosovo Albanians in southern Kosovo». FN. 19. januar 1999. Besøkt 22. april 2007.
  5. ^ Beaumont, Peter; editor, foreign affairs (12. mars 2006). «Slobodan Milosevic dies alone with history still demanding justice». The Observer (engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 16. februar 2019.
  6. ^ Simons, Marlise; Crouch, Gregory (12. mars 2006). «Milosevic Is Found Dead in Cell, U.N. Officials Say». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 16. februar 2019.
  7. ^ a b «Serbia And Montenegro | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 16. februar 2019.
  8. ^ «Jugoslavia oppløst». www.vg.no (norsk). NTB/VG. 4. februar 2003. Besøkt 16. februar 2019.
  9. ^ Traynor, Ian (22. mai 2006). «Montenegro vote finally seals death of Yugoslavia». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. februar 2019.
  10. ^ «Montenegro declares independence» (engelsk). 4. juni 2006. Besøkt 16. februar 2019.
  11. ^ «Serbia Declares Independence». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 16. februar 2019.
  12. ^ Bilefsky, Dan (17. februar 2008). «Kosovo declares independence». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 16. februar 2019.
  13. ^ «The Big Question: Why are so many countries opposed to Kosovo gaining». The Independent (engelsk). 19. februar 2008. Besøkt 16. februar 2019.
  14. ^ «Kosovo steps up its struggle for international recognition». IHS Markit. 20. desember 2018. Besøkt 16. februar 2019.
Jugoslavia

Jugoslavia (Jugoslavija på alle sørslaviske språk, Југославија på serbisk og makedonsk) blir brukt om tre etterfølgende, men separate stater som eksisterte i størstedelen av det 20. århundre på Balkan i Europa. Oversatt til norsk betyr navnet «Sør-Slavia».

Den første var et kongerike etablert 1. desember 1918 som Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, som ble omdøpt til Kongeriket Jugoslavia 6. januar 1929 og eksisterte fram til 6. april 1941 da den ble invadert av aksemaktene under andre verdenskrig. Den kapitulerte kun elleve dager senere og var okkupert fra 17. april 1941. Like etter andre verdenskrig etablerte kommunistene en ny stat.

Den andre var en sosialistisk stat etablert umiddelbart etter andre verdenskrig, 29. november 1945, som Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia, men ble omdøpt allerede i 1946 til Den føderale folkerepublikken Jugoslavia og ble senere omdøpt til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (SFR). Landet ble det meste av tiden regjert av Josip Broz Tito, og blir ofte omtalt som «Titos Jugoslavia».

Den tredje ble kalt Den føderale republikken Jugoslavia og ble dannet 1992; den omfattet de gjenværende republikkene Serbia (inkludert provinsene Kosovo og Vojvodina) og Montenegro. I 2001 ble navnet Jugoslavia offisielt avskaffet, og staten ble omdannet til en løsere union med navnet Serbia og Montenegro som ble offisielt anerkjent 4. februar 2003. Montenegro erklærte seg uavhengig fra Serbia 3. juni 2006; ved det ble den siste unionen oppløst.

Jugoslavia under OL

Jugoslavia deltok første gang i olympiske leker under Sommer-OL 1920 i Antwerpen, og deltok i samtlige påfølgende sommerleker til og med Sommer-OL 1988 i Seoul. Jugoslavia deltok i de første vinterlekene under Vinter-OL 1924 i Chamonix, og deltok i nesten alle vinterlekene unntatt Vinter-OL 1932 i Lake Placid og Vinter-OL 1960 i Squaw Valley. Fra og med Vinter-OL 1992 i Albertville deltok Kroatia og Slovenia som selvstendige nasjoner.

Under Sommer-OL 1992 i Barcelona deltok også Bosnia-Hercegovina som selvstendig nasjon, mens utøvere fra «Rest-Jugoslavia» deltok under olympiske flagg som Uavhengige olympiske deltakere. Fra og med Sommer-OL 1996 i Atlanta deltok Makedonia som selvstendig nasjon, mens utøvere fra Serbia og Montenegro deltok som Jugoslavia til og med Vinter-OL 2002 i Salt Lake City.

Under Sommer-OL 2004 i Athen og Vinter-OL 2006 i Torino deltok Serbia og Montenegro sammen som Serbia og Montenegro. Under Sommer-OL 2008 i Beijing deltok Montenegro for første gang som selvstendig nasjon, mens Serbia deltok som selvstendig for første gang siden Sommer-OL 1912 i Stockholm. Kosovo skal etter planen delta som selvstendig nasjon første gang under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro.

Jugoslavia arrangerte Vinter-OL 1984 i Sarajevo.

Jugoslavias herrelandslag i fotball

Jugoslavias herrelandslag i fotball var det nasjonale fotballaget til Jugoslavia, altså det laget som representerte Kongedømmet Jugoslavia (1918–1943) og

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945 – 1992) i internasjonale fotball. I 1992 ble landet utestengt fra internasjonal konkurranser grunnet Jugoslaviakrigene (noe som gjorde at man mistet EM i fotball 1992), og da det ble slippet inn igjen i 1994 var det landet som fremdeles kalte seg Jugoslavia (nå som Den føderale republikken Jugoslavia) bestående nå av to republikker, mens det få år tidligere bestod av seks. Dette Rest-Jugoslavia bestod av Serbia og Montenegro, og Rest-Jugoslavia – fra 2003 kjent under navnet Serbia og Montenegro – hadde eget fotballag, se Serbia og Montenegros herrelandslag i fotball. Dette laget var av FIFA anerkjent som arvtakeren til Jugoslavias herrelandslag i fotball, og ble selv etterfulgt av Serbias herrelandslag i fotball i 2006.

Kosovo Verification Mission

Kosovo Verification Mission (KVM) også kalt OSCE Verification Mission in Kosovo var en operasjon etablert av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa for å påse at partene i konflikten i Kosovo respekterte bestemmelsene i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1199, overvåke valg i provinsen for å sikre at disse ble avviklet på en fri og rettferdig måte, samt rapportere til FN og OSSE om utviklingen i området.

Operasjonen ble opprettet ved resolusjon av organisasjonens permanente råd datert 25. oktober 1998 og opererte i henhold til avtale med Den føderale republikken Jugoslavia. Kosovo Verification Mission nådde i februar 1999 en maksimal styrke på 1 500 ubevæpnede militærobservatører, politifolk og sivile, men ble på grunn av utviklingen i konflikten trukket ut av Kosovo i mars samme år. KVM opererte en tid fra Skopje i Makedonia før den 8. juni 1999 ble erstattet av Task Force for Kosovo. Leder for KVM var den amerikanske diplomaten William Walker.

Norge bidro med fem offiserer til KVM.

Liste over flaggbærere for Serbia og Montenegro under OL

Liste over flaggbærere for Serbia og Montenegro under OL inneholder samtlige idrettsutøvere som har båret Serbia og Montenegros flagg under åpningsseremoniene til sommer- og/eller vinter-OL.

Milan Panić

Milan Panić (Милан Панић) (født 20. desember 1929 i Beograd i Kongeriket Jugoslavia) er en serbisk-amerikansk milliardær. Han var statsminister i den føderale republikken Jugoslavia mellom 1992 og 1993. Han var motkandidat mot Slobodan Milošević under det serbiske presidentvalget i 1992.Han grunnla medisinselskapet ICN Pharmaceuticals og styrte det som styreformann og direktør. Han har i senere tid blitt avsatt fra styret i ICN på grunn av problemer med Securities and Exchange Commission. Han kjøpte senere et av ICNs datterselskap og omdøpte det til MP Biomedicals. Panić har flere andre forretningsvirksomheter og investeringer, både i USA og utenfor USA.

Montenegro under OL

Montenegro deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 2008 i Beijing, og i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Utøvere fra Montenegro har tidligere deltatt som en del av Jugoslavia (1920–Vinter-OL 1992), Uavhengige olympiske deltakere (Sommer-OL 1992), Den føderale republikken Jugoslavia (1996–2002) og Serbia og Montenegro (2004–2006). Montenegro vant sin første medalje under Sommer-OL 2012 i London.

Norges ambassade i Beograd

Norges ambassade i Beograd huser den norske ambassadør til Serbia. Ambassadøren er også sideakkreditert til nabolandene Montenegro og Nord-Makedonia. Byen Beograd var tidligere hovedstaden i Jugoslavia frem til 1992. Det var her at Norge i 1946 besluttet å etablere en ny legasjon.

Serbia og Montenegro

Serbia og Montenegro (serbisk Србија и Црна Гора Srbija i Crna Gora) var en løs føderasjon av de to republikkene Serbia og Montenegro, ofte forkortet til SCG. Statsunionen ble opprettet 4. februar 2003 som etterfølger til den tidligere forbundsrepublikken Jugoslavia (formelt Den føderale republikken Jugoslavia) (fra 29. april 1992 kun bestående av Serbia og Montenegro). 21. mai 2006 ble det avholdt en folkeavstemning i Montenegro for å bestemme om republikken skulle fortsette å være i union med Serbia, eller bli en selvstendig stat. Et flertall på 55,4 prosent stemte for selvstendighet. 3. juni 2006 erklærte Montenegro seg uavhengig fra Serbia, og unionen Serbia og Montenegro ble oppløst. Landet lå vest-sentralt på Balkan, med grenser til Ungarn i nord, Kroatia og Bosnia-Hercegovina i vest, Albania og Nord-Makedonia i sør og Bulgaria og Romania i øst.

Provinsene Vojvodina og Kosovo hadde autonom status. Kosovo erklærte selvstendighet 17. februar 2008.

Serbia og Montenegro under OL

Serbia og Montenegro deltok i seks olympiske leker, hvorav fire (to vinter- og to sommer-OL) under navnet Den føderale republikken Jugoslavia. De ble da av Den internasjonale olympiske komité sortert under landskoden YUG, som noe feilaktig angir de som direkte etterfølger av Jugoslavia.

Serbia og Montenegro under Sommer-OL 2004

Serbia og Montenegro under Sommer-OL 2004. 87 sportsutøvere fra Serbia og Montenegro deltok i 14 sporter under Sommer-OL 2004 i Athen. Dette var siste gang Serbia og Montenegro stilte med samlet lag under OL.

Serbia og Montenegro under Vinter-OL 2006

Serbia og Montenegro under Vinter-OL 2006. Seks sportsutøvere, tre menn og tre kvinner fra Serbia og Montenegro deltok i fire grener, alpint, kunstløp, langrenn og skiskyting under Vinter-OL 2006 i Torino i Italia. Serbia og Montenegro vant ingen medaljer, beste plassering var en 26.-plass i kunstløp for menn.

Serbia under OL

Serbia deltok første gang i olympiske leker som selvstendig nasjon under Sommer-OL 1912 i Stockholm, men deltok ikke igjen før under Sommer-OL 2008 i Beijing. De deltok første gang i vinterlekene under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Utøvere fra Serbia har tidligere deltatt som en del av Jugoslavia (1920–Vinter-OL 1992), Uavhengige olympiske deltakere (Sommer-OL 1992), Den føderale republikken Jugoslavia (1996–2002) og Serbia og Montenegro (2004–2006).

Serbias kvinnelandslag i håndball

Serbias kvinnelandslag i håndball er Serbias landslag i håndball for kvinner. Beste resultat er sølv fra VM 2013. Serbia regnes av EHF som direkte etterfølger av både Den føderale republikken Jugoslavia (Rest-Jugoslavia) og Serbia og Montenegro.

Slobodan Milošević

Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterdomstolen i Haag i Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført.

Ved en senere rettssak mot Ratko Mladić ble Mladic dømt for medvirkning til folkemord, mens Serbia ble dømt for å ha unnlatt å stanse folkemordet i Srebrenica uten at Serbia ble dømt for direkte ansvar for folkemordet.Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under Jugoslavia-krigene i Bosnia, Kroatia og Kosovo. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal».

Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).

UNMOP

UNMOP, formelt United Nations Mission of Observers in Prevlaka, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 1. februar 1996 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1038. Styrken overvåket demilitariseringen av Prevlakahalvøyen i Kroatia på grensen til Montenegro i Den føderale republikken Jugoslavia. Halvøyen er strategisk beliggende ved innløpet til Kotorbukten, der Jugoslavia hadde sin viktigste orlogsbase. Overvåkningsoppgaven ble overtatt fra UNCRO. UNMOP var i virksomhet til 15. desember 2002, da Kroatia overtok full kontroll av området.

Sikkerhetsrådet godkjente en styrke på maksimalt 28 militærobservatører støttet av en sivil administrasjon på tre internasjonale tjenestemenn og seks lokale. Argentina, Bangladesh, Belgia, Brasil, Danmark, Egypt, Finland, Ghana, Indonesia, Irland, Jordan, Kenya, Nepal, New Zealand, Nigeria, Norge, Pakistan, Polen, Russland, Sveits, Tsjekkia og Ukraina bidro med observatører. Hovedkvarteret lå i Cavtat.

UNTAES

UNTAES, formelt United Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium og på norsk også kalt FNs overgangsadministrasjon for Øst-Slavonia, Baranja og Vest-Syrmia, var en fredsbevarende FN-styrke opprettet 15. januar 1996 ved FNs sikkerhetsråds resolusjon 1037. Styrken hadde oppgaver knyttet til tilbakeføring av Øst-Slavonia, Baranja og Vest-Syrmia til Kroatia. Disse østlige delene av Kroatia hadde vært under serbisk kontroll. Kroatia og Den føderale republikken Jugoslavia undertegnet 12. november 1995 Erdutavtalen om områdenes tilbakeføring til Kroatia og UNTAES påså at så skjedde. Etter at området var reintegrert i Kroatia ble UNTAES virksomhet avsluttet i januar 1998.UNMIBH hadde en styrke på 2 346 soldater, 97 militærobservatører og 404 politifolk. 30 land bidro med personell, deriblant Norge. Hovedkvarteret lå i Vukovar.

Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992

Uavhengige deltakere under Sommer-OL 1992. Femtiåtte sportsutøvere fra Republikken Makedonia og Den føderale republikken Jugoslavia (Serbia og Montenegro) deltok i tretten idretter under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Den internasjonale olympiske komité hadde ennå ikke anerkjent Makedonia og Jugoslavias nasjonale olympiske komiteer, og de konkurrerte derfor som uavhengige deltakere under OL-flagget. Laget kom på 44.-plass med én sølv- og to bronsemedaljer.

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.