David Ricardo

David Ricardo (født 19. april 1772, død 11. september 1823) var en britisk økonom. Ricardo var en av 1800-tallets mest innflytelsesrike klassiske økonomer og kan sees på som oppfølgeren til Adam Smith. Ricardos styrke var logisk konsekvens og presisjon, men han hadde ikke Smiths helt unike evne til levende framstilling av de økonomiske forhold. .

David Ricardo
Portrait of David Ricardo by Thomas Phillips
Født19. april 1772
London[1][2]
Død11. september 1823 (51 år)
London
Gravlagt Wiltshire
Ektefelle Priscilla Ann Wilkinson
Søsken Jacob Ricardo
Barn David Ricardo
Utdannet ved Talmud Torah school[3]
Beskjeftigelse Økonom
Parti Whig
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801), Storbritannia
Medlem av 6th United Kingdom Parliament, 7th United Kingdom Parliament

Bakgrunn

David Ricardo ble født i 1772 som det tredje av etterhvert sytten barn til Abigail og Abraham Ricardo. Familien var sefardiske jøder og hadde innvandret til London fra Amsterdam. Faren var en suksessfull aksjehandler og David Ricardo begynte som fjortenåring i farens tjeneste.[4] I 1793 giftet han seg med kvekeren Priscilla Wilkinson som han med tiden fikk 8 barn sammen med. Han brøt med den jødiske religionen til fordel for unitarismen.[5] Dette ledde til brudd mellom Ricardo og hans jødiske familie. Etter bruddet med familien etablerte David Ricardo sin egen karriere som aksjemegler på London Stock Exchange som ble meget suksessfull. Han kjøpte landeiendommen Gatcombe Park.

I 1819 ble David Ricardo innvalgt i House of Commons fra en såkalt «råtten valgkrets», Portarlington.[6]. Han var ikke markert tale, men på grunn av det store ry han hadde oppnådd som økonom på det tidspunktet ble argumentene hans for frihandel møtt med respekt selv om de gikk imot tidens ånd. Han måtte trekke seg på grunn av sykdom i 1823 og døde samme år.

Økonomiske teorier

Ricardo - Opere, 1852 - 5181784
Works, 1852

David Ricardo ble interessert i økonomisk teori etter å ha lest Adam Smiths Nasjonenes velstand i 1799. Etter dette drev han selvstudier innen økonomifaget, først ganske sporadisk og senere mer konsentrert.[7]-

Han utga si første bok The High Price of Bullion, a Proof of the Depreciation of Bank Notes i 1810. I boka argumenterte han for at det var en sammenheng mellom utstedt pengemengde og prisnivået i samfunnet. Han anbefalte derfor en metallstandard. Den tvungne innvekslingen i gull i England hadde på det tidspunkt var suspendert siden 1793 og den økte seddelutstedelsen fra både lokale banker og Bank of England hadde ledet til sterk inflasjon.[8]. House of Commons hadde satt ned en såkalt Bullion Committee som delte Ricardos syn og det ble etterhvert vedtatt at suspensjonen av den tvungne gullstandarden skulle oppheves.[9]

Ricardo bygget videre på arbeidsverditeorien til Adam Smith og hans modell avvek på visse områder fra denne og fikk stor innflytelse på Karl Marx sine senere økonomiske analyser.

En perle er modellen om komparative fortrinn i internasjonal handel som viste at to land (som handler med to varer) kunne tjene på å handle med hverandre, selv om det ene landet var mer produktiv enn det andre i produksjonen av begge varer. Dette dannet grunnlaget for det senere Heckscher-Ohlin teoremet for internasjonal handel. Ideen bak dette er at land handler med hverandre, fordi de har ulike ressurstilganger.

Ricardos analyse av importforbudet for korn til England på slutten av 1700-tallet er også sentral i hans arbeider. Dette forbudet mente han var til sterk skade for industrien og dermed også for økonomiens totale vekstkraft. Han betegner landadelen som parasitter i det økonomiske systemet, fordi deres inntekter (det han kaller grunnrente) etter hans syn går til å holde tjenerskap og til annet luksuskonsum heller enn å bli kanalisert inn i produktiv virksomhet.

Ricardo kom inn i en heftig polemikk med den samtidige Thomas Malthus om hvorvidt det kunne skje en generell svikt i etterspørselen i økonomien. Ricardo som bygget på "Says lov" så dette som umulig. Hans syn ble stående nærmest uimotsagt helt til John M. Keynes tok opp igjen spørsmålet godt ut på 1900-tallet.

Ricardos teorier diskuteres også i dag, og det finnes en gruppe økonomer som kaller seg ny-ricardianere.

Bibliografi

Referanser

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Рикардо Давид, 28. sep. 2015
  2. ^ Q24480861
  3. ^ http://www.historyofparliamentonline.org/volume/1820-1832/member/ricardo-david-1772-1823
  4. ^ David R. Stead:David Ricardo Arkivert 2. mai 2006 hos Wayback Machine.EH.Net.Encyclopedia, 1. februar 2010
  5. ^ The Historical Contribution of Unitarians and UniversalistsLevlafayette.com, hentet 24. juli 2012
  6. ^ David RicardoEncyclopædia Britannica, hentet 24. juli 2012
  7. ^ David RicardoEncyclopædia Britannica, hentet 26. juli 2012
  8. ^ Martin Hutchinson og Lisa Lee:A Possible Lesson From the LudditesNew York Times, 13. mars 2011
  9. ^ Bank Restriction Act of 1797 (England)Encyclopedia of Money.blogspot.com, hentet 25. juli 2012
11. september

11. september er den 254. dagen i året og den 255. i skuddår. Det er 111 dager igjen av året.

Arbeidsverditeorien

Ifølge Arbeidsverditeorien er verdien av en vare eller tjeneste lik den arbeidskraft som har gått med til å produsere den. Til verdien inkluderes ofte arbeidet som har gått med til å produsere råmaterialer og maskiner som er en del av produksjonsprosessen.

Teorien forbindes med klassiske samfunnsøkonomer som Adam Smith og David Ricardo. Arbeidsverditeorien var en forutsetning for disses økonomiske teori. Fra slutten av 1870-tallet ble arbeidsverditeorien erstattet med markedsverditeorien, som er en teori som hevder at en vare eller tjeneste ikke har noen verdi i seg selv men at verdien skapes ved markedets betalingsvillighet (det vil si en subjektiv oppfatning av verdiskapning). Karl Marx hentet sin verdilære fra Smith og Ricardo og anvendte arbeidsverditeorien for å forklare relasjonene mellom arbeidere og arbeidsgivere og handel.

Gatcombe Park

Gatcombe Park er en av Storbritannias kongelige residenser. Den er Anne, Princess Royals private eiendom, og ligger i mellom Minchinhampton og Avening i Gloucestershire.

Huset og landbrukseiendommen ble kjøpt av Elizabeth II i 1976 til prinsesse Anne og Mark Philips. Den tilhørte da Lord Butler av Saffron Walden, en tidligere innenriksminister som hadde arvet det fra sin svigerfar, Samuel Cortauld. Han hadde i sin tur kjøpt det fra Ricardo-familien, som eide det fra 1814 til 1940.

Huset ble bygget i årene 1771–1774 for den lokale tekstilprodusenten Edward Sheppard. Det ble endret av George Basevi for økonomen David Ricardo omkring 1820. Prinsesse Anne og Mark Philips renoverte det, og flyttet inn i november 1977. Året etter kjøpte de naboeiendommen Aston Farm, og eiendommen er nå på omkring 292 hektar, hvorav omkring 80 hektar er skog.

Prinsessen bor pr. 2007 der sammen med sin andre ektemann, kontreadmiral Timothy Laurence, mens Mark Philips bor på Aston Farm sammen med sin nye hustru.

I mai og oktober hvert år holdes det en håndverksmesse på eiendommen, med omkring 160 utstillere.

Geolibertarianisme

Geolibertarianisme er en politisk og økonomisk ideologi som kombinerer libertarianisme med Georgisme. Den er oftest forbundet med venstre-libertarianisme eller det radikale sentrum.Geolibertarianere hevder at geografisk rom og urørte naturressurser—inkludert alt som faller innunder den økonomiske definisjonen på land—er rivaliserende goder og derfor må være eid av alle i fellesskap (eller -i noen definsjoner- eid av ingen) som en menneskerett. Slike goder kan derfor aldri være privat eiendom i ordets rette forstand, altså at den private eieren har enerett på den økonomiske avkastningen.

Derfor må besittere av landeiendommer og andre naturressurser betale en eiendomsskatt til fellesskapet som kompensasjon for den lovlige og eksklusive bruksretten, og i henhold til grunnrenten som settes av det frie markedet. Ideelt sett burde slik eiendomsskatt kun bli krevd inn når besitterens inntekter fra grunnrenten overstiger besitterens andel av fellesskapets samlede grunnrente -altså inntektene fra alle naturressurser i samfunnet. Eiendomsskatten er altså ingen leie -fordi verken samfunnet eller staten har eiendomsrett til naturressursen- men en erstatningssum betalt til hvert enkelt av de andre individene fordi disse (lovlig) utelukkes fra naturressursen. Noen geolibertarianere går også inn for Pigouskatt på forurensing og forskjellige skatter på utvinning av ikke-fornybare naturressurser (olje, mineraler osv.) eller andre aktiviteter som forringer eiendommens verdi.

Geolibertarianere støtter det grunnleggende høyre-libertarianske synet at hvert individ har en naturlig og eksklusiv privat eiendomsrett til resultatet av sin egen arbeidsinnsats, i motsetning til at dette skal tilfalle samfunnet eller staten. Dermed kan heller ikke arbeidsinnsatsen og dens resultater skattlegges. I tillegg forfekter de "fulle borgerfriheter, hvor ingen forbrytelse kan forekomme uten et offer."Dagens geolibertarianerne bygger mye på den georgistiske "Single Tax"-bevegelsen rundt forrige århundreskifte, men de grunnleggende ideene er eldre enn Henry George, og uttrykkes i forskjellige former verkene til John Locke, de engelske True Levellers eller Diggers som Gerrard Winstanley, de franske Fysiokratene (spesielt François Quesnay og Anne Robert Jacques Turgot), Adam Smith, David Ricardo, Jean-Baptiste Say, Frédéric Bastiat, Thomas Jefferson, Thomas Paine, Lysander Spooner, Benjamin Tucker, John Stuart Mill, Herbert Spencer, og Thomas Spence. Fremstående geolibertarianere etter Henry George har blant andre vært Albert Jay Nock, Frank Chodorov, og (på teleologisk grunnlag) Milton Friedman. Andre libertarianere som har uttrykt støtte til georgistisk eiendomsskatt som en reform i riktig retning er John Hospers, Karl Hess, og grunnlegeren av USAs Libertarianske Parti David Nolan.

Globalisering

Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.

Enkelte hevder at summen av disse prosessene binder verden sammen til ett globalt system der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre. Denne tanken skriver seg tilbake til Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred. Kant så for seg at resultatet av denne prosessen ville bli et verdensomspennende system av demokratiske republikker. Et nyere bilde på global gjensidig avhengighet stammer fra den canadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan. McLuhan brukte på 1960-tallet bildet «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk.

Handel

Handel er overføringen av eierskap til varer og tjenester fra en person eller til en annen. Handel kalles også finansiell transaksjon eller byttehandel. Handel er betegnelsen på bytte av varer eller tjenester mot hverandre, enten direkte (naturalhandel) eller bytte av varer eller tjenester mot penger (monetær handel). Grunnlaget for handelen er markeder hvor selgere presenterer tilbud og kjøpere gjør sine kjøpsvalg. Den opprinnelige og grunnleggende formen for handel skjedde uten penger ved at man byttet en vare mot en annen vare som hver for seg ble vurdert til å ha samme «verdi». En vare kunne også bli byttet mot en tjeneste, og senere ble det innført en symbolsk verdi i form av edle metaller som man kunne betale for, forløperen til pengesystemet. Moderne handel skjer direkte ved penger, eller ved at man innehar økonomiske midler som blir bevist ved kredittkort og lignende. Handel mellom to som handler kalles bilateral handel mens handel mellom flere enn to som handler kalles multilateral handel.

Handel er svært utbredt og kan dokumenteres tilbake til steinalderen, både i Europa, Asia, Afrika og mellom øyene i Stillehavet. Handel eksisterer grunnet spesialisering eller fordeling av arbeid ved at de fleste mennesker konsentrerer seg av smalt aspekt av produksjonen og handler for andre produkter. Handel eksisterer mellom ulike regioner grunnet at ulike regioner har en konkurransefordel i produksjonen av en del varer som er ettertraktet av andre i regioner hvor disse varene mangler eller er vanskelig tilgjengelig. Større antall tillater masseproduksjon hvilket gjør at kostnadene for den enkelte varen minsker totalt sett og ved salg øker fortjenesten totalt sett. Handel ved bestemte marked mellom stedene er til fordel for begge parter.

Småhandel består av salg av varer fra et bestemt sted, som en kiosk, butikk eller varehus, eller over posten. Engroshandel er salg av varer til detaljistledd eller forhandlere, til industrien, institusjoner eller andre profesjonelle forretningsbrukere. Handel kan også referere til den handling som blir utført mellom handelsfolk (selgeren) og andre markedsagenter i det finansielle markedet som børs og aksjehandel.Adam Smith mente tilbøyeligheten til å bytte (the natural propensity to barter) var en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter i mennesket. I tilknytning til denne tilbøyeligheten holdt han også en tilbøyelighet til å foretrekke noe bedre (eller likeverdig) framfor noe dårligere i bytte, samt tilbøyeligheten til å holde avtaler som langsiktig strategi. Disse avveiningene er sentrale for drøftinger av urettferdig og rettferdig handel.

David Ricardo viste at handel har vært avgjørende for spesialisering, ved at mennesker, landsbyer eller hele byer har kunnet spesialisere seg på produksjon av færre produkter eller tjenester enn det de selv trenger, for så å bytte disse mot livsnødvendige varer og tjenester som de selv ikke produserer. Økonomisk globalisering innebærer en prosess hvor stadig flere blir avhengig av handel over et større område, og hvor spesialiseringen og varebyttet blir globalt og skaper én global, innvevd økonomi.

James Mill

James Mill (født 1773 i Logie-Pert i Angus i Skottland, død 1836) var en britisk historiker, økonom og filosof.

Mill studerte teologi ved University of Edinburgh. Han reiste i 1802 til London i England, hvor han arbeidet i blader og tidsskrifter, inntil han gav ut sitt store verk History of British India (seks bind, 1818-1819, nytt opplag i ti bind 1872). Han var da ansatt hos Det britiske ostindiske kompani. Der fikk han en høyere stilling, og hadde stor innflytelse på utviklingen av det britiske imperiet.

Som nasjonaløkonom tilhørte han samme retning som David Ricardo, og selv om Ricardos hovedarbeid utkom allerede i 1817, og Mills Elements of political economy først i 1821, så ble Mill av Jeremy Bentham betegnet som Ricardos åndelige far. Enda større betydning fikk hans verk Analysis of the phenomena of the human mind, 1829, et av den engelske assosiasjonspsykologiens klassiske verk.Sine etiske synspunkter utviklet Mill i A fragment on Mackintosh, 1835, der han i det vesentlige inntok samme standpunkt som sin venn Bentham.James Mill var far til filosofen og nasjonaløkonomen John Stuart Mill.

Kapital

Kapital er et økonomisk begrep som kan ha flere betydninger. I økonomisk sammenheng brukes begrepet kapital om noe som investeres i produksjon av varer eller tjenester.

Karl Marx

Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier som da var i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk forfatter, intellektuell, samfunnsforsker, filosof og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme.

Selv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet.

I sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950– 60– og 70-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx' tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.

Klassisk økonomi

Klassisk økonomi eller den klassiske skole er en retning innenfor politisk økonomi som vokste frem i vesten på slutten av 1700-tallet og varte frem til ca. 1870. Klassisk økonomi kan sies å være merkantilismens etterfølger i økonomisk idéhistorie. Grunnleggeren av den klassiske skole regnes å være Adam Smith med utgivelsen Nasjonenes Velstand som hovedverk. (Smith kalles forøvrig også økonomifagets far). Andre viktige tenkere var David Ricardo, Thomas Malthus, John Stuart Mill, Karl Marx og Jean-Baptiste Say.

Den klassiske skole var i all hovedsak teoretisk, bygget på og inspirert av politikk, historie, sosiologi og sosialantropologi. Klassisk økonomi og dens analyser må sees i sammenheng med den industrielle revolusjon og fremveksten av den kapitalistiske økonomien, da faget som en retning innenfor politisk økonomi er en direkte konsekvens av disse hendelsene. Klassisk økonomi kan sådan settes i kontrast mot nåtidens økonomifag (nyklassisisme), der kvantitativ matematisk analyse er i hovedfokus. Denne kontrasten fremkommer også fra de klassiske økonomenes fokuspunkter:

Analyse av samfunnets sosiale klasser som økonomiske aktører, og hvordan nasjonens velstand er fordelt mellom disse. (Arbeidere, kapitalister og landeiere, med inntekt henholdsvis lønn, profitt og renter).Analyse av hvordan priser bestemmes på markedet. Arbeidsverditeorien var her dominerende, kort forklart var det tenkt at prisen til et gode bestemmes av hvor mye arbeid som er brukt i godets produksjon.Økonomisk vekst, og hvordan dette avhenger i all hovedsak av kapitalistklassen og dens higen etter profitt.Liberalisme: De klassiske tenkere, som kan sies å være de første samfunnsøkonomer av yrke, var tidligere forkjempere for økonomisk liberalisme, og så på staten som en økonomisk aktør kun der det var strengt nødvendig. Staten skulle holde seg unna markedet, og skulle ta hånd om forsvar, juridiske institusjoner, samt offentlige goder som utdanning og helse.Den klassiske økonomien ble etterfulgt av nyklassisk økonomi (marginalisme) i 1870-årene. Dette på grunn av at Marxistisk analyse av kapitalismen delvis hadde gjort faget om til et grunnlag for sosialistisk argumentasjon, og at konsepter som arbeidsverditeori og klassisk lønnsteori ble sett på som inadekvate i en stadig mer kompleks økonomi.

Komparative fortrinn

Komparative fortrinn er et begrep innenfor internasjonal økonomi som forklarer hvorfor det kan være fordelaktig for to land å handle, selv om en av disse kan være bedre til å produsere alle varer og tjenester billigere enn det andre landet. Det som betyr noe er ikke den absolutte omkostningen ved produksjonen, men heller forholdet mellom hvor enkelt det er for de to land å produsere forskjellige varer og tjenester. Disse fortrinnene kan komme av ulik arbeidsproduktivitet eller ulik tilgang til produksjonsfaktorer. Fortrinn gjennom arbeidsproduktivitet er forklart av David Ricardo og blir derfor ofte kalt Ricardisk handelsteori. Fortrinn gjennom ulik tilgang til faktorer ble først forklart av Eli Heckscher og Bertil Ohlin. Denne modellen blir derfor ofte kalt Heckscher Ohlin modellen eller HO modellen.

Liberalisme

Liberalisme (latin: liber; «fri») er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Den opprinnelige liberalismen la vekt på å begrense den politiske makten og fremheve individets rettigheter i samfunnet i en tid da konge- og statsmakten var praktisk talt allmektig.

I dag er det flere politiske retninger som blir kalt for liberalisme, deriblant Klassisk Liberalisme og sosial-liberalisme. Dette spekteret av «underretninger» gjør at det er vanskelig å definere liberalismen veldig snevert. Det er dessuten slik at begrepet forstås forskjellig i forskjellige regioner og land. I USA er eksempelvis liberalisme (eller progressivisme) en betegnelse som brukes om personer og grupperinger på venstresiden, mens det i Europa oftest brukes om de grupperinger på den politiske høyresiden som ønsker stor grad av økonomisk og personlig frihet. Skille mellom venstresiden og høyresiden går hovedsakelig ut på hvordan man tolker individuelle rettigheter.

Av kjente liberalistiske ideologer og økonomer kan nevnes John Locke, Adam Smith, James Mill, John Stuart Mill, Frederic Bastiat, Jean-Baptiste Say, Friedrich August von Hayek, Joseph Schumpeter, Milton Friedman, Ludwig von Mises, Ayn Rand, John Rawls og Hernando de Soto.

Markedssosialisme

Markedssosialisme er en økonomisk retning innen sosialismen, der markedsøkonomi aksepteres eller ses på som et bedre alternativ til planøkonomi.

Rikardiansk ekvivalens

Rikardiansk ekvivalens eller ricardiansk ekvivalens tar utgangspunkt i regnskapsidentiteten at nåverdien av alle statens fremtidige utgifter kan ikke være større enn nåverdien av alle inntekter, med andre ord må offentlige låneopptak i dag betales med skatter en gang i fremtiden.

Under et sett av svært strenge betingelser – blant annet at husholdningene har full innsikt i myndighetenes langsiktige budsjettbalanse – så følger det at husholdningene vil fullstendig internalisere alle beslutninger som offentlige myndigheter fatter. For eksempel dersom myndighetene lånefinansierer utgifter i dag, så vil husholdningene umiddelbart spare mer for nøyaktig å kompensere for økte skatter og/eller redusert offentlig tjenestetilbud i fremtiden.

Disse strenge forutsetningene holder åpenbart ikke, og det er ingen som verken mener eller hevder at husholdningene og bedriftene perfekt internaliserer det offentliges budsjettbalanse. Rikardiansk ekvivalens er like fullt det naturlige utgangspunktet for å analysere langsiktig finanspolitikk. For det første understreker det at offentlige budsjetter med nødvendighet må balansere over tid. For det andre understreker det en nødvendig ydmykhet for byråkrater og akademikere i forhold til finanspolitikk: husholdninger og bedrifter er ikke passive brikker for byråkraters innfall, men vil observere hva myndighetene gjør og etter beste evne innrette seg deretter. Og for det tredje vil formidling av informasjon om den økonomiske situasjonen kunne gjøre husholdningene bedre i stand til å internalisere det offentliges budsjettbalanse og potensielt lede til bedre utfall.

Den første som drøftet det som siden har blitt kjent som rikardiansk ekvivalens, var David Ricardo i "Essay on the Funding System" fra 1820. Der drøftet han hvorvidt det ville bety en forskjell om man offentlige myndigher finansierte en krig ved å heve skattene eller ta opp en lån. I en artikkel som ble publisert i 1974, analyserte Robert J. Barro spørsmålet mer formelt og stringent.

Samfunnsøkonomi

Samfunnsøkonomi, også kjent som sosialøkonomi, statsøkonomi, nasjonaløkonomi eller bare økonomi, er en samfunnsvitenskap som studerer hvordan det økonomiske liv i samfunnet fungerer. Ordet økonomi er av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdering.

Samfunnsøkonomi deles gjerne inn i mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomi er studiet av de mindre bestanddelene i økonomien, inkludert adferden til det enkelte individ, den enkelte husholdning og den enkelte bedrift. Mikroøkonomien forklarer de økonomiske prinsipper som styrer disse individuelle aktørenes handlinger. Makroøkonomi er studiet av sammenhengen mellom aggregerte økonomiske størrelser, som for eksempel produksjon, konsum, investeringer, sparing, sysselsetting, inflasjon og konjunkturer. Skillet mellom mikro- og makroøkonomi er flytende, siden moderne makroøkonomi ofte har et mikroøkonomisk fundament, det vil si at makroøkonomiske utfall analyseres som summen av individuelle aktørers handlinger. I tillegg til mikro- og makroøkonomi består samfunnsøkonomi en rekke spesialiserte fagfelt som har sitt utspring i mikro- og/eller makroøkonomi. Dette er bl.a. internasjonal økonomi, finansiell økonomi, offentlig økonomi, helseøkonomi og miljøøkonomi.

Samfunnsøkonomi er både et teoretisk og empirisk fag. I samfunnsøkonomisk teori forsøker en å lage teoretiske modeller for å forklare økonomiske sammenhenger. Modellene er gjerne formulert matematiske som et sett med ligninger. I empirisk samfunnsøkonomi forsøker en å tallfeste økonomiske sammenhenger og en forsøker å teste om de teoretiske modellene gir en god beskrivelse av virkeligheten. Økonometri er et sentralt metodefag for empirisk samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomi kan også være et normativt fag, hvor en ut fra økonomisk teori og empiri forsøker å gi råd om hvordan en på en mest mulig effektiv måte kan oppnå økonomiske målsetninger.

Den tradisjonelle tilnærmingen til samfunnsøkonomiske problemstillinger, gjerne omtalt som nyklassisk økonomi, mainstream økonomi eller ortodoks økonomi, legger stor vekt på å redegjøre for økonomiske sammenhenger ved hjelp av presise sammenhenger som lar seg kvantifisere eller tallfeste. For å få tilfredsstillende presisjon og mulighet for å tallfeste sammenhengene, anvender økonomer gjerne matematikk. Presisjonsnivået og bruken av matematikk er blitt kritisert av en rekke ulike økonomiske miljøer. Disse miljøene går gjerne under fellesbetegnelsen heterodoks økonomi.

Says lov

Says lov er en lov utarbeidet av den franske økonomen Jean-Baptiste Say som fastslår at ens mulighet til å konsumere avhenger av ens evne til å produsere, at først kommer produksjon og deretter konsum. Dermed er ikke en generell overproduksjon mulig på grunn av at folket selger noe fordi de ønsker å kjøpe noe annet. Ifølge denne loven bør man få økonomisk vekst ved å unngå å hindre produksjon, ikke ved å stimulere etterspørselen.

De to kjente økonomene David Ricardo og Thomas Malthus hadde en sterk «feide» omkring Says lov på begynnelsen av 1800-tallet. Malthus satte spørsmålstegn ved om loven gjaldt, mens Ricardo derimot forsvarte den med stor kraft. Det var Ricardos syn som vant fram blant økonomene på 1800-tallet og Malthus godtok tilslutt loven.

Den britiske økonomen John M. Keynes tok på 1900-tallet sterk avstand fra Says lov i forbindelse med sine analyser av mellomkrigstidens krise. Han hevdet at det var en ulykke at det var Ricardo som hadde gått seirende ut av striden med Malthus i dette spørsmålet, fordi dette senere hadde ført til at mange nødvendige tiltak for å rette opp den økonomiske utviklingen ikke hadde blitt satt i verk.

Stanley Jevons

William Stanley Jevons (født 1. september 1835, død 13. august 1882) var en britisk filosof og økonom. Han er kjent som en av grunnleggerne av den nyklassiske (marginalistiske) skolen innen økonomisk teori.

Jevons hevdet at verdien av et gode måtte knyttes til konsumentenes subjektive nyttefølelse av å bruke dette. Dette konseptet brøt med den klassiske skole (Adam Smith, David Ricardo, Karl Marx, John Stuart Mill), som mente at verdien av et gode måtte knyttes til den mengde arbeid eller annen ressursinnsats som hadde gått med i produktets produksjon (arbeidsverditeorien).

Teorien om den avtakende grensenytte (avtakende marginal nytte), det vil si at «tilleggsnytten» for konsumenten ved å konsumere én enhet mer av et produkt blir mindre og mindre, jo flere enheter som konsumeres, spiller en sentral rolle i den marginalistiske skolen, og har også gitt opphavet til skolens navn.

Etter at Alfred Marshall forente marginalistenes idéer med elementer fra den klassiske økonomiske teorien (som ble grunnlagt av Adam Smith) har idéene som Jevons fremmet etablert seg som en del av den nyklassiske skolen innen økonomifaget, som siden er den dominerende økonomiske tankeretning i vestlige land.

Jevons var en fremtredende talsmann for å bruke matematikkens språk til å formulere økonomiske teorier og modeller, og bidro gjennom dette til å gjøre økonomien til en kvantitativt orientert vitenskap.

Jevons er begravet på Hampstead Cemetery.

Wilhelm Keilhau

Se også Wilhelm Christian Keilhau Fabritius.Wilhelm Christian Ottesen Keilhau (født 30. juli 1888 i Kristiania, død 9. juni 1954 i Oslo) var norsk sosialøkonom. Han var utdannet cand.jur., ble dosent i sosialøkonomi (1921) og professor i sosialøkonomi (statsøkonomi og statistikk) ved Universitetet i Oslo (1934). Keilhau var med i Den konsultative norske komite for rasehygiene og bidro med utformingen av Steriliseringsloven (1934, åpnet for tvangssteriliseringer). Senere var han også leder av Straffelovkomiteen. Han skrev mange artikler og avhandlinger om penge- og valutaspørsmål. Han var medlem av Norges Banks direksjon i London under krigen og var den norske utsendingen til Bretton Woods-konferansen i 1944.

Økonomi

Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og fordeling, som for eksempel en kommune eller et land. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi, planøkonomi og deltagerøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet.Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk.

Direkte fra det etymologiske opphavet brukes videre adjektivet økonomisk for å beskrive at en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes om effektiv ressursutnyttelse generelt, for eksempel om en idrettsmanns økonomiske bevegelser – at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet.

Aristoteles skilte mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk, «berikelseskunst».

På andre språk

This page is based on a Wikipedia article written by authors (here).
Text is available under the CC BY-SA 3.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.